Ny offentlig tjenestepensjon sendt til behandling i Stortinget

En stortingsproposisjon ble i dag oversendt Stortinget for behandling. Den inneholder blant annet forslag til nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for personer født fra og med 1963. Foto: Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

I går, 10. april 2019, ble lovproposisjonen om ny offentlig tjenestepensjon sendt til Stortinget. Nå skal den behandles av politikerne, og etter planen blir det nye regelverket vedtatt i løpet av juni. Her får du en oversikt over hva dette kan bety for deg.

Vi har skrevet mye om ny offentlig tjenestepensjon både på spk.no og på Pensjonsbloggen. Her finner du hovedpunktene:

Når startet prosessen?

Lørdag 3. mars i fjor inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen inneholdt forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP, og den kalles for ny offentlig tjenestepensjon. Alle arbeidstakerorganisasjonene stilte seg bak avtalen.

Hvorfor trenger vi nye regler for offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da partene forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger som på den tiden fungerte greit. Men nå er situasjonen annerledes. Endres ikke tjenestepensjonsregelverket, vil yngre arbeidstakere på sikt oppleve at ytelsene fra tjenestepensjonsordningen blir til dels kraftig svekket.

Hvem gjelder ny offentlig tjenestepensjon for?

Ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2020 for de som er født 1963 og senere. De som er født 1962 og tidligere vil beholde regelverket som gjelder per i dag.

Hva er forskjellen på den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen?

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon. Den største praktiske forskjellen er hvordan alderspensjonen tjenes opp. Fra 2020 vil vi ikke lenger beregne pensjonen som en prosent av sluttlønnen. Du vil tjene opp en pensjonsbeholdning som beregnes i prosent av den årlige lønna di, og offentlig tjenestepensjon vil bli en påslagspensjon som blir ganske lik innskuddspensjon i privat sektor, men med noen vesentlige forskjeller.

Viktig: den nye offentlige tjenestepensjonen endrer ikke medlemskapet ditt hos oss. Så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør vil du fortsatt være medlem og du vil fortsatt bli trukket 2% av lønna. Det du betaler inn, pluss det arbeidsgiveren din betaler inn utgjør til sammen en del av det som betales inn til din pensjonsbeholdning hvert år. I tillegg er du dekket om du blir syk (uførepensjon) og dine etterlatte er dekket dersom du skulle dø (etterlattepensjon).

Kan jeg nå få vite hva jeg får i alderspensjon?

Dessverre. Selv etter at reglene blir vedtatte, trenger vi litt tid for å kunne legge de inn i våre systemer. Det betyr at du ikke kan bruke vår kalkulator på Min side for å beregne pensjonen din hvis du er født i 1963 og senere. Det er fremdeles mange x-er og y-er som mangler.

Vi jobber hardt med å kunne tilby så god informasjon som mulig. Og vi prøver så godt vi kan å forklare hva de nye reglene mest sannsynlig vil bety. På spk.no finner du eksempler på beregninger for fire årskull som omfattes av det nye regelverket. Eksemplene kan gi deg en pekepinn på hvordan det nye regelverket fungerer.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Det er en god stund igjen. 1963-årskullet blir 62 år i 2025, og vil da bli de første som kan gå av med pensjon som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Og det skal du kunne gjøre fleksibelt, på samme måte som i folketrygden. Det vil si at du kan ta ut alderspensjon samtidig som du jobber. I den gamle ordningen kan du ikke ta ut alderspensjon før du er 67, og AFP fra du er 62.

Hva skjer med opptjeningstiden min i den gamle ordningen?

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Snart kan du lage egne pensjonsprognoser!

Vi er i gang med å lage en midlertidig kalkulator som er åpen for alle. Den er ment for alle som er født i 1963 og senere og som jobber i offentlig sektor. Alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning kan bruke kalkulatoren. Du trenger ikke være medlem av oss for å bruke den.

Med denne kalkulatoren kan du lage prognoser som vil gi deg et grovt bilde av hva du kan forvente å få i alderspensjon. Etter planen skal vi lansere den i løpet av mai. Vi kommer selvsagt tilbake med mer informasjon når det begynner å nærme seg.

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon enkelt

Ble det mye tekst? Ikke fortvil. Vi har lagd en video som forklarer hva regelverket innebærer for enkelte årskull.

Den tar først for seg det norske pensjonssystemet Deretter vil det bli en gjennomgang av hva som gjelder for de ulike årskull fra de som er født 1953 og tidligere, årskullene født mellom 1954 til 1962 og til slutt de som er født 1963 og senere.

Andre nyttige lenker for deg som vil lese mer

Del dette:

Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)

Varmere klima frister mange. Men det var ikke alltid tillatt for pensjonister å flytte til andre land og ta med seg pensjonen. Foto: iStock.

I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.

Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.

Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).

Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.

Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).

Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.

Del dette: