Hvordan virker levealdersjusteringen i folketrygden?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Lurer du på hvor lenge du må jobbe? Har du hørt om levaldersjustering? NAV gjesteblogger på Pensjonsbloggen for å gi deg nettopp det svaret.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ulike årskull jobber sammen. Yngre årskull må jobbe litt lenger for å samme pensjon som eldre årskull. Foto: iStock

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon. Hva betyr det i praksis for deg som pensjonist?

Vi har hatt en fantastisk positiv utvikling i levealderen i Norge de siste tiårene. Bare siden årtusenskiftet har levealderen økt med nesten 4 år, og det ventes økning også framover.

Levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke dårligere pensjoner av den grunn – samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at pensjonen ved en gitt uttaksalder må fordeles over flere år, og at årlig pensjon blir lavere hvis du ikke venter med å ta ut pensjonen.

Du har to valg når levealderen øker

Så lenge levealderen fortsetter å øke, vil yngre årskull få gradvise lavere pensjoner ved en gitt uttaksalder. I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

  • Jobbe litt lenger og utsette uttaket av pensjon for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner
  • Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenlignet med eldre generasjoner

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser en prognose for hvor lenge ulike årskull må fortsette i jobb og utsette uttaket av alderspensjon fra folketrygden for å få samme pensjon som eldre årskull fikk fra 67 år:

Hvor lenge må ditt årskull jobbe? Her ser du en prognose. Illustrasjon: NAV

Fleksibel uttaksalder fra 62 til 75 år

Alderspensjon fra folketrygden har fleksibel uttaksalder. Det betyr at du kan velge når du vil starte med å ta ut pensjonen, mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen innebærer at jo lenger du venter med å starte uttaket, jo høyere blir den årlige pensjonen. Det er fordi pensjonen da skal fordeles over færre gjenstående leveår.

La oss se på et eksempel – en person født i 1956, som har vært i jobb siden 27 år med en årlig inntekt på 550 000 kroner, og er gift.

Tabellen viser alderspensjonen fra folketrygden ved ulike uttaksaldre:

Uttaksalder 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Årlig alderspensjon
(1 000 kroner)
185 198 211 226 242 260 276 294 314 337 362 391 423 461
Prosentvis endring fra uttak ved 67 år -29 -24 -19 -13 -7 0 6 13 21 30 39 51 63 77

Ved å ta ut pensjonen ved 62 år i stedet for ved 67 år, blir pensjonen nesten 30 prosent lavere. Ved å vente til 70 år, får du over 20 prosent høyere pensjon.

For deg som jobber i offentlig sektor og ønsker å ta ut pensjon før 67 år, vil det normalt lønne seg å ta ut AFP – om du har rett til det – fremfor alderspensjon fra folketrygden. Da vil du gå over på alderspensjon fra 67 år. Uttak av AFP forutsetter riktignok at du slutter helt eller delvis i arbeid, mens alderspensjon fra folketrygden fritt kan kombineres med jobb.

Som offentlig ansatt bør du også ta hensyn til hvordan tjenestepensjonen din blir påvirket av valget av uttaksalder. Les mer om dette her.

NAV fastsetter hvert år levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år.

Hvordan beregnes levealdersjusteringen?

NAV fastsetter hvert år, innen 1. juli, levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli. Det gjelder nå de som er født i 1957 og senere.

I praksis skjer levealdersjusteringen gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull.

Vil du lese mer om NAV, folketrygden og pensjon? Da finner du interessante blogginnlegg på NAVs blogg, Deterdinpensjon.no.

Skrevet av NAV

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen NAV. Har du spørsmål om folketrygden og levealdersjustering? Ta kontakt med NAV.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

NAV forvaltar ein tredel av statsbudsjettet gjennom ordningar som dagpengar, arbeidsavklaringspengar, sjukepengar, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte.

Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Har du tidligere jobbet i det private? Da har du mest sannsynlig ett eller flere pensjonskapitalbevis. Finansportalen.no gjesteblogger om viktigheten av å følge med på bevisene dine.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Lavere gebyrer på dine pensjonskapitalbevis fra privat sektor kan gi deg mer i pensjon, skriver Finansportalen på Pensjonsbloggen. Foto: iStock

Du må passe godt på din pensjon fra tidligere arbeidsforhold i det private. Hvis ikke, risikerer du å betale unødvendig høye gebyrer, som i mange tilfeller kan spise opp hele din årlige avkastning.

Hver gang du slutter i en jobb i det private, får du med deg din opptjente pensjon i et såkalt pensjonskapitalbevis. Så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som betaler gebyrer knyttet til pensjonssparingen. Når du slutter i jobben, endrer dette seg.

Fra den dagen du slutter, og får med deg den oppsparte pensjonen, er det du selv som er ansvarlig for alle gebyrer. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og det er enkelt å flytte dem til et billigere selskap.

Få oversikt over selskapenes gebyrer

Undersøkelser vi i Finansportalen har gjennomført viser at 2 av 3 nordmenn ikke aner hva de betaler i administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Gebyrene varier mye mellom selskapene. Mens noen selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt, kan du hos andre ende opp med å bli belastet med nærmere 5 % årlig. Derfor bør du våkne opp, fordi; hvis sparesaldo på pensjonskapitalbeviset ditt er 10 000,- kroner, og administrasjonsgebyret utgjør kr 468,- per år, ja da har du gitt fra deg 4,68 % av din årlige avkastning. I så fall vil du slite med å få positiv nettoavkastning over tid.

Få oversikt over administrasjonsgebyrene her.

Hvor er mine pensjonskapitalbevis? Og hva betaler jeg?

Har du flere pensjonskapitalbevis, fra ulike arbeidsforhold, bør du samle disse hos et selskap – og uansett velge et selskap med lave eller ingen administrasjonsgebyrer. Se film her:

For å få oversikt over dine egne pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, og se hva du kan spare, kan du ta Gebyrsjekken på Finansportalen.

På Gebyrsjekken finner du lenke til Norsk Pensjon, som inneholder oversikt over dine pensjonskapitalbevis. Der må logge deg inn, f.eks. med BankID, for å finne de opplysningene du trenger for å ta Gebyrsjekken, nemlig følgende:

  • Sparesaldo på pensjonskapitalbeviset
  • Selskapet, altså hvor pensjonskapitalbeviset er plassert per i dag

Gitt at du oppgir sparesaldo og selskap for ditt/dine pensjonskapitalbevis, vil du få en konkret beregning av hva du betaler i administrasjonsgebyrer per i dag, og ikke minst hva du kan spare på å flytte til andre selskaper. Det er ikke vanskelig å flytte pensjonskapitalbevisene til et annet selskap. Lykke til med å få mest mulig ut av pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold.

Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og skal gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen består av digitale verktøy som hjelper forbrukerne til å sammenlikne bank-, pensjons-, forsikrings- og investeringsprodukter.

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

I Skatteetaten jobber over 6500 ansatte mot samme mål; å sikre finansieringen av velferdssamfunnet.