«Har dere rett info på meg?»

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Men hva gjør du hvis du ser at noe mangler? Foto: iStock

For de aller fleste er medlemskapet i Statens pensjonskasse noe de ikke tenker over til daglig. Alt går jo automatisk. Men hva skjer om det viser seg at vi mangler informasjon om dine arbeidsforhold? Kan det fikses, eller er informasjonen tapt for alltid?

Her forleden tok en kvinne kontakt med oss. Hun var i gang med å planlegge når hun skulle pensjonere seg. Hun tok kontakt for å høre om hun hadde pensjonsopptjening hos oss.

Fra rundt midten av 1990-tallet til starten av 2000-tallet jobbet hun deltid i flere departementer. Hun trodde dette innebar at hun hadde opptjening i Statens pensjonskasse. Men det viste seg at vi ikke hadde noe registrert på henne.

– Er det mulig å korrigere feilen, lurte hun på.

Svaret er Ja.

Arbeidsgivers ansvar å rapportere

Rett skal være rett. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Det er ikke noe du som arbeidstaker skal gjøre selv. Vi skal motta all informasjon vi trenger om deg og ditt arbeidsforhold, som blant annet stillingsprosent, lønn, tidsperiode og så videre.

Dette går de fleste tilfeller automatisk. Men ingen er ufeilbarlige. Noen ganger kan det være at vi ikke mottar informasjonen vi trenger, eller at vi mottar uriktig informasjon.

Da har vi ikke alle dataene vi trenger for å se om du var medlem av oss, og hvilke pensjonsrettigheter du har.

Hvordan oppdager du det, da?

Oversikt over dine arbeidsforhold

Du kan se hvilke arbeidsforhold vi har registrert på deg. Det gjør du enkelt ved å logge inn på Min side på spk.no.

På Min side ser du hvilke stillingsforhold som er rapportert inn av arbeidsgiver. Blant annet kan du se siste registrerte stilling, stillingsstørrelse, når du startet og sluttet, total opptjeningstid og så videre.

Gå over for å se om vi har riktig informasjon.

I de fleste tilfeller ordner saken seg, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Hva skal jeg gjøre hvis noe mangler?

Først bør du sjekke om arbeidsplassen din var tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobbet du i kommunen, eller i et helseforetak hadde du i de fleste tilfeller andre pensjonsordninger. Men var du lærer, var du hos oss. Sjekk alltid dette først!

Ved manglende eller feilaktige innrapporteringer bør du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren du hadde, og be om at korrekte data blir innrapportert til oss. I de fleste tilfeller ordner saken seg her, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Dersom arbeidsgiver ikke kan sende oss informasjonen på vanlig måte, kan du selv sende kopi av dokumentasjon på stillingsforholdet til Statens pensjonskasse.

Dokumentasjon kan eksempelvis være lønnsslipper, arbeidskontrakter eller attester fra arbeidsforholdet. Den må inneholde informasjon om hvilket tidsrom det gjelder, stillingsstørrelse og lønn.

I lys av denne dokumentasjonen vil vi vurdere om arbeidshistorikken må korrigeres.

Ting ordner seg som regel

Vi hadde som sagt ingenting registrert på henne i den perioden, og arbeidsgiver hadde ikke noe de kunne sende oss. Heldigvis var hun av det slaget som alltid har orden på papirene. Det viste seg at hun hadde attester og lønnsslipper fra alle arbeidsforhold.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Joda, eksen kan få ekte­felle­pensjon etter deg!

«… er det sant!?» Mange er ikke klar over at tidligere ektefeller kan ha rett til ektefellepensjon etter deg. Foto: iStock

Mange skiller seg og blir samboere med noen andre eller gifter seg på nytt. I enkelte tilfeller kan det gjøre at eksen har rett til ektefellepensjon hvis du dør.

Ektefellepensjon er en livsvarig pensjon for gjenlevende etter medlemmer av SPK. De gjenlevende må ikke selv være medlem av SPK. For å ha rett på ektefellepensjon må man være gift eller registrert partner.

Samboere har ikke rett på etterlattepensjon, men fraskilte kan ha rett.

Fra­skilte har rett på ekte­felle­pensjon dersom følgende vilkår er opp­fylt:

  • Ekteskapet må ha vart i minst 10 år
  • Den fraskilte må ha vært minst 45 år ved skilsmissen
  • Avdøde må ha vært medlem i SPK før skilsmissen fant sted
  • Den fraskilte kan ikke ha giftet seg på nytt
  • Retten til ektefellepensjon kan ikke være fraskrevet ved skilsmisse

Hva skjer om retten til ekte­felle­pensjon er fra­skrevet?

Dersom man ved skilsmissen fraskriver seg retten til ektefellepensjon, vil man altså ikke få noen utbetaling dersom den avdøde parten hadde giftet seg på nytt.

Dersom den avdøde ikke fant seg noen ny å dele livet med, vil ektefellepensjonen likevel utbetales til den som fraskrev seg denne retten ved skilsmissen. SPK skal nemlig i alle tilfeller utbetale ektefellepensjon dersom det finnes gjenlevende med rett.

Dersom den avdøde har hatt flere ektefeller med rett til pensjon og en av ektefellene har fraskrevet seg retten, vil ektefellepensjonen fordeles på de som ikke har fraskrevet seg retten.

Gift flere ganger?

Dersom et avdød medlem har vært gift flere ganger, vil ektefellepensjonen fordeles på den som fremdeles er gift og de som tidligere har vært gift med avdøde.

Da regnes det først ut hvor lenge avdøde totalt sett har vært gift og så vil hver etterlatte få ektefellepensjon i henhold til hvor mange år man var gift med avdøde.

Eksempel:

Avdøde var til sammen gift i 27 år

Ekte­felle 1: 22 år

Ekte­felle 2: 5 år

22/27

5/27

Dersom ektefelle 1 i eksemplet gifter seg på nytt, vil ektefelle 2 få rett på hele pensjonen. Ektefelle 1 kan imidlertid søke om å få pensjonen tilbake hvis det nye ekteskapet tar slutt på grunn av død eller skilsmisse dersom man ikke har nok inntekt/pensjon til å forsørge seg selv.

Den siste gjenlevende av de etterlatte vil ha rett på hele pensjonen.

Det er ikke krav til 10 års ekteskap, dersom man fremdeles er gift når medlemmet dør. Retten til ektefellepensjon inntrer straks man gifter seg. Riktignok sier reglene at dersom man har en sykdom man vet om eller burde vite om som er livstruende, må man holde seg i live i minst ett år etter at ekteskapet er inngått.

Med andre ord, er det ikke mulig å få rett på ektefellepensjon ved å gifte seg på dødsleie.

Kan jeg få etter­latte­pensjon etter flere ekte­feller?

Dersom man har rett til ektefellepensjon etter flere ektefeller som har vært medlem i SPK, kan ikke summen av pensjonene overstige ektefellepensjon etter 30 års tjenestetid etter den av ektefellene som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget.

Ektefellepensjoner etter de ulike ektefellene kan også være beregnet etter ulike regelverk (brutto behovsprøvd, brutto ikke behovsprøvd eller netto).

«Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eks­mannen og se til å få ham gift!»

Hva vil de etter­latte få?

Ektefellepensjon i SPK er et omfattende regelverk. Vi har to regelsett for hva som skal utbetales:

  • Bruttoregler (behovsprøvd/ikke behovsprøvd)
  • Nettoregler

Hvis du dør som pensjonist regnes opptjeningstiden som den tiden du var medlem i SPK.

Dersom du dør mens du er i stilling, regnes opptjeningstid ut ifra antall år du kunne stått i arbeid frem til aldersgrensen for stillingen, men ikke lenger enn til 67 år. Unge mennesker som dør, kan altså ha full opptjeningstid.

Bruttoreglene tilsier at etterlatte får 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag.

Et eksempel:

  • Pensjonsgrunnlag: 500 000 kroner
  • Opptjeningstid: 25 år
  • Stillingsstørrelse: 100 %
  • Årlig ektefellepensjon* = 500 000 * 39,6 % * 25/30 = 165 000 kroner

Ektefellepensjonen kan være behovsprøvd eller ikke behovsprøvd. Det kommer an på en del datoer. Behovsprøving vil si at bruttoberegnet ektefellepensjon i en del tilfeller blir redusert ut fra egen arbeidsinntekt og samordnet mot egen tjenestepensjon som gjenlevende har.

Netto ektefellepensjon utbetaler et beløp som tilsvarer 9 % av pensjonsgrunnlaget avdøde medlem hadde. Den skal ikke samordnes med pensjon fra folketrygden eller behovsprøves mot egen inntekt og egen tjenestepensjon som gjenlevende måtte ha.

Om du har rett på brutto eller netto etterlattepensjon kommer an på hvilket kjønn du er og datoer for:

  • Når du ble medlem
  • Når ektefelle ble født
  • Når du giftet seg

Du ble medlem

Ekte­felle født

Type ekte­felle­pensjon

Etter 01.07.2000

Når som helst

9 % netto

Før 01.07.2000

Etter 01.07.1950

9 % netto

men etter 01.10.1976

Før 01.07.1950

36,6 % (behovsprøvd)

Før (mann) 01.10.1976

Før 01.01.1950

39,6 % (ikke behovs­prøvd)

og gift før 01.02.2010

Før (kvinne) 01.10.1976

Før 01.01.1955

39,6 % (ikke behovs­prøvd) for tjeneste­tiden etter 1994

og gift før 01.02.2010

39,6 % (behovs­prøvd) for tjeneste­tiden før 1994

Er tabellen vanskelig å forstå? Under ser du en video av leder av SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, forklare tabellen.

Dersom du har spørsmål om hva du vil etterlate deg, kan du ta kontakt med SPK.

Gjen­levende­pensjon fra NAV

I visse tilfeller kan man få gjenlevendepensjon fra NAV selv om man var skilt fra avdøde. Dersom man ikke har giftet seg på nytt, får man pensjon dersom ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom man hadde barn sammen.

For å få gjenlevendepensjon fra NAV, må man søke. Dersom man har normal lønn vil gjenlevendepensjonen normalt bli redusert bort imot egen lønn. Men dersom avdøde hadde høyere lønn enn gjenlevende, vil det være en ytelse fra NAV også.

En annen god grunn til å søke i NAV er at dersom man av uforutsette grunner plutselig får lavere inntekt, kan det medføre at det utløser gjenlevendepensjon fra NAV.

Hva må den etter­latte gjøre?

Vi anbefaler alle etterlatte å søke gjenlevendepensjon i NAV. For de som kommer inn under bruttoordningen i SPK er det et krav, men for de som kommer inn under nettordningen er det ikke et krav.

Dersom avdøde fremdeles var i stilling da han eller hun døde, sender arbeidsgiver inn pensjonsmelding til SPK. Den eller de gjenlevende må ikke foreta seg noe ovenfor SPK.

Dersom avdøde var pensjonist da han eller hun døde, vil SPK fange opp dette via folkeregisteret og sette i gang utbetaling til de etterlatte. De etterlatte trenger heller ikke i dette tilfellet å kontakte SPK.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar SPK en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon. I tillegg er regelverk så komplisert at det kan gi hodepine. Derfor tar vi ofte opp dette temaet på våre kurs. Foto. iStock

Om­fattende regel­verk

Som du sikkert nå har skjønt, er regelverket rundt ektefellepensjon i SPK ganske omfattende. Derfor har vi med dette temaet i alle kurs vi holder.

Noen blir inspirert til å fri til sine samboere gjennom mange år når de blir gjort klar over regelverket, men en relativt nygift tilhører jeg hadde på et kurs for en tid tilbake fikk en annen innskytelse.

Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eksmannen og se til å få ham gift! Han skulle jo ikke få noe etterlattepensjon etter henne!

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

3, 30 og 40 – tre tal som sikrar gevinst

Uansett kor i livet du er – når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa. Illustrasjon: SPK

Livet består av mange milestolpar – og cirka halvegs i livet ser eg like mykje bakover som framover. Når det kjem til pensjon har eg lært at det er viktig å sjekke fortida – for å kunne ta riktige val for framtida.

Dette innlegget skal handle om tala 3, 30 og 40. Og nei, det er ikkje mine tips til vekas Viking-lotto, men derimot tre sentrale tal knytt til oppteningstid i Statens pensjonskasse (SPK). Saman med løn, om du har arbeidd heiltid eller deltid og årstalet du er fødd, påverkar oppteningstida kva du får i pensjon frå SPK.

Kort fortalt er oppteningstid den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse, og har betalt medlemsinnskot – to prosent av løna di.

Her har du tala, eitt for eitt

3 år: Du har rett til alderspensjon

Du kan sjå for deg oppteningstid som ei sparebøsse. Men i staden for kroner, fyller du på med dagar, månadar og år. Du starter å fylle på sparebøssa første arbeidsdag hos ein arbeidsgjevar med pensjonsordning i SPK.

Allereie frå første arbeidsdag kan du ha rett til uførepensjon, og etterlatne kan ha rett til etterlatnepensjon. Men for å ha rett til framtidig alderspensjon frå SPK, må du ha minst tre års oppteningstid på sparebøssa.

Er du mellombels tilsett i eit vikariat eller engasjement, så tel denne tida og – så lenge du arbeider i minst 20 prosent stilling samanhengande i ein månad. Det er nemleg minstegrensa for medlemskap per i dag.

Merk at minstegrensa for medlemskap har endra seg over tid. Før 1. april 2016 var for eksempel minstegrensa 37,5 prosent stilling.

Les meir om minstegrensa.

Sjekk kva oppteningstida di er

Er du nysgjerrig på kva oppteningstida di er, kan du logge inn på spk.no/min side og sjekke.

Det gjorde eg, og fann ut at eg har 12 år, 3 månader og 4 dagar på «sparebøssa» mi. Det er arbeidsgjevar som rapporterer inn dette til SPK.

På sparebøssa kan du òg fylle på med tid frå andre offentlege tenestepensjonsordningar. Det sørger Overføringsavtalen for. Denne avtalen mellom SPK og fleire andre leverandørar av offentleg tenestepensjon, gjer at du held fram å tene opp pensjon på same sparebøsse om du bytter arbeidsgjevar – så lenge dei har ei pensjonsordning omfatta av Overføringsavtalen.

Byter du jobb til ein arbeidsgjevar i privat sektor, «frys» sparebøssa og oppteningstida. Byter du tilbake til ein statleg eller kommunal arbeidsgjevar seinare, byggjer du vidare på oppteningstida.

Du kan logge inn på portalen norskpensjon.no og sjekke opptening hos ei rekke offentlege og private pensjonsordningar.

Når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

30 år og du er i mål… kanskje

Med mine 12 år har eg sikra meg ein framtidig tenestepensjon frå SPK, og er nesten halvegs til neste milestolpe.

I dag er 30 år full oppteningstid i Statens pensjonskasse dersom du pensjonerer deg frå ei stilling i offentleg sektor. Då er sparebøssa di full. Har du har jobba lengre enn 30 år, vert pensjonen berekna ut frå dei beste åra.

Har du oppteningstid hos fleire offentlege tenestepensjonsordningar som er omfatta av Overføringsavtalen eg har fortalte om ovanfor, vert denne oppteningstida overført til ordninga du sist var medlem av når du skal pensjonere deg. Det er denne ordninga som bereknar og utbetaler pensjonen.

40 år – full oppteningstid for nokre

No lurer du kanskje på korleis det siste talet (40) passar inn. Det er no det blir komplisert.

Dersom eg jobbar i privat sektor når eg pensjonerer meg, blir pensjonen min frå SPK berekna annleis enn om eg framleis jobba i offentleg sektor.

I dette reknestykket kan full oppteningstid vere mellom 30 og 40 år. Når eg vart medlem i SPK første gang – og talet på år til aldersgrensa for stillinga – påverkar kva som vert full oppteningstid for meg når alderspensjonen reknast ut.

Slik bereknast alderspensjon for tidligare medlemar.

Kort fortalt kan du sannsynlegvis få meir i pensjon frå SPK dersom du arbeidar i offentleg sektor på pensjonerings-tidspunktet. Men det betyr ikkje at du får meir i pensjon totalt. Har du arbeidd i privat sektor, får du også pensjon frå ei privat tenestepensjonsordning. Pensjonsreknestykket vil altså sjå ulikt ut frå person til person.

Uansett kor i livet du er: når det kjem til pensjon, er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

Del dette:

Kristin Reiten er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun arbeider i kommunikasjonsområdet.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Bildetekst. Foto: iStock
Vi må snakke om pensjon… Ja, nettopp, det store spørsmålet… Foto: iStock

Hver dag får vi telefoner fra medlemmer som vil få beregnet sin framtidige alderspensjon. Ganske ofte må vi beklage og si at det ikke er mulig. Her får du vite hvorfor.

Kortversjonen

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart.

Langversjonen

Denne versjonen er virkelig lang og ganske innviklet – og vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da innså politikerne at vi hadde et pensjonssystem som var blitt for dyrt. Prognosene viste at Norge ville få flere og flere eldre som levde lengre og lengre og jobbet kortere og kortere.

Når vi får utbetalt pensjon omtrent like lenge som vi jobber, sier det seg selv at det blir dyrt for samfunnet. Og i 2011 kom første del av en pensjonsreform som blant annet innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn årskullet foran for å oppnå samme pensjon. Det kalles levealdersjustering.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese om levealdersjustering. Det også være lurt å ta en kikk på pensjonstrekanten, som forteller hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Nye og gamle regler

Reglene som kom i 2011 gjelder alderspensjon, og det omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som samordner folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull før 1954.

Vi har skrevet om samordning før på Pensjonsbloggen.

Reglene gjelder alle årskull, så lenge vi bare snakker om levealdersjustering. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon, følger det av pensjonsreformen fra 2011 at årskullene fra 1954 og yngre må få helt nye regelverk. Nye samordningsregler (mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon) og Ny offentlig tjenestepensjon. Reglene må vedtas av Stortinget og nedfelles i lovverket.

Statsråd Anniken Hauglie har nylig signalisert at regjeringen tar sikte på å behandle dette til høsten, men inntil de politiske avgjørelsene er tatt, har vi ikke muligheter for å beregne alderspensjonen for årskull fra 1954 og yngre. Ganske enkelt fordi vi verken vet hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal regnes ut, eller hvordan den skal tilpasses nye beregningsregler i folketrygden.

Det går altså et klart skille mellom 1953 (vedtatte regler) og 1954 (nye, ikke vedtatte regler). Men for at overgangen skal bli mindre brå, finnes det overgangsregler.

Vi tar dette trinnvis.

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli.

Garanti til årskullene til og med 1958

Alle medlemmene av Statens pensjonskasse som er født før 1959 har noe som kalles individuell garanti. Det innebærer at bestemmelsen i det gamle regelverket, som sier at SPK-medlemmer får 66 prosent av lønnen i samlet pensjon fra SPK og folketrygden, også gjelder årskullene 1954-58.

Her kan du lese om individuell garanti.

Konsekvensen av denne garantien er altså at du får minst 66 prosent av samlet pensjon fra folketrygden og SPK, dersom du har full opptjening og tar ut begge pensjonene samtidig tidligst fra fylte 67 år. Dersom du ikke har full opptjeningstid blir garantitillegget avkortet forholdsmessig.

Det betyr at det går an å beregne grovt hva 1954-58-kullene vil få i alderspensjon for de som har full opptjening. Her legges det (et kraftig) trykk på «grovt».

Kalkulatoren (krever innlogging) vi har på spk.no er basert kun på hovedreglene og gir ikke noe svar til årskullene med individuell garanti.

Umulig å svare årskullene fra 1959

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli. Vi vet heller ikke hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses til folketrygden, om folketrygden og tjenestepensjonen skal samordnes. Å beregne framtidig pensjon på dette grunnlaget blir et regnestykke med for mange x-er og y-er, og vi lager ingen prognoser.

Inntil politikerne bestemmer seg og regelverket blir klart, kommer du dessverre til å få dette svaret fra oss.

Men vi ser fram til den dagen vi har fått regler som gjør at vi kan svare deg!

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Bli kjent med G

Bildetekst. Alle foto: iStock
Den syvende bokstaven i alfabetet berører så å si alle deler av våre liv. Alle foto: iStock

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.