«Jeg er født i 1965. Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon?»

Portretter av tre typiske medlemmer av SPK i alderen 50, 40 og 30 år
Nytt regelverk for de som er født i 1963 eller etter gjør at de kan jobbe så mye de vil inntil de fyller 75 år. Foto: iStock.

I den siste tiden har det stått ofte i mediene at «offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe etter fylte 67 år». Ja, det stemmer for noen, men ikke for alle. Hva med deg som er født i 1963 eller etter?

Spørsmålet kom inn til vårt kundesenter fra Anne, som er medlem hos oss og har vært det lenge: Hun forteller at hun er født i 1965 og hun lurer på om hun ville risikere å tape pensjon ved å jobbe etter at hun fyller 67 år.

Nå er hun bare 55 år, men hun har hørt så mye om at offentlig ansatte kan tape tjenestepensjon og hun lurer på hva som skjer med henne når hun fyller 67.

Hun har også fått med seg at nå er det kommet nye regler for offentlig tjenestepensjon for noen årskull, og lurer på hva det kan ha å si for henne.

Den enkle versjonen

Nei, Anne vil ikke «tape» pensjon ved å jobbe etter fylte 67 år fordi hun er født i 1963 eller etter. Hun, og alle andre i disse årskullene, har helt andre regler enn årskullene før som betyr at de kan jobbe så lenge de vil, inntil de fyller 75 år.

Den litt mer kompliserte versjonen

Sånn. Du kan egentlig slutte å lese hvis du tenker den enkle versjonen var beroligende nok. Er du interessert i å vite hvorfor kan du henge med litt til. For å si hvorfor må vi gå litt dypere ned i pensjonsregelverket.

Alt handler om samordning mellom oss og folketrygden

Først må vi ta en kjapp runde innom hvordan det norske pensjonssystemet er satt opp, og hvordan forholdet mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden er – det som kalles samordning.

Vi starter med det enkleste: det norske pensjonssystemet består av tre deler: folketrygden i bunnen, tjenestepensjon i midten og egen sparing på toppen.

Vi har lagd en video som forklarer det norske pensjonssystemet:

Samordning er et regelverk som bestemmer hvordan delene «folketrygden» og «tjenestepensjon» i pyramiden skal utbetales når du går av med alderspensjon, og den gjelder for alle offentlig ansatte (uansett når du er født).

Regelverket er slik at alderspensjonen fra folketrygden alltid skal betales ut i sin helhet, og så skal den offentlige tjenestepensjonen justeres slik at du samlet oppnår beløpet du har krav på, som er opp mot 66 prosent av sluttlønn om du har full opptjeningstid (30 år).

Er folketrygden din stor, vil du oppleve at den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Er folketrygden din mindre, vil tjenestepensjonen økes. Har du veldig stor folketrygd, kan du oppleve at tjenestepensjonen reduseres ned mot null siden du får det du skal ha fra folketrygden alene (opp mot 66 prosent).

Hvordan fungerer samordningen for årskullene født 1963 eller etter?

Det er ikke slik at de som er født i 1963 «slipper unna» samordning. Den gjelder alle offentlig ansatte uansett når de er født. Men: er du født i 1963 eller etter, og du var ansatt i offentlig sektor før 31. desember 2019, skal kun den delen av alderspensjonen din samordnes med folketrygden når alderspensjonen din skal beregnes. Hvorfor det?

Jo, det er fordi det nye regelverket har gitt deg helt nye opptjeningsregler for alderspensjon hos oss fra og med januar 2020. Det nye regelverket sier at du skal få pensjonsopptjening for alle år i jobb frem til du blir 75 år og at alderspensjonen ikke skal samordnes med folketrygden. Samtidig har vi jo også tatt vare på den tidligere opptjeningen Anne hadde inntil det regelverket trådte i kraft 1.1.2020.

Det vil si at for Anne vil hennes fremtidige alderspensjon bli en kombinasjon av det «nye» og det «gamle» regelverket – altså hva hun har før og etter 1.1.2020. Anne skal altså få en del av sin alderspensjon fra oss samordnet med folketrygden, mens den andre delen skal ikke samordnes med folketrygden.

Alt som Anne tjener opp fra og med januar 2020 til hun går av med alderspensjon, skal ikke samordnes med folketrygden. Den delen skal utbetales som et tillegg til det hun får fra folketrygden. Det hun har tjent opp fra hun startet i offentlig sektor helt til slutten av desember i 2019, skal beregnes etter «gamle» regler.

De «gamle» reglene sier at hennes opptjening frem til slutten av desember i 2019 skal deles på 40 år og ikke 30, og at skal den delen av hennes alderspensjon samordnes med folketrygden.

Det betyr at selv om en del av Annes alderspensjon skal samordnes, vil det ikke ha så store konsekvenser som for de som er født i 1962 eller før. Hun kan derfor jobbe så lenge hun vil etter at hun fyller 67.

Ja, det er veldig komplisert og det vil være individuelt siden alle har så forskjellig arbeidshistorikk. Derfor anbefalte vi Anne å ta en titt på vår pensjonskalkulator for årskullene født i 1963 eller etter. Den kan henne gi et bilde over hvordan pensjonen kan bli hvis hun tar ut ved 62 eller venter helt til hun er 75 år.

Hva med deg som er helt fersk i offentlig sektor?

For dere er det et enklere. Hvis Anne, for eksempel, var helt ny i offentlig sektor ville hun fått all alderspensjonsopptjening kun etter nye regler. Da ville hele pensjonen bli utbetalt som et tillegg til folketrygden, uten samordning. Hun kan i tillegg jobbe så mye hun vil ved siden frem til du er 75 av uten at det vil gi mindre pensjon.

Trenger du enda mer kjøtt på beinet, eller bare vil fordypet deg i regelverket for årskullene født i 1963 eller etter? Da finner du mer på spk.no: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3.

Del dette:

Ny offentlig tjenestepensjon – gjelder det meg?

Det er ikke alltid lett å vite hvem nye avtaler og regler gjelder for. Vi håper dette kan hjelpe deg. Foto: iStock.

Dette er selvsagt et spørsmål de fleste som er eller har vært ansatt i offentlig sektor stiller seg. Hvem blir egentlig omfattet av de store endringene som nå er foreslått og hva vil det bety for meg?

Dette blogginnlegget skal forsøke å svare på det. Først må vi ta et lite skritt tilbake for å se hva som har skjedd i pensjonsverden den siste tiden. Det er to viktige hendelser:

Nye samordningsregler

Det ene er et høringsdokument fra 2017, som nå er et konkret forslag til lov som må behandles i Stortinget. Her omtales hvordan ny alderspensjon i folketrygden skal samordnes med tjenestepensjonen i SPK og andre offentlige ordninger.

De nye samordningsreglene gjelder kun for tjenestepensjon opptjent etter dagens regelverk. Den skal, som vi har skrevet tidligere på bloggen, samordnes med alderspensjonen i folketrygden.

Siden høringsforslaget til samordningsreglene kom før avtalen om ny tjenestepensjon i offentlig sektor, var det tidligere noe usikkerhet om hvem som kom til å bli omfattet av de nye samordningsreglene. Det ble i avtalen også gjort noen mindre endringer i forslaget til samordningsreglene.

Hvis den nye avtalen om ny tjenestepensjon i offentlig sektor blir som foreslått, vet vi at samordningen mellom dagens tjenestepensjon og alderspensjon i folketrygden vil gjelde for:

  • alle som er eller har vært ansatt i offentlig sektor før 2020
  • alle de som er født før 1963 og starter i ny jobb i offentlig sektor etter 2019

I et senere blogginnlegg vil vi gjennomgå de nye samordningsreglene. I mens kan du jo se vår liste over ofte stilte spørsmål om nye samordningsregler på spk.no.

Ny offentlig tjenestepensjon

Den andre hendelsen som får stor betydning for mange, er avtale mellom partene og regjeringen som omhandler ny offentlig tjenestepensjon, som skjedde 3. mars i år. LO, YS og UNIO har stemt ja til avtalen. Akademikerne skal komme med sin uttalelse i løpet av juni.

