Sykdom i familien?

Er du nødt til å pleie et familiemedlem? Medlemskapet i SPK kan sikre dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb. Foto: iStock.

Noen ganger blir det vanskelig å jobbe, fordi vi får omsorgsoppgaver vi må prioritere. Da er det godt å vite at det går an å gå ut i permisjon – uten at det går ut over pensjonsopptjeningen.

Din egen pensjon er sannsynligvis ikke det første du tenker på hvis en av dine nærmeste blir syk. Men dersom omsorgsoppgavene dine blir omfattende og permisjonen varer i lang, er det naturlig at spørsmålet om tapt opptjeningstid dukker opp.

Hva vil for eksempel skje med pensjonsopptjeningen din i Statens pensjonskasse, dersom du ikke har rett på tjenestefri med lønn, men velger å søke om ulønnet permisjon fra jobben for å ivareta omsorgsarbeid i familien?

Svaret er at det ikke behøver å skje noen verdens ting, dersom du oppfyller kriteriene i permisjonsavtalen. Da kan du ha omsorgspermisjon i inntil fire år, eller permisjon for å pleie syke i familien i inntil tre år, uten at det går ut over opptjeningstiden. Den fortsetter å løpe som om du var i jobb.

Her er detaljene:

Permisjonsavtalen

Vi som jobber i staten har en permisjonsavtale som sikrer at vi i spesielle tilfeller kan ta ulønnet permisjon, men likevel ha samme pensjonsopptjening som om vi stod i jobb. Siden opptjeningstiden er en viktig faktor når pensjonen regnes ut, er dette et gode som det er verdt å merke seg.

Omsorgspermisjon

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid.

Begrensningen på fire år gjelder samlet for begge foreldre, og permisjonen må tas ut før barnet fyller 12 år. Begrensningen på fire år gjelder også totalt sett. Dersom du har flere barn med omsorgsbehov, får du ikke fire år per barn.

Samboere og partnere kan få omsorgspermisjon for samboers/partners barn, dersom de bor sammen med barnet – og dersom de har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før de overtar omsorgen.

Grensen på fire år gjelder uansett stillingsstørrelse. Det betyr for eksempel at du ikke får åtte år, dersom du er i 50 prosents stilling.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Permisjon på grunn av sykdom i familien

Dette er en annen bestemmelse i permisjonsavtalen som også gjelder omsorgstjeneste. Men i tillegg til omsorg for barn, gjelder dette også pleie av ektefelle, samboer, registrert partner, foreldre, svigerforeldre og besteforeldre.

I helt spesielle tilfeller åpner regelverket også opp for en utvidet tolkning. Det kan for eksempel være hvis du har mistet dine egne foreldre i ung alder og har vokst opp, og vært en del av, familien til en tante eller et annet familiemedlem.

Mens omsorgspermisjon gjelder for barn inntil 12 år, gjelder denne bestemmelsen også omsorg for voksne, funksjonshemmede barn inntil de fyller 18 år.

Det er en forutsetning at omsorgsarbeidet skjer i hjemmet. Og «i hjemmet» betyr både eget hjem, og hjemmet til det familiemedlemmet (for eksempel forelder ) som du har omsorg for.

Må velge én av to

Du kan ikke først få godskrevet fire års opptjeningstid for omsorgspermisjon, og deretter tre år for permisjon etter bestemmelsen om sykdom i hjemmet, dersom begge permisjonene gjelder det samme forholdet.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid. Foto: iStock.
Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Hva skal du leve av hvis du blir ufør?

Mann på stram line med sikkerhetsutstyr
Du er forsikret fra første dag hvis du er medlem av Statens pensjonskasse. Sikkerheten kommer godt med hvis uhellet skulle være ute. Foto: iStock

«Medlemskap i Statens pensjonskasse gir deg ekstra sikkerhet hvis du blir ufør». Det høres fint ut – men hva betyr det for deg?

Tall fra NAV viser at det i 2016 var 318 200 registrerte mottakere av uføretrygd. Ingen liker å tenke på at de kan bli syke eller skadet. Dessverre er dette noe man ikke kan kontrollere. Derfor er det smart å tenke over hva som vil skje med økonomien din hvis du skulle være blant de uheldige.

I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg:

Du får pensjon selv om du bare blir litt ufør

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden. Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskap i Statens pensjonskasse vil bety ekstra mye for økonomien din hvis du blir bare litt ufør. I slike tilfeller er det vi som betaler hele uførepensjonen, og du får ingenting fra NAV.

Mellom 20-50% uføregrad; SPK betaler hele uføre­pensjonen:

Grafikk som viser hvordan uføregrad påvirker betalingen fra SPK
 

Pensjonen blir større

Blir du mer enn 50 prosent ufør «spleiser» folketrygden og Statens pensjonskasse på pensjonen din. Og du får mer til sammen enn du ville fått om du bare hadde folketrygden.

Dersom du ikke hadde vært medlem i Statens pensjonskasse, og dermed kun fikk pensjon fra folketrygden, ville pensjonen utgjort 66 prosent av et beregningsgrunnlag (som folketrygden fastsetter). Har du full opptjening i Statens pensjonskasse vil du som hovedregel få 3 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt fra oss i tillegg til pensjonen fra NAV, pluss et tillegg på 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(Pensjonsgrunnlaget tilsvarer normalt lønnen du har når du blir ufør, begrenset oppad til 12 G. 1 G er for øyeblikket 92 576 kroner.)

50 % uføre­grad eller mer; NAV og SPK deler på utbetalingen:

Grafikk som viser hvordan NAV og SPK deler på utbetaling av uførepensjon
 

Men hva vil det kunne betyr i praksis? Her får du to eksempler:

  • Tjener du 500 000 kroner i året vil forskjellen i utbetaling med og uten SPK-medlemskap være ca. 38 000 kroner i året
  • Tjener du 600 000 kroner vil forskjellen være ca. 70 000 kroner

Hva koster uføre­for­sikring privat?

Hvis du ikke var medlem hos oss, men likevel ønsket en tilsvarende uføreforsikring som den som følger med medlemskapet, ville du måttet kjøpe det hos et forsikringsselskap. Her er det forskjeller fra selskap til selskap og det avhenger blant annet av alderen din.

Hvis vi tar utgangspunkt i at du er 50 år, gift, har høyskoleutdanning og tjener 500 000 kroner i året, ville du måttet betale omtrent 8 600 i året for en uføreforsikring hos DNB og 4000 kr om du er 40 år.

De to prosentene av lønna di du betaler til Statens pensjonskasse hvert år (og som gir deg rett til både uførepensjon, afp, alderspensjon og etterlattepensjon) utgjør til sammenligning 10 000 kroner hvis du tjener 500 000.

Ikke sikkert du trenger annen uføre­for­sikring i tillegg

En privat uføreforsikring vil bli utbetalt i tillegg til både pensjonen fra Statens pensjonskasse og folketrygden. Noen velger å kjøpe en privat uføreforsikring i tillegg til pensjonene fra NAV og Statens pensjonskasse.

Hvis du er usikker på om du trenger dette kan det være smart å sammenligne pensjonen du vil få med hvor mye du må betale for å betjene gjelden din. Hvis samlet utbetaling fra NAV og oss faktisk vil gi deg nok til å leve omtrent som før du ble ufør, er det kanskje ingen grunn til å betale for en privat uføreforsikring i tillegg?

På den annen side: Dersom du ser at samlet utbetaling fra Statens pensjonskasse og NAV ikke vil være nok til å betjene gjelden din, kan det være lurt å kjøpe en ekstra forsikring.

Du kan få full opp­tjening uten å ha det

For å ha rett til full uførepensjon, må du ha 30 års opptjeningstid i Statens pensjonskasse (eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning). Dersom du blir ufør som ung sier det seg selv at du ikke kan rekke dette. Men heldigvis får du med opptjening for de årene du kunne ha jobbet fram til du fyller 67 år.

Blir du ufør så tidlig i yrkeslivet at du kunne ha rukket å få full opptjening, hvis du ikke hadde vært så uheldig og blitt syk eller skadet, får du altså full pensjon fra sykdoms- eller skadetidspunktet – selv om du kanskje ikke har jobbet lenger enn ti år.

La oss se på et eksempel:
Ola har vært medlem i Statens pensjonskasse i 10 år. Når han er 40 år blir han utsatt for en bilulykke og blir ufør. Hvis ulykken ikke hadde skjedd kunne han vært medlem i 27 år til før pensjonsalder. Han ville altså fint rukket å få full opptjeningstid på 30 år. Derfor får han uførepensjonen sin beregnet ut fra opptjeningstid 30 år, selv om han bare hadde vært medlem i 10.

Du er for­sikret fra første dag

Du må være medlem i Statens pensjonskasse og/eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i minst tre år før du får rett til alderspensjon. Men når det gjelder uførepensjon er du forsikret fra første dag. Blir du skadet første dag på jobb vil du altså ha samme rett til uførepensjon som om du hadde vært medlem i mange år.

Dersom du blir ufør innen to år etter at du ble medlem, og uførheten skyldes en sykdom eller et lyte som du hadde eller hadde symptomer på da du ble medlem, har du ikke rett til uførepensjon dersom du antas å ha kjent til sykdommen eller lytet.

Det er viktig å sjekke hvordan egen økonomi kan bli påvirket hvis du ikke får til å jobbe som før. Vi anbefaler på det sterkeste at du sjekker hvordan det vil gå hvis uhellet skulle være ute. Bedre føre var enn etter snar

Medlemskapet i Statens pensjonskasse gjør at du i hvert fall at du er bedre rustet hvis du blir ufør.

Vil du vite mer om uføre­pensjon? Les mer på spk.no.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.