Å finne seg sjæl som 80/20-prosenter

Illustrasjonsbilde som viser en gjeng fotballgutter som tar selfie
Noen ganger er det åpenbart hvilken gruppe man tilhører. Andre ganger er det ikke like klart. Foto: iStock

Fire dager i uken er jeg i full jobb. Proppfull, egentlig – siden jeg foreløpig ikke har greid å tilpasse arbeidsoppgavene og ambisjonene til det faktum at jeg har redusert stillingen min med 20 prosent. Den femte dagen har jeg fri.

80/20. Yrkesaktiv/pensjonist. Hvem er jeg egentlig? Hvilken kategori tilhører jeg?

Da jeg ble skilt, etter å ha tilhørt gift-kategorien i over 20 år, måtte jeg plutselige begynne å krysse av i rubrikken for enslige. I protest mot stusslighetsfølelsen det skapte, moret jeg meg en stund med å rette «enslig» til «enestående», der det var praktisk mulig. Det utgjorde ingen faktisk forskjell, men det skapte mange interessante samtaler rundt kategorier og båser.

Hva gjør jeg nå, som 20 prosents AFP-er? Etter det jeg vet, finnes det ingen 80/20-kategori i offentlige skjemaer. Og enn så lenge – hvis jeg opprettholder 80/20-fordelingen fram til jeg blir 67 – er vel «yrkesaktiv» min kategori. Eller?

Kan jeg for eksempel si «ja takk, begge deler» og få honnørrabatt? Får jeg litt rabatt hver dag? Eller finnes det regler som sier at jeg får full rabatt på busser, trikker og teater, den ene dagen i uken jeg ikke er på jobb?

Nei. Naturligvis ikke. Det fungerer ikke slik.

«Honnørrabatt gjelder for alle over 67 år, for personer med norsk uføretrygd, samt blinde og ektefelle/samboer som reiser sammen med den som har rett til honnørrabatt», står det på Ruters hjemmeside. NSBs hjemmesider forteller omtrent det samme. Jeg er 63 år, frisk og verken fysisk eller mentalt blind. Jeg tilhører kategorien «yrkesaktiv», og jeg akter ikke å protestere.

Tvert imot. Jeg er glad og takknemlig over at jeg har mulighet til å bli i yrket mitt, tilhøre kollegafellesskapet og være en del av det aktive arbeidslivet. Men jeg kjenner også at det er mye utenom jobben som trekker, og jeg er heldig som har frihet til å velge begge deler … selv om jeg vet at friheten har sin pris.

Det er vanskelig å være litt ditt og litt datt. Det krever en god porsjon balansekunst. Og nå blir det omtrent som i småbarnsperioden – da jeg jobbet deltid i noen år, for å få tidsklemmekabalen til å gå opp. Den gang, som nå, var jeg klemt mellom arbeidslivet og resten av livet.

Det er vel omtrent der vi befinner oss alle sammen – hele tiden.

Del dette:

Sidsel Hauff er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun er dessuten AFP-pensjonist én dag i uken.