Kva skjer 1. januar 2020?

Født i 1963 eller seinare? No får du nye pensjonsregler! Foto: iStock

Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.

Først ei viktig melding til deg det gjeld: Du vil ikkje merke noko den 1. januar. Sjølv om reglane vert endra, vil endringane ikkje påverke medlemskapen i Statens pensjonskasse (SPK). Du er framleis medlem, med dei medlemsfordelane det inneber. Og du tener automatisk opp pensjon. Men oppteninga vil skje etter nye regler. Det er dei nye reglene blogginnlegget handlar om.

Grunnlag for endringane

Levealderen i Noreg auker. For at offentlege tilsette skal vere sikra ein god pensjon framover, fekk vi i 2011 ei pensjonsreform som kort fortald inneber at vi må arbeide lenger for å få same pensjon som årskulla før oss. Samstundes gjer regelverket som gjeld for årskulla i 1962 eller tidlegare, at nokre får avgrensa utteljing for å jobbe lenger.

Regelverket for dei som er født i 1962 eller tidlegare, gjer det òg komplisert å veksle mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Med den nye offentlege tenestepensjonen blir dette enklare.

Her er dei viktigaste konsekvensene

Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:

  • Det skal løne seg å jobbe lenger
  • Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon

For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.

Prinsippa som står fast

  • Offentleg tenestepensjon er framleis ei livsvarig yting
  • I tillegg til å tene opp til alderspensjon, er du dekt om du blir sjuk (uførepensjon), og dine etterlatne er dekt om du skulle døy (etterlatnepensjon)
  • Du vil framleis bli trekt medlemsinnskott på to prosent av lønna
  • Du har same moglegheiter for å få budstadslån frå oss

Prinsippa som er endra

Inga samordning framover

Alderspensjonen du har tent opp før 2019 skal samordnast med folketrygda. Det inneber at alderspensjonen frå SPK blir justert opp eller ned basert på alderspensjonen frå folketrygda, slik at ytinga samla utgjer ein viss prosent av sluttlønna. Alderspensjonen du tener opp frå 2020 skal ikkje samordnast med folketrygda. Utbetalinga vert ikkje påverka av storleiken på folketrygda, men kjem som eit tillegg – eit påslag – til alderspensjonen frå folketrygda og eventuelt andre pensjonsordningar.

Derfor vil du nokre gonger vil sjå nemninga påslagspensjon om ny offentleg tenestepensjon.

Frå sluttløn til behaldning

Opptening før 2020 blir rekna ut som ein prosentdel av sluttlønna di, det vil seie årslønna di per 31.12.19. Frå 2020 blir alderspensjonen tent opp og samla i ei behaldning. Kvart år vil ein prosentsats av lønna leggast til behaldninga, og alle år i arbeid fram til og med 75 år vil gi opptening.

AFP vert endra

Den endelege utforminga av avtalefesta pensjon (AFP) i offentleg sektor er ikkje vedteke. Partane i arbeidslivet er likevel einige om at:

  • AFP skal vere ei livsvarig yting i tillegg til alderspensjonen
  • du skal kunne ta ut AFP fleksibelt mellom 62 og 70 år
  • det skal vere mogeleg å kombinere AFP og arbeid

Presisering:
Staten er forplikta av Hovudtariffavtala frå mai 2019 med følgande ordlyd;
Personer som er fødd i 1962 eller tidlegare, behald AFP-ordninga etter punkt 4.2. For offentleg tilsette fødd i 1963 eller seinare, gjeld ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtala mellom Arbeids- og sosialdepartementet og hovudorganisasjonane 3. mars 2018, med eventuelle endringar i AFP som gjerast i medhold av pkt. 12 i avtala. Dermed er desse årskulla omfatta av ny AFP-ordning og kan ta ut AFP frå og med 2025 når dei vert 62 år.

I avtala frå mars 2018 står følgande: «Dersom det skjer store uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor.» Eventuelle endringar i AFP må avtalast mellom hovudsammenslutningane og staten.

Er du svolten på meir informasjon om korleis det blir frå og med 2020? På spk.no kan du lese meir om:

Store endringar frå og med 2020 – for nokon: Er du født før 1963 held du fram på dagens regelverk til du vert pensjonist. Er du født i 1963 eller seinare, går du frå 2020 over til den nye oppteningsmodellen – påslagspensjon. Illustrasjon: Statens pensjonskasse
Del dette:

Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt

Pensjonsbehaldninga di hos oss vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon. Og du treng ikkje gjere noko som helst sjøl. Foto: iStock

Frå og med 2020 vil alle født i 1963 eller etter og som jobbar i offentleg sektor, få ei pensjonsbehaldning. Den vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon frå oss. Men korleis fungerer denne reguleringa?

Fredag 21. juni blei ny offentleg tenestepensjon vedteken av Kongen i statsråd og gjeld frå 2020. Alderspensjonen i SPK blir ei påslagsordning, som er betre tilpassa folketrygda og AFP i privat sektor. Den årlege oppteninga skal tilsvare 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 G, med eit tillegg på 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 G (i dag ca. 709 000 kroner) og 12 G (i dag ca. 1,2 million kroner). Alle detaljar er ennå ikkje på plass, men vi veit at alderspensjonen for dei som er fødd 1963 og seinare får ein annan profil enn kva du kanskje kjennar frå dagens alderspensjonsordning.

Trygg regulering som gir garantert «avkastning»

Den årlege oppteninga blir lagd inn i ei pensjonsbehaldning. Den oppsparde behaldninga er garantert ei årleg regulering i takt med den allmenne lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggaste reguleringa.

For deg som har ein offentleg tenestepensjon er verdien av ei regulering av behaldninga eit viktig element i den nye offentlege tenestepensjonsordninga. Det gjer at samla pensjonsopptening blir eit produkt av den årlege oppteninga og den årlege reguleringa av behaldninga.

Vi sørger for at pensjonsbehaldninga di blir regulert kvart år fram til du bestemmer deg for å disponere den oppsparde behaldninga di.

Garantert regulering av pensjonsbehaldninga er eit viktig gode i motsetning til ei innskottsordning som dei aller fleste i privat sektor har. Der har du ikkje ei garantert regulering. I ei innskottsordning er du prisgitt dei investeringsvala du sjølv tek i form av fond og aksjar.

Du kan vere «heldig» å ha høg avkastning som dermed gir deg ein god pensjon. Men du kan også risikere at verdien på pensjonspengane dine blir redusert dersom avkastninga er låg. Alt blir styrt av marknaden.

Årleg innskott og reguleringa av behaldninga gjer at det for kvart år blir eit større og større pensjonsbehaldning som skal regulerast. Vi får det vi kallar «rentesrente-effekt». Det vil seie at tidlegare regulering, som er ein del av behaldninga, blir gjenstand for ytterlegare regulering.

Du treng ikkje gjere noko som helst

Pensjonsbehaldninga di vil vokse jamt og trutt. Du treng ikkje gjere nokon ting. Vi sørger for at pensjonsbehaldninga di blir regulert kvart år fram til du bestemmer deg for å disponere den oppsparde behaldninga di. Etter at du har bestemt deg for å ta ut pensjon vil behaldninga framleis bli regulert, men da vil reguleringa vere noko lågare.

Del dette:

Nå kan du som er født i 1963 eller senere, endelig få vite hva du kan få i alderspensjon

En ung gutt ser på en kuleramme
Nå kan du som tilhører de såkalte «yngre årskull» endelig se hva du kan få i pensjon. Foto: iStock

Forrige uke ble regelverket for ny offentlig tjenestepensjon vedtatt av Kongen i statsråd. Reglene trer i kraft fra neste år for alle født i 1963 eller senere. Men allerede nå kan du leke deg med vår nye pensjonskalkulator!

