Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Del dette:

Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer

Det er store endringer på gang i pensjonsregelverket i offentlig sektor. Hva innebærer det for deg som er et ungt og nybakt medlem av Statens pensjonskasse? Foto: iStock.

Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning?

Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer. Men du har sannsynligvis fått med deg at politikerne jobber med en pensjonsreform som vil innebære at reglene for hvordan pensjonen regnes ut vil bli forandret.

Her kan du lese det forrige blogginnlegget vår, der vi skrev om fordelene du har som medlem i Statens pensjonskasse.

Her kan du lese om endringene som er på gang: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3

Enklere pensjonsregelverk å forholde seg til

Du har muligens hørt at offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Ytelsespensjon innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønna du har når du pensjonerer deg.

I mars i år ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en ny pensjonsløsning i offentlig sektor, og et forslag til nytt regelverk er nå ute på høring. Det vil innebære endringer i pensjonsordningen for alle i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, og skal gjelde fra 2020.

En av konsekvensene for deg som er født så lenge etter 1963 at du ikke har rukket å få noen pensjonsopptjening etter det gamle regelverket, er at du kan glemme begrepet ytelsespensjon. For deg er det påslagspensjon som gjelder, og jeg skal prøve å forklare deg forskjellen.

Mens ytelsespensjon beregnes ut fra en viss prosent av sluttlønnen din, beregnes påslagspensjon ut fra en pensjonsbeholdning du sparer opp gjennom hele yrkeslivet ditt i det offentlige. Dersom forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, blir det satt av en prosentandel av lønna di i en beholdning hos oss.

Alle årene du jobber skal telle, og du kan tjene opp til pensjonen din helt fram til du er 75 år. Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning».

Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning»

«Hvor mye får jeg?»

Det store spørsmålet alle aldersgrupper stiller seg når de snakker om pensjon. Dessverre er det ikke lett for oss å svare på spørsmålet. Siden du får hele din opptjening på ny ordning, vil det avhenge av hvor lenge du jobber og hvordan lønna di utvikler seg. Du tjener opp alderspensjonen du skal få når du går av med pensjon i tillegg til det du tjener opp i folketrygden. Et av prinsippene bak avtalen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Statistisk sentralbyrå publiserte den 22. oktober i år en analyse av hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen kan slå ut for en rekke årskull. Hvis du er spesielt interessert, kan du lese mer på SSBs nettsider.

«Men det er jo ikke 2020 før om to år!?»

Det har du helt rett i. Avtalen sier at hvis du har mindre enn tre år i den gamle ordningen før 2020, skal den gjøres om til den nye. Det vil si at du vil tjene opp pensjonsrettigheter på gammel ordning helt frem til 2020. Hvis du da til sammen har mindre enn tre års opptjening, vil opptjeningen du hadde før 2020 gjøres om til påslagsordningen.

Fikk du deg jobb i staten eller som lærer i 2018, vil du få omgjort alle årene på den gamle ordningen om til den nye. Men fikk du jobb i 2016 vil du få totalt fire år på den gamle ordningen, og resten på den nye.

Hvordan omgjøringen vil skje, vet vi ikke helt enda. Det vil vi komme tilbake til.

Lovverket er ute på høring

Det er viktig å merke seg at reglene ennå ikke er vedtatt. En del andre momenter gjenstår for partene å bli enige om. Avtalen sier ingenting om hvordan uførepensjonen skal bli, eller noe om særaldersgrenser. Det skal partene ta ved en senere anledning.

Det forventes at regelverket skal behandles i Stortinget i løpet av sommeren 2019.

Del dette: