Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Bildetekst. Foto: iStock
Vi må snakke om pensjon… Ja, nettopp, det store spørsmålet… Foto: iStock

Hver dag får vi telefoner fra medlemmer som vil få beregnet sin framtidige alderspensjon. Ganske ofte må vi beklage og si at det ikke er mulig. Her får du vite hvorfor.

Kortversjonen

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart.

Langversjonen

Denne versjonen er virkelig lang og ganske innviklet – og vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da innså politikerne at vi hadde et pensjonssystem som var blitt for dyrt. Prognosene viste at Norge ville få flere og flere eldre som levde lengre og lengre og jobbet kortere og kortere.

Når vi får utbetalt pensjon omtrent like lenge som vi jobber, sier det seg selv at det blir dyrt for samfunnet. Og i 2011 kom første del av en pensjonsreform som blant annet innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn årskullet foran for å oppnå samme pensjon. Det kalles levealdersjustering.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese om levealdersjustering. Det også være lurt å ta en kikk på pensjonstrekanten, som forteller hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Nye og gamle regler

Reglene som kom i 2011 gjelder alderspensjon, og det omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som samordner folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull før 1954.

Vi har skrevet om samordning før på Pensjonsbloggen.

Reglene gjelder alle årskull, så lenge vi bare snakker om levealdersjustering. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon, følger det av pensjonsreformen fra 2011 at årskullene fra 1954 og yngre må få helt nye regelverk. Nye samordningsregler (mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon) og Ny offentlig tjenestepensjon. Reglene må vedtas av Stortinget og nedfelles i lovverket.

Statsråd Anniken Hauglie har nylig signalisert at regjeringen tar sikte på å behandle dette til høsten, men inntil de politiske avgjørelsene er tatt, har vi ikke muligheter for å beregne alderspensjonen for årskull fra 1954 og yngre. Ganske enkelt fordi vi verken vet hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal regnes ut, eller hvordan den skal tilpasses nye beregningsregler i folketrygden.

Det går altså et klart skille mellom 1953 (vedtatte regler) og 1954 (nye, ikke vedtatte regler). Men for at overgangen skal bli mindre brå, finnes det overgangsregler.

Vi tar dette trinnvis.

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli.

Garanti til årskullene til og med 1958

Alle medlemmene av Statens pensjonskasse som er født før 1959 har noe som kalles individuell garanti. Det innebærer at bestemmelsen i det gamle regelverket, som sier at SPK-medlemmer får 66 prosent av lønnen i samlet pensjon fra SPK og folketrygden, også gjelder årskullene 1954-58.

Her kan du lese om individuell garanti.

Konsekvensen av denne garantien er altså at du får minst 66 prosent av samlet pensjon fra folketrygden og SPK, dersom du har full opptjening og tar ut begge pensjonene samtidig tidligst fra fylte 67 år. Dersom du ikke har full opptjeningstid blir garantitillegget avkortet forholdsmessig.

Det betyr at det går an å beregne grovt hva 1954-58-kullene vil få i alderspensjon for de som har full opptjening. Her legges det (et kraftig) trykk på «grovt».

Kalkulatoren (krever innlogging) vi har på spk.no er basert kun på hovedreglene og gir ikke noe svar til årskullene med individuell garanti.

Umulig å svare årskullene fra 1959

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli. Vi vet heller ikke hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses til folketrygden, om folketrygden og tjenestepensjonen skal samordnes. Å beregne framtidig pensjon på dette grunnlaget blir et regnestykke med for mange x-er og y-er, og vi lager ingen prognoser.

Inntil politikerne bestemmer seg og regelverket blir klart, kommer du dessverre til å få dette svaret fra oss.

Men vi ser fram til den dagen vi har fått regler som gjør at vi kan svare deg!

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Del dette:

Bli kjent med G

Bildetekst. Alle foto: iStock
Den syvende bokstaven i alfabetet berører så å si alle deler av våre liv. Alle foto: iStock

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.

Del dette:

Overførings­avtalen kan redde deg

Skallet, glad mann holder opp en medalje

Har du offentlig tjenestepensjon? Er du en av dem som har hoppet mellom mange ulike jobber i løpet av et langt yrkesliv? I så fall betyr det at du har litt pensjonsopptjening her og litt pensjonsopptjening der. Og dersom du lurer på om det egentlig betyr at du bare får litt herfra og litt derfra i pensjon, kan du ta det med ro.

Takket være overføringsavtalen blir de ulike periodene slått sammen. Det er viktig når pensjonen din skal regnes ut.

Hva overføringsavtalen er?

Den norske overføringsavtalen er en avtale som er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger.

Har du vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger vil overføringsavtalen sikre at de ulike periodene blir slått sammen. Den samlede opptjeningstiden din blir overført til den siste ordningen du har vært medlem av, og utbetalingen skjer etter reglene i denne siste ordningen.

Disse pensjonsordningene er med i overføringsavtalen.

Hvorfor opptjeningstiden din er viktig?

Det er fordi offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Det betyr at du får en avtalt prosent av sluttlønnen din i pensjon, forutsatt at du har full opptjening (det vil si 30 år, om du jobber i det offentlige når du pensjonerer deg – og 40 år, om du ikke jobber i det offentlige når du tar ut pensjon, men har en pensjonsrett som du har opparbeidet deg fordi du tidligere har vært med i en offentlig tjenestepensjonsordning).

Har du ikke full opptjening, blir pensjonen din redusert. Og har du mindre enn tre års samlet opptjening faller pensjonsrettighetene dine bort.

Når opptjeningstiden fra flere ulike arbeidsforhold slås sammen, kan det for eksempel bety at du har full opptjening, selv om du bare har jobbet 15 år i din nåværende jobb – fordi du også har hatt andre arbeidsforhold som til sammen gir deg de 15 årene du «mangler». Og om du går over i en jobb med rett til medlemskap i en offentlig pensjonskasse, etter å ha jobbet i det private, kan det hende du har tjenestetid fra tidligere arbeidsforhold som gjør at opptjeningen din ikke starter på null.

Takket være overføringsavtalen blir de ulike periodene slått sammen. Det er viktig når pensjonen din skal regnes ut.

Hvordan finner du ut om alle arbeidsforhold er registrert?

Dersom du bare har jobbet i virksomheter som gir medlemskap i Statens pensjonskasse, kan du gå inn på spk.no og logge deg inn på Min side. Der skal du finne all tjenestetid fra alle arbeidsgivere du har jobbet for. Det er ditt ansvar å sjekke at alt er med. Så om du ser noe som mangler, eller er feil, må du få den aktuelle arbeidsgiveren til å innrapportere korrigeringen.

Dersom du har hatt jobber som har gitt medlemskap i andre offentlig tjenestepensjonsordninger, må du kontakte den, eller de, pensjonsordningene det gjelder, for å få oppgitt hva de har registrert på deg.

Hva skjer når du skal pensjonere deg?

Enten du er i en offentlig stilling, eller har rettigheter du har opparbeidet deg fra tidligere arbeidsforhold, må du si fra til den siste offentlige arbeidsgiveren din når du skal pensjonere deg. Når arbeidsgiveren har sendt inn en pensjonsmelding, og denne skal behandles, finnes det en fellesfunksjon mellom ordningene i overføringsavtalen som gjør at den som behandler saken din får opp alle dine tjenesteforhold i alle ordninger som inngår i avtalen.

… Forutsatt at alle tjenesteforholdene dine er registrert.

Del dette:

Hver måned teller – eller?

Bilde av tavle med piler og myntstabler. Viser hvor viktig det med korrekt innrapportering til SPK
Ved beregning av pensjon er det viktig at arbeidsgiver har innrapportert korrekt grunnlag. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Foto: iStock

I dag fikk jeg en e-post fra et medlem som lurte på hvor viktig det er å unngå «hull» i arbeidshistorikken. Hun skulle pensjonere seg, og plutselig hadde hun oppdaget at en tidligere arbeidsgiver hadde vært unøyaktig med innrapporteringer. Noen måneder manglet.

«Er det verdt å ta seg bryet med å kontakte den tidligere arbeidsgiveren for å prøve å få orden på dette, eller vil det ikke bety noe når pensjonen forhåpentlig skal utbetales», spurte hun.

Ikke like viktig for alle

Det generelle svaret er at det er lurt å få med seg alt – både tiden du har vært i de ulike jobbene, og ikke minst hvor stor stillingsprosent du har hatt. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Ja, det kan til og med være snakk om dager.

Hvis du for eksempel har en dokumentert opptjeningstid på 29 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden opp til 30 år, som er vanlig grense for full opptjening i Statens pensjonskasse. Har du i stedet en dokumentert opptjening på 29 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 29 år.

Den praktiske forskjellen blir at du enten får full pensjon (30/30) eller redusert pensjon (29/30), og det kan bety en del i kroner og øre. Mens noen måneder fra eller til har null å si for deg som for eksempel har jobbet 100 prosent i 33 år.

Det der med heltid og deltid er også viktig!

I SPK beregner vi alltid alderspensjon og AFP ut fra den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i dine 30 beste år, hvis du pensjoneres fra stilling med medlemskap i SPK – og dine 40 beste år, hvis du ikke lenger jobber i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon i det øyeblikket du pensjonerer deg.

Har du vekslet mellom heltid og deltid, eller kanskje jobbet i flere ulike deltidsstillinger, er det viktig å sjekke at innrapporteringen er riktig. Vi i SPK må til enhver tid forholde oss til det arbeidsgiveren, eller arbeidsgiverne, har rapportert inn.

Hva gjør du hvis noe mangler eller er feil?

Du kan logge deg inn på Min side på spk.no for å finne ut hvilke stillingsforhold du er oppført med hos oss.

Dersom du mener det er feil eller mangler i oversikten over stillingsforholdene må vi ha dokumentasjon som inneholder tjenestetid, stillingsstørrelse og lønn. Du må eventuelt selv ta kontakt med arbeidsgiveren(e) slik at SPK får tilsendt korrekt informasjon om medlemskapet ditt.

Og så…

Hva innebar nå alt dette for hun som hadde sendt oss e-posten denne lille historien startet med? Hun trengte ikke å gjøre noe som helst. Hun hadde jobbet i full stilling i godt over 30 år, og noen måneder til eller fra ville ikke få noen betydning for pensjonen hennes.

Hva med deg? Sjekk på MinSide (krever innlogging).

Del dette: