Pensjon med kvinnebriller

Historien kan ses fra mange utgangspunkt og med mange forskjellige briller. Her ser vi kjapt på hvordan kjønnsroller og samfunnsforhold avspeiles i SPKs 100-årige historie. Foto: iStock

Jeg var kanskje ikke den rødeste rødstrømpen. Men som dobbeltarbeidende småbarnsmor på 80-tallet gikk jeg noen mil i tog. Vi kjempet for høyere lønn. Nå har jeg nettopp lest om kvinnene i 1917 som kjempet for høyere aldersgrense. Hæ?

Saken var at regjeringen foreslo 65 års aldersgrense for kvinner og 70 år for menn. Forslaget kom i forbindelse med at Statens pensjonskasse ble etablert 1, juli 1917. En begivenhet vi i SPK blant annet har feiret med å gi ut en jubileumsbok om utviklingen av de statlige pensjonsordningene i Norge.

Det er her jeg har lest om de rasende kvinnene, som kjempet innbitt for lik pensjonsalder – en kamp de først vant i 1956. Og de vant ikke ut fra likestillingshensyn, men fordi det var bra for samfunnsøkonomien å ha kvinner i lønnet arbeid.

Jeg leste også mye annet som viser hvordan kjønnsroller og samfunnsforhold avspeiles i SPKs 100-årige historie.

I skyggen av den russiske revolusjon

Det startet som nevnt i skjebneåret 1917. Tsaren ble styrtet i Russland, verden var i krig, det var dyrtid i Norge. Midt oppe i dette (og kanskje nettopp derfor) greide Stortinget å bli enige om en felles statlig tjenestepensjonsordning som var egnet til å skape trygghet og lojalitet.

Det var ingen verdensbegivenhet på linje med bolsjevikenes seier over det russiske keiserriket. Men dersom vi begrenser oss til Norge, og til politiske vedtak som har lagt grunnlaget for den norske velferdsstaten, er etableringen av Statens pensjonskasse en begivenhet det er verdt å markere.

I begynnelsen var det enkene

Forløperen for Statens pensjonskasse het Den almindelige Danske enkekasse (etablert 1775), som ble Den norske Enkekasse i 1814. Dette var en ordning som tvang embedsmennene til å betale inn penger til etterlattepensjon for ektefeller. Og siden embedsmennene utelukkende var menn (adjunkt Mathilde Schjødt ble utnevnt til den første kvinnelige embedsmann i 1906), var det embedsmennenes kvinner som ble sikret.

Embedsmennene selv måtte søke Stortinget om pensjon (fram til 1917). Og da fikk de den pensjonen Stortinget mente de fortjente. Det var ofte ikke all verden, og embedsmennene ble stort sett på sin post til de døde.

Med telegrafen og telefonsentralene kom kvinnene inn i statlige stillinger. I dag er lærerne en stor medlemsgruppe i SPK, og økningen av kvinnelige lærere er hovedårsaken til at kvinner nå er i flertall blant medlemmene i Statens pensjonskasse. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Så kom tjenestemennene

Før 1917 fantes det også en del tjenestepensjonsordninger for underordnede tjenestemenn, og blant de underordnede tjenestemennene dukket det etter hvert opp kvinner. En av de største kvinneyrkene som fikk lovregulert pensjon var jordmødrene. Det skjedde allerede i 1896. Så kom sykepleierne, lærerne – og ikke minst telegrafdamene.

Men i motsetning til embedsmennene, som betalte inn til sine koner, betalte de underordnede tjenestemennene (og noen kvinner) inn til seg selv. De betalte inn 10 prosent av lønnen til sin egen alderspensjon, men de etterlatte fikk ikke et øre.

Siden det fortsatt var sterk overvekt av mannlige tjenestemenn, og siden mennenes levealder var lavere enn kvinnenes, var det mange enker og barn som ble stående på bar bakke.

Trang fødsel

Vi er framme ved 1917. Etter flere utredninger og mange runder i Stortinget, ble ulike statlige ordninger samlet i Statens pensjonskasse. Den nye tjenestemannsordningen ga medlemmet rett til alderspensjon og invalidepensjon, mens medlemmenes ektefeller og barn fikk rett til etterlattepensjon. Dette ble en forløper for folketrygden og innebar en ny trygghet, både for arbeideren selv og for familien.

Vi snakker fortsatt om et samfunn hvor et mindretall av kvinnene var i lønnet arbeid. Men kvinnene kom. Vi fikk for eksempel stadig flere kvinnelige lærere og kontorfunksjonærer.

Det medførte en del utfordringer for regelmakerne – særlig knyttet til etterlattepensjon.

Skulle menn få enkepensjon måtte de bevise at de ble forsørget, og det var det ytterst få som greide.

Gullenker og enkemenn

I fire år – fra 1917 til 1921 – var enker og enkemenn likestilt i den nye pensjonskassen. Men i 1921 ble enkemannspensjonen behovsprøvd, basert på den rådende samfunnsnormen. Menn forsørget sine koner, derfor trengte enkene etterlattepensjon. Skulle menn få enkepensjon måtte de bevise at de ble forsørget, og det var det ytterst få som greide.

Dette var naturligvis blodig urettferdig, sett fra et likestillingsperspektiv, og mange protesterte heftig. Men politikerne var mer opptatt av økonomi enn av likestilling.

Antallet kvinner i arbeid økte. Det medførte at vi også fikk flere enkemenn med rett til etterlattepensjon, og det ville bli dyrt – dersom enkemennene skulle ha samme rettigheter som enkene. Etterlattepensjonen var behovsprøvd for menn helt til 1976.

Et annet langvarig stridsspørsmål var samordning av etterlattepensjon fra Statens pensjonskasse og egenopptjent pensjon. Skulle etterlattepensjon og egenopptjent pensjon beregnes hver for seg? Eller sees i sammenheng, med den følge at samlet pensjon ble redusert – og i så fall med hvor mye?

Etter flere rettsaker og mange politiske kamper, ble det slutt på samordningen for enkene. De fikk pensjon fra sin avdøde mann på toppen av egenopptjent pensjon. Vi fikk begrepet «gullenker».

Men hva med enkemennene? Her så vi en av arbeidslivets omvendte diskrimineringer, for full kjønnsnøytral etterlattepensjon fikk vi først i 2009 (med tilbakevirkende kraft fra 1994).

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserte de fleste av statlige arbeidere innenfor bygg og anlegg. Som vi ser var det én kvinne, Selma Holmquist. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

Det er interessant å se hvordan historien om offentlig tjenestepensjon reflekterer utviklingen i samfunnet.

Hvor like er vi i 2017?

Jeg skal så visst ikke begi meg ut på noen analyse av likestillingsnivået i norsk arbeidsliv per 2017. Det er ikke tema for denne teksten.

Men det er interessant å se hvordan historien om offentlig tjenestepensjon reflekterer utviklingen i samfunnet. Derfor er det fristende, sånn i en bisetning, å nevne at 2001 var første året det var flere kvinner enn menn som fikk egenopptjent alders- og uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

Men mennene får fortsatt mest.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Del dette:

Sidsel Hauff er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun er dessuten AFP-pensjonist én dag i uken.

Kvinne­dagen: kjønns­balanse blant vår medlems­masse

Skannet utgave av brev skrevet av Christian Fredrik i 1814, om opprettelse av den Norske almindelige Enkekasse
Directionen for den Norske almindelige Enkekasse, skrevet av Christian Fredrik i 1814, var forløperen til Statens pensjonskasse. Foto: Statens pensjonskasse

I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Vi har tatt på oss 8.mars-brillene og lett i statistikkene. Her ser du noen interessante kjønnsforskjeller i vår medlemsmasse.

Men først et historisk tilbake­blikk:

Den norske enke­kasse og «gull­enker»

Statens pensjons­kasse har en fortid som en pensjons­kasse bare for kvinner. Den ble opp­rettet i 1814 og het «Den alminnelige Norske Enke­kasse». Alle embets­menn var på­lagt å være medlem, og det ble trukket en viss andel av lønnen i premie.

Hoved­tanken bak kassen var å sørge for «under­holdning» til enkene hvis ekte­mannen døde. På den tiden jobbet ikke kvinner i borger­skapet, og kunne dermed ikke for­sørge seg. Enke­kassen ble av­viklet og om­gjort til Statens pensjons­kasse i 1917 av Stor­tinget.

I Lov om Statens pensjons­kasse ble det inn­ført egen pensjon for medlemmers ekte­feller. Ordningen ble ut­viklet i en tid der et få­tall av kvinner var i jobb – spesielt i det offentlige. Frem til 1976 var det kun kvinner som hadde rett til etter­latte­pensjon.

Lov om Statens Pensjons­kasse inne­holdt ulike regler når det gjaldt ut­betaling av etter­latte­pensjon til enker og enke­menn. Fram til 2009 var det forskjeller i hvordan enke­pensjonene ble beregnet, som gjorde at kvinner fikk store økonomiske fordeler. Derav navnet «gull­enker».

I 2009 ble skjevheten rydda opp i. Da ved­tok Stor­tinget at menn og kvinner skal behandles likt hvis ekte­felle dør.

Nå som begge kjønn blir behandlet likt i Lov om Statens pensjons­kasse, hvordan står det til med for­delingen av kjønn blant vår medlems­masse?

Mannlige aktive medlemmer var lenge i flertall

Graf som viser aktive medlemmer i Statens pensjonskasse fra 1950 til 2016

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Totalt har Statens pensjons­kasse litt over 1 million medlemmer. Dette er både pensjonister, yrkes­aktive og personer som har pensjons­rettig­heter hos oss – fordi de tidligere har jobbet i en virk­somhet som har gitt SPK-medlemskap.

Antall yrkes­aktive medlemmer i fjor var 359 453. Dette inkluderer alle som har vært innom en jobb i staten i løpet av året, som for eksempel del­tids­stillinger og vikarer. Hvordan er for­delingen av menn og kvinner?

Analyse­avdelingen i SPK sitter på tall helt tilbake fra 1950. På den tiden var det en stor over­vekt av menn ansatt i det offentlige. Kvinner ut­gjorde en særdeles liten andel av medlems­antallet. Det store mannlige fler­tallet holder seg i flere tiår.

Grafen til høyre gir et røft bilde på for­skjellen i antall yrkes­aktive medlemmer fra 1950 frem til i dag.

Ingen «kvinneboom» i likestillingsperioden

Like­stillings­kampen skjøt fart i Norge på 70-tallet. Men dette ga ikke de store utslagene i våre statistikker. Fra 1970 til 1979 var det i snitt ca. 32 000 flere menn enn kvinner som var aktive medlemmer.

Som grafen over viser, var det like jevnt til­sig av begge kjønn i hele perioden. Grafene følger hverandre nesten helt likt.

Den mannlige dominansen jevner seg ut

Jeg skrev tidligere at den mannlige dominansen holdt seg i flere tiår. Men, mot slutten av 90-tallet begynte ting å skje. Da begynte antall mannlige medlemmer å stabilisere seg for å så gå svakt nedover. Kvinne­andelen økte jevnt og trutt.

Så skjedde det. I 1997 var det nesten like mange kvinnelige som mannlige medlemmer. Våre tall viser at det var knappe 70 flere kvinner enn menn, før det i 1998 ble et betydelig større tall: ca. 5 600 stykker flere.

Alle år etter 1998 har sett en betydelig økning i antall kvinne­lige medlemmer i Statens pensjons­kasse. Antallet mannlige medlemmer har, som nevnt tidligere, stabilisert seg og hatt en svak nedgang. Av alle 359 453 aktive medlemmer i fjor var det 203 184 kvinner og 156 269 menn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det er slik. En faktor kan være at flere kvinner har høyere utdanning. Tall fra SSB viser at 60 % av alle med høyere utdanning er kvinner.

Kvinner lever lengst – også i Statens pensjons­kasse

Antall personer som mottar ytelser fra Statens pensjonskasse mellom 1985 til 2016.

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Leve­alder mellom menn og kvinner er forskjellige. Menns forventet leve­alder er lavere enn kvinners. Leveralders­forventninger for menn har gått opp, men kvinner leder fortsatt stort på det området.

Tall fra 1985 til dagens dato viser at det er flest kvinner som var pensjonister i Statens pensjons­kasse. Da var det ca. 50 000 kvinner og 30 000 menn som var pensjonister. I 1997 var det ca. 100 000 kvinner og 75 000 menn. Grafen til høyre viser hvordan det er en svak forskjells­økning fra rundt midten av 90-tallet. I 2016 var det ca. 185 000 kvinner og 120 000 menn.

At flere kvinner mottar ytelser fra Statens pensjons­kasse kan ha noe med at kvinner lever lenger enn menn, og at de mottar mer uføre­pensjon. To av tre uføre er kvinner. Dessuten er det flere kvinner som tar ut AFP.

Men det er også andre årsaker til at det er flere kvinner med pensjons­ytelse enn menn. Både uttaks­tilbøyelighet for en del produkter spiller en rolle i tillegg til at det er flere aktive kvinner enn menn i bestanden.

NB: Tall­grunnlaget er tatt ut i februar 2017. Enkelte ved­tak i Statens pensjons­kasse har tilbake­virkende kraft. Derfor kan grunn­laget vike fra tidligere og frem­tidige tall.
Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.