Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 89 173
Totalt 343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 57 217
Totalt 359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år 57 217
Totalt fra 70 år 311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Inntekt ved siden av alderspensjon

Inntekt ved siden av pensjon
For noen kan det være en bittersøt opplevelse når livets fase endrer seg. Frykt ikke. Du kan jobbe litt ved siden av pensjon. Foto: iStock

Hver dag får vi på kundesenteret mange henvendelser via e-post, chat og telefon. Noen spørsmål går igjen fra gang til gang. Spesielt er det mange som ønsker å kunne jobbe litt ved siden av pensjonisttilværelsen, og lurer på om det er mulig samtidig som de mottar alderspensjon fra oss.

Her forleden kom det inn en e-post fra «Guri»:

Hei, jeg vil pensjonere meg fra juli i år.

Ønsker å fortsatt ha mulighet til å jobbe litt ved siden av, for jeg synes det blir litt hardt å slutte helt med å gjøre det jeg har gjort nesten hele livet og er glad i.

Hvordan er reglene for eventuell inntekt ved siden av pensjon?

Mange vi snakker med sier at de gleder seg til å bli pensjonist, men samtidig er det en bittersøt følelse å ikke jobbe mer. Det er forståelig. Du har vært yrkesaktiv i mange, mange år og jobben har vært en stor del av livet.

Frykt ikke, Guri. Du har muligheten til å jobbe litt. Men, det er noen ting du må være oppmerksom på.

Jobbe ved siden av?

Guri kan gå av med delvis alderspensjon fra oss – og fortsette å jobbe deltid. Dersom hun ønsker å gå av med hel pensjon, og fortsette å jobbe, blir pensjonen redusert dersom hun fortsetter å jobbe i en stilling med rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Jobber hun i privat sektor uten å være medlem av offentlig tjenestepensjonsordning, kan hun motta lønn i tillegg til pensjon uten at pensjonen blir redusert.

Alderspensjonister kan inngå avtale med arbeidsgiver om arbeid i staten eller skoleverket etter gitte vilkår og pensjonistlønn. Hvis Guri får pensjonistlønn, beholder hun som hovedregel pensjonen fra oss uten reduksjon.

Det er viktig at Guri gir beskjed om alle endringer i arbeidsinntekt.

Meld fra om inntekt!

Det er viktig at Guri gir beskjed til Statens pensjonskasse om alle endringer i arbeidsinntekt. Hun må være spesielt oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig kun å gi beskjed til NAV.

Hvis Guri får utbetalt for mye pensjon fordi hun ikke har overholdt denne opplysningsplikten, har SPK plikt til å kreve pengene tilbakebetalt. Det samme gjelder hvis Guri burde ha forstått at pensjonen ble utbetalt med for høyt beløp.

Statens pensjonskasse og folketrygden har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.

Lykke til, Guri!

Guri takket for svar og hadde fått noe å tenke på når hun skulle til å planlegge pensjonstilværelsen fra høsten.

Lyst til å vite mer?

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Hver måned teller – eller?

Bilde av tavle med piler og myntstabler. Viser hvor viktig det med korrekt innrapportering til SPK
Ved beregning av pensjon er det viktig at arbeidsgiver har innrapportert korrekt grunnlag. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Foto: iStock

I dag fikk jeg en e-post fra et medlem som lurte på hvor viktig det er å unngå «hull» i arbeidshistorikken. Hun skulle pensjonere seg, og plutselig hadde hun oppdaget at en tidligere arbeidsgiver hadde vært unøyaktig med innrapporteringer. Noen måneder manglet.

«Er det verdt å ta seg bryet med å kontakte den tidligere arbeidsgiveren for å prøve å få orden på dette, eller vil det ikke bety noe når pensjonen forhåpentlig skal utbetales», spurte hun.

Ikke like viktig for alle

Det generelle svaret er at det er lurt å få med seg alt – både tiden du har vært i de ulike jobbene, og ikke minst hvor stor stillingsprosent du har hatt. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Ja, det kan til og med være snakk om dager.

Hvis du for eksempel har en dokumentert opptjeningstid på 29 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden opp til 30 år, som er vanlig grense for full opptjening i Statens pensjonskasse. Har du i stedet en dokumentert opptjening på 29 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 29 år.

Den praktiske forskjellen blir at du enten får full pensjon (30/30) eller redusert pensjon (29/30), og det kan bety en del i kroner og øre. Mens noen måneder fra eller til har null å si for deg som for eksempel har jobbet 100 prosent i 33 år.

Det der med heltid og deltid er også viktig!

I SPK beregner vi alltid alderspensjon og AFP ut fra den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i dine 30 beste år, hvis du pensjoneres fra stilling med medlemskap i SPK – og dine 40 beste år, hvis du ikke lenger jobber i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon i det øyeblikket du pensjonerer deg.

Har du vekslet mellom heltid og deltid, eller kanskje jobbet i flere ulike deltidsstillinger, er det viktig å sjekke at innrapporteringen er riktig. Vi i SPK må til enhver tid forholde oss til det arbeidsgiveren, eller arbeidsgiverne, har rapportert inn.

Hva gjør du hvis noe mangler eller er feil?

Du kan logge deg inn på Min side på spk.no for å finne ut hvilke stillingsforhold du er oppført med hos oss.

Dersom du mener det er feil eller mangler i oversikten over stillingsforholdene må vi ha dokumentasjon som inneholder tjenestetid, stillingsstørrelse og lønn. Du må eventuelt selv ta kontakt med arbeidsgiveren(e) slik at SPK får tilsendt korrekt informasjon om medlemskapet ditt.

Og så…

Hva innebar nå alt dette for hun som hadde sendt oss e-posten denne lille historien startet med? Hun trengte ikke å gjøre noe som helst. Hun hadde jobbet i full stilling i godt over 30 år, og noen måneder til eller fra ville ikke få noen betydning for pensjonen hennes.

Hva med deg? Sjekk på MinSide (krever innlogging).

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Derfor må du jobbe lenger enn din eldre kollega

Bilde på levealdersjustering. Forskjellige aldersgrupper løper samme løp, men andre kommer i mål tidligere nn andre
Levealderen i Norge har økt. Mens enkelte passerer mållinjen nå, må mange av oss fortsette en liten stund til. Foto: iStockphoto/asiseeit

Vi som jobber med kommunikasjon i Statens pensjons­kasse er ikke egentlig pensjons­eksperter. På mange måter er det en fordel, siden en viktig del av jobben vår er å forklare pensjon til andre som heller ikke er det.

Når vi må streve for å forstå hva et nytt ord eller en ny regel betyr, håper vi det gjør det enklere for oss å sette oss inn i hva som er utfordrende for medlemmene våre å forstå.

Levealders­justering

Da pensjonsreformen kom i 2011 fikk vi en hel rekke nye regler og begreper å bryne oss på. Et av de viktigste var levealdersjustering. I begynnelsen syntes vi nesten ordet hørtes litt skummelt ut – jeg mener, å justere noens levealder er jo ikke noe man bør drive med.

Forklaringen på ordet er, heldigvis, ikke like skummel. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din skal fordeles på det antall år som ditt årskull er forventet å ta ut pensjon. Både alderspensjon fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres.

Hvorfor dette rare, nye ordet? Jo: Før pensjonsreformen og leveraldersjusteringen så man på pensjonsopptjeningen din den dagen du ble pensjonist, og så fikk du det samme utbetalt hver måned. Noen av pengene hadde du betalt inn selv via skatteseddelen, noe hadde arbeidsgiveren din innbetalt gjennom arbeidsgiveravgiften, og resten spanderte staten.

Levde du i ti år etter pensjonering fikk du samme beløp i ti år, levde du i førti år fikk du samme beløp i førti år. Attpåtil ble beløpene oppregulert hvert år. Jo lengre du levde, jo dyrere ble du dermed for staten. Lenge var de fleste enige om at dette fungerte helt fint.

Men så skjedde tre ting samtidig. Ikke plutselig, men likevel samtidig.

  • Levealderen i Norge har økt. I snitt lever vi nå veldig mye lengre enn foreldrene og besteforeldrene våre. Og når vi lever lengre skal vi også ha pensjon lengre.
  • Like etter krigen ble det født ekstra mange barn i Norge, og nå begynte disse barna å bli pensjonister. Da ble det flere som skulle ha pensjon på en gang enn tidligere.
  • Dagens unge føder ikke ekstra mange barn – tvert imot. Og færre barn blir etter hvert færre arbeidstakere som kan tjene penger og betale skatt til staten, slik at staten kan bidra med pensjon til pensjonistene.

Jobber du lenge, fortsetter penge­sekken å bli tjukkere, og det tar lengre tid før du tar penger ut.

Bærekraftig pensjons­modell

Alt dette bekymret politikerne. Hvordan unngå at all skatten fra våre barn og barnebarn og oldebarn går til å betale ut pensjoner når inntektene blir lavere og pensjonsutgiftene høyere? De fleste politiske partiene var enige om at man trengte en mer bærekraftig pensjonsmodell. Løsningen ble – tamtaratam – pensjonsreformen. Inkludert altså det litt snodige nyordet levealdersjustering.

Levealdersjusteringen av folketrygden fungerer omtrent slik: Se for deg at alt du tjener opp av pensjon samles i en pengesekk. Så lenge du er yrkesaktiv puttes det jevnt og trutt penger opp i sekken din. Både du, arbeidsgiveren din og staten er med på å fylle sekken. Når du blir pensjonist tømmes sekken: Hver måned tar du penger ut av sekken. Sekken er din, men det er staten som bestemmer hvor mye du kan få ta ut av sekken hver måned.

For at staten ikke skal måtte bruke alle pengene sine på pensjon, forsøker staten å redusere sin del av pensjonsutbetalingene. En måte å gjøre det på er å lokke deg til å pensjonere deg så seint som mulig. Jobber du lenge, fortsetter pengesekken å bli tjukkere, og det tar lengre tid før du tar penger ut. Og da sparer staten penger.

Og hvordan gjør staten det? Får deg til å jobbe lengre, altså? Jo: Først forsøker staten å forutsi hvor lenge du kommer til å leve. Det er selvsagt helt umulig, selv for staten, å vite om du får en takstein i hodet og dør dagen etter at du blir pensjonist, eller om du kommer til å få brev fra Kongen på hundreårsdagen din. Men staten kan i nokså stor grad forutsi hvor lenge de som er født i samme år som deg kommer til å leve, i snitt.

Og så – endelig kommer cluet med levealdersjusteringen: Jo lengre du er forventet å leve etter at du begynner å ta ut pensjon, jo mindre får du ut av sekken hver måned. Summen i sekken er den samme uansett, men månedlig utbetalt pensjon justeres ned hvis staten tror du kommer til å leve lenge, og opp hvis de tror du lever litt kortere. Derfor må du jobbe lengre enn din eldre kollega for å få samme månedlige pensjon, selv om dere har samme lønn og opptjening.

Omtrent det samme skjer med den offentlige tjenestepensjonen – levealdersjusteringen gjør at den månedlige utbetalingen blir lavere jo tidligere du tar den ut.

Lyst til å vite mer om levealders­justering?

Hvordan levealdersjusteringen foregår rent praktisk kan du lese mer på SPK.no.

Del dette:

Sol Daler Stafsnes er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun er ingen pensjonsekspert, men brenner likevel for å gjøre pensjon begripelig for folk flest. For tiden er hun i permisjon for å jobbe hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).