Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

Uførepensjonen fra oss er ikke livsvarig. Når du blir 67, gjøres den om til alderspensjon. Foto: iStock.

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.

En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.

Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?

Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.

Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.

Husk å søke alderspensjon fra folketrygden

Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.

Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb

Du mister ikke opptjeningstid

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.

Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.

Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.

Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert.

Del dette:

Hver måned teller – eller?

Bilde av tavle med piler og myntstabler. Viser hvor viktig det med korrekt innrapportering til SPK
Ved beregning av pensjon er det viktig at arbeidsgiver har innrapportert korrekt grunnlag. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Foto: iStock

I dag fikk jeg en e-post fra et medlem som lurte på hvor viktig det er å unngå «hull» i arbeidshistorikken. Hun skulle pensjonere seg, og plutselig hadde hun oppdaget at en tidligere arbeidsgiver hadde vært unøyaktig med innrapporteringer. Noen måneder manglet.

«Er det verdt å ta seg bryet med å kontakte den tidligere arbeidsgiveren for å prøve å få orden på dette, eller vil det ikke bety noe når pensjonen forhåpentlig skal utbetales», spurte hun.

Ikke like viktig for alle

Det generelle svaret er at det er lurt å få med seg alt – både tiden du har vært i de ulike jobbene, og ikke minst hvor stor stillingsprosent du har hatt. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Ja, det kan til og med være snakk om dager.

Hvis du for eksempel har en dokumentert opptjeningstid på 29 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden opp til 30 år, som er vanlig grense for full opptjening i Statens pensjonskasse. Har du i stedet en dokumentert opptjening på 29 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 29 år.

Den praktiske forskjellen blir at du enten får full pensjon (30/30) eller redusert pensjon (29/30), og det kan bety en del i kroner og øre. Mens noen måneder fra eller til har null å si for deg som for eksempel har jobbet 100 prosent i 33 år.

Det der med heltid og deltid er også viktig!

I SPK beregner vi alltid alderspensjon og AFP ut fra den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i dine 30 beste år, hvis du pensjoneres fra stilling med medlemskap i SPK – og dine 40 beste år, hvis du ikke lenger jobber i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon i det øyeblikket du pensjonerer deg.

Har du vekslet mellom heltid og deltid, eller kanskje jobbet i flere ulike deltidsstillinger, er det viktig å sjekke at innrapporteringen er riktig. Vi i SPK må til enhver tid forholde oss til det arbeidsgiveren, eller arbeidsgiverne, har rapportert inn.

Hva gjør du hvis noe mangler eller er feil?

Du kan logge deg inn på Min side på spk.no for å finne ut hvilke stillingsforhold du er oppført med hos oss.

Dersom du mener det er feil eller mangler i oversikten over stillingsforholdene må vi ha dokumentasjon som inneholder tjenestetid, stillingsstørrelse og lønn. Du må eventuelt selv ta kontakt med arbeidsgiveren(e) slik at SPK får tilsendt korrekt informasjon om medlemskapet ditt.

Og så…

Hva innebar nå alt dette for hun som hadde sendt oss e-posten denne lille historien startet med? Hun trengte ikke å gjøre noe som helst. Hun hadde jobbet i full stilling i godt over 30 år, og noen måneder til eller fra ville ikke få noen betydning for pensjonen hennes.

Hva med deg? Sjekk på MinSide (krever innlogging).

Del dette: