Tener du meir enn 80 av prosent av inntekta du hadde før du blei uførepensjonist, stoppar uførepensjonen din

Meld frå om du ser du kjem til å tene meir enn du trodde. Meld heller inn ein gong for mykje enn ein gong for lite. Foto: iStock

Dersom du ikkje kan jobbe like mykje som før på grunn av skade eller sjukdom, kan du ha rett på uførepensjon frå oss. Pensjonen dekker inn delar av inntektstapet du får sidan du ikkje kan jobbe like mykje som før.

Mottek du uførepensjon og jobbar ved sidan av, må du kjenne til

  1. inntektsgrensa di,
  2. og at du kan risikere at uførepensjonen stoppar dersom du tener meir enn 80 prosent av det du tente før du blei ufør.

Her forklarer vi kva dette betyr, og kva du kan gjere for å hindre det.

Den korte versjonen:

  • Du kan jobbe ved sidan av uførepensjon. Du får fastsette ei inntektsgrense når du får uførepensjon frå oss. Grensa blir brukt til ein årleg kontroll på om du har motteke rett pensjon.
  • Tener du meir enn inntektsgrensa er vi nøydde til å redusere uførepensjonen din. Du kan risikere å måtte betale tilbake for mykje utbetalt uførepensjon.
  • Du kan forhindre at du må betale tilbake ved å melde frå om inntekt på Min side på spk.no. Meld heller inn ein gong for mykje enn ein gong for lite.
  • Tener du over 80 prosent av det du tente før du blei ufør, er vi nøydde til å stoppe utbetalinga. Stoppen gjeld berre det året du tener meir enn 80 prosent av tidlegare inntekt.
  • Utbetalinga startar igjen året etter dersom du tener mindre enn 80 prosent av inntekta du hadde før du blei ufør. Du treng ikkje søke på nytt.
  • Einaste måten du kan forhindre at uførepensjonen stoppar, er å sørge for at du ikkje tener meir enn 80 prosent av inntekta du hadde før. Det held ikkje å berre melde frå om inntekta til oss. Vi er nøydde til å stoppe uførepensjonen uansett.

Den lange versjonen:

Inntekt i tillegg til uførepensjonen

Får du uførepensjon, men har helse og høve til å jobbe ved sidan av, kan du gjere det. Men, du må vere klar over følgjande. Du får fastsette ei inntektsgrense når du får innvilga uførepensjon frå oss. Inntektsgrensa bereknast individuelt og er basert på situasjonen din etter kor stor inntekt du forventar å ha ved sidan av.

Tener du meir enn inntektsgrensa, bereknar vi eit frådrag i uførepensjonen for ein del av inntekta som overstig grensa. Med andre ord – pensjonen blir reduserte, men du beheld inntekta du hadde ved sidan av.

Viktig: følg heile tida med på kor mykje du tener

Dessverre er det ein regel mange ikkje har fått med seg når det kjem til inntekt og uførepensjon. Den seier at dersom du tener over 80 prosent av det du tente før du blei ufør, blir uførepensjonen din stoppa.

Når du kvalifiserer til å få uførepensjon igjen, vil utbetalinga starte opp att. Det kan eksempelvis vere fordi at inntekta di går ned fordi du ikkje kan jobbe like mykje.

Du kan sjølv forhindre at uførepensjonen blir stoppa

Meld alltid inn kor mykje du trur du kjem til å tene ved sidan av uførepensjonen. Det gjer du når du søker om uførepensjon frå oss. Det er også viktig at du melder frå til oss om endringar i inntekta etter at uførepensjonen har starta.

Etter kvart som du jobbar og ser at du kjem til å jobbe meir enn du trudde, må du melde frå til oss med ein gong. Du loggar deg inn på Min side på spk.no og melder frå. Meld heller frå ein gong for mykje, enn ein gong for lite.

På spk.no finn du ein enkel guide som fortel deg korleis du skal registrere inntekt. Og her på Pensjonsbloggen har vi tidlegare skrive om kva slags inntekt som kan påverke uførepensjonen din.

Biinntekt ved siden av jobb i det offentlige

Noen har inntekt fra enkeltpersonforetak mens de jobber i det offentlige. Hva kan det si for pensjonsopptjeningen og alderspensjonen? Foto: iStock

Vil inntekt fra et enkeltpersonforetak påvirke pensjonen min når jeg går av? Får jeg opptjent pensjon fra biinntekten samtidig som jeg tjener opp pensjon fra min jobb i det offentlige? Vi får av og til spørsmål som dette, og det kan være greit å vite hvilke regler som gjelder om du har en ekstra inntekt.

Hvis du jobber i offentlig sektor og har en biinntekt fra det private, som for eksempel et enkeltpersonforetak, så vil ikke opptjeningen til alderspensjon fra oss påvirkes. Det vil si at det du tjener ved siden av ikke har noe å si for opptjeningstiden din hos oss.

Det kan derimot ha noe å si når alderspensjonen fra oss og folketrygden skal beregnes, når du en vakker dag skal bli pensjonist – fordi du kan få opptjening i folketrygden på inntekten fra enkeltpersonforetaket.

Det samme gjelder når du har gått av med alderspensjon fra SPK – du kan ha inntekt fra det private uten at alderspensjonen fra din offentlige tjenestepensjon blir påvirket.

Inntekt fra en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil imidlertid gi en livsvarig reduksjon i alderspensjonen din når du er pensjonist. Det du tjener fra det private holdes utenom og vil ikke endre størrelsen på pensjonen.

Du kan få pensjonsopptjening i folketrygden basert på inntekt fra enkeltpersonforetak

Pensjonspoeng i folketrygden

Hvis du har inntekt fra et enkeltpersonforetak vil det altså ikke påvirke opptjeningstiden din hos oss. Du kan få pensjonsopptjening i folketrygden basert på inntekten du selv melder inn fra enkeltpersonforetaket. Opptjeningsmodellen avhenger av når du er født, og hvor stor inntekten din er.

Og det er her du kan oppleve at inntekten har noe å si for pensjonen du får fra oss. Folketrygden skal alltid utbetales i sin helhet, og så skal offentlig tjenestepensjon komme i tillegg. Siden dagens ordning er basert på at du skal ha 66 % av sluttlønna (før levealdersjustering), skal tjenestepensjonen utgjøre resten.

Har du stor pensjonsopptjening i folketrygden, vil du oppleve at offentlig tjenestepensjon blir mindre. Har du liten opptjening i folketrygden, vil offentlig tjenestepensjon utgjøre en større del. Dette kalles samordning, og det kan du lese mer om her.

Uførepensjon eller AFP?

Her må du ha tunga rett i munnen, for her kan all inntekt påvirke størrelsen på pensjonen. Det finnes egne regler for inntekt du mottar samtidig med uførepensjon og AFP.

Vi har skrevet om dette på Pensjonsbloggen før:

Få oversikt over regler

Det er viktig å vite hvilke regler du må forholde deg til hvis du skal jobbe samtidig som du mottar alderspensjon, uførepensjon eller AFP fra oss. Dette kan du lese mer om på spk.no.

Vi arrangerer også pensjonskurs der du får vite det du trenger om pensjon.

Vil fripoliser påvirke pensjonen din fra SPK?

Mange har pensjonsopptjening fra tidligere jobber. Kan det ha noe å si for pensjonen fra oss? Foto: iStock.

Med jevne mellomrom får vi spørsmål fra våre medlemmer om de kan ha inntekter ved siden av sin SPK-pensjon. Noen lurer også på om fripoliser og pensjonskapitalbevis påvirker utbetalingen av pensjon.

Grunnen til at de spør er at de fleste vanlige arbeidsinntekter ved siden av pensjon, vil redusere pensjonen.

Unntakene er dersom man er særalderspensjonist eller vanlig alderspensjonist ved 67 år og jobber i det private. Da vil denne inntekten ikke redusere pensjonen.

Når det gjelder fripoliser og pensjonskapitalbevis, lever de sitt eget liv. De vil ikke redusere noen av pensjonsutbetalingene fra SPK, hverken AFP, uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon.

Fripoliser og pensjonskapitalbevis kan du altså ta ut så snart du har anledning til det – uten at det får noen konsekvenser for utbetalingen fra SPK.

Hva er…

Fripolise

Et bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer ordningen.

Pensjonskapitalbevis

Er pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.

Kilde: Finansnorge.no

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Sparer du til pensjon når du har sommerjobb?

Ikke bare får du penger i lomma med sommerjobb. Du sparer også til pensjon! Foto: iStock

Mange unge bruker en god del av sommeren til å jobbe. Det kan være alt fra skoleungdom som ønsker å tjene noen ekstra slanter, til studenter som trenger å tjene til livets opphold. Mobilregninga, husleia og strømmen betales som oftest ikke av seg selv.

Sommerjobber er en fin måte å få arbeidserfaring på, og knytte kontakter du kan benytte senere i livet.

Men, visste du at du også sparer opp til pensjon når du har sommerjobb? Joda, det stemmer. Men det er viktig å være klar over at folketrygden og offentlig tjenestepensjon har forskjellige krav.

«Tidlig krøkes …»

I 2011, i forbindelse med pensjonsreformen, ble det ordnet slik at alle som er 13 og eldre får pensjonsopptjening fra første krone i folketrygden.

Hvis du er født i 1997 eller senere vil all inntekt du hadde fra du var 13 år gjelde. For alle som er født før 1997 er det magiske tallet 17 år.

Kort fortalt kan vi si at jo tidligere du er i jobb, jo mer pensjon får du senere i livet. 18,1 % av all lønn du tjener opp til 7,1 G (664 801 kr per i dag) puttes på din personlige sparegris i folketrygden. Dette gjelder altså inntekt fra første krone, så det har ikke noe å si at du tjener under skattekortgrensen.

Dessverre (eller heldigvis?) er det kun «ordentlige» jobber som teller. Brukte du sommeren på å male huset til foreldrene dine, får du i utgangspunktet ingen pensjonsopptjening av de pengene. Men det finnes en løsning for de som jobber hjemme.

Dersom et skjema som heter A04 på skatteetatens hjemmesider fylles ut og sendes inn kan du faktisk få pensjonsopptjening på ukelønna eller malerjobben hjemme. Les mer her.

Opptjening hos folketrygden får du så lenge lønnen din er innrapportert til skattemyndighetene, men hva om du får deg jobb hos noen som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon?

Uansett om du får deg sommerjobb i det offentlige eller ei, er det en fordel å starte å jobbe så tidlig som mulig.

Tjenestepensjon fra SPK

I motsetning til folketrygden, er det noen ting du må være oppmerksom på hvis du skal ha sommerjobb hos noen som er tilknyttet oss:

Minst 20 % stilling

Et viktig krav er at stillingen minst må være 20 %. Alt under gjør at du ikke har rett til medlemskap hos oss.

Sammenhengende måned

Et annet krav er at arbeidsforholdet må vare i minst én sammenhengende måned. Det er dessverre ikke mulig å stykke opp arbeidsforholdet mindre enn det. Eksempelvis kan du ikke jobbe i to uker, ha en ukes ferie og fortsette å jobbe etter ferien.

Smart å sjekke dette med arbeidsgiveren på forhånd.

Ikke bare krav, også noen goder!

Ja, det er litt strengere enn hos andre arbeidsgivere. Men kravene vi har gir deg noen goder fra første dag: du får nemlig uføreforsikring og, hvis arbeidsgiveren din har det, blir medlem av en gruppelivsordning.

Tjenestepensjon fra KLP

Får du sommerjobb i en kommune i Norge, er det svært mulig du blir meldt inn i KLP.

Her kan du lese mer om hvilke krav KLP stiller.

Pensjonsoppsparingen du kan bruke senere i livet

Har du sommerjobb hos noen som har offentlig tjenestepensjon, setter du av et visst beløp til mulig fremtidig pensjon. De forskjellige pensjonsordningene har ulike krav til lengde som gir medlemskap.

Hos SPK må du være medlem i tre år før du får rett til alderspensjon. Tre år kan føles lenge når du er ung, og har mulighet kun til å ta sommerjobber. Men frykt ikke. Opptjeningen ligger og venter på deg. Som vi har skrevet før her på Pensjonsbloggen, er overføringsavtalen god å ha. Den sikrer at alle dine medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordninger slås sammen.

Det kan være godt å vite hvis du etter studietiden igjen havner i det offentlige, eller et sted hvor de har offentlig tjenestepensjon.

Fordeler ved å starte tidlig

Uansett om du får deg sommerjobb i det offentlige eller ei, er det en fordel å starte å jobbe så tidlig som mulig.

Sparegrisen din i NAV fylles på for hver krone du tjener, og hvert år får pengene i sparegrisen en rente tilsvarende lønnsveksten i Norge.

Selv om summene du tjener på sommerjobber kan virke små, vil rentes rente-effekten av pengene du tjente i ungdommen kunne gi deg mye glede når du blir pensjonist.

Ja, du sparer til pensjon når du har sommerjobb. Kort fortalt kan vi si at jo tidligere du er i jobb, jo mer pensjon får du senere i livet. Foto: iStock.