Tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda og offentleg tenestepensjon

Tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda inneber at du tek eit val. Eit val om å ta pensjon på forskott, og eit val om å sjølv ta over ansvaret for å forvalte pengar du skal leve av når du blir pensjonist. Foto: iStock

Dette skjer med alderspensjonen din ved 67 år når du på førehand har teke ut alderspensjon frå folketrygda.

Mange har fått med seg at dei kan ta ut alderspensjon frå folketrygda frå 62 år. Samtidig veit mange offentleg tilsette med at dei skal ha 66 prosent av pensjonsgrunnlaget sitt i pensjon frå fylte 67 år, som er den vanlegaste pensjonsalderen i offentleg sektor.

For at du skal oppnå 66 prosent i alderspensjon ved 67 år treng du full tenestetid på 30 år, og du må tilhøyre dei årskulla som fekk vidareført garantien etter pensjonsreforma – det som heiter individuell garanti.

Tidleg uttak? Da må du vere klar over følgjande

For å forstå korleis tidleguttak av alderspensjon frå folketrygda påverkar livsvarig pensjon ved 67 år, bør du vere klar over følgjande:

Når pensjonen din ved 67 år er samordna består totalt utbetalt alderspensjon av tre element: Netto tenestepensjon frå SPK + alderspensjon frå folketrygda + garantitillegg frå SPK. Dette utgjer 66 prosent av ditt pensjonsgrunnlag forutsett full oppteningstid, og at du ikkje tek ut alderspensjon frå folketrygda før 67 år.

Totalpensjon ved 67 år vil ikkje utgjere 66 prosent av grunnlaget når du har teke ut alderspensjon frå folketrygda på førehand. Det betyr ikkje at pengar er borte. Pengane har du allereie, men du har valt å ta dei ut på forskott.

I samsvar med avtalen etter lønnsforhandlingane 2009, blir dette forklart på følgjande måte:

«Berekning av tenestepensjon – medrekna samordning med alderspensjon frå folketrygda – skal skje slik at tenestepensjonen ikkje blir påverka av når den nye fleksible alderspensjonen frå folketrygda blir teken ut»

Enkelt forklart inneber dette; det du får i pensjon frå SPK ved pensjonering ved 67 år er akkurat det same, uavhengig av om du har teke ut pensjonen din frå folketrygda på førehand eller ikkje. Du får altså verken meir eller mindre enn det du skulle hatt i begge tilfelle.

For eksempel:

Per, som er ein arbeidstakar i offentleg sektor, er fødd i 1958 og pensjonerer seg på 67-årsdagen. Han har dei siste 30 åra jobba i ei 100 prosent stilling. Sluttlønna til Per er 520 000 kroner.

  • Dersom han ikkje har teke ut alderspensjon frå folketrygda på førehand vil pensjonen tilsvare 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og sluttlønna til Per, det vil seie 343 200 kr.
  • Dersom Per har teke ut 100 prosent alderspensjon frå folketrygda frå 62 år kombinert med arbeidsinntekt for så å pensjonere seg som 67-åring, utgjer livsvarig pensjon i dette tilfellet 292 575 kr.
Folketrygduttak frå 62 år, pensjonering ved 67 år Folketrygduttak og pensjonering ved 67 år
Netto tenestepensjon frå SPK etter samordning 67 673 67 673
Alderspensjon frå folketrygda 203 769 254 394
Garantitillegg 21 133 21 133
Samla total alderspensjon frå 67 år og resten av livet 292 575 343 200

Som du ser i tabellen består pensjonen til Per ved 67 år av: netto tenestepensjon og garantitillegg frå SPK + alderspensjon frå folketrygda. Sum nettopensjon og garantitillegg er identisk i begge tilfelle. Det einaste som utgjer ein forskjell er utbetalingane frå folketrygda.

Dess lenger du ventar, dess meir får du

Ved innføringa av tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda kom også levealdersjustering. Det inneber at dess lengre du ventar med å ta ut pensjon frå folketrygda, desto meir får du i årleg utbetaling.

Førestiller du deg pensjonen i folketrygda som ei kake blir det logisk. Du kan velje om du vil starte uttaket tidleg, og dermed dele «kaka» di i små kakestykke fordelte på lenger forventa levetid. Eller du kan vente så lenge som mogeleg med å ta ut pensjon frå folketrygda, og på den måten dele «kaka» i større kakestykke fordelte på kortare forventa levetid. «Kaka» di er i utgangspunktet like stor i begge tilfelle. Alt handlar om kor tidleg du har lyst til å begynne å ete av den.

Tidleg uttak er eit val du må gjere

Den offentlege tenestepensjonen blir verken lågare eller høgare basert på individuelle val om tidspunkt for å ta ut tidleg alderspensjon, for dei som pensjonerer seg ved 67 år. Totalsummen frå 67 år er likevel påverka. Tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda inneber at du tek eit val. Eit val om å ta pensjon på forskott, og eit val om å sjølv ta over ansvaret for å forvalte pengar du skal leve av når du blir pensjonist.

NB: Dette blogginnlegget blei først publisert på pensjonsblogg til NAV, deterdinpensjon.no.

Del dette:

Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette:

Hvordan virker levealdersjusteringen i folketrygden?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Lurer du på hvor lenge du må jobbe? Har du hørt om levaldersjustering? NAV gjesteblogger på Pensjonsbloggen for å gi deg nettopp det svaret.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ulike årskull jobber sammen. Yngre årskull må jobbe litt lenger for å samme pensjon som eldre årskull. Foto: iStock

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon. Hva betyr det i praksis for deg som pensjonist?

Vi har hatt en fantastisk positiv utvikling i levealderen i Norge de siste tiårene. Bare siden årtusenskiftet har levealderen økt med nesten 4 år, og det ventes økning også framover.

Levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke dårligere pensjoner av den grunn – samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at pensjonen ved en gitt uttaksalder må fordeles over flere år, og at årlig pensjon blir lavere hvis du ikke venter med å ta ut pensjonen.

Du har to valg når levealderen øker

Så lenge levealderen fortsetter å øke, vil yngre årskull få gradvise lavere pensjoner ved en gitt uttaksalder. I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

  • Jobbe litt lenger og utsette uttaket av pensjon for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner
  • Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenlignet med eldre generasjoner

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser en prognose for hvor lenge ulike årskull må fortsette i jobb og utsette uttaket av alderspensjon fra folketrygden for å få samme pensjon som eldre årskull fikk fra 67 år:

Hvor lenge må ditt årskull jobbe? Her ser du en prognose. Illustrasjon: NAV

Fleksibel uttaksalder fra 62 til 75 år

Alderspensjon fra folketrygden har fleksibel uttaksalder. Det betyr at du kan velge når du vil starte med å ta ut pensjonen, mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen innebærer at jo lenger du venter med å starte uttaket, jo høyere blir den årlige pensjonen. Det er fordi pensjonen da skal fordeles over færre gjenstående leveår.

La oss se på et eksempel – en person født i 1956, som har vært i jobb siden 27 år med en årlig inntekt på 550 000 kroner, og er gift.

Tabellen viser alderspensjonen fra folketrygden ved ulike uttaksaldre:

Uttaksalder 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75
Årlig alderspensjon
(1 000 kroner)
185 198 211 226 242 260 276 294 314 337 362 391 423 461
Prosentvis endring fra uttak ved 67 år -29 -24 -19 -13 -7 0 6 13 21 30 39 51 63 77

Ved å ta ut pensjonen ved 62 år i stedet for ved 67 år, blir pensjonen nesten 30 prosent lavere. Ved å vente til 70 år, får du over 20 prosent høyere pensjon.

For deg som jobber i offentlig sektor og ønsker å ta ut pensjon før 67 år, vil det normalt lønne seg å ta ut AFP – om du har rett til det – fremfor alderspensjon fra folketrygden. Da vil du gå over på alderspensjon fra 67 år. Uttak av AFP forutsetter riktignok at du slutter helt eller delvis i arbeid, mens alderspensjon fra folketrygden fritt kan kombineres med jobb.

Som offentlig ansatt bør du også ta hensyn til hvordan tjenestepensjonen din blir påvirket av valget av uttaksalder. Les mer om dette her.

NAV fastsetter hvert år levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år.

Hvordan beregnes levealdersjusteringen?

NAV fastsetter hvert år, innen 1. juli, levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli. Det gjelder nå de som er født i 1957 og senere.

I praksis skjer levealdersjusteringen gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull.

Vil du lese mer om NAV, folketrygden og pensjon? Da finner du interessante blogginnlegg på NAVs blogg, Deterdinpensjon.no.

Skrevet av NAV

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen NAV. Har du spørsmål om folketrygden og levealdersjustering? Ta kontakt med NAV.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

Bli kjent med G

Bildetekst. Alle foto: iStock
Den syvende bokstaven i alfabetet berører så å si alle deler av våre liv. Alle foto: iStock

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.

Del dette: