Trygghet for to prosent

Hovedproduktet vårt er alderspensjon. Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser. Foto: iStock

Når du er medlem av Statens pensjonskasse blir en sum trukket fra månedslønnen din og overført til oss. Det er dette som kalles pensjonsinnskudd, og den utgjør to prosent av lønnen din. Men hva får du tilbake for de prosentene?

Du er kanskje skeptisk til å måtte betale to prosent av lønnen din, men det kan være verdt å se litt bak de to prosentene, og vite hva du får, og kan få tilbake. Vi snakker i virkeligheten om et økonomisk vern både mens du jobber og gjennom hele alderdommen.

Hva får jeg for to prosent?

SPK tilbyr alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg har du muligheter til å få gruppelivsordning, yrkesskadeforsikring og gunstig boliglån. Hva du får eller kan ha rett til er avhengig av visse kriterier. Følg lenkene for å lese mer om hver enkelt.

Alderspensjonen er hovedproduktet vårt, men medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser: Trygghet for at du har noe å leve av, i tillegg til folketrygden, hvis du skulle bli minimum 20 prosent ufør (midlertidig eller varig). Trygghet for at din ektefelle/samboer og eventuelle barn under 20 år, får noe å leve av når du dør. Det gir trygghet for familien din. Dette er viktige grunner til at du betaler to prosent av lønnen din.

Du betaler ikke skatt på det du betaler av lønnen din. Det du gjennom et år betaler inn til oss, kan du trekke av på skattemeldingen (det som tidligere het selvangivelsen). Dette skal allerede være satt opp automatisk i din skattemelding, men sjekk at det faktisk er registrert og sjekk at beløpet stemmer opp mot det du har betalt. Dette finner du i årsoppgaven fra din arbeidsgiver.

Alt som har med pensjonsordningen vår å gjøre, dekker du gjennom pensjonsinnskuddet på to prosent. Gruppelivsordningen og yrkesskadedekningen dekkes 100 prosent av din arbeidsgiver.

Ikke en spareordning

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde det du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid. Derfor betaler også din arbeidsgiver en sum i året som utgjør ganske mye mer enn to prosent.

Du og arbeidsgiver betaler sammen

Medlemskapet ditt i Statens pensjonskasse er et samarbeid mellom deg selv og arbeidsgiveren din. Du betaler to prosent i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveren din betaler en andel opp mot 15 prosent til din pensjonssparing. Du betaler da to prosent for et produkt som egentlig koster rundt 17 prosent.

Skulle du bytte jobb innen offentlig sektor vil overføringsavtalen sikre deg dine allerede opptjente pensjonsrettigheter over i ny pensjonsordning.

Skulle det verste skje

Med medlemskapet i SPK kan du sikre din familie dersom du dør. Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon. Barnepensjon gis til barn frem til fylte 20 år. Les mer om barnepensjon i et tidligere blogginnlegg.

Det betyr at du har en god pensjonsordning, som dekker både deg og din familie, gjennom din ansettelse hos en virksomhet med medlemskap hos oss.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Hva er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon?

«Pensjon er vel pensjon?» Mange er ikke sikker på forskjellen mellom privat og offentlig pensjon. Foto: iStock

De aller fleste har fått med seg at det er store endringer på gang i pensjonsverdenen, og at de aller fleste er nødt til å jobbe lenger enn sin eldre kolleger. Men, det mange ikke vet eller forstår, er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon. Her har du en forklaring.

Pensjonstrekanten

En klassisk start på et slikt blogginnlegg er å begynne med det norske pensjonssystemet, eller «pensjonstrekanten» som vi i SPK liker å kalle den.

Den består av tre deler, og vi starter helt nederst:

Oversikt over de tre lagene i det norske pensjonssystemet

Folketrygden

Nederst finner du folketrygden. Den får du ganske enkelt fordi du bor i Norge. Mye av folketrygdens pensjonsbeholdning tjener du opp ved å jobbe og betale skatt. Pensjonsopptjeningen avhenger av når du er født. Pengene får du når du tar ut alderspensjon, som du kan gjøre fra du er 62 år.

Tjenestepensjon

Den midterste delen består av tjenestepensjonen som arbeidsgiveren din setter av til. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Her er det ulike løsninger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men i hovedsak kan vi si at det finnes to kategorier: offentlig og privat. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Egen sparing

På toppen kommer egen sparing, altså det du sparer i tillegg til det du tjener opp i folketrygden og via det arbeidsgiveren din har avtalt. Her er det mange muligheter, og folk velger forskjellig ut fra evne og hva de ser for seg hva de trenger til pensjonisttilværelsen.

Sånn, da har vi lagt et fundament vi kan bygge på videre i dette blogginnlegget. Vi skal ta for oss den midterste delen av pensjonstrekanten.

Forskjellene på offentlig og privat tjenestepensjon

Det er to sektorer i arbeidsmarkedet: privat og offentlig. Offentlig sektor er statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og andre foretak som eies eller er kontrollert av staten eller kommunene. Privat sektor er, ganske lett, alle andre virksomheter.

Begge sektorer er pålagt å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, men løsningene er forskjellige.

Vi tar for oss privat sektor først:

Privat tjenestepensjon

I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som sier at alle som jobber i privat sektor skal tjene opp pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiverne som omfattes av loven, må velge enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon til sine ansatte.

Den mest vanlige løsningen av de tre er innskuddspensjon. I denne ordningen setter det av en viss prosentandel av lønna di til en pensjonskonto – som en slags sparegris. Pensjonskontoen er din, men det er arbeidsgiver som betaler inn, og bestemmer hvilken tilbyder de ønsker å bruke og hvor stort innskuddet er (men det er minimum 2 prosent).

Pengene på pensjonskontoen blir som oftest satt i fond, og det er ment at kontoen skal vokse ut fra avkastninger. Du tar alt ansvar for pensjonskontoen din. Det vil si at du må velge hvilken type risiko du ønsker på fondet, og må ta alle tap helt på egen hånd, men får også all gevinst.

Når du jobber, er det arbeidsgiver som betaler eventuelle administrasjonsgebyrer. Slutter du i jobben, må du selv stå for eventuelle administrasjonskostnader.

Som du skjønner så kan det være vanskelig å si hvor mye pensjon du kan få i denne løsningen. Det er mange faktorer du må ta hensyn til, og mange private tjenestepensjonsordninger gir deg kun utbetaling et visst antall år (minimum 10) etter at du er pensjonert.

Vi kan ikke gå gjennom de resterende to løsningene nå, men du kan lese mer om forskjellene på de ulike pensjonsordningene her.

Offentlig tjenestepensjon

I dagens ordning i offentlig sektor har vi en ytelsespensjon. Med ytelsespensjon får du i utgangspunktet en viss prosent av sluttlønnen din, for eksempel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon.

Hva du i realiteten får utbetalt avhenger av stillingsprosent, opptjeningstid, samordning med folketrygden, levealdersjustering, og når du går av med pensjon. Pensjonen får du så lenge du lever.

Ytelsespensjon er ingen «sparegris», som vi kan kalle innskuddspensjonen i privat sektor. Du kan tenke på det som en slags forsikringspremie. For de 2 prosentene du trekkes av lønna får du uførepensjon, etterlattepensjon, alderspensjon, yrkesskadeforsikring, og gruppelivsordning:

Får du redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade, kan du har rett til uførepensjon og betalingsfritak. Vi kan gi deg uførepensjon uavhengig av om uførheten er midlertidig eller varig. Uførepensjonen fra Statens pensjonskasse gir deg og din familie større økonomisk trygghet enn om du bare skulle fått uførepensjon fra folketrygden.

Din ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon når du dør. Pensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får. Det finnes to typer etterlattepensjon; ektefellepensjon og barnepensjon.

Du får forsikringsordninger som trygger deg og dine. Gruppelivsordningen i Statens pensjonskasse er en sikkerhet for din familie dersom du dør før pensjonsalder. Yrkesskadeforsikringen gir deg en lovfestet rett til erstatning dersom du blir utsatt for en yrkesskade eller pådrar deg en yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan også gi etterlatte rett til erstatning dersom du dør som følge av en yrkesskade. Erstatningen kommer i tillegg til gruppelivserstatningen, men erstatningene skal samordnes.

Hvorfor skriver vi «dagens ordning»?

Du har sikkert lagt merke til at vi har brukt begrepet «dagens ordning», og du lurer kanskje på hvorfor…

Jo, det har seg slik at den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om hovedprinsippene i en ny offentlig tjenestepensjon. Kort fortalt skal det bli mer lønnsomt å jobbe lenger, og det skal være enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor uten å miste rettigheter.

Men, ingenting er avgjort enda. Avtalen er nå til behandling i organisasjonene, og det er fortsatt mye som står igjen før vi kan si noe om hvordan regelverket blir.

Derfor skriver vi «dagens ordning», fordi per i dag er det dagens ordning som enda gjelder.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Til deg som er forvirret

Det er ikke alltid lett å vite hvilket spor du skal ta eller er i – spesielt når det kommer til pensjon der sporet bestemmes av regelverket. Foto: iStock.

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

  1. Folketrygd (som gjelder alle)
  2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
  3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

  • Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
  • Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
  • Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
  • Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Finn svar på det du lurer på om ny offentleg tenestepensjon

Det kan vere forvirrande å navigere i pensjonsjungelen. Med ofte stilte spørsmål og svar om offentleg tenestepensjon håper vi at vi gjer det litt enklare for deg. Foto: iStock

Den 3. mars blei partane i arbeidslivet enige om ein avtale om ny offentleg tenestepensjon. I denne avtalen dukka det opp nye omgrep som kan vere vanskelege å forstå. Det skal vi hjelpe deg med.

På spk.no. har vi nett lagt ut ei liste over ofte stilte spørsmål om ny offentleg tenestepensjon. Det har vi gjort for at du, som medlem av Statens pensjonskasse, raskt skal finne informasjon vi reknar med at du er på jakt etter – på eit språk som er forståeleg.

Sidene med ofte stilte spørsmål er levande. Vi har eit øyre ute for å finne ut kva det er folk lurer på, og vi oppdaterer etter kvart som vi ser nye problemstillingar som bør forklarast. Vi følgjer med på kva media skriv, vi følgjer med i sosiale medium og vi ser på spørsmåla vi får inn via vår chat og e-post på kundesenteret.

Vi håper sidene med spørsmål og svar kan lose deg gjennom den nye avtalen, og gjere deg litt mindre pensjonsforvirra framover. Vi kjem sjølvsagt til å utdjupe ein del tema her på Pensjonsbloggen etter kvart som prosessen går framover. Det er derfor smart å melde seg på nyhendebrevet vårt og følgja vår oss på Facebook og Twitter.

Men vi er nøydde til å skuffe deg, dersom du spør kor mykje akkurat du vil få i pensjon. Det er ikkje så mange årskull som kan få direkte utrekningar før dei politiske vedtaka er fatta. Og uansett… Pensjonsbloggen er meint for meir generelle spørsmål enn kva den einskilde får utbetalt.


Du kan lese spørsmålene og svarene på spk.no.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Brikkene fell på plass for ny offentleg tenestepensjon

Laurdag 3. mars ingjekk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter ein avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløysing for tilsette i offentleg sektor. Avtalen skal nå blir forankra hos organisasjonane sine medlemer, før lovforslag blir utarbeidt. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

For oss som arbeider i offentleg sektor, blei helga ekstra god. Kvifor? Jo, på laurdag formiddag blei partane einige om ein avtale som gjeld pensjonen til 800 000 offentleg tilsette. Kva skjer no?

Kort fortalt seier avtalen følgjande:

  • Det vil lønne seg å jobbe lenger
  • Dei som må slutte tidleg blir varetekne
  • Det blir lettare å byte jobb mellom offentleg og privat sektor
  • Alle offentleg tilsett får tenestepensjon

Arbeids- og sosialdepartementet har laga ein video som enkelt forklarer avtalen:

Kva skjer vidare?

Alle partane stiller seg bak avtalen. No skal medlemene i LO, Unio, Akademikerne og YS diskutere avtalen, og i nokre tilfelle stemme over den. Fristen for dette er sett til 1. juli i år.

Etter det må regelverket utformast, sendast på høyring og vedtakast av Stortinget.

Stort informasjonsbehov

No må vi setje oss ned og sjå på kva avtalen inneber, slik at vi kan utvikle gode løysingar for å rettleie deg som medlem, og sikre utbetaling av rett pensjon til rett tid.

Vi trur at informasjonsbehovet til våre medlemer, og samfunnet elles, kjem til å auke.

Abonner på Pensjonsbloggens nyhendebrev slik at du lett kan følgje med. Meld deg på her.

Lyst til å vite meir?

Du finn enda meir informasjon på spk.no og regjeringen.no.

Del dette:

Kristin Reiten er fungerende kommunikasjonsdirektør i Statens pensjonskasse.