Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

Uførepensjonen fra oss er ikke livsvarig. Når du blir 67, gjøres den om til alderspensjon. Foto: iStock.

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.

En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.

Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?

Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.

Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.

Husk å søke alderspensjon fra folketrygden

Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.

Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb

Du mister ikke opptjeningstid

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.

Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.

Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.

Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert.

Del dette:

Har du krav på barne­tillegg?

Noen har fra barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonist­tilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små. Du kan ha krav på barnetillegg fra SPK. Foto: iStock

En dag kom det inn en henvendelse fra «Harald» som mottar uføretrygd fra NAV og uførepensjon oss. Fra NAV hadde han fått beskjed om at han kunne ha krav på barne­tillegg siden han har to barn på 10 og 14 år.

NAV fortalte ham at deres barne­tillegg behovsprøves. Siden han er medlem av SPK lurte han på om vi gjorde det samme, hvem som kan få det og hvordan tillegget beregnes.

Det skal vi se nærmere på nå:

Hva er barne­tillegg?

Barne­tillegg er ment for medlemmer av SPK som har barn under 18 år, og mottar en pensjons­ytelse fra oss. Noen får barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonist­tilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små.

Det skal ikke skyves under stol at barn står for en stor del av en families utgifter. Klær, mat og fritids­aktiviteter skal dekkes, og da kan barne­tillegget være til hjelp.

I motsetning til i folke­trygden så er barne­tillegget automatisk en del av pensjons­ytelsen du får fra oss – det betyr at du ikke trenger å søke om det.

Hvem kan få det?

Flest menn mottar barne­tillegg fra SPK

  • Innen ytelsene alders­pensjon, sær­alders­pensjon og AFP er det flest menn som mottar barne­tillegg
  • Det er en sterk overvekt av kvinner som får barne­tillegg i ytelsen uføre­pensjon
  • Totalt sett er det aller flest menn som mottar barne­tillegg fra SPK

Kilde: SPKs Analyse­avdeling

Alle medlemmer av SPK kan få tillegget, også tidligere medlemmer. Tillegget gjelder kun medlemmets biologiske eller adopterte barn som medlemmet forsørger. Er du samboer eller gift med noen som har barn fra før? Barne­tillegg utbetales ikke til stebarn, eller samboers barn.

Barne­tillegget utbetales fra og med måneden barnet blir født til og med måneden barnet fyller 18 år.

Hvordan beregnes tillegget? Regel­verket er veldig komplisert. Grovt sett kan vi si at barne­tillegget blir beregnet ut fra inntekt, de ulike pensjons­ytelsene og en del andre faktorer.

Når kan du få det?

Hvis du blir ufør

Blir du helt eller delvis ufør, får du barne­tillegg. Har uføregraden noe å si? Ja, barne­tillegg justeres ut fra inntekten du har ved siden av pensjonen.

Når du blir alders­pensjonist

Du får normalt barne­tillegg fra oss hvis du går av med alders­pensjon ved fylte 67 år.

De som har en annen pensjons­alder enn 67 år (såkalt sær­alder), får barne­tillegget som en del av sin pensjon fra den dagen de går av.

Hvis du tar ut AFP

Er du over 65 år og tar ut AFP? Har du barn under 18 år, har du krav på barne­tillegg etter samme vilkår som uføre- og alders­pensjonister.

Hvordan får du barne­tillegget?

I de fleste tilfeller blir barne­tillegget beregnet automatisk. Vi tar ut­gangs­punkt i barn som er registrert på deg i folke­registeret.

Ved andre til­feller må du ta kontakt med oss for å høre om han kan ha rett til barne­tillegg. Slike til­feller kan være at du har ansvar for foster­barn, eller at barnet er født i utlandet.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene Harald betaler inn i premie av lønna, får han en ekstra sikker­het om ting skulle endre seg i livet. Barne­tillegget er en liten bit av det store bildet.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjons­kasse gir trygghet i alle livets faser.

Del dette:

Hva skal du leve av hvis du blir ufør?

Mann på stram line med sikkerhetsutstyr
Du er forsikret fra første dag hvis du er medlem av Statens pensjonskasse. Sikkerheten kommer godt med hvis uhellet skulle være ute. Foto: iStock

«Medlemskap i Statens pensjonskasse gir deg ekstra sikkerhet hvis du blir ufør». Det høres fint ut – men hva betyr det for deg?

Tall fra NAV viser at det i 2016 var 318 200 registrerte mottakere av uføretrygd. Ingen liker å tenke på at de kan bli syke eller skadet. Dessverre er dette noe man ikke kan kontrollere. Derfor er det smart å tenke over hva som vil skje med økonomien din hvis du skulle være blant de uheldige.

I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg:

Du får pensjon selv om du bare blir litt ufør

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden. Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskap i Statens pensjonskasse vil bety ekstra mye for økonomien din hvis du blir bare litt ufør. I slike tilfeller er det vi som betaler hele uførepensjonen, og du får ingenting fra NAV.

Mellom 20-50% uføregrad; SPK betaler hele uføre­pensjonen:

Grafikk som viser hvordan uføregrad påvirker betalingen fra SPK
 

Pensjonen blir større

Blir du mer enn 50 prosent ufør «spleiser» folketrygden og Statens pensjonskasse på pensjonen din. Og du får mer til sammen enn du ville fått om du bare hadde folketrygden.

Dersom du ikke hadde vært medlem i Statens pensjonskasse, og dermed kun fikk pensjon fra folketrygden, ville pensjonen utgjort 66 prosent av et beregningsgrunnlag (som folketrygden fastsetter). Har du full opptjening i Statens pensjonskasse vil du som hovedregel få 3 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt fra oss i tillegg til pensjonen fra NAV, pluss et tillegg på 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(Pensjonsgrunnlaget tilsvarer normalt lønnen du har når du blir ufør, begrenset oppad til 12 G. 1 G er for øyeblikket 92 576 kroner.)

50 % uføre­grad eller mer; NAV og SPK deler på utbetalingen:

Grafikk som viser hvordan NAV og SPK deler på utbetaling av uførepensjon
 

Men hva vil det kunne betyr i praksis? Her får du to eksempler:

  • Tjener du 500 000 kroner i året vil forskjellen i utbetaling med og uten SPK-medlemskap være ca. 38 000 kroner i året
  • Tjener du 600 000 kroner vil forskjellen være ca. 70 000 kroner

Hva koster uføre­for­sikring privat?

Hvis du ikke var medlem hos oss, men likevel ønsket en tilsvarende uføreforsikring som den som følger med medlemskapet, ville du måttet kjøpe det hos et forsikringsselskap. Her er det forskjeller fra selskap til selskap og det avhenger blant annet av alderen din.

Hvis vi tar utgangspunkt i at du er 50 år, gift, har høyskoleutdanning og tjener 500 000 kroner i året, ville du måttet betale omtrent 8 600 i året for en uføreforsikring hos DNB og 4000 kr om du er 40 år.

De to prosentene av lønna di du betaler til Statens pensjonskasse hvert år (og som gir deg rett til både uførepensjon, afp, alderspensjon og etterlattepensjon) utgjør til sammenligning 10 000 kroner hvis du tjener 500 000.

Ikke sikkert du trenger annen uføre­for­sikring i tillegg

En privat uføreforsikring vil bli utbetalt i tillegg til både pensjonen fra Statens pensjonskasse og folketrygden. Noen velger å kjøpe en privat uføreforsikring i tillegg til pensjonene fra NAV og Statens pensjonskasse.

Hvis du er usikker på om du trenger dette kan det være smart å sammenligne pensjonen du vil få med hvor mye du må betale for å betjene gjelden din. Hvis samlet utbetaling fra NAV og oss faktisk vil gi deg nok til å leve omtrent som før du ble ufør, er det kanskje ingen grunn til å betale for en privat uføreforsikring i tillegg?

På den annen side: Dersom du ser at samlet utbetaling fra Statens pensjonskasse og NAV ikke vil være nok til å betjene gjelden din, kan det være lurt å kjøpe en ekstra forsikring.

Du kan få full opp­tjening uten å ha det

For å ha rett til full uførepensjon, må du ha 30 års opptjeningstid i Statens pensjonskasse (eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning). Dersom du blir ufør som ung sier det seg selv at du ikke kan rekke dette. Men heldigvis får du med opptjening for de årene du kunne ha jobbet fram til du fyller 67 år.

Blir du ufør så tidlig i yrkeslivet at du kunne ha rukket å få full opptjening, hvis du ikke hadde vært så uheldig og blitt syk eller skadet, får du altså full pensjon fra sykdoms- eller skadetidspunktet – selv om du kanskje ikke har jobbet lenger enn ti år.

La oss se på et eksempel:
Ola har vært medlem i Statens pensjonskasse i 10 år. Når han er 40 år blir han utsatt for en bilulykke og blir ufør. Hvis ulykken ikke hadde skjedd kunne han vært medlem i 27 år til før pensjonsalder. Han ville altså fint rukket å få full opptjeningstid på 30 år. Derfor får han uførepensjonen sin beregnet ut fra opptjeningstid 30 år, selv om han bare hadde vært medlem i 10.

Du er for­sikret fra første dag

Du må være medlem i Statens pensjonskasse og/eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i minst tre år før du får rett til alderspensjon. Men når det gjelder uførepensjon er du forsikret fra første dag. Blir du skadet første dag på jobb vil du altså ha samme rett til uførepensjon som om du hadde vært medlem i mange år.

Dersom du blir ufør innen to år etter at du ble medlem, og uførheten skyldes en sykdom eller et lyte som du hadde eller hadde symptomer på da du ble medlem, har du ikke rett til uførepensjon dersom du antas å ha kjent til sykdommen eller lytet.

Det er viktig å sjekke hvordan egen økonomi kan bli påvirket hvis du ikke får til å jobbe som før. Vi anbefaler på det sterkeste at du sjekker hvordan det vil gå hvis uhellet skulle være ute. Bedre føre var enn etter snar

Medlemskapet i Statens pensjonskasse gjør at du i hvert fall at du er bedre rustet hvis du blir ufør.

Vil du vite mer om uføre­pensjon? Les mer på spk.no.

Del dette: