Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP

Den 7.2.2018 hadde NRK en sak om privat AFP og samordning med offentlig tjenestepensjon, og at vår kalkulator ikke tok hensyn til den private AFPen. Her får du vite hvorfor. Faksimile: NRK.no

Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.

Hvordan er samordningsreglene i dag?

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.

Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.

Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.

Hvordan blir samordningen?

I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.

Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:

Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.

Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.

Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.

§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.

Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.

Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?

SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.

Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.

Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.

Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.

Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.

Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?

Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.

Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres

For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.

Del dette:

Hilde W. Jensen er seksjonssjef og fagsjef for bedriftspensjon i SPK.

Etteroppgjør og AFP

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for alle pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse vil i løpet januar og februar sende ut brev til de av våre AFP-pensjonister som ser ut til å ha tjent for mye eller for lite i inntektsåret 2016 – ut fra inntekten de skal ha meldt inn.

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi ser forventet arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad – som igjen medfører en justering av den summen du skulle ha fått utbetalt.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger. Men det betyr ikke at du som har overskredet toleransebeløpet kan trekke de 15 000 kronene fra.

Har du tjent 16 000 kroner for mye, vil det være 16 000 kroner som legges inn i regnestykket når ny pensjonsgrad og ny pensjonsutbetaling skal beregnes.

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som foretar disse beregningene. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Men: siden dette gjelder 2016, er det alderen du hadde dette året som er avgjørende. Det vil si at ble du 65 år i 2017, er det NAV som skal beregne etteroppgjøret for 2016.

Så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn du har oppgitt som forventet inntekt, må du melde fra, slik at du kan få justert pensjonsgrad og sikret at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Alderen din i etteroppgjørsåret bestemmer altså om du skal melde fra til NAV eller oss.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Brev til våre AFP-ere

Hvert år på denne tiden av året sender vi ut brev til de som ifølge våre beregninger kan ha overskredet toleransebeløpet på 15 000 kroner.

I brevet gir vi en oversikt over hvilket beregningsgrunnlag vi sitter inne med, slik at pensjonisten selv kan kontrollere og korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes, og det er ikke sikkert at fastsettingen gir det korrekte bildet.

Det er ikke alle typer inntekt som påvirker pensjonen (f.eks. skal feriepenger opptjent før uttak av AFP holdes utenfor). Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye og sende inn nye opplysninger, dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Se ekstra nøye på summen du har satt opp som forventet inntekt, og kontakt oss (hvis du var mellom 65 og 67 år i 2016) dersom du mener at den må endres. Da kan du unngå å få en overraskelse neste år.

Får du ikke noe brev, betyr det rett og slett at du ikke har overskredet toleransebeløpet.

Hvordan melder jeg ny forventet inntekt?

Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no Hva skal stå i e-posten? Det er enkelt og greit ny årslønn og hvilken dato årslønna ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Mottar du AFP fra NAV og lurer på hvordan du melder inntekt? Les mer på nav.no.

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Offentlig og privat AFP er ikke det samme

Tidligpensjon for sliterne, eller ekstrapensjon med ubegrenset inntekt ved siden av? AFP er ikke AFP. Foto: iStock

Du har sikkert fått med deg debatten om privat AFP den siste tiden. Partene på arbeidsgiversiden ønsker at ordningen «bør få en verdig avgang», mens arbeidstakersiden ønsker at ordningen «skal styrkes».

Debatten vil utvilsomt skape stort engasjement tiden fremover. Men hva er egentlig AFP? Er privat og offentlig det samme?

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Dette er omtrent det en eneste offentlig og privat AFP har felles.

Vi skal se nå litt nærmere på forskjellene.

AFP i offentlig sektor

AFP ble etablert i offentlig sektor som en tidligpensjon med tanke på sliterne. De som hadde slitt seg ut gjennom hardt arbeid skulle få muligheter til å forlate arbeidslivet før den ordinære aldersgrensen – og likevel få noe å leve av fram til de nådde pensjonsalderen og fikk rett til ordinær alderspensjon.

Dette prinsippet gjelder fortsatt for SPK-medlemmer. Det betyr at for SPK-medlemmer (statsansatte og lærere) er AFP en erstatning for lønn, ikke et tillegg til lønn.

Offentlig AFP får du altså kun fra du er 62 år til du blir 67. AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at du trapper ned stillingen, og gjelder helt til du går av med ordinær alderspensjon.

Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis du ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15 000 kroner.

Det vil si at hvis du tjener 15 000 kroner mer enn hva du oppga som inntekt da du søkte om AFP, blir ytelsen redusert deretter.

Les mer om vilkårene for offentlig AFP fra SPK.

Tidligere var privat AFP lik den offentlige.

AFP i privat sektor

I privat sektor er AFP en ekstrapensjon som kan tas ut fra du fyller 62 år. Tidligere var privat AFP lik den offentlige. Da var ytelsen ment å være midlertidig i perioden 62 til 67 år. Men, i 2011 ble det endret slik at det ble mulig å stå lenger i arbeid.

Det betyr at siden privat AFP ikke er ment som en erstatning for lønn, kan du ta ut AFP så lenge du vil og du kan tjene så mye du vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge du må jobbe i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye du må tjene før du får lov til å ta den ut.

Mer om vilkårene for AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

Det er altså ikke mange likheter mellom AFP-ytelsene i offentlig og privat sektor utover navnet. AFP er ikke AFP.

Forskjellene kan grovt oppsummeres slik:

 
Offentlig sektor
Privat sektor
Tidsperspektiv
Midlertidig
Livsvarig
Alderspensjon fra folketrygden?
Kan ikke ta ut
Må ta ut helt eller delvis
Inntekt ved siden av?
Begrenset
Ubegrenset
Uttakstidspunkt
Fra 62 til og med 66 år
Fra 62 år og senere
Kan ta ut delvis AFP?
Ja
Nei

Vil det komme endringer?

Pensjonsreformen gjorde mange endringer i den private AFPen, og nå er den under evaluering. Du kan lese mer om evaluering av privat AFP på Navs pensjonsblogg.

Til høsten har statsråd Anniken Hauglie signalisert at hun vil begynne å jobbe med en ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler. Om det også blir endringer i offentlig AFP er vanskelig å si akkurat nå.

Del dette:

Marianne Fardal er seniorrådgiver i fagseksjonen i kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse. Hun gir faglig støtte til medarbeidere i kunde- og markedsområde på pensjonsspørsmål knyttet til arbeidsgivere.