Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Bildetekst. Foto: iStock
Vi må snakke om pensjon… Ja, nettopp, det store spørsmålet… Foto: iStock

Hver dag får vi telefoner fra medlemmer som vil få beregnet sin framtidige alderspensjon. Ganske ofte må vi beklage og si at det ikke er mulig. Her får du vite hvorfor.

Kortversjonen

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart.

Langversjonen

Denne versjonen er virkelig lang og ganske innviklet – og vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da innså politikerne at vi hadde et pensjonssystem som var blitt for dyrt. Prognosene viste at Norge ville få flere og flere eldre som levde lengre og lengre og jobbet kortere og kortere.

Når vi får utbetalt pensjon omtrent like lenge som vi jobber, sier det seg selv at det blir dyrt for samfunnet. Og i 2011 kom første del av en pensjonsreform som blant annet innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn årskullet foran for å oppnå samme pensjon. Det kalles levealdersjustering.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese om levealdersjustering. Det også være lurt å ta en kikk på pensjonstrekanten, som forteller hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Nye og gamle regler

Reglene som kom i 2011 gjelder alderspensjon, og det omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som samordner folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull før 1954.

Vi har skrevet om samordning før på Pensjonsbloggen.

Reglene gjelder alle årskull, så lenge vi bare snakker om levealdersjustering. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon, følger det av pensjonsreformen fra 2011 at årskullene fra 1954 og yngre må få helt nye regelverk. Nye samordningsregler (mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon) og Ny offentlig tjenestepensjon. Reglene må vedtas av Stortinget og nedfelles i lovverket.

Statsråd Anniken Hauglie har nylig signalisert at regjeringen tar sikte på å behandle dette til høsten, men inntil de politiske avgjørelsene er tatt, har vi ikke muligheter for å beregne alderspensjonen for årskull fra 1954 og yngre. Ganske enkelt fordi vi verken vet hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal regnes ut, eller hvordan den skal tilpasses nye beregningsregler i folketrygden.

Det går altså et klart skille mellom 1953 (vedtatte regler) og 1954 (nye, ikke vedtatte regler). Men for at overgangen skal bli mindre brå, finnes det overgangsregler.

Vi tar dette trinnvis.

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli.

Garanti til årskullene til og med 1958

Alle medlemmene av Statens pensjonskasse som er født før 1959 har noe som kalles individuell garanti. Det innebærer at bestemmelsen i det gamle regelverket, som sier at SPK-medlemmer får 66 prosent av lønnen i samlet pensjon fra SPK og folketrygden, også gjelder årskullene 1954-58.

Her kan du lese om individuell garanti.

Konsekvensen av denne garantien er altså at du får minst 66 prosent av samlet pensjon fra folketrygden og SPK, dersom du har full opptjening og tar ut begge pensjonene samtidig tidligst fra fylte 67 år. Dersom du ikke har full opptjeningstid blir garantitillegget avkortet forholdsmessig.

Det betyr at det går an å beregne grovt hva 1954-58-kullene vil få i alderspensjon for de som har full opptjening. Her legges det (et kraftig) trykk på «grovt».

Kalkulatoren (krever innlogging) vi har på spk.no er basert kun på hovedreglene og gir ikke noe svar til årskullene med individuell garanti.

Umulig å svare årskullene fra 1959

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli. Vi vet heller ikke hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses til folketrygden, om folketrygden og tjenestepensjonen skal samordnes. Å beregne framtidig pensjon på dette grunnlaget blir et regnestykke med for mange x-er og y-er, og vi lager ingen prognoser.

Inntil politikerne bestemmer seg og regelverket blir klart, kommer du dessverre til å få dette svaret fra oss.

Men vi ser fram til den dagen vi har fått regler som gjør at vi kan svare deg!

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

4 thoughts on “Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

  1. Når mye av endringene skyldes at pensjonsutbetalingene har blitt så høye, hva er da logikken i at alle våre venner tar ut pensjon ved siden av full lønn fra fylte 62 år. Neste år gjør mannen min det også. Er ikke pensjonen et solidaritetsprosjekt? Hvis jeg dør før jeg får pensjon, f eks når jeg er 64, så fyller det ut for dem som blir 100? Selv er jeg født i 1960 og synes snart vedtak kan gjøres, så jeg vet hvordan jeg skal planlegge.

    1. Det du nevner er uttak av alderspensjon fra Folketrygden. Alderspensjon fra Folketrygden kan kombineres med inntekt fullt ut. Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres/stanses ikke grunnet inntektens størrelse. Endringen om å gjøre uttak av alderspensjonen i Folketrygden fleksibelt, ble gjort av politikerne med åpne øyne. Levealdersjusteringen (fører til nøytralt uttak, dvs koster «like mye» for Norge AS) og flere har valgt å stå lenger i jobb, som støtter opp under arbeidslinja. Flere hender i arbeid lenger og mer skatteinntekter for arbeidsinntekt fra flere personer over et lengre tidsrom.

      Artikkelen her gjelder regelverket for offentlig tjenestepensjon. Offentlig tjenestepensjon er pensjonen du har via din arbeidsgiver i kommune, fylkeskommune eller staten. Statens pensjonskasse og alle andre leverandører av offentlig tjenestepensjon mangler regelverk som er tilpasset endringene som er gjort i Folketrygden for årskullene fra 1954. Hvorfor offentlige tjenestepensjonsordninger kan beregne pensjonen/gi en kvalifisert pensjonsprognose fra 67 år for årskullene frem til og med 1958 skyldes garantien som er gitt disse årskullene. Når garantien opphører for årskullene fra og med 1959, og regelverket for tilpasningen til endringene som er gjort i Folketrygden ikke er vedtatt, så kan det ikke gis en beregning/prognonse.

  2. Det som er trist er at mange tok seg jobb i staten nettopp fordi de mente alderspensjon var viktig. Slik jeg forstår det er pensjonen en del av lønnsvilkårene/lønnsoppgjørene og de fleste tjener vesentlig lavere i staten enn i andre yrker. Når så spillereglene endres en 22 års tid etter man startet sin tjeneste, føler man seg lurt. Det er på høy tid at politikere ser å tar noen avgjørelser her, og ikke bare bruker tiden sin til å krangle om innvandring og veibygging.

  3. Jeg jobb summen 40 år og tenke meg AFP 20 % fra etter nyttår –
    Selv født 1954 i April. Tenke ofte og usikkert …

Legg inn en kommentar