Redd for baksmell i AFP-oppgjøret?

Eller venter du deg kanskje penger tilbake?

New York City
Det er mye det er mer moro å bruke penger på enn uforutsette baksmeller, enten det er på skatten eller AFP. Foto: iStock.

Det er tid for etteroppgjør for alle AFP-pensjonister i offentlig sektor. Og i Statens pensjonskasse (SPK) vil vi i disse dager sende ut varselbrev til de av våre AFP-pensjonister som ser ut til å ha tjent for mye eller for lite i inntektsåret 2015 – sett i forhold til inntekten de har meldt inn.

Har du fått brev fra oss tidligere? Lurer du på om du skal få brev? Vet du ikke hva slags brev og oppgjør jeg snakker om?

Her er en liten ABC om AFP – og om det årlige etteroppgjøret for AFP-pensjonister.

Først litt om AFP generelt
AFP står for avtalefestet pensjon. Formålet er å gi eldre arbeidstakere mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år. Det finnes privat og offentlig AFP, og de er grunnleggende forskjellige. En viktig forskjell handler om mulighetene til å kombinere AFP og arbeid.

I privat sektor kan du ta ut full lønn og AFP samtidig – du kan altså jobbe så mye du vil, uten at det betyr noe for pensjonen. Dette er ikke mulig i offentlig sektor.

For å få offentlig AFP må du slutte å jobbe helt eller delvis. AFP-pensjonen er en kompensasjon for inntekt du taper ved at du har redusert arbeidsinnsatsen din, eller har valgt å slutte helt.

Dersom du kombinerer arbeid og AFP i offentlig sektor, kan ikke den årlige arbeidsinntekten din avvike mer enn 15.000 kroner fra den inntekten du har oppgitt at du forventer å ha – og som AFP-ytelsen din er beregnet ut fra. 15.000 er altså et magisk tall for alle som mottar offentlig AFP. Det er dette etteroppgjøret handler om.

Fakta om etteroppgjøret
Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når skatteligningen er klar, gjennomgår vi pensjonen din. Vi ser forventet arbeidsinntekt (som du har meldt inn) opp mot den reelle inntekten.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15.000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad – som igjen medfører en justering av den summen du skulle ha fått utbetalt. Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15.000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger. Men det betyr ikke at du som har overskredet toleransebeløpet kan trekke de 15.000 kronene fra. Har du tjent 16.000 kroner for mye, vil det være 16.000 kroner som legges inn i regnestykket når ny pensjonsgrad og ny pensjonsutbetaling skal beregnes.

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som foretar disse beregningene. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Alderen din bestemmer altså om du skal henvende deg til NAV eller oss. Så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn du har oppgitt som forventet inntekt, må du melde fra, slik at du kan få justert pensjonsgrad og sikret at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige. (Til SPK melder du fra ved å bruke kontaktskjema på spk.no).

Brev til våre AFP-ere
Hvert år på denne tiden av året sender vi ut varsel til de AFP-pensjonistene som ifølge våre beregninger har overskredet toleransebeløpet på 15.000 kroner. I brevet gir vi en oversikt over hvilket beregningsgrunnlag vi sitter inne med, slik at pensjonisten selv kan kontrollere og korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes, og det er ikke sikkert at skatteligningen gir det korrekte bildet. Det er ikke alle typer inntekt som påvirker pensjonen (f.eks. skal feriepenger opptjent før uttak av AFP holdes utenfor). Skatteligningen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent. Derfor er det viktig at du sjekker dette selv.

For deg som har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye og sende inn nye opplysninger, dersom du mener det er noe som ikke stemmer. Se ekstra nøye på summen du har satt opp som forventet inntekt, og kontakt oss (hvis du var mellom 65 og 67 år i 2015) eller NAV (hvis du var mellom 62 og 64 år) dersom du mener at den må endres. Da kan du unngå å få en overraskelse neste år.

…. Og en ting til:

Du må ikke forveksle etteroppgjør for AFP med etteroppgjør for uførepensjonister. Dette er to ulike etteroppgjør, som skjer etter forskjellig regelverk. Har du både AFP og uførepensjon får du dermed to sett etteroppgjør.

Les mer om etteroppjør, hvilke typer inntekt som påvirker pensjonen, og hva slags dokumentasjon vi trenger for å korrigere våre foreløpige beregninger:

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Å finne seg sjæl som 80/20-prosenter

Illustrasjonsbilde som viser en gjeng fotballgutter som tar selfie
Noen ganger er det åpenbart hvilken gruppe man tilhører. Andre ganger er det ikke like klart. Foto: iStock

Fire dager i uken er jeg i full jobb. Proppfull, egentlig – siden jeg foreløpig ikke har greid å tilpasse arbeidsoppgavene og ambisjonene til det faktum at jeg har redusert stillingen min med 20 prosent. Den femte dagen har jeg fri.

80/20. Yrkesaktiv/pensjonist. Hvem er jeg egentlig? Hvilken kategori tilhører jeg?

Da jeg ble skilt, etter å ha tilhørt gift-kategorien i over 20 år, måtte jeg plutselige begynne å krysse av i rubrikken for enslige. I protest mot stusslighetsfølelsen det skapte, moret jeg meg en stund med å rette «enslig» til «enestående», der det var praktisk mulig. Det utgjorde ingen faktisk forskjell, men det skapte mange interessante samtaler rundt kategorier og båser.

Hva gjør jeg nå, som 20 prosents AFP-er? Etter det jeg vet, finnes det ingen 80/20-kategori i offentlige skjemaer. Og enn så lenge – hvis jeg opprettholder 80/20-fordelingen fram til jeg blir 67 – er vel «yrkesaktiv» min kategori. Eller?

Kan jeg for eksempel si «ja takk, begge deler» og få honnørrabatt? Får jeg litt rabatt hver dag? Eller finnes det regler som sier at jeg får full rabatt på busser, trikker og teater, den ene dagen i uken jeg ikke er på jobb?

Nei. Naturligvis ikke. Det fungerer ikke slik.

«Honnørrabatt gjelder for alle over 67 år, for personer med norsk uføretrygd, samt blinde og ektefelle/samboer som reiser sammen med den som har rett til honnørrabatt», står det på Ruters hjemmeside. NSBs hjemmesider forteller omtrent det samme. Jeg er 63 år, frisk og verken fysisk eller mentalt blind. Jeg tilhører kategorien «yrkesaktiv», og jeg akter ikke å protestere.

Tvert imot. Jeg er glad og takknemlig over at jeg har mulighet til å bli i yrket mitt, tilhøre kollegafellesskapet og være en del av det aktive arbeidslivet. Men jeg kjenner også at det er mye utenom jobben som trekker, og jeg er heldig som har frihet til å velge begge deler … selv om jeg vet at friheten har sin pris.

Det er vanskelig å være litt ditt og litt datt. Det krever en god porsjon balansekunst. Og nå blir det omtrent som i småbarnsperioden – da jeg jobbet deltid i noen år, for å få tidsklemmekabalen til å gå opp. Den gang, som nå, var jeg klemt mellom arbeidslivet og resten av livet.

Det er vel omtrent der vi befinner oss alle sammen – hele tiden.

Del dette:

Sidsel Hauff er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun er dessuten AFP-pensjonist én dag i uken.