Født etter 1962?

Forslag til nytt pensjonsregelverk for offentlig ansatte født i 1963 eller senere er nå ute på høring. Foto: iStock.

Er du 1963-modell eller yngre? Har du i tillegg offentlig tjenestepensjon? Da vet du sannsynligvis at det kommer et nytt regelverk som gjelder deg og din pensjon. Det nye regelverket er nå ute på høring.

Et lite tilbakeblikk først: Norge er midt inne i en pensjonsreform. Siden 2011 har vi fått ny folketrygd, nye regler for uførepensjon, og nye regler for samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon. Nå står ny offentlig tjenestepensjon for tur.

Hovedprinsippene er allerede bestemt. Arbeids- og sosialdepartementet og partene i arbeidslivet har inngått en avtale om ny offentlig tjenestepensjon, og på bakgrunn av denne avtalen har departementet laget et lovforslag som nå er sendt på høring.

Det vil si at partene i arbeidslivet, pensjonsleverandørene og andre høringsinstanser skal gi sine innspill før forslaget legges fram for Stortinget til behandling. Det skjer trolig i løpet av våren eller forsommeren neste år.

Ingenting er vedtatt

Før det nye regelverket er endelig vedtatt kan vi egentlig ikke si noe sikkert om hva endringene vil innebære for deg.

Er du 1963-modell eller yngre, kan du for eksempel ikke forvente at vi allerede nå har en pensjonskalkulator på spk.no som kan beregne hva din framtidige pensjon vil bli. Men du kan forvente at vi prøver å informere deg så godt vi kan underveis.

Her er et sammendrag av høringsutkastet:

De viktigste forskjellene fra dagens pensjonsordning:

  • Det skal lønne seg å jobbe lenger
  • Det skal bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon.

Gammel offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon. Det innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønnen din. Den nye offentlige tjenestepensjonen blir en påslagspensjon. Det betyr at pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som vokser med en viss prosent hvert år du jobber.

Den gamle offentlige tjenestepensjonen skal samordnes med folketrygden. Den nye tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Du får opptjening etter de nye reglene fra 2020

Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for alle som er født i 1963 og senere. All opptjening du har etter 2020 skal beregnes etter nytt regelverk og all opptjening du har før 2020 skal beregnes etter gammelt regelverk.

Del dette:

Elise Klock Krohn er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Hun er fagansvarlig og jobber med innføring av nytt pensjonsregelverk.

Pensjon i Sverige og to måter å levealdersjustere på

Foto: iStock

Det har skjedd mange store endringer i det norske pensjonssystemet for å demme opp for «eldrebølgen» og at folk lever lenger enn tidligere. Hvordan er situasjonen i våre naboland? Her kan du lese om hvordan det svenske systemet er bygget opp.

Først en kjapp gjennomgang av det norske systemet, slik at du har det friskt i minnet mens du leser om det svenske:

Pensjonsreformen i Norge

I 2011 ble pensjonsreformen i Norge innført. I svært korte trekk sier den at alle må jobbe litt lenger enn sine eldre kolleger for å få oppnå samme pensjonsnivå, og vi fikk en ny opptjeningsmodell i folketrygden. Les mer om pensjonsreformen her.

Reformens andre del, det som kalles ny offentlig tjenestepensjon, er på trappene etter at partene i arbeidslivet våren 2018 ble enige om en avtale som sier hvordan offentlig ansattes tjenestepensjon skal være og hvem den skal gjelde for.

Samtidig vedtok Stortinget nå i juni et lovforslag om nye samordningsregler som sier hvordan tjenestepensjonen til de som er født i 1954 og senere skal samordnes med ny opptjeningsmodell i folketrygden. Det kan du lese mer om her.

Det svenske pensjonssystemet

Politikerne i Sverige besluttet for en stund siden å gjennomføre endringer i landets pensjonssystem for å sikre en bærekraftig løsning som samtidig gir den enkelte større økonomisk trygghet.
Pensjonssystemet i Sverige har en lignende grunnstruktur som det norske. I bunnen ligger den allmenne pensjonen som i likhet med den norske folketrygden, er en inntektsbasert pensjon.

Svenskene får 18,5 prosent av pensjonsgivende inntekt som pensjonsopptjening. Denne deles opp i to: 16 prosent går til inntektspensjonen, en pensjonsbeholdning der avkastningen følger økonomisk utvikling i Sverige, mens resterende 2,5 prosent går til premiepensjonen som plasseres i verdipapirfond.

Den svenske pensjonspyramiden har en liknende struktur som den norske, men den har ett element vi ikke har: premiepensjon. Illustrasjon: SPK

Sverige har, i likhet med Norge, obligatoriske, tariffbestemte tjenestepensjonsordninger som forhandles på nasjonalt nivå i ulike sektorer. Tjenestepensjonene er i hovedsak innskuddsbaserte, også i offentlig sektor. Til forskjell fra slik vi har det i Norge med ytelsesbaserte pensjoner i offentlig sektor.

Konsekvensen kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene

Svensk pensjonsreform

Det spesielle med Sverige er nettopp det de kaller premiepensjonen. Pengene plasseres i verdipapirfond som svenskene selv velger. Eller, dersom man ikke velger aktivt, i statens sparealternativ AP7 Såfa (der «såfa» ikke betyr «sofa», men er forkorting av «statens årskullsförvaltningsalternativ»). Med andre ord er både inntekten og verdiutviklingen i de selvvalgte fondene med på å bestemme hvor stor premiepensjonen blir.

Det betyr at den enkelte har et veldig stort ansvar for det som hos oss er alderspensjon fra folketrygden. Og kanskje er ansvaret for stort? Forskning viser at lave pensjonskunnskaper hos folk kan slå uheldig ut, og at bevisstheten rundt investeringsvalg er lav hvis innbyggerne ikke hele tiden blir minnet om at de må ta aktive valg. Konsekvensen av dette kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene.

Sverige forsøker årlig å bygge opp folks kunnskaper om pensjon. Det gjør de blant annet ved å arrangere den årlige «Tjänstepensionen dag», der Statens tjänstepensionsverk (SPV) – svenskenes versjon av Statens pensjonskasse – er en av initiativtakerne. Dagen er rettet mot de som er 20-40, og er aldersgruppen i Sverige som tenker (for) lite på pensjon. Pensionsmyndigheten i Sverige (som kan sammenliknes med vårt Nav) arrangerer også egne pensjonsdager for å øke kunnskapen.

Når politikerne i Sverige nå tar grep for å endre pensjonssystemet, gjør de i hovedsak to endringer:

  • Den nedre grensen for uttak av alderspensjon blir endret fra 61 til 64 år, med gradvis innfasing, for å kompensere for økt levealder.
  • Staten tar et større ansvar for den delen av pensjonen svenskene individuelt plasserer i verdipapirer – det de kaller premiepensjonen – ved å tilby et utvalg av trygge forvaltningsalternativer. Dette for å sikre at innbyggerne investerer i kvalitetssikrede og holdbare fond.

To måter å takle økt levealder på

I Norge har vi valgt å levealdersjustere alderspensjonen ved at vi får lavere årlig utbetaling dersom vi tar ut pensjonen tidlig, siden den da skal fordeles på flere år som pensjonist. I Sverige har de i utgangspunktet samme modell. Du får utbetalt det du faktisk har oppspart, fordelt på forventet antall år som pensjonsmottaker.

Nå tar Sverige det et steg videre. De skal i tillegg heve pensjonsalderen fra 61 til 64 år. Det skjer trinnvis frem til 2026. Slik skal de sikre et bærekraftig pensjonssystem samtidig som de forhindrer et økende fattigdomsproblem blant alderspensjonistene.

Del dette:

Marianne Fardal er seniorrådgiver i fagseksjonen i kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse. Hun gir faglig støtte til medarbeidere i kunde- og markedsområde på pensjonsspørsmål knyttet til arbeidsgivere.

Dejlig å være pensjonist i Danmark?

En undersøkelse mener pensjonssystem i Danmark er så bærekraftig at det er kåret til verdens beste. Foto: iStock

Det er ikke bare nordmenn som synes det er deilig i Danmark. I 2017 ble det danske pensjonssystemet kåret til verdens beste. Hvorfor? Og hvordan er verdens beste pensjonssystem bygd opp?

Det danske pensjonssystemet skiller seg fra det norske ved at alderspensjonen fra folketrygden (folkepension på dansk) er uavhengig av tidligere inntekt. I tillegg er det et intrikat system for behovsprøving av pensjonen. Dette, sammen med høy pensjonsalder, gjør at Mercer, et analyseselskap som gjør årlige vurderinger av mange lands pensjonssystemer, mener at det danske pensjonssystemet er både bærekraftig og fattigdomsbegrensende.

Behovsprøvd alderspensjon

I motsetning til i Norge, hvor din tidligere inntekt har stor betydning for størrelsen på pensjonen, beregnes pensjonen fra dansk folketrygd uavhengig av tidligere inntekt. Det er utelukkende sivilstand og botid i Danmark som har betydning for utbetalingen.

I Danmark behovsprøves også pensjonen mot lønns- og næringsinntekt, og til dels også mot andre pensjoner og kapitalinntekter som du mottar samtidig med pensjonen. I Norge kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden og tjene så mye du vil ved siden av.

Ekstrapensjon med utgangspunkt i arbeidede timer

Vi beskriver ofte pensjonsuniverset med en trekant. Pensjonstrekanten i Danmark har fire etasjer, ikke tre som i Norge. «Ekstraytelsen» er en lovfestet ordning som kalles ATP Livslang Pension. ATP er knyttet til et ansettelsesforhold, og gjelder for alle lønnsmottakere.

Størrelsen på ATP er også uavhengig av inntekt. Innbetalingen er knyttet til antall arbeidstimer slik at for eksempel alle heltidsansatte betaler inn samme beløp. 1/3 betales av arbeidstaker og 2/3 av arbeidsgiver.

Tjenestepensjonen er vanligvis en innskuddspensjon. Den finansieres som oftest som et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, basert på tariffestede avtaler mellom partene i arbeidslivet.

To pensjonspyramider: Den danske modellen (t.h) har fire lag i motsetning til den norske. Illustrasjon: SPK

Best i verden med høy pensjonsalder

Som følge av økt levealder i befolkningen innførte danskene i 2016 en gradvis økning av pensjonsalderen. Er du født før 1953 kan du ta ut folkepensjonen når du er 65 år. Deretter øker pensjonsalderen for yngre årskull. Personer født 1963 eller senere kan tidligst ta ut pensjon når de er 68 år. Dette er Danmarks form for levealdersjustering.

Uttaket av folkepensjonen er ikke fleksibelt, men du kan utsette uttaket i inntil 10 år, gitt at du jobber minst 750 timer per år. Da mottar du et ventetillegg som gjør at fremtidig pensjon blir høyere jo lengre du venter med å ta den ut.

Det viser seg imidlertid at bare 20 prosent av danskene utsetter pensjonsuttaket ved å fortsette i jobb. Den samme trenden ser vi både i Norge og Sverige.

Vi verdsetter penger i dag høyere enn penger i fremtiden – og gjør dermed ikke alltid det som er til økonomisk fordel på lang sikt. Med tvungen høy pensjonsalder hjelper staten danskene til å stå i jobb enda lenger. I tillegg sikrer den omfattende behovsprøvingen at folketrygden går til dem som trenger den mest.

Mercer mener dette gir et så bærekraftig pensjonssystem at det er kåret til verdens beste ut fra en karakterskala fra A til E. Danmark fikk karakteren B+. Norge havner på tredjeplass (B), sammen med Finland og Sverige. Ingen land fikk A.

Del dette:

Margaretha Kraus Horten er seniorrådgiver i fagseksjonen i kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse. Hun gir faglig støtte til medarbeidere i kunde- og markedsområde på pensjonsspørsmål knyttet til arbeidsgivere.

Enklere med nye pensjonsregler?

Fire kolleger. Forskjellige årskull, forskjellige pensjonsopptjeningsmodeller og – i noen tilfeller – ulike overgangsordninger. De nye endringene i offentlig tjenestepensjon gjør pensjonsfaget litt mer komplisert. Foto: iStock

Svaret er nei. Det blir ikke enklere å skjønne hva du får i pensjon, selv om vi får nye regler. I mange tiår framover vil det tvert imot bli vanskeligere for de fleste av oss, fordi beregningene vil være basert på både gammelt og nytt regelverk og variere for ulike årskull.

Det finnes regelverk som kan endres over natten. – som for eksempel trafikkregler. Den ene dagen er det lov å kjøre i Storgata, dagen etter er det forbudt – skillet er klart, og selv om de enkelte trafikkreglene kan være vriene å forstå, kan du trøste deg med at det kun er ett sett av regler å forholde seg til.

Størrelsen på boten du må betale når noe oppstår i trafikken – for eksempel når du feilparkerer – er avhengig av bestemmelsen som gjelder på det stedet, og i det øyeblikket, hendelsen fant sted. Slik er det definitivt ikke med reglene som fastsetter hvor mye du skal motta i pensjon.

Kan ikke endres over natten

Pensjon er ikke en «hendelse» som «oppstår» i det øyeblikket du slutter å jobbe. Pensjon er noe du betaler inn til, og opparbeider deg rett til, gjennom et langt liv. Hvor mye du skal motta i pensjon avhenger av hvilke regler som gjelder i løpet av livet og yrkeskarrieren din. Og det er her vi er ved denne sakens kjerne:

Når pensjonsreglene endres, endres også forutsetningene for hvordan pensjonen din skal beregnes – og dermed endres summen du skal leve av som pensjonist. Det betyr at regelendringer ikke kan skje over natten. Og når endringer skjer, må det være gode grunner for det.

Det er lett å forstå at dette virker overveldende og forvirrende

Åpenbare grunner til å lage nye regler

Siden dagens norske pensjonssystem ble formet – med innføringen av folketrygden i 1967 – har levealderen økt jevnt og trutt. Det betyr at antall år vi mottar pensjon øker i forhold til tiden vi er aktive i arbeidslivet, og den økonomiske bærekraften blir redusert.

I 2011 kom første del av en pensjonsreform som justerer for den økte levealderen. Vi fikk ny folketrygd og nye prinsipper for levealdersjustering og regulering. Nylig har Stortinget også vedtatt nye samordningsregler, som regulerer forholdet mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon har også nylig vært til avstemming i organisasjonene og venter nå på videre politisk behandling. Alle disse regelverkene inneholder overgangsregelverk som skal gjøre overgangen fra gammelt til nytt så rettferdig og forutsigelig som mulig.

Parallelle regelverk i minst 80 år

Hensikten med alle reglene og overgangsreglene er altså den beste, men de praktiske konsekvensene er at gamle og nye regler, overgangsregler og unntaksregler må leve side om side i mange år.

Tenk deg for eksempel en person som er født i 1998, og som begynner i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon som 18-åring – altså i 2016. Denne personen kan hypotetisk rekke å få fire års opptjening etter gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon, før nye regler trer i kraft (etter planen i 2020). Dersom levealderen fortsetter å øke, er det ikke usannsynlig at personen blir over 100 år. Da er vi rundt år 2098, det vil si 80 år fra i dag.

Vi i SPK har et ansvar for å forklare konsekvensen av regelendringene så godt vi kan

Hva blir konsekvensene?

Konsekvensene blir for eksempel at Statens pensjonskasses alderspensjon, som stort sett har vært uforandret i 100 år, nå blir så ulik for de ulike årskullene at vi egentlig kan snakke om flere forskjellige alderspensjoner (klikk på bildet under for å se større versjon).

Etter hvert som årene går, vil alderspensjonen bli mer og mer forskjellig. I 2025 vil SPK ha medlemmer i fire forskjellige kategorier. Illustrasjon: SPK

Det er lett å forstå at dette virker overveldende og forvirrende. Og vi i SPK, og alle andre pensjonsleverandører, har et ansvar for å forklare konsekvensen av regelendringene så godt vi kan.

Del dette:

Sidsel Hauff er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun er dessuten AFP-pensjonist én dag i uken.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Du tenker sikkert ikke på pensjonen akkurat nå, men det er greit å ha en viss peiling på når du kan ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen. Foto: iStock

I forrige artikkel tok vi for oss hvordan du som er omfattet av de nye reglene vil opparbeide deg fremtidig alderspensjon i SPK. Nå skal vi se på når og hvordan du kan få utbetalt pensjonen.

Når kan du ta ut alderspensjonen?

I den nye avtalen er det foreslått at du skal kunne starte uttak av ny alderspensjon allerede fra du fyller 62 år. I tillegg trenger du ikke redusere stillingen din selv om du ønsker å starte uttaket. Pensjonen kan du altså få samtidig med at du fortsetter i jobb på samme måte som før.

Den nye opptjeningen av alderspensjonen i SPK blir bygd opp som en beholdning (sparebeløp) som skal deles ut over de antall årene du skal være pensjonist.

Det betyr at hvis du ønsker å starte uttaket når du blir 62 år skal beholdningen deles på flere år enn om du venter til du, for eksempel, blir 67 år med å starte uttaket.

Det årlige beløpet du får ut blir regnet ut ved å dele beholdningen din med et delingstall (det samme som benyttes i alderspensjonen i folketrygden). Delingstall forteller hvor mange år det forventes at du skal leve som pensjonist.

Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut. For eksempel, for deg som er født i 1963 skal du dele beholdningen din på delingstallet 20,21 hvis du vil starte uttaket når du blir 62 år, mens du skal dele beholdningen på 16,17 hvis du venter til du er 67 år. (NB: Delingstall for årskull 1963 og senere er ikke endelig beregnet. Tallene som er brukt her er prognosetall.)

Pensjonen skal du ha så lenge du lever. Lever du kortere enn delingstallet tilsier, vil dine arvinger ikke få utbetalt noen restbeholdning som ved enkelte private pensjonstyper. Lever du lenger enn delingstallet tilsier får du likevel den samme pensjonen så lenge du lever.

Det er også i den nye avtalen lagt inn forskjellige overgangsregler for de som er eldst og ikke har så mange år de kan opparbeide seg ny alderspensjon i SPK. Dette kan vi ikke gå inn på her. Vi må vente til regelverket er endelig bestemt og vedtatt.

Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Hva så med det du har opptjent før 01.01.2020?

Som vi sa i forrige artikkel vil rettighetene dine før 01.01.2020 bli regnet ut etter dagens regelverk og deretter samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Alderspensjonen etter dagens ordning skal kunne tas ut fra 62 år for de som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67 år skal det gjøres en foreløpig samordning. Fra 67 år utbetales altså denne pensjonen i tillegg til det du opptjener etter nytt regelverk.

Alderspensjon fra SPK for deg som er født i 1963 eller senere

Oppsummert blir altså fremtidig alderspensjon fra 67 år: Opptjent alderspensjon etter ny opptjeningsmodell fra 01.01.2020 + opptjening etter gammel modell for tjenestetid før 01.01.2020.

Hva med AFP?

Her er det foreslått at de som er født i 1963 og senere vil få en AFP som er nesten lik den som er i privat sektor i dag.

Det betyr en AFP som tidligst kan tas ut fra 62 år og som ikke blir redusert hvis du jobber i tillegg.

Ny AFP vil være et beløp som er vesentlig lavere enn dagens AFP fordi den er laget som et tillegg til alderspensjonen i folketrygden. Ny AFP skal også vare så lenge du lever.

De som er født før 1963 skal beholde dagens ordning og ha mulighet til en tidligpensjon mellom 62 år og 67 år. Det er ikke foreslått noen endring i hva du kan tjene ved siden av den gamle AFP ordningen.

Vi vil altså få to forskjellige AFP løsninger i offentlig sektor helt fram til 2029 når de som er født i 1962 fyller 67 år.

Den nye AFPen vil vi komme tilbake til i et kommende blogginnlegg.

Lurer du på noe annet?

På spk.no kan du finne flere spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.