31. desember 2019 forsvinner dagens ordning for opptjening av pensjon – såkalt ytelsespensjon – for deg som er født i 1963 eller senere. Ytelsespensjon betyr at din pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra jobben din til sammen skal være en bestemt prosent av den lønnen du har når du slutter. Den nye ordningen – såkalt påslagspensjon – innebærer at tjenestepensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som er basert på årlig opptjening. Denne skal beregnes og utbetales uavhengig av folketrygden.

Over 700 000 personer får nytt regelverk

Pensjonskalkulator

Pensjonskalkulatoren er et verktøy som skal vise deg hvordan de nye pensjonsreglene slår ut for deg som er født i 1963 eller senere. Kalkulatoren har svært begrenset funksjonalitet og gir deg ikke mulighet for å se hvordan du kan kombinere jobb og pensjon, eller ta ut AFP og pensjon fra folketrygden og SPK på ulike tidspunkt.

Her finner du pensjonskalkulatoren!

Senter for seniorpolitikk viser til at av rundt én million yrkesaktive i offentlig sektor er 740 000 født i 1963 eller senere. Av de 740 000 er det rundt 230 000 som har SPK som tjenestepensjonsleverandør. Med vår nye pensjonskalkulator har du nå mulighet til å simulere pensjonsuttak ved ulik alder og se hvordan det kan slå ut for deg.

Nå får du se hva du kan få i pensjon livet ut

Siden regelverket akkurat er vedtatt har vi foreløpig utviklet en pensjonskalkulator som krever at du selv må hente og legge inn informasjon om:

Basert på tallene du legger inn, viser kalkulatoren antatt årlig livsvarig pensjon før skatt. Du får se hvor mye av den totale pensjonen som kommer som alderspensjon fra folketrygden, som AFP og som alderspensjon fra oss. Du kan se hvor stor din antatt årlige pensjon vil bli hvis du ønsker å ta ut alderspensjon tidlig, eller dersom du vil jobbe lenger.

Ikke bare for medlemmer av Statens pensjonskasse

Selv om det er vi i SPK som har utviklet kalkulatoren, kan alle som har en offentlig tjenestepensjonsordning bruke den. Det vil si at hvis du er medlem av KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Trondheim kommunale pensjonskasse med flere, kan du fritt bruke vår kalkulator for å se hva du kan få i alderspensjon.

Er du født før 1963?

Da omfattes du ikke av det nye regelverket. Det betyr at du skal fortsette på dagens regelverk med ytelsespensjon. Du kan bruke vår pensjonskalkulator som du finner på Min side på spk.no.

Vil du vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?

På spk.no og her på Pensjonsbloggen har vi skrevet mye om temaet fra før. Her får du en liten oversikt over hva du kan bruke sommeren på å dykke dypere ned i:

1. Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3 (spk.no)

Artikkelen på spk.no gir deg en kjapp og enkel oversikt over hva som er forskjellen på dagens ordning for offentlig tjenestepensjon og den som nå er vedtatt. Skal den nye alderspensjonen samordnes? Hvordan spares pensjonen opp for deg, og hva spares? Det får du svar på her.

2. Spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon (spk.no)

Da det første lovforslaget kom, så vi at det begynte å komme en rekke spørsmål. Disse har vi samlet her i en oversiktlig liste der du lett kan finne akkurat det spørsmålet du lurer på. Hvorfor trenger vi ny offentlig tjenestepensjon? Er jeg fremdeles garantert 66 prosent av lønnen? Alle disse, og mer, får du svar på her.

3. Påslagspensjon og innskuddspensjon – hva er egentlig forskjellen (Pensjonsbloggen)?

Har du tidligere jobbet i privat sektor og stiftet bekjentskap med innskuddspensjon? Den nye alderspensjonsopptjeningen offentlige tjenestepensjonsordninger kalles en påslagspensjon. Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?

4. Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger (Pensjonsbloggen)

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi i Pensjonsbloggens redaksjon ønsker alle våre lesere en god sommer! Vi sees til høsten.

PS:Vil du motta de nyeste blogginnleggene i innboksen din? Da kan du abonnere på vårt nyhetsbrev.

Del dette:

Ny offentlig tjenestepensjon sendt til behandling i Stortinget

En stortingsproposisjon ble i dag oversendt Stortinget for behandling. Den inneholder blant annet forslag til nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for personer født fra og med 1963. Foto: Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

I går, 10. april 2019, ble lovproposisjonen om ny offentlig tjenestepensjon sendt til Stortinget. Nå skal den behandles av politikerne, og etter planen blir det nye regelverket vedtatt i løpet av juni. Her får du en oversikt over hva dette kan bety for deg.

Vi har skrevet mye om ny offentlig tjenestepensjon både på spk.no og på Pensjonsbloggen. Her finner du hovedpunktene:

Når startet prosessen?

Lørdag 3. mars i fjor inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen inneholdt forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP, og den kalles for ny offentlig tjenestepensjon. Alle arbeidstakerorganisasjonene stilte seg bak avtalen.

Hvorfor trenger vi nye regler for offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da partene forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger som på den tiden fungerte greit. Men nå er situasjonen annerledes. Endres ikke tjenestepensjonsregelverket, vil yngre arbeidstakere på sikt oppleve at ytelsene fra tjenestepensjonsordningen blir til dels kraftig svekket.

Hvem gjelder ny offentlig tjenestepensjon for?

Ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2020 for de som er født 1963 og senere. De som er født 1962 og tidligere vil beholde regelverket som gjelder per i dag.

Hva er forskjellen på den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen?

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon. Den største praktiske forskjellen er hvordan alderspensjonen tjenes opp. Fra 2020 vil vi ikke lenger beregne pensjonen som en prosent av sluttlønnen. Du vil tjene opp en pensjonsbeholdning som beregnes i prosent av den årlige lønna di, og offentlig tjenestepensjon vil bli en påslagspensjon som blir ganske lik innskuddspensjon i privat sektor, men med noen vesentlige forskjeller.

Viktig: den nye offentlige tjenestepensjonen endrer ikke medlemskapet ditt hos oss. Så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør vil du fortsatt være medlem og du vil fortsatt bli trukket 2% av lønna. Det du betaler inn, pluss det arbeidsgiveren din betaler inn utgjør til sammen en del av det som betales inn til din pensjonsbeholdning hvert år. I tillegg er du dekket om du blir syk (uførepensjon) og dine etterlatte er dekket dersom du skulle dø (etterlattepensjon).

Kan jeg nå få vite hva jeg får i alderspensjon?

Dessverre. Selv etter at reglene blir vedtatte, trenger vi litt tid for å kunne legge de inn i våre systemer. Det betyr at du ikke kan bruke vår kalkulator på Min side for å beregne pensjonen din hvis du er født i 1963 og senere. Det er fremdeles mange x-er og y-er som mangler.

Vi jobber hardt med å kunne tilby så god informasjon som mulig. Og vi prøver så godt vi kan å forklare hva de nye reglene mest sannsynlig vil bety. På spk.no finner du eksempler på beregninger for fire årskull som omfattes av det nye regelverket. Eksemplene kan gi deg en pekepinn på hvordan det nye regelverket fungerer.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Det er en god stund igjen. 1963-årskullet blir 62 år i 2025, og vil da bli de første som kan gå av med pensjon som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Og det skal du kunne gjøre fleksibelt, på samme måte som i folketrygden. Det vil si at du kan ta ut alderspensjon samtidig som du jobber. I den gamle ordningen kan du ikke ta ut alderspensjon før du er 67, og AFP fra du er 62.

Hva skjer med opptjeningstiden min i den gamle ordningen?

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Snart kan du lage egne pensjonsprognoser!

Vi er i gang med å lage en midlertidig kalkulator som er åpen for alle. Den er ment for alle som er født i 1963 og senere og som jobber i offentlig sektor. Alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning kan bruke kalkulatoren. Du trenger ikke være medlem av oss for å bruke den.

Med denne kalkulatoren kan du lage prognoser som vil gi deg et grovt bilde av hva du kan forvente å få i alderspensjon. Etter planen skal vi lansere den i løpet av mai. Vi kommer selvsagt tilbake med mer informasjon når det begynner å nærme seg.

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon enkelt

Ble det mye tekst? Ikke fortvil. Vi har lagd en video som forklarer hva regelverket innebærer for enkelte årskull.

Den tar først for seg det norske pensjonssystemet Deretter vil det bli en gjennomgang av hva som gjelder for de ulike årskull fra de som er født 1953 og tidligere, årskullene født mellom 1954 til 1962 og til slutt de som er født 1963 og senere.

Andre nyttige lenker for deg som vil lese mer

Del dette:

Kvifor får eg framleis ikkje vite kva eg får i pensjon?

For litt over to år sidan snakka vi om elefanten i rommet. Den er der inne framleis … i alle fall halvveges. Foto: Pensjonsbloggen.

I mai 2017 la vi ut eit blogginnlegg som forklarte kvifor nokon av våre medlemer ikkje kunne få utrekna den framtidige alderspensjonen sin. Nå, to år etter, har vi framleis ikkje alle svar. Men vi nærmar oss …

Den enklaste historia (for deg som er født 1954-62)

I 2011 kom første del av ei pensjonsreform som vi framleis er midt inne i. Regelendringane som kom i 2011 omfatta folketrygda for alle årskull og offentleg tenestepensjon for årskulla til og med 1953 – pluss ei garantiordning for årskulla 1954-1962.

Bruk kalkulatoren vår

Er du fødd i 1962 eller tidlegare, kan du kanskje bruke pensjonskalkulatoren på spk.no for å berekne din eigen alderspensjon.

Den meir kompliserte historia (for deg som er født etter 1962)

Pensjonsreglar er ikkje som trafikkreglar. I trafikken kan ei gate vere einvegskjørd i dag, mens den blir opna for vanleg trafikk i morgon. Pensjon er noko du opparbeider deg gjennom eit langt liv, og derfor må reglane endrast gradvis.

Følgja er at dei garantiordningane som gjeld årskulla 1954-1962 ikkje er dei einaste overgangsordningane som vil komme. Når Stortinget fattar det endelege vedtaket sitt om framtidas offentlege tenestepensjon, snakkar vi i realiteten om fleire ulike regelverk som vil leve side om side i mange år.

For oss, og for alle andre pensjonsleverandørar, er det krevjande bygge alle desse reglane inn i datasystema våre, og det vil framleis ta tid før kalkulatoren på spk.no kan brukast av alle årskull.

Men vi jobbar kontinuerleg med å tilby så god informasjon som mogeleg. Og vi prøver så godt vi kan å forklare kva dei nye reglane etter all sannsyn kjem til å bety.

Er du fødd i 1963, eller seinare, er det framleis x-ar og y-ar i berekningsmodellane som ikkje er avklarte, men vi har lagt ut informasjon på spk.no som kan hjelpe deg eit stykke på veg.

Finn ut kva dei nye reglane inneber

Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3 gir deg hovudpunkta i det nye regelverket.

På spk.no kan du også sjå sånn omtrent kva dei nye reglane kjem til å bety for Henrik (1963), Anna (1973), Kaja (1983) og Mikkel (1993).

Faksimilie fra spk.no fra artikkelen "Omtrent slik blir alderspensjonen din"
På spk.no kan du se eksempler på hvordan alderspensjonen kan bli for årskullene født i 1963 og etter. Foto: spk.no

Del dette: