Samordning for dummies

Tautrekking som en illustrasjon av samordning, som handler om fordeling av goder
Pensjon handler om fordeling av goder. Foto: iStock.

«Samordning stjeler pengene dine og lar smulene komme deg til gode». «Jeg har aldri blitt så paff som når jeg ble 67 og etter 40 års innbetaling til SPK, så hvor lite jeg fikk beholde etter samordning». Dette er kommentarer vi har fått på tidligere blogginnlegg, og viser at få tema engasjerer mer enn samordning.

La oss ta et skritt tilbake. Hva er samordning?

Folketrygden og offentlig tjenestepensjon henger sammen

Vi kan ikke snakke om samordning uten å snakke om folketrygden. Alle som har bodd eller arbeidet i en viss tid i Norge, har rett til alderspensjon fra folketrygden. Men slik har det ikke alltid vært. Det vil jeg komme tilbake til.

Tjenestepensjon opparbeider du deg gjennom arbeidsforholdet. Mens privat tjenestepensjon utbetales i tillegg til pensjon fra folketrygden, er offentlig tjenestepensjon samordningspliktig og sees i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn. For å forstå hvorfor det er slik, må vi ta et kort historisk tilbakeblikk.

Offentlig tjenestepensjon kom først

Statens pensjonskasse ble etablert i 1917, og selv om det har skjedd store endringer i samfunnet siden den gang, har reglene for offentlig alderspensjon vært nærmest uforandret. Alderspensjon i SPK er en ytelsespensjon som garanterer et fremtidig pensjonsnivå (66 prosent) basert på sluttlønn, når du har full opptjening i ordningen.

I 1917 fantes det ingen statlige trygde- eller stønadsordninger. Ble du syk fantes det ingen felles offentlig sykelønnsordning, og de eldre ble tatt vare på av familien. Statlige tjenestemenn var dermed i en særstilling, og var sikret trygghet og «lønn» hele livet. Først med etablering av folketrygden i 1967 var alle sikret en viss inntekt når de sluttet å jobbe på grunn av alder.

Folketrygd + offentlig tjenestepensjon

Men hva med tjenestepensjonen? Det er her samordning kommer inn. En egen lov (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser) regulerer hvilke pensjoner og trygdeytelser som skal samordnes, og hvordan det skal gjøres. Uten samordning ville mange fått høyere inntekt som pensjonist enn som yrkesaktiv, og det hadde resultert i at de offentlige utgiftene hadde vokst ut av kontroll.

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres til man får det riktige samlede nivået. Hvor stor andel av pensjonen som kommer fra folketrygden, og hvor stor andel som kommer fra Statens pensjonskasse, vil variere fra person til person.

Reduksjonen av tjenestepensjonen – samordningsfradraget – tar utgangspunkt i hva du får i pensjon fra folketrygden. Det er ikke til å stikke under en stol at samordningsregelverket er komplekst, men her har vi beskrevet mer detaljert hvordan alderspensjon samordnes.

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort».

Ikke alle typer pensjoner samordnes

Ordningen i Statens pensjonskasse omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon, og uførepensjon er i dag en nettopensjon som kommer i tillegg til ytelser fra folketrygden – og den skal dermed ikke samordnes. I 2001 fikk vi nye regler for nettoberegnet etterlattepensjon. Det er likevel noen som fremdeles får en bruttoberegnet etterlattepensjon, og denne samordnes med folketrygden.

Pensjon samordnes «bort»?

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort». Alderspensjon fra SPK gir forutsigbarhet ved at du er garantert et visst pensjonsnivå uavhengig av folketrygden – og at utbetalingen er livsvarig. Slik har det vært i hundre år.

Men siden vi fikk ny alderspensjon i folketrygden i 2011, har vi sett at det må komme en debatt om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dagens folketrygd og offentlig tjenestepensjon bygger på ulike prinsipper. I folketrygden opparbeider du deg pensjon alle år du arbeider, mens offentlig tjenestepensjonsordning er sluttlønnsbasert med full opptjening etter 30 år. Når vi kombinerer disse prinsippene, skaper det utfordringer.

I en rapport fra 2015, lagt frem av en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, ble det foreslått at dagens pensjonsordning der tjenestepensjon og folketrygd samordnes, byttes ut med det som kalles en påslagsmodell. I denne modellen vil tjenestepensjon komme på toppen av folketrygden. Det vil i så fall bety at samordningen forsvinner etter hvert, men også at garantien om et bestemt pensjonsnivå vil forsvinne.

Det kommer altså nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle som er født i 1959 eller senere. Foreløpig er politikerne og partene i arbeidslivet i tenkeboksen, slik at ingen for øyeblikket vet hvordan regelverket vil bli for denne gruppen.

Del dette:

Den viktige pyramiden

Pensjonspyramiden

«Aldri har så mange skjønt så lite om noe som er så viktig for så mange!»

Utsagnet over kommer fra administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, og beskriver følelsen mange sitter med når temaet pensjon tas opp. Mange har også kjent seg igjen i Storebrands reklamesnutter om mannen som bare skal smøre hengslene på kjøkkenskapet, sortere platesamlingen og lære seg et nytt språk, før han skal finne ut av pensjonsordningen sin.

Her skal vi se litt på pensjonssystemet på et overordnet nivå, i håp om å hjelpe deg litt på vei i jakten på pensjonsforståelsen.

Bunnen

For å illustrere og forklare pensjonssystemet i Norge brukes ofte en pyramide som er delt opp i tre lag. I bunnen har vi folketrygden, som er grunnsteinen både i pyramiden og i den norske velferdsstaten. Alle som bor i Norge har rett til ytelser fra folketrygden. Det gjelder om du skulle bli syk, om du skulle miste jobben, når du får barn og når du skal ta ut pensjon. Pensjon fra folketrygden får du også uansett om du jobber statlig, kommunalt, i privat sektor – eller ikke har jobbet i det hele tatt. Du får riktignok ikke så mye om du ikke har jobbet i det hele tatt, men grunnsikringen ligger der.

Midten

I tillegg til folketrygden har alle som er i arbeid også en tjenestepensjonsordning. Det er lag nummer to i pyramiden. Tjenestepensjon er penger du selv og/eller arbeidsgiverne dine sammen sparer for deg. Du kan tenke på tjenestepensjonen som en utsatt lønn som du får utbetalt den dagen du ikke skal jobbe mer. Det finnes mange ulike tjenestepensjonsordninger, som gir forskjellig uttelling den dagen du blir pensjonist. Derfor er det svært viktig at du ser til at du har en god ordning der du jobber, eller en god lønn som du selv kan spare av, dersom tjenestepensjonen ikke er så god.

Tjenestepensjon kan være ganske forvirrende å forstå, fordi det både er forskjellige varianter mellom privat og offentlig sektor, og forskjeller innad i privat sektor. Kanskje har du hørt om både ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon?

  • I offentlig sektor har vi ytelsespensjon. Har du ytelsespensjon får du en viss prosent av lønna, som regel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon. Denne pensjonen får du så lenge du lever. Men de 66 prosentene inkluderer også den delen vi får fra folketrygden. (NB! Fordi vi venter på nye pensjonsregler vet ikke alle som er født fra og med 1959 hvordan pensjonen vil se ut. Svaret på det kommer i løpet av et par år.)

I privat sektor har man både ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon.

Ytelsespensjonen følger samme prinsipp som i offentlig sektor.

  • Innskuddspensjon vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosent av lønna di hver måned i en fondsportefølje. Hva du får i pensjon ut i fra dette kommer an på hvor god avkastning det er i fondene. Her har faktisk den enkelte selv ansvar for å se til at pengene blir satt i gode fond, men det er mange bankrådgivere som kan hjelpe til med dette. Utbetalingen varer gjerne i 10 år fra fylte 67 år.
  • Hybridpensjon er rett og slett en hybrid mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon. Den ligner mest på en innskuddspensjon i opptjeningstiden. Innskuddene er en viss prosent av lønn, men for å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner. I utbetalingstiden er likhetene størst med ytelsespensjon, blant annet ved at pensjonen kan gjøres livsvarig.

Det er kun innskuddspensjon som arves av familien dersom man dør før pengene er helt utbetalt. I begge de andre ordningene går pengene tilbake til felleskapet.

Toppen

På toppen av pyramiden finner du egen sparing. Egen sparing kan være både nedbetaling av gjeld, sparing på konto, i fond eller mer avanserte varianter. Mange kan også tenke på en fremtidig arv som sparing. Hvor mye du trenger å legge til side, er selvsagt svært individuelt. Det kommer an på hvor god tjenestepensjon du har, hvordan du vil leve som pensjonist og privatøkonomien din generelt. Det som imidlertid er ganske sikkert er at dess yngre du er, dess viktigere blir trekanten på toppen av pyramiden.

Yngre årganger vil måtte jobbe ganske mye lengre enn dagens pensjonister for å kunne oppnå like god pensjon, rett og slett fordi vi forventes å leve såpass mye lengre enn våre foreldre og besteforeldre. I tillegg bør du kanskje tenke på om du ønsker å jobbe til du er godt over 70 år, eller om du tror du vil ønske å pensjonere deg tidlig. Jo tidligere du slutter å jobbe jo lavere blir pensjonen. Kanskje kan det være lurt å forberede deg ved å spare noe, slik at du kan velge å gå av tidligere om du skulle ha mest lyst til det. De fleste vil mene at det er mindre merkbart i hverdagen å legge av noen hundrelapper i måneden som ung enn mange tusenlapper når man er blitt godt voksen.


Del dette: