Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Del dette:

Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Har du tidligere jobbet i det private? Da har du mest sannsynlig ett eller flere pensjonskapitalbevis. Finansportalen.no gjesteblogger om viktigheten av å følge med på bevisene dine.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Lavere gebyrer på dine pensjonskapitalbevis fra privat sektor kan gi deg mer i pensjon, skriver Finansportalen på Pensjonsbloggen. Foto: iStock

Du må passe godt på din pensjon fra tidligere arbeidsforhold i det private. Hvis ikke, risikerer du å betale unødvendig høye gebyrer, som i mange tilfeller kan spise opp hele din årlige avkastning.

Hver gang du slutter i en jobb i det private, får du med deg din opptjente pensjon i et såkalt pensjonskapitalbevis. Så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som betaler gebyrer knyttet til pensjonssparingen. Når du slutter i jobben, endrer dette seg.

Fra den dagen du slutter, og får med deg den oppsparte pensjonen, er det du selv som er ansvarlig for alle gebyrer. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og det er enkelt å flytte dem til et billigere selskap.

Få oversikt over selskapenes gebyrer

Undersøkelser vi i Finansportalen har gjennomført viser at 2 av 3 nordmenn ikke aner hva de betaler i administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Gebyrene varier mye mellom selskapene. Mens noen selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt, kan du hos andre ende opp med å bli belastet med nærmere 5 % årlig. Derfor bør du våkne opp, fordi; hvis sparesaldo på pensjonskapitalbeviset ditt er 10 000,- kroner, og administrasjonsgebyret utgjør kr 468,- per år, ja da har du gitt fra deg 4,68 % av din årlige avkastning. I så fall vil du slite med å få positiv nettoavkastning over tid.

Få oversikt over administrasjonsgebyrene her.

Hvor er mine pensjonskapitalbevis? Og hva betaler jeg?

Har du flere pensjonskapitalbevis, fra ulike arbeidsforhold, bør du samle disse hos et selskap – og uansett velge et selskap med lave eller ingen administrasjonsgebyrer. Se film her:

For å få oversikt over dine egne pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, og se hva du kan spare, kan du ta Gebyrsjekken på Finansportalen.

På Gebyrsjekken finner du lenke til Norsk Pensjon, som inneholder oversikt over dine pensjonskapitalbevis. Der må logge deg inn, f.eks. med BankID, for å finne de opplysningene du trenger for å ta Gebyrsjekken, nemlig følgende:

  • Sparesaldo på pensjonskapitalbeviset
  • Selskapet, altså hvor pensjonskapitalbeviset er plassert per i dag

Gitt at du oppgir sparesaldo og selskap for ditt/dine pensjonskapitalbevis, vil du få en konkret beregning av hva du betaler i administrasjonsgebyrer per i dag, og ikke minst hva du kan spare på å flytte til andre selskaper. Det er ikke vanskelig å flytte pensjonskapitalbevisene til et annet selskap. Lykke til med å få mest mulig ut av pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold.

Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon – hva er forskjellene?

Det er ikke lett å navigere i pensjonsjungelen. Hva betyr alle begrepene? Foto: iStock.

Disse begrepene dukker ofte opp når politikere diskuterer, media skriver om pensjon, eller i sosiale sammenkomster. Men hva er egentlig ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon? Hvem har det? Hva er forskjellene?

Først tar vi det de har til felles: alle tre er tjenestepensjonsordninger du får når du jobber i det private eller det offentlige. Nesten alle arbeidsgivere er pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Derfor kaller vi det «obligatorisk tjenestepensjon».

Virksomheter i privat sektor står fritt til å velge hvilken ordning de vil tilby sin ansatte, mens virksomhetene som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten og lærerne i skoleverket er lovpålagt å ha sin pensjonsordning hos oss.

Her får du en kjapp innføring ordningene, og hvilken de fleste arbeidsgivere velger.

Ytelsespensjon – varer livet ut

I denne ordningen er det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist.

Det er noen forskjeller på privat og offentlig ytelsespensjon:

Ytelsespensjon i det offentlige

Tidligere forklarte vi ytelsespensjon som ordninger der medlemmene var sikret en viss prosent av sluttlønn (66 prosent) i alderspensjon. Den gjelder de som er født i 1962 eller før, mens de født i 1963 eller etter har nå det som oftest kalles ny offentlig tjenestepensjon. Den er også en ytelsespensjon, men basert på en beholdning vi tjener opp underveis i yrkesløpet og ikke på sluttlønn.

Offentlig tjenestepensjon er ytelsesordninger fordi medlemmet er sikret en fast, livsvarig ytelse uavhengig av finansielle svingninger. De fleste private pensjonsordninger er til sammenligning innskuddsordninger der ytelsen kan variere ut fra størrelse på innbetalinger, renteutvikling og andre finansielle forhold.

Ytelsespensjon er en fellesbetegnelse på bruttopensjon og påslagspensjon:

  • Bruttopensjon = offentlig tjenestepensjon som samordnes med folketrygden. Gjelder medlemmer som er født i 1962 og tidligere. Medlemmer som er født i 1963 og senere, får opptjeningen før 2020 beregnet etter regelverket for bruttopensjon.
  • Påslagspensjon = ny offentlig tjenestepensjon som ikke samordnes med folketrygden. Gjelder medlemmer som er født i 1963 og senere. Påslagspensjonen tjenes opp fra 2020.

Du mottar offentlig tjenestepensjon livet ut, og når du dør kan din ektefelle eller barn ha rett på en etterlattepensjon.

I tillegg til alders- og etterlattepensjoner er du omfattet av en uførepensjon og betalingsfritak, dersom du skulle bli minst 20 prosent ufør før du tar ut AFP eller alderspensjon.

De som leverer offentlige tjenestepensjonsordninger i dag er Statens pensjonskasse, KLP, Oslo pensjonsforsikring og andre kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Ytelsespensjon i det private

Som ytelsespensjon i det offentlige, er du garantert en viss prosentandel av lønna når du gå av med pensjon. Men du er ikke garantert at tjenestepensjonen vil fylle ut manglende opptjening i folketrygden.

Utbetalingen varer som regel livet ut. Når du dør blir det bare utbetalt pensjon til etterlatte dersom du er omfattet av en ordning som har denne dekningen. Med andre ord varierer det om dine etterlatte får pensjon fra den kollektive ordningen. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hva som gjelder for deg.

Ingen nye private ytelsespensjoner

Ingen private bedrifter oppretter ytelsespensjonsordninger i dag. I tillegg er det svært mange virksomheter som har endret fra ytelsesordning til innskuddsordning for sine ansatte.

For arbeidsgiverne fremstår en ytelsesordning svært dyr og mindre forutsigbare enn en innskuddspensjon. Årsaken til dette er måten virksomheten må føre pensjonskostnadene på i sitt regnskap. Dette er en helt annen kostnad enn den årlige premien og er nok derfor hovedårsaken til at mange velger å ha en innskuddspensjon for sine ansatte.

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst.

Innskuddspensjon – en «sparegris»

I en innskuddsbasert pensjonsordning setter bedriften inn et sparebeløp på en pensjonskonto for deg. Pensjonspengene investeres i fond, og du tar all risikoen selv.

I en innskuddspensjon finansierer virksomheten kun et årlig fastsatt innskudd (premie). Størrelsen på pensjonen avhenger derved blant annet av hvor mye som er innbetalt for deg og avkastningen på pengene, som er et resultat av ditt valg av investeringsportefølje på din «beholdning».

Det betyr at du tar all risikoen selv for hvordan din beholdning vokser. I tillegg er størrelsen av alderspensjonen avhengig av fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales.

Sparebeløpet må være mellom 2 og 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger G (grunnbeløp). Sparebeløpet kan også starte fra første krone.

Uvisst hvor mye du får

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst. Det kommer an på hvor mye som er innbetalt, rentenivået på de investeringsvalgene du selv gjør.

Pensjonen er ikke livsvarig, men blir utbetalt i minst ti år. Når du dør, går resten av det du har spart opp til dine etterlatte. Som regel til barna dine.

Mange med minimumsinnbetaling

Cirka 31 prosent av medlemmene med innskuddsbaserte pensjonsordninger har kun minimumssatsene, som er 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Bare 1,5 prosent av medlemsmassen i innskuddsordninger som har medlemskap i ordninger med maksimale satser, som er 7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 – 12 G.

I markedet sies det at en innskuddspensjon som inneholder de maksimale satsene, kan gi de ansatte en pensjon som er minst like god som de gamle ytelsesordningene.

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hvilke satser som innbetales for deg. Det kan gi deg et godt bilde over hvor mye du eventuelt bør spare på egen hånd.

Hybridpensjon gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere.

Hybridpensjon – noe midt i mellom

Denne ordningen ble innført i 2014. Hybridordningen er en blanding mellom ytelses- og innskuddspensjon.

Felles for innskudds- og hybridpensjon er at størrelsen på den endelige pensjonen avhenger av hvor mye som er spart, og avkastningen på pengene. Det gir mer forutsigbare kostnader for virksomhetene.

Hybridpensjon, i motsetning til innskuddspensjon, gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere. Ordningen er satt opp slik at kvinner betaler inn mer enn menn.

Hvorfor? Jo, fordi kvinner forventes å leve lenger enn menn. Ved at de betaler inn mer, sikres de en lik årlig pensjonsytelse for lik lønn og tjenestetid.

Svært få hybridordninger

Hittil er det opprettet svært få hybridpensjonsordninger. Ved utgangen av 2016 var det kun 0,3 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som var medlem i en hybridordning, det tilsvarer i underkant av 4 800 medlemmer.

Hvorfor det det så få? Det er det ingen som har et godt svar på.

Finn ut hva du har

Nå kan du litt mer om de ulike tjenestepensjonsordningene vi har i Norge. Vi håper det blir lettere for deg å sette deg inn i hva du har, og lære enda mer om det som skal gi deg trygghet den dagen du slutter å jobbe.

Del dette: