Hvordan virker levealdersjusteringen i folketrygden?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Lurer du på hvor lenge du må jobbe? Har du hørt om levaldersjustering? NAV gjesteblogger på Pensjonsbloggen for å gi deg nettopp det svaret.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ulike årskull jobber sammen. Yngre årskull må jobbe litt lenger for å samme pensjon som eldre årskull. Foto: iStock

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon. Hva betyr det i praksis for deg som pensjonist?

Vi har hatt en fantastisk positiv utvikling i levealderen i Norge de siste tiårene. Bare siden årtusenskiftet har levealderen økt med nesten 4 år, og det ventes økning også framover.

Levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke dårligere pensjoner av den grunn – samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at pensjonen ved en gitt uttaksalder må fordeles over flere år, og at årlig pensjon blir lavere hvis du ikke venter med å ta ut pensjonen.

Du har to valg når levealderen øker

Så lenge levealderen fortsetter å øke, vil yngre årskull få gradvise lavere pensjoner ved en gitt uttaksalder. I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

  • Jobbe litt lenger og utsette uttaket av pensjon for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner
  • Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenlignet med eldre generasjoner

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser en prognose for hvor lenge ulike årskull må fortsette i jobb og utsette uttaket av alderspensjon fra folketrygden for å få samme pensjon som eldre årskull fikk fra 67 år:

Hvor lenge må ditt årskull jobbe? Her ser du en prognose. Illustrasjon: NAV

Fleksibel uttaksalder fra 62 til 75 år

Alderspensjon fra folketrygden har fleksibel uttaksalder. Det betyr at du kan velge når du vil starte med å ta ut pensjonen, mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen innebærer at jo lenger du venter med å starte uttaket, jo høyere blir den årlige pensjonen. Det er fordi pensjonen da skal fordeles over færre gjenstående leveår.

La oss se på et eksempel – en person født i 1956, som har vært i jobb siden 27 år med en årlig inntekt på 550 000 kroner, og er gift.

Tabellen viser alderspensjonen fra folketrygden ved ulike uttaksaldre:

Uttaksalder 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Årlig alderspensjon
(1 000 kroner)
185 198 211 226 242 260 276 294 314 337 362 391 423 461
Prosentvis endring fra uttak ved 67 år -29 -24 -19 -13 -7 0 6 13 21 30 39 51 63 77

Ved å ta ut pensjonen ved 62 år i stedet for ved 67 år, blir pensjonen nesten 30 prosent lavere. Ved å vente til 70 år, får du over 20 prosent høyere pensjon.

For deg som jobber i offentlig sektor og ønsker å ta ut pensjon før 67 år, vil det normalt lønne seg å ta ut AFP – om du har rett til det – fremfor alderspensjon fra folketrygden. Da vil du gå over på alderspensjon fra 67 år. Uttak av AFP forutsetter riktignok at du slutter helt eller delvis i arbeid, mens alderspensjon fra folketrygden fritt kan kombineres med jobb.

Som offentlig ansatt bør du også ta hensyn til hvordan tjenestepensjonen din blir påvirket av valget av uttaksalder. Les mer om dette her.

NAV fastsetter hvert år levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år.

Hvordan beregnes levealdersjusteringen?

NAV fastsetter hvert år, innen 1. juli, levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli. Det gjelder nå de som er født i 1957 og senere.

I praksis skjer levealdersjusteringen gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull.

Vil du lese mer om NAV, folketrygden og pensjon? Da finner du interessante blogginnlegg på NAVs blogg, Deterdinpensjon.no.

Skrevet av NAV

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen NAV. Har du spørsmål om folketrygden og levealdersjustering? Ta kontakt med NAV.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

NAV forvaltar ein tredel av statsbudsjettet gjennom ordningar som dagpengar, arbeidsavklaringspengar, sjukepengar, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte.

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

I Skatteetaten jobber over 6500 ansatte mot samme mål; å sikre finansieringen av velferdssamfunnet.

Bli kjent med G

Bildetekst. Alle foto: iStock
Den syvende bokstaven i alfabetet berører så å si alle deler av våre liv. Alle foto: iStock

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.

Samordning for dummies

Tautrekking som en illustrasjon av samordning, som handler om fordeling av goder
Pensjon handler om fordeling av goder. Foto: iStock.

«Samordning stjeler pengene dine og lar smulene komme deg til gode». «Jeg har aldri blitt så paff som når jeg ble 67 og etter 40 års innbetaling til SPK, så hvor lite jeg fikk beholde etter samordning». Dette er kommentarer vi har fått på tidligere blogginnlegg, og viser at få tema engasjerer mer enn samordning.

La oss ta et skritt tilbake. Hva er samordning?

Folketrygden og offentlig tjenestepensjon henger sammen

Vi kan ikke snakke om samordning uten å snakke om folketrygden. Alle som har bodd eller arbeidet i en viss tid i Norge, har rett til alderspensjon fra folketrygden. Men slik har det ikke alltid vært. Det vil jeg komme tilbake til.

Tjenestepensjon opparbeider du deg gjennom arbeidsforholdet. Mens privat tjenestepensjon utbetales i tillegg til pensjon fra folketrygden, er offentlig tjenestepensjon samordningspliktig og sees i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn. For å forstå hvorfor det er slik, må vi ta et kort historisk tilbakeblikk.

Offentlig tjenestepensjon kom først

Statens pensjonskasse ble etablert i 1917, og selv om det har skjedd store endringer i samfunnet siden den gang, har reglene for offentlig alderspensjon vært nærmest uforandret. Alderspensjon i SPK er en ytelsespensjon som garanterer et fremtidig pensjonsnivå (66 prosent) basert på sluttlønn, når du har full opptjening i ordningen.

I 1917 fantes det ingen statlige trygde- eller stønadsordninger. Ble du syk fantes det ingen felles offentlig sykelønnsordning, og de eldre ble tatt vare på av familien. Statlige tjenestemenn var dermed i en særstilling, og var sikret trygghet og «lønn» hele livet. Først med etablering av folketrygden i 1967 var alle sikret en viss inntekt når de sluttet å jobbe på grunn av alder.

Folketrygd + offentlig tjenestepensjon

Men hva med tjenestepensjonen? Det er her samordning kommer inn. En egen lov (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser) regulerer hvilke pensjoner og trygdeytelser som skal samordnes, og hvordan det skal gjøres. Uten samordning ville mange fått høyere inntekt som pensjonist enn som yrkesaktiv, og det hadde resultert i at de offentlige utgiftene hadde vokst ut av kontroll.

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres til man får det riktige samlede nivået. Hvor stor andel av pensjonen som kommer fra folketrygden, og hvor stor andel som kommer fra Statens pensjonskasse, vil variere fra person til person.

Reduksjonen av tjenestepensjonen – samordningsfradraget – tar utgangspunkt i hva du får i pensjon fra folketrygden. Det er ikke til å stikke under en stol at samordningsregelverket er komplekst, men her har vi beskrevet mer detaljert hvordan alderspensjon samordnes.

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort».

Ikke alle typer pensjoner samordnes

Ordningen i Statens pensjonskasse omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon, og uførepensjon er i dag en nettopensjon som kommer i tillegg til ytelser fra folketrygden – og den skal dermed ikke samordnes. I 2001 fikk vi nye regler for nettoberegnet etterlattepensjon. Det er likevel noen som fremdeles får en bruttoberegnet etterlattepensjon, og denne samordnes med folketrygden.

Pensjon samordnes «bort»?

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort». Alderspensjon fra SPK gir forutsigbarhet ved at du er garantert et visst pensjonsnivå uavhengig av folketrygden – og at utbetalingen er livsvarig. Slik har det vært i hundre år.

Men siden vi fikk ny alderspensjon i folketrygden i 2011, har vi sett at det må komme en debatt om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dagens folketrygd og offentlig tjenestepensjon bygger på ulike prinsipper. I folketrygden opparbeider du deg pensjon alle år du arbeider, mens offentlig tjenestepensjonsordning er sluttlønnsbasert med full opptjening etter 30 år. Når vi kombinerer disse prinsippene, skaper det utfordringer.

I en rapport fra 2015, lagt frem av en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, ble det foreslått at dagens pensjonsordning der tjenestepensjon og folketrygd samordnes, byttes ut med det som kalles en påslagsmodell. I denne modellen vil tjenestepensjon komme på toppen av folketrygden. Det vil i så fall bety at samordningen forsvinner etter hvert, men også at garantien om et bestemt pensjonsnivå vil forsvinne.

Det kommer altså nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle som er født i 1959 eller senere. Foreløpig er politikerne og partene i arbeidslivet i tenkeboksen, slik at ingen for øyeblikket vet hvordan regelverket vil bli for denne gruppen.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Den viktige pyramiden

Pensjonspyramiden

«Aldri har så mange skjønt så lite om noe som er så viktig for så mange!»

Utsagnet over kommer fra administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, og beskriver følelsen mange sitter med når temaet pensjon tas opp. Mange har også kjent seg igjen i Storebrands reklamesnutter om mannen som bare skal smøre hengslene på kjøkkenskapet, sortere platesamlingen og lære seg et nytt språk, før han skal finne ut av pensjonsordningen sin.

Her skal vi se litt på pensjonssystemet på et overordnet nivå, i håp om å hjelpe deg litt på vei i jakten på pensjonsforståelsen.

Bunnen

For å illustrere og forklare pensjonssystemet i Norge brukes ofte en pyramide som er delt opp i tre lag. I bunnen har vi folketrygden, som er grunnsteinen både i pyramiden og i den norske velferdsstaten. Alle som bor i Norge har rett til ytelser fra folketrygden. Det gjelder om du skulle bli syk, om du skulle miste jobben, når du får barn og når du skal ta ut pensjon. Pensjon fra folketrygden får du også uansett om du jobber statlig, kommunalt, i privat sektor – eller ikke har jobbet i det hele tatt. Du får riktignok ikke så mye om du ikke har jobbet i det hele tatt, men grunnsikringen ligger der.

Midten

I tillegg til folketrygden har alle som er i arbeid også en tjenestepensjonsordning. Det er lag nummer to i pyramiden. Tjenestepensjon er penger du selv og/eller arbeidsgiverne dine sammen sparer for deg. Du kan tenke på tjenestepensjonen som en utsatt lønn som du får utbetalt den dagen du ikke skal jobbe mer. Det finnes mange ulike tjenestepensjonsordninger, som gir forskjellig uttelling den dagen du blir pensjonist. Derfor er det svært viktig at du ser til at du har en god ordning der du jobber, eller en god lønn som du selv kan spare av, dersom tjenestepensjonen ikke er så god.

Tjenestepensjon kan være ganske forvirrende å forstå, fordi det både er forskjellige varianter mellom privat og offentlig sektor, og forskjeller innad i privat sektor. Kanskje har du hørt om både ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon?

  • I offentlig sektor har vi ytelsespensjon. Har du ytelsespensjon får du en viss prosent av lønna, som regel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon. Denne pensjonen får du så lenge du lever. Men de 66 prosentene inkluderer også den delen vi får fra folketrygden. (NB! Fordi vi venter på nye pensjonsregler vet ikke alle som er født fra og med 1959 hvordan pensjonen vil se ut. Svaret på det kommer i løpet av et par år.)

I privat sektor har man både ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon.

Ytelsespensjonen følger samme prinsipp som i offentlig sektor.

  • Innskuddspensjon vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosent av lønna di hver måned i en fondsportefølje. Hva du får i pensjon ut i fra dette kommer an på hvor god avkastning det er i fondene. Her har faktisk den enkelte selv ansvar for å se til at pengene blir satt i gode fond, men det er mange bankrådgivere som kan hjelpe til med dette. Utbetalingen varer gjerne i 10 år fra fylte 67 år.
  • Hybridpensjon er rett og slett en hybrid mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon. Den ligner mest på en innskuddspensjon i opptjeningstiden. Innskuddene er en viss prosent av lønn, men for å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner. I utbetalingstiden er likhetene størst med ytelsespensjon, blant annet ved at pensjonen kan gjøres livsvarig.

Det er kun innskuddspensjon som arves av familien dersom man dør før pengene er helt utbetalt. I begge de andre ordningene går pengene tilbake til felleskapet.

Toppen

På toppen av pyramiden finner du egen sparing. Egen sparing kan være både nedbetaling av gjeld, sparing på konto, i fond eller mer avanserte varianter. Mange kan også tenke på en fremtidig arv som sparing. Hvor mye du trenger å legge til side, er selvsagt svært individuelt. Det kommer an på hvor god tjenestepensjon du har, hvordan du vil leve som pensjonist og privatøkonomien din generelt. Det som imidlertid er ganske sikkert er at dess yngre du er, dess viktigere blir trekanten på toppen av pyramiden.

Yngre årganger vil måtte jobbe ganske mye lengre enn dagens pensjonister for å kunne oppnå like god pensjon, rett og slett fordi vi forventes å leve såpass mye lengre enn våre foreldre og besteforeldre. I tillegg bør du kanskje tenke på om du ønsker å jobbe til du er godt over 70 år, eller om du tror du vil ønske å pensjonere deg tidlig. Jo tidligere du slutter å jobbe jo lavere blir pensjonen. Kanskje kan det være lurt å forberede deg ved å spare noe, slik at du kan velge å gå av tidligere om du skulle ha mest lyst til det. De fleste vil mene at det er mindre merkbart i hverdagen å legge av noen hundrelapper i måneden som ung enn mange tusenlapper når man er blitt godt voksen.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.