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder:

  • regler for ny offentlig tjenestepensjon, og hvem som er omfattet
  • regler for ny AFP, og hvem som er omfattet
  • overgangsregler for hvordan opptjening før 2020 skal beregnes
  • mindre endringer i forslaget til samordningsreglene

Hvis denne avtalen blir vedtatt, er det viktig å merke seg at nye regler for offentlig tjenestepensjon, ny AFP og overgangsregler kun gjelder for de som er født i 1963 og senere og som ikke har opptjening i offentlig tjenestepensjon før 01.01.2020.

Den vil også gjelde de som er født i 1963 eller senere og har mindre enn tre års opptjening i dagens ordning. Da vil du få hele opptjeningen omgjort til den nye ordningen. Hvordan det blir gjort rent praktisk, vet vi ikke enda. Men, vi vil komme tilbake til det så raskt vi vet noe mer.

Du som er født tidligere blir altså ikke berørt, og fortsetter med din opptjening av tjenestepensjon etter det regelverket som gjelder i dag.

Forslag til overgangsregler forlenger denne garantien til å gjelde fram til de som er født i 1962, men med en nedtrapping. Et senere blogginnlegg vil gå nærmere inn på hvordan pensjonen blir for denne aldersgruppen.

De eldste som blir omfattet av nye opptjeningsregler er altså 55 år i år, så det er en stund til vi får de første alderspensjonistene i offentlig sektor med pensjon etter nytt regelverk.

Prinsippet i den nye modellen for offentlig tjenestepensjon er det som kalles påslagsmodell:

Du opparbeider deg en alderspensjon som er uavhengig av alderspensjonen i folketrygden. Det er ingen maks grense for full pensjon, alle år i jobb innenfor offentlig sektor fram til du fyller 75 år skal telle med. Alderspensjonen utbetales så lenge du lever – akkurat som dagens ordning.

Hvordan opparbeider du ny tjenestepensjon

Pensjonsgivende inntekt er den årlige inntekten som er meldt til SPK. Pensjonsgivende inntekt hver måned vil være den samme i ny tjenestepensjon som det er i dagens ordning. Øvre grense for pensjonsgivende inntekt er fortsatt 12 G.

Bokstaven «G» står for folketrygdens grunnbeløp, og er i dag 96 883 kroner.

5,7 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G settes av i din beholdning hvert år. Det blir som en bankkonto som vokser hvert år. Du får renter på innestående beholdning, og renten tilsvarer økningen i grunnbeløpet i folketrygden hvert år.

Har du høyere inntekt enn 7,1 G settes det av 23,8 prosent av inntekten mellom 7,1G og opp til 12G. Dette er fordi du ikke får noen pensjon i folketrygden for lønn over 7,1G.

Denne nye måten å opparbeide alderspensjon på, starter for deg som er født i 1963 eller senere fra 01.01.2020.

Hva med AFP?

Nei, jeg har ikke glemt den nye AFP-ordningen. Pensjonbloggen vil komme med et blogginnlegg om ny AFP ved en senere anledning.

Hva skjer så med det du allerede har opptjent før 01.01.2020?

I avtalen står det at dine tidligere opptjente rettigheter vil tas med når pensjonen skal beregnes.

Den tiden du har vært medlem før 01.01.2020 vil fortsatt bli beregnet etter dagens regelverk, og bli samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Du som er født i 1963 eller senere og har tjenestetid før 01.01.2020 vil altså få en pensjon som er sammensatt av en pensjon beregnet etter dagens regelverk og en pensjon beregnet etter nytt regelverk.

Vi kommer etter hvert med et nytt blogginnlegg som omhandler hvordan og når du har mulighet til å starte utbetaling av tjenestepensjonen din.

Det blir dessverre ikke enklere å regne ut hvor mye den enkelte skal ha i offentlig tjenestepensjon med det første. Overgangsregler gjør alltid at det ser noe uoversiktlig ut, men det er fint og viktig at vi nå snart kanskje har et regelverk som gjør at det etterhvert blir mulig å regne ut den fremtidige pensjonen. Men vi vet altså ikke helt sikkert når det beregning blir mulig.

Lurer du på noe annet?

På spk.no kan du finne flere spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon.

Del dette:

Ny offentlig tjenestepensjon – hva har skjedd siden sist?

Lørdag 3. mars inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtalen skal nå forankres hos organisasjonenes medlemmer, før lovforslag utarbeides. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

Den 23. mai sa tre store arbeidstakerorganisasjoner ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. Hva nå? Og hva betyr det for deg?

Avtalen ga arbeidstakerorganisasjonene frist til 1. juli i år til å komme med sine svar på om de godtar avtalen. Medlemmene i LO, YS og Unio stemte nettopp ja til den nye ordningen i en uravstemning. Nå gjenstår Akademikerne, som skal behandle avtalen i organisasjonen i løpet av juni.

Først en veldig kjapp gjennomgang av hva partene ble enige om den 3. mars, da avtalen om ny offentlig tjenestepensjon først ble gjort offentlig.

Kjapp oppsummering av ny offentlig tjenestepensjon

Avtalen inneholder forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP. Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for de som er født 1963 eller senere. Det vil si at hvis du er født i 1962, er det dagens ordning som gjelder – både for alderspensjon og AFP. Den nye offentlige AFP-en er gjort mer lik den private. Les mer om forskjellen på privat og dagens offentlige AFP her.

Opptjening etter den nye løsningen for alderspensjon og AFP skal skje fra 2020. De som er født i 1963 er det første kullet som kan ta ut pensjon etter den nye ordningen i 2025.

Samordning vil foregå som normalt for all opptjening før 2020. De som har opptjening både før og etter 2020, vil få alderspensjon etter både nye og gamle regler. Da vil samordningen kun slå inn for opptjeningen du hadde før 2020.

De som er født i 1963 eller senere og som kun har opptjening i offentlig sektor etter 2020, får ikke pensjonen samordnet med folketrygden.

Har det ikke også skjedd noe nytt med samordningsregelverket?

Jo, det stemmer. På høsten i 2017 ble det sendt ut en høring om nytt samordningsregelverk for årskullene 1954 og senere. I år ble forslag til regler lagt fram og sendt til Stortinget. Forslaget gjelder samordning av dagens offentlige tjenestepensjon med både ny og gammel opptjeningsmodell i folketrygden.

Betyr det at jeg endelig kan få vite hva jeg får i pensjon?

Nei, det er alt for tidlig å kunne si noe om det. Først må avtalen gjøres om til lovverk, som igjen må gå den vanlige veien via Stortinget.

Det er mange som vil ha ett ben i begge ordningene i lang tid framover. De nye samordningsreglene, og ny offentlig tjenestepensjon må programmeres inn i våre systemer slik at vi kan utbetale rett pensjon til rett tid. Alt dette vil ta tid spesielt med tanke på at ny offentlig tjenestepensjon enda ikke er i lovform.

Hvor kan jeg få vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?

På spk.no har vi satt sammen en liste over ofte stilte spørsmål om ny offentlig tjenestepensjon. Her får du mer informasjon enn hva jeg har skrevet i dette blogginnlegget.

Hvor kan jeg få vite mer om nye samordningsregler?

Som for offentlig tjenestepensjon, har vi lagd en liste over ofte stilte spørsmål om nytt samordningsregelverk på spk.no. Det finner du her.

«Watch this space»

Jeg anbefaler folk å følge med på spk.no og her på Pensjonsbloggen. Vi kommer til å legge ut ny informasjon så raskt vi vet noe mer.

De spesielt interesserte i pensjonsfaget kan lese i vår årsrapport for 2017 om hvordan gamle og nye regler vil leve side om side i mange år fremover.

Del dette:

Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK89 173
Totalt343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK57 217
Totalt359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år57 217
Totalt fra 70 år311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette:

Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre.

Del dette: