Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon – hva er forskjellene?

Det er ikke lett å navigere i pensjonsjungelen. Hva betyr alle begrepene? Foto: iStock.

Disse begrepene dukker ofte opp når politikere diskuterer, media skriver om pensjon, eller i sosiale sammenkomster. Men hva er egentlig ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon? Hvem har det? Hva er forskjellene?

Først tar vi det de har til felles: alle tre er tjenestepensjonsordninger du får når du jobber i det private eller det offentlige. Nesten alle arbeidsgivere er pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Derfor kaller vi det «obligatorisk tjenestepensjon».

Virksomheter i privat sektor står fritt til å velge hvilken ordning de vil tilby sin ansatte, mens virksomhetene som er omfattet av hovedavtalen i staten og lærerne i skoleverket er lovpålagt å ha sin pensjonsordning hos oss.

Her får du en kjapp innføring ordningene, og hvilken de fleste arbeidsgivere velger.

Ytelsespensjon – varer livet ut

I denne ordningen er det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist.

Det er noen forskjeller på privat og offentlig ytelsespensjon:

Ytelsespensjon i det offentlige

Alderspensjonen i det offentlige har et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen, gitt at du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling – det vi kaller opptjeningstid.

Offentlig tjenestepensjon blir sett i sammenheng med det du får utbetalt fra folketrygden ved uttak på samme tid. Dette kalles samordning, som du kan lese mer om her.

Du mottar offentlig tjenestepensjon livet ut, og når du dør kan din ektefelle eller barn ha rett på en etterlattepensjon.

I tillegg til alders- og etterlattepensjoner er du omfattet av en uførepensjon og betalingsfritak, dersom du skulle bli minst 20 prosent ufør før du tar ut AFP eller alderspensjon.

De som leverer offentlige tjenestepensjonsordninger i dag er Statens pensjonskasse, KLP, Oslo pensjonsforsikring og andre kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Ytelsespensjon i det private

Som ytelsespensjon i det offentlige, er du garantert en viss prosentandel av lønna når du gå av med pensjon. Men du er ikke garantert at tjenestepensjonen vil fylle ut manglende opptjening i folketrygden.

Utbetalingen varer som regel livet ut. Når du dør blir det bare utbetalt pensjon til etterlatte dersom du er omfattet av en ordning som har denne dekningen. Med andre ord varierer det om dine etterlatte får pensjon fra den kollektive ordningen. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hva som gjelder for deg.

Ingen nye private ytelsespensjoner

Ingen private bedrifter oppretter ytelsespensjonsordninger i dag. I tillegg er det svært mange virksomheter som har endret fra ytelsesordning til innskuddsordning for sine ansatte.

For arbeidsgiverne fremstår en ytelsesordning svært dyr og mindre forutsigbare enn en innskuddspensjon. Årsaken til dette er måten virksomheten må føre pensjonskostnadene på i sitt regnskap. Dette er en helt annen kostnad enn den årlige premien og er nok derfor hovedårsaken til at mange velger å ha en innskuddspensjon for sine ansatte.

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst.

Innskuddspensjon – en «sparegris»

I en innskuddsbasert pensjonsordning setter bedriften inn et sparebeløp på en pensjonskonto for deg. Pensjonspengene investeres i fond, og du tar all risikoen selv.

I en innskuddspensjon finansierer virksomheten kun et årlig fastsatt innskudd (premie). Størrelsen på pensjonen avhenger derved blant annet av hvor mye som er innbetalt for deg og avkastningen på pengene, som er et resultat av ditt valg av investeringsportefølje på din «beholdning».

Det betyr at du tar all risikoen selv for hvordan din beholdning vokser. I tillegg er størrelsen av alderspensjonen avhengig av fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales.

Sparebeløpet må være mellom 2 og 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger G (grunnbeløp). Sparebeløpet kan også starte fra første krone.

Uvisst hvor mye du får

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst. Det kommer an på hvor mye som er innbetalt, rentenivået på de investeringsvalgene du selv gjør.

Pensjonen er ikke livsvarig, men blir utbetalt i minst ti år. Når du dør, går resten av det du har spart opp til dine etterlatte. Som regel til barna dine.

Mange med minimumsinnbetaling

Cirka 31 prosent av medlemmene med innskuddsbaserte pensjonsordninger har kun minimumssatsene, som er 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Bare 1,5 prosent av medlemsmassen i innskuddsordninger som har medlemskap i ordninger med maksimale satser, som er 7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 – 12 G.

I markedet sies det at en innskuddspensjon som inneholder de maksimale satsene, kan gi de ansatte en pensjon som er minst like god som de gamle ytelsesordningene.

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hvilke satser som innbetales for deg. Det kan gi deg et godt bilde over hvor mye du eventuelt bør spare på egen hånd.

Hybridpensjon gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere.

Hybridpensjon – noe midt i mellom

Denne ordningen ble innført i 2014. Hybridordningen er en blanding mellom ytelses- og innskuddspensjon.

Felles for innskudds- og hybridpensjon er at størrelsen på den endelige pensjonen avhenger av hvor mye som er spart, og avkastningen på pengene. Det gir mer forutsigbare kostnader for virksomhetene.

Hybridpensjon, i motsetning til innskuddspensjon, gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere. Ordningen er satt opp slik at kvinner betaler inn mer enn menn.

Hvorfor? Jo, fordi kvinner forventes å leve lenger enn menn. Ved at de betaler inn mer, sikres de en lik årlig pensjonsytelse for lik lønn og tjenestetid.

Svært få hybridordninger

Hittil er det opprettet svært få hybridpensjonsordninger. Ved utgangen av 2016 var det kun 0,3 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som var medlem i en hybridordning, det tilsvarer i underkant av 4 800 medlemmer.

Hvorfor det det så få? Det er det ingen som har et godt svar på.

Finn ut hva du har

Nå kan du litt mer om de ulike tjenestepensjonsordningene vi har i Norge. Vi håper det blir lettere for deg å sette deg inn i hva du har, og lære enda mer om det som skal gi deg trygghet den dagen du slutter å jobbe.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Nytt samordningsregelverk er sendt til høring

Høringsforslag om nytt samordningsregelverk er sendt ut av ASD. Regelverket må behandles av Stortinget før vi kan beregne alderspensjon til personer født 1954 eller senere. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Bak denne litt traurige tittelen gjemmer det seg en nyhet som er viktig for veldig mange mennesker. Det handler om tjenestepensjonen til alle som er født etter 1954 eller senere.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), som er vårt departement, sendte nettopp ut høringsforslag om nytt samordningsregelverk. Regelverket skal fortelle oss som leverer offentlig tjenestepensjon, hvordan vi skal samordne våre ytelser med folketrygden.

Siden dette er et høringsforslag er det ingenting som fastsatt enda. Det vil derfor ta litt tid før vi kan beregne pensjon for flere årskull enn hva vi kan i dag.

På regjeringen.no kan du lese hele høringsforslaget.

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Hjelp, eg skal skifte jobb!

Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb? Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Kvar dag får kundesenteret våre mange spørsmål via e-post, chat og telefon. Nokre spørsmål går igjen. Som vi tidlegare har skrive her på Pensjonsbloggen, er det få av oss som får gullklokke etter lang og tru teneste. Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb?

Dette lurte «Geir» på då han sende ein e-post til oss:

(…) Jobbar for tida for ein arbeidsgivar som er knytt til Statens pensjonskasse, men vurderer ei stilling hos ein arbeidsgivar som har ein annan type pensjonsordning. Kva vil skje med den oppsparde pensjonen min frå dykk?

Når Geir spør slik, betyr det at han har fått med seg noko veldig viktig. Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Med offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobben og begynner å jobbe hos ein arbeidsgivar knytt til ei anna offentleg pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, er han sikra at han får med seg pensjonsoppteninga frå SPK over til den nye pensjonsordninga si.

Overføringsavtalen fungerer slik at siste pensjonsordning bereknar og utbetaler pensjonen din, og medreknar medlemstida di frå SPK og eventuelle andre offentlege tenestepensjonsordningar du har vore medlem av. Du må til saman ha minst tre år med opptening for å ha rett til tenestepensjon.

Utan offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobb (og begynner i stilling utan offentleg tenestepensjonsordning), kan han ha rett til alderspensjon etter reglane for tidlegare medlemer.

Den blir utbetalt normalt frå fylte 67 år og føreset at du samtidig søkjer om alderspensjon frå folketrygda. Igjen må du ha opptening i minst tre år for å ha rett til pensjon. Denne kjem i tillegg til pensjonsordninga frå din(e) nye arbeidsplass(er).

Dersom Geir har vore medlem av anna offentleg tenestepensjonsordning etter at han var medlem i SPK, så er det siste ordning som skal utbetale samla pensjon.

Viktig å vite

Går du til ein jobb som ikkje er knytt til Statens pensjonskasse, må du normalt ha jobba i 100 prosent stilling i 40 år i di tidlegare stilling for å ha full pensjonsopptening. Som aktiv medlem i SPK treng du berre 30 år for oppnå full opptening.

 

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.

Sparer du til pensjon når du har sommerjobb?

Ikke bare får du penger i lomma med sommerjobb. Du sparer også til pensjon! Foto: iStock

Mange unge bruker en god del av sommeren til å jobbe. Det kan være alt fra skoleungdom som ønsker å tjene noen ekstra slanter, til studenter som trenger å tjene til livets opphold. Mobilregninga, husleia og strømmen betales som oftest ikke av seg selv.

Sommerjobber er en fin måte å få arbeidserfaring på, og knytte kontakter du kan benytte senere i livet.

Men, visste du at du også sparer opp til pensjon når du har sommerjobb? Joda, det stemmer. Men det er viktig å være klar over at folketrygden og offentlig tjenestepensjon har forskjellige krav.

«Tidlig krøkes …»

I 2011, i forbindelse med pensjonsreformen, ble det ordnet slik at alle som er 13 og eldre får pensjonsopptjening fra første krone i folketrygden.

Hvis du er født i 1997 eller senere vil all inntekt du hadde fra du var 13 år gjelde. For alle som er født før 1997 er det magiske tallet 17 år.

Kort fortalt kan vi si at jo tidligere du er i jobb, jo mer pensjon får du senere i livet. 18,1 % av all lønn du tjener opp til 7,1 G (664 801 kr per i dag) puttes på din personlige sparegris i folketrygden. Dette gjelder altså inntekt fra første krone, så det har ikke noe å si at du tjener under skattekortgrensen.

Dessverre (eller heldigvis?) er det kun «ordentlige» jobber som teller. Brukte du sommeren på å male huset til foreldrene dine, får du i utgangspunktet ingen pensjonsopptjening av de pengene. Men det finnes en løsning for de som jobber hjemme.

Dersom et skjema som heter A04 på skatteetatens hjemmesider fylles ut og sendes inn kan du faktisk få pensjonsopptjening på ukelønna eller malerjobben hjemme. Les mer her.

Opptjening hos folketrygden får du så lenge lønnen din er innrapportert til skattemyndighetene, men hva om du får deg jobb hos noen som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon?

Uansett om du får deg sommerjobb i det offentlige eller ei, er det en fordel å starte å jobbe så tidlig som mulig.

Tjenestepensjon fra SPK

I motsetning til folketrygden, er det noen ting du må være oppmerksom på hvis du skal ha sommerjobb hos noen som er tilknyttet oss:

Minst 20 % stilling

Et viktig krav er at stillingen minst må være 20 %. Alt under gjør at du ikke har rett til medlemskap hos oss.

Sammenhengende måned

Et annet krav er at arbeidsforholdet må vare i minst én sammenhengende måned. Det er dessverre ikke mulig å stykke opp arbeidsforholdet mindre enn det. Eksempelvis kan du ikke jobbe i to uker, ha en ukes ferie og fortsette å jobbe etter ferien.

Smart å sjekke dette med arbeidsgiveren på forhånd.

Ikke bare krav, også noen goder!

Ja, det er litt strengere enn hos andre arbeidsgivere. Men kravene vi har gir deg noen goder fra første dag: du får nemlig uføreforsikring og, hvis arbeidsgiveren din har det, blir medlem av en gruppelivsordning.

Tjenestepensjon fra KLP

Får du sommerjobb i en kommune i Norge, er det svært mulig du blir meldt inn i KLP.

Her kan du lese mer om hvilke krav KLP stiller.

Pensjonsoppsparingen du kan bruke senere i livet

Har du sommerjobb hos noen som har offentlig tjenestepensjon, setter du av et visst beløp til mulig fremtidig pensjon. De forskjellige pensjonsordningene har ulike krav til lengde som gir medlemskap.

Hos SPK må du være medlem i tre år før du får rett til alderspensjon. Tre år kan føles lenge når du er ung, og har mulighet kun til å ta sommerjobber. Men frykt ikke. Opptjeningen ligger og venter på deg. Som vi har skrevet før her på Pensjonsbloggen, er overføringsavtalen god å ha. Den sikrer at alle dine medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordninger slås sammen.

Det kan være godt å vite hvis du etter studietiden igjen havner i det offentlige, eller et sted hvor de har offentlig tjenestepensjon.

Fordeler ved å starte tidlig

Uansett om du får deg sommerjobb i det offentlige eller ei, er det en fordel å starte å jobbe så tidlig som mulig.

Sparegrisen din i NAV fylles på for hver krone du tjener, og hvert år får pengene i sparegrisen en rente tilsvarende lønnsveksten i Norge.

Selv om summene du tjener på sommerjobber kan virke små, vil rentes rente-effekten av pengene du tjente i ungdommen kunne gi deg mye glede når du blir pensjonist.

Ja, du sparer til pensjon når du har sommerjobb. Kort fortalt kan vi si at jo tidligere du er i jobb, jo mer pensjon får du senere i livet. Foto: iStock.
Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.