Sivert (24): – Vi snakker ikke om pensjon i vennegjengen

Portrettbilde av Sivert Høyem
– Jeg liker å jobbe med ungdom som trenger litt ekstra motivasjon og veiledning, sier Sivert Høyum hvorfor han valgte læreryrket. Foto: Sivert Almvik/SPK

Skal du begynne i din første faste jobb? Det er mye å lære om pensjon og hva som omfattes av en pensjonsordning. Bare begrepet «offentlig tjenestepensjon» høres så komplisert ut at folk mister tråden. Vi har tatt en pensjonsprat med en helt fersk lærer og det viser seg at Sivert og kameratene hans sjelden snakker om pensjon.

Nyutdannede Sivert Høyum begynner i sin første faste jobb i disse dager. Han er 24 år og har de siste årene studert i Bergen og er nå nyutdannet adjunkt med opprykk i spesialpedagogikk.

Vi traff Sivert i Oslo mens han nøt han de siste feriedagene før oppstarten i ny jobb på Klemetsrud i Oslo. Både Siverts far og bonusmor jobber som lærere i videregående skole. Søsteren hans er halvveis i studieløpet for å bli grunnskolelærer og flere tanter og onkler jobber også som lærere. En skikkelig lærerfamilie, altså.

Den første faste jobben

I midten av august skal Sivert starte i jobben på 7. trinn ved Klemetsrud skole i Oslo. Dette er en barneskole i bydel Søndre Nordstrand med litt over 250 elever og 40 ansatte. Undersøkelser viser at elevene som går der trives og at de foresatte er fornøyde med skolen. Sivert ser fram til å bli kjent med elevene og sin nye arbeidsplass.

Selv om Sivert nettopp er ferdig med studiene er ikke lærerjobben helt ukjent for ham.

– Jeg har jobbet som lærer og spesialpedagog under hele studietiden i Bergen, forteller han.

Flere tusen timer er brukt på jobb ved siden av studiene og Sivert er glad for at han har med seg såpass mye erfaring. Han har jobbet mye med oppfølging av elever med spesielle behov og har fungert som fast kontaktperson for enkeltelever som trenger litt ekstra oppfølging.

Jobben ved Klemetsrud skole passer midt i blinken for Sivert. Omtrent halvparten av elevene på Klemetsrud har minoritetsspråklig bakgrunn. Skolens fokus ligger på raushet, vennskap, tilhørighet og fellesskap.

– Dette er verdier som er viktige for meg også. Jeg liker å jobbe med ungdom som trenger litt ekstra motivasjon og veiledning, sier han.

Sivert har, til tross for sin unge alder, en lang yrkeskarriere å se tilbake på. Han startet som ekstrahjelp i butikk i 12-årsalderen og har hatt sommer- og helgejobber gjennom hele ungdomstiden.

Jeg skjønner nå at det er smart å sette seg inn i pensjonsordningen min og sjekke hva som er inkludert utover selve alderspensjonen

Hvorfor valgte du nettopp læreryrket?

– Ja, det var i hvert fall ikke på grunn av pensjonen, sier Sivert og smiler.

Ettersom Sivert har jobbet deltid gjennom hele studietiden i Bergen, har han fått god erfaring med skolen som arbeidssted. Han har blant annet hatt ansvar for oppfølging av enkeltelever som har trengt litt ekstra støtte i skolearbeidet.

Vi kommer inn på temaet pensjon som er en del av det å begynne i fast jobb for første gang.

– Pensjon er noe jeg omtrent ikke har tenkt på i det hele tatt. Jeg har jo hørt at det er bra å være ansatt i offentlig sektor, men utover det vet jeg egentlig ikke forskjellen på de ulike pensjonsordningene, sier Sivert.

I samtalen kommer vi inn på forskjellen mellom offentlig og privat tjenestepensjon. Reformer i regelverket de siste årene har gjort pensjonsordningene i privat og offentlig sektor er likere enn de var tidligere. I offentlig sektor hadde vi før det som kalles bruttopensjon, altså at man er sikret en viss prosentdel av lønnen sin når man blir pensjonist. Fra i år begynner også offentlig ansatte født i 1963 eller etter å opptjene pensjon i en pensjonsbeholdning, som er ganske lik innskuddspensjonen i privat sektor.

Pensjonsbeholdningen øker for hvert år i arbeid

– Jeg har selvsagt sett at det står i stillingsannonsene at det «trekkes 2% til Statens pensjonskasse» uten at jeg har tenkt noe mer over hva de pengene går til.

Når vi forklarer Sivert at de to prosentene kun er en liten brøkdel av det som betales inn til hans pensjonsbeholdning, blir han positivt overrasket.

– Jeg har ikke tenkt på at kommunen der jeg er ansatt i tillegg betaler inn et ganske høyt beløp årlig til min pensjonsbeholdning, sier han.

Til sammen utgjør innbetalingen fra arbeidsgiver og den såkalte toprosenten et personlig pensjonsinnskudd – altså bidrag til det som til slutt utgjør pensjonen til Sivert når han i fremtiden bestemmer seg for å ta ut pensjon.

Stående portrettbilde av Sivert Høyem

«Folk i tjueårene snakker ikke om pensjon»

Foto: Sivert Almvik/SPK

Sivert kan fortelle at pensjon ikke er et tema i vennegjengen, selv om kompisene generelt er opptatt av å trygge fremtiden i form av investeringer og boligkjøp.

– Det er nesten litt rart at vi snakker om sparing og investeringer uten å være innom temaet pensjon og pensjonsopptjening. De fleste av oss føler kanskje at vi ikke trenger å tenke på slikt før mye senere i karrieren, sier han.

– Jeg skjønner nå at det er smart å sette seg inn i pensjonsordningen min og sjekke hva som er inkludert utover selve alderspensjonen, sier Sivert.

Det er vi helt enig i og oppfordrer Sivert til å følge med på pensjonsopptjeningen sin på nettsidene våre. Opptjeningen oppdateres når et år har gått, så Siverts opptjening vil først være synlig når han logger inn på spk.no til neste år.

Offentlig tjenestepensjon er mer enn bare alderspensjon

Sivert en aktiv mann som liker å være på tur og holde seg i form. Han håper det blir muligheter for friluftsliv og utendørsaktiviteter sammen med elevene fremover.

– Nå når jeg skal begynne i min første fast jobb, føler jeg at voksenlivet setter i gang for alvor, sier Sivert.

En del av det å bli ordentlig voksen er å sjekke forsikringene sine. For å få god oversikt over rettigheter og muligheter i tjenestepensjonsordningen, oppfordrer vi Sivert og andre unge til å melde seg på kurs hos oss.

For de som er født i 1963 eller etter, har vi egne kurs om det å være ung i staten. Du får god oversikt over dine rettigheter som medlem hos oss.

Rettigheter som mange ikke er klar over er knyttet til hva som skjer dersom man skulle få en yrkesskade og i verste fall bli ufør. I Norge er de aller fleste sikret en viss inntekt fra folketrygden (NAV) dersom de blir uføre over 50 prosent. Et medlem i Statens pensjonskasse har i tillegg ekstra sikkerhet dersom uføregraden er mellom 20 og 50 prosent. Det betyr mye hvis man får en varig skade som ikke gir uførepensjon gjennom NAV.

En annen rettighet som kan være viktig å kjenne til hvis Sivert etter hvert vil etablere familie, er at både barn og partner er dekket gjennom etterlattepensjon.

– Det er ikke noe man vil tenke på nå, sier han. Sivert forteller at det er trygt å vite med tanke på økonomisk sikkerhet. Han understreker at dette skal han undersøke nærmere.

En annen del av pensjonsordningen Sivert ikke kjente så godt til, er muligheten til å få boliglån i Statens pensjonskasse.

– Foreløpig bor jeg i kollektiv og kommer nok til å gjøre det en stund fremover, sier Sivert.

– Men det er nok ikke lenge til jeg skal ut på boligmarkedet. Da kan det være aktuelt å søke om boliglån i SPK som et alternativ til å snakke med banken, fortsetter han.

– Jeg har lært mye nytt i dag og vi får se hva som skjer fremover. Nå gleder jeg meg først til å sette i gang på Klemetsrud skole og bli kjent med kolleger og elever der, avslutter Sivert.

Vi ønsker Sivert og alle andre lærere som begynner nytt skoleår i disse dager LYKKE TIL!

Del dette:

Du må betale to prosent av lønna di til oss sjølv om du jobbar etter 67 år. Kva får du igjen for det?

Eldre herremann ser inn i kameraet, grublende
Medlemskapen hos oss er ikkje berre sparing til alderspensjon. Det ville blitt ei mager pensjonstid. Foto: iStock.

Svaret avheng av om du har full oppteningstid på 30 år eller ikkje.

Rask avklaring før du les vidare: dette blogginnlegget er retta mot deg som er fødd i 1962 eller før og jobbar i offentleg sektor. Er du fødd i 1963 eller etter, gjeld heilt andre regler for deg (sjå heilt nedst for meir info).

Aller først: Medlemskapen kostar eigentleg meir enn det du betaler

For tilsett i offentleg sektor betyr medlemskapen hos oss meir enn sparing til berre alderspensjon. I tillegg til livsvarig alderspensjon har du:

  • Uførepensjonsdekning frå du blir tilsett fram til du er 67 år
  • Avtalefesta pensjon (AFP) frå du er 62 til du er 67 år
  • Attlevandepensjon (uansett om du er yrkesaktiv eller pensjonist)
  • Yrkesskadeforsikring (om du er tilsett i staten)
  • Gruppelivsordning (om du er omfatta av Hovedtariffavtalen i staten, eller arbeidsgivaren din har valt å bli med i ordninga)

Det vil seie at du har ekstra tryggleik om du skulle bli sjuk eller skadd slik at du ikkje kan jobbe så mykje som du gjorde før, eller om du ønsker å trappe ned heilt eller delvis før du blir alderspensjonist. Ikkje minst: tryggleik for dine attlevande dersom du skulle døy.

Som medlem blir trekt du to prosent av lønna di for dette dersom du jobbar til du fyller 70 år, og det er lovbestemt. Men det er arbeidsgivaren din som betaler den største delen av premien for medlemskapen din hos oss, nemleg rundt 12-15 prosent av lønna di.

Har du ikkje full oppteningstid på 30 år når du fyller 67 år, kan det lønne seg å fortsette å jobbe

Oppteningstida er individuell, og somme får kanskje ikkje full opptening når dei blir 67 år. Har du ikkje full oppteningstid, vil alle åra og månadene i jobb etter du er 67 år telje opp mot det som for deg blir full opptening. Har du eksempelvis 1 år og 3 månader igjen til du får 30 år, vil dei telje med og kan utgjere ein monaleg sum når du går av.

Du kan også motverke levealdersjusteringa. Levealdersjustering betyr at dei yngre årskulla må jobbe litt lenger enn dei eldre årskulla for å få same pensjon. Den vil påverke dei forskjellige årskulla, opp til og med dei som er fødde i 1962 eller før, på ulike måtar.

På spk.no kan du sjå kor lenge årskullet ditt må jobbe for å motverke levealdersjusteringa.

Har du full oppteningstid på 30 år, «sparer» du ikkje meir til alderspensjonen din. Men du har framleis mange gode

Du sparer ikkje til alderspensjonen din om du jobbar etter at du er 67 år og har full opptening, for den kan ikkje auke meir enn 30 år. Men du har framleis gode dekningar:

Dine attlevande er sikra om du skulle døy

Sjølv om du ikkje kvalifiserer til AFP eller uførepensjon etter du er blitt 67 år, er dine attlevande sikra om du skulle døy mens du er i jobb. Det blir kalla attlevandepensjon, og dekker ektefellen partneren/din og alle barn under 20 år. Du kan også ha ei gruppelivsordning, som er ei eingongsutbetaling til dine attlevande om du skulle døy.

Statstilsette har yrkesskadeforsikringen sin hos oss

Er du statstilsett, har du i tillegg yrkesskadeforsikring hos oss. Den sikrar deg økonomisk om du skulle skade deg på jobben.

To prosent av lønn ville blitt ei svært mager pensjonstid

Offentleg tenestepensjon kan ikkje samanliknast med innskottspensjon i privat sektor

Mange forvekslar offentleg tenestepensjon med innskottspensjon i privat sektor. I ein innskottspensjon setjast det av minimum 2 prosent av lønn, og den går berre til ein tidsavgrensa alderspensjon som du kan ta ut frå du er 62 år til du fyller 77. Medlemskapen din hos oss omfattar, som vi har nemnt ovanfor, meir enn berre ein livsvarig alderspensjon.

Dersom det berre var dei to prosentane frå lønna di som skulle utgjere alderspensjonen, uførepensjonen, AFP og attlevandepensjon, ville det blitt ei veldig mager pensjonstid – både for deg og dine attlevande.

Skulle du gått ut på den private marknaden og henta inn alderspensjon-, uføre- og attlevandedekningar, ville det utvilsamt koste meir i året enn kva du betaler som medlem av oss. Men heile denne rekninga slepp du å ta. Det er eit gode du har som arbeidstakar i ei verksemd som er tilknytt oss.

Er du fødd i 1963 eller etter? Da gjeld heilt andre reglar for deg

Vi skal ikkje gå inn i desse reglane her, men i korte trekk kan du jobbe så mykje du vil fram til du er 75 år. Du får pensjonsopptening så lenge du jobbar. Da skal du sjølvsagt betale inn to prosent av lønna di fram til du blir 75 år. Les meir om reglane som gjeld for deg i artikkelen «Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3» på spk.no.

Del dette:

På sporet av pensjonen min

Jeg måtte «lukte» meg frem i et stort landskap for å finne frem til pensjonen min. Av og til var sporene vanskelige å finne. Foto: iStock

Hva kan du gjøre for å få oversikt over hva du har tjent opp av pensjon og hvilke pensjonsordninger du er med i?

Et ønske om å få oversikt

Etter å ha fylt 50 år var det på tide å finne ut av pensjonen min. Det første jeg gjorde var å gå inn på norskpensjon.no.

Bak den nettsiden står sju store norske livselskaper i samarbeid med NAV, og er ikke-kommersiell. Dette høres solid ut og jeg sjekker mine opplysninger. Det står at jeg har 9 måneders opptjening i KLP og 3 i Statens pensjonskasse. Etter 50 år hadde jeg altså bare 1 års opptjening i pensjon! Det måtte da være mer?

Offentlig overføring – heldigvis

Jeg lette videre, og tok kontakt med et livselskap som jeg husket at forvaltet pensjonskassen til en kommune jeg hadde jobbet i lenge.  En saksbehandler fant meg på et sekund! Jeg pustet lettet ut.

Jeg var registrert med 13 år og 10 måneder i pensjonsopptjening i den kommunen. Det var mye bedre! Jeg lærte noe viktig i pensjonsverdenen: Det er overføringsavtalen i det offentlige som sikrer meg den lange offentlige tjenestepensjonen. Nå kunne jeg summere opp pensjonsopptjeningen i KLP, SPK og den kommunale pensjonskassen (14 år og 10 måneder).

Veiskillet i 2006

Jeg jobbet også tre og et halvt år i en bedrift, og har hatt vikariater og frilansoppdrag. Kanskje hadde jeg pensjonsopptjening til meg flere steder? Jeg sendte meldinger og ringte rundt til tidligere arbeidsgivere, men klarte ikke å spore opp noe.

Hvorfor fikk jeg ikke pensjonsopptjening på disse arbeidsplassene? En hovedårsak er at de fleste jobbene hadde jeg før året 2006! Før det var det frivillig for bedriftene å ha tjenestepensjon. I 2006 kom loven om obligatorisk tjenestepensjon. Den påla bedriftene å ha pensjonsoppsparing for alle sine ansatte.

Folketrygden som tungvekter

Den største pensjonsbeholdningen har mange spart opp i folketrygden, slik er det også for meg. På nav.no ser jeg hva jeg har tjent opp siden jeg var 17 år, og her var det et større beløp. Pensjonen er tredelt i tjenestepensjon, folketrygden og eventuell egen sparing.

Slik fikk jeg oversikten

Kort fortalt gjorde jeg følgende da jeg sporet opp pensjonen min:

  • Først tok jeg en titt på norskpensjon.no og så hvilke pensjonsordninger jeg hadde oppført der.
  • For det andre skjønte jeg at det var smart å kontakte de store pensjonsselskapene og spørre om jeg var med i en ordning hos dem. Dette gjorde jeg ved å gå inn på nettsiden til selskapet (ofte det mest effektive) eller sende e-post eller ringe.
  • For det tredje gikk jeg inn på nav.no, for der står pensjonsbeholdningen min (hentet fra skattemeldingene mine) og som folketrygden beregnes ut fra.

Hvis jeg ønsker det, kan jeg be de ulike aktørene sende meg bekreftede kopier.

Har du forsøkt å spore opp en oversikt over pensjonen din? Hvordan gikk det?

Del dette:

For deg som er i starten av arbeids­livet er ikke SPK «bare en pensjons­ordning»

Alderspensjon er ikke det du tenker på når du er ung. Du er et annet sted i livet som trenger andre tanker. Foto: iStock

Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.

Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.

Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:

Ikke bare alderspensjon

I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.

Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.

Uførepensjon fra SPK

Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.

Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.

Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.

Etterlattepensjon fra SPK

Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?

Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.

Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.

Alle livets faser

Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr

Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss.

Del dette: