Ny offentlig tjenestepensjon sendt til behandling i Stortinget

En stortingsproposisjon ble i dag oversendt Stortinget for behandling. Den inneholder blant annet forslag til nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for personer født fra og med 1963. Foto: Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

I går, 10. april 2019, ble lovproposisjonen om ny offentlig tjenestepensjon sendt til Stortinget. Nå skal den behandles av politikerne, og etter planen blir det nye regelverket vedtatt i løpet av juni. Her får du en oversikt over hva dette kan bety for deg.

Vi har skrevet mye om ny offentlig tjenestepensjon både på spk.no og på Pensjonsbloggen. Her finner du hovedpunktene:

Når startet prosessen?

Lørdag 3. mars i fjor inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen inneholdt forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP, og den kalles for ny offentlig tjenestepensjon. Alle arbeidstakerorganisasjonene stilte seg bak avtalen.

Hvorfor trenger vi nye regler for offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da partene forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger som på den tiden fungerte greit. Men nå er situasjonen annerledes. Endres ikke tjenestepensjonsregelverket, vil yngre arbeidstakere på sikt oppleve at ytelsene fra tjenestepensjonsordningen blir til dels kraftig svekket.

Hvem gjelder ny offentlig tjenestepensjon for?

Ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2020 for de som er født 1963 og senere. De som er født 1962 og tidligere vil beholde regelverket som gjelder per i dag.

Hva er forskjellen på den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen?

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon. Den største praktiske forskjellen er hvordan alderspensjonen tjenes opp. Fra 2020 vil vi ikke lenger beregne pensjonen som en prosent av sluttlønnen. Du vil tjene opp en pensjonsbeholdning som beregnes i prosent av den årlige lønna di, og offentlig tjenestepensjon vil bli en påslagspensjon som blir ganske lik innskuddspensjon i privat sektor, men med noen vesentlige forskjeller.

Viktig: den nye offentlige tjenestepensjonen endrer ikke medlemskapet ditt hos oss. Så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør vil du fortsatt være medlem og du vil fortsatt bli trukket 2% av lønna. Det du betaler inn, pluss det arbeidsgiveren din betaler inn utgjør til sammen en del av det som betales inn til din pensjonsbeholdning hvert år. I tillegg er du dekket om du blir syk (uførepensjon) og dine etterlatte er dekket dersom du skulle dø (etterlattepensjon).

Kan jeg nå få vite hva jeg får i alderspensjon?

Dessverre. Selv etter at reglene blir vedtatte, trenger vi litt tid for å kunne legge de inn i våre systemer. Det betyr at du ikke kan bruke vår kalkulator på Min side for å beregne pensjonen din hvis du er født i 1963 og senere. Det er fremdeles mange x-er og y-er som mangler.

Vi jobber hardt med å kunne tilby så god informasjon som mulig. Og vi prøver så godt vi kan å forklare hva de nye reglene mest sannsynlig vil bety. På spk.no finner du eksempler på beregninger for fire årskull som omfattes av det nye regelverket. Eksemplene kan gi deg en pekepinn på hvordan det nye regelverket fungerer.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Det er en god stund igjen. 1963-årskullet blir 62 år i 2025, og vil da bli de første som kan gå av med pensjon som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Og det skal du kunne gjøre fleksibelt, på samme måte som i folketrygden. Det vil si at du kan ta ut alderspensjon samtidig som du jobber. I den gamle ordningen kan du ikke ta ut alderspensjon før du er 67, og AFP fra du er 62.

Hva skjer med opptjeningstiden min i den gamle ordningen?

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Snart kan du lage egne pensjonsprognoser!

Vi er i gang med å lage en midlertidig kalkulator som er åpen for alle. Den er ment for alle som er født i 1963 og senere og som jobber i offentlig sektor. Alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning kan bruke kalkulatoren. Du trenger ikke være medlem av oss for å bruke den.

Med denne kalkulatoren kan du lage prognoser som vil gi deg et grovt bilde av hva du kan forvente å få i alderspensjon. Etter planen skal vi lansere den i løpet av mai. Vi kommer selvsagt tilbake med mer informasjon når det begynner å nærme seg.

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon enkelt

Ble det mye tekst? Ikke fortvil. Vi har lagd en video som forklarer hva regelverket innebærer for enkelte årskull.

Den tar først for seg det norske pensjonssystemet Deretter vil det bli en gjennomgang av hva som gjelder for de ulike årskull fra de som er født 1953 og tidligere, årskullene født mellom 1954 til 1962 og til slutt de som er født 1963 og senere.

Andre nyttige lenker for deg som vil lese mer

Del dette:

Enklere med nye pensjonsregler?

Fire kolleger. Forskjellige årskull, forskjellige pensjonsopptjeningsmodeller og – i noen tilfeller – ulike overgangsordninger. De nye endringene i offentlig tjenestepensjon gjør pensjonsfaget litt mer komplisert. Foto: iStock

Svaret er nei. Det blir ikke enklere å skjønne hva du får i pensjon, selv om vi får nye regler. I mange tiår framover vil det tvert imot bli vanskeligere for de fleste av oss, fordi beregningene vil være basert på både gammelt og nytt regelverk og variere for ulike årskull.

Det finnes regelverk som kan endres over natten. – som for eksempel trafikkregler. Den ene dagen er det lov å kjøre i Storgata, dagen etter er det forbudt – skillet er klart, og selv om de enkelte trafikkreglene kan være vriene å forstå, kan du trøste deg med at det kun er ett sett av regler å forholde seg til.

Størrelsen på boten du må betale når noe oppstår i trafikken – for eksempel når du feilparkerer – er avhengig av bestemmelsen som gjelder på det stedet, og i det øyeblikket, hendelsen fant sted. Slik er det definitivt ikke med reglene som fastsetter hvor mye du skal motta i pensjon.

Kan ikke endres over natten

Pensjon er ikke en «hendelse» som «oppstår» i det øyeblikket du slutter å jobbe. Pensjon er noe du betaler inn til, og opparbeider deg rett til, gjennom et langt liv. Hvor mye du skal motta i pensjon avhenger av hvilke regler som gjelder i løpet av livet og yrkeskarrieren din. Og det er her vi er ved denne sakens kjerne:

Når pensjonsreglene endres, endres også forutsetningene for hvordan pensjonen din skal beregnes – og dermed endres summen du skal leve av som pensjonist. Det betyr at regelendringer ikke kan skje over natten. Og når endringer skjer, må det være gode grunner for det.

Det er lett å forstå at dette virker overveldende og forvirrende

Åpenbare grunner til å lage nye regler

Siden dagens norske pensjonssystem ble formet – med innføringen av folketrygden i 1967 – har levealderen økt jevnt og trutt. Det betyr at antall år vi mottar pensjon øker i forhold til tiden vi er aktive i arbeidslivet, og den økonomiske bærekraften blir redusert.

I 2011 kom første del av en pensjonsreform som justerer for den økte levealderen. Vi fikk ny folketrygd og nye prinsipper for levealdersjustering og regulering. Nylig har Stortinget også vedtatt nye samordningsregler, som regulerer forholdet mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon har også nylig vært til avstemming i organisasjonene og venter nå på videre politisk behandling. Alle disse regelverkene inneholder overgangsregelverk som skal gjøre overgangen fra gammelt til nytt så rettferdig og forutsigelig som mulig.

Parallelle regelverk i minst 80 år

Hensikten med alle reglene og overgangsreglene er altså den beste, men de praktiske konsekvensene er at gamle og nye regler, overgangsregler og unntaksregler må leve side om side i mange år.

Tenk deg for eksempel en person som er født i 1998, og som begynner i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon som 18-åring – altså i 2016. Denne personen kan hypotetisk rekke å få fire års opptjening etter gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon, før nye regler trer i kraft (etter planen i 2020). Dersom levealderen fortsetter å øke, er det ikke usannsynlig at personen blir over 100 år. Da er vi rundt år 2098, det vil si 80 år fra i dag.

Vi i SPK har et ansvar for å forklare konsekvensen av regelendringene så godt vi kan

Hva blir konsekvensene?

Konsekvensene blir for eksempel at Statens pensjonskasses alderspensjon, som stort sett har vært uforandret i 100 år, nå blir så ulik for de ulike årskullene at vi egentlig kan snakke om flere forskjellige alderspensjoner (klikk på bildet under for å se større versjon).

Etter hvert som årene går, vil alderspensjonen bli mer og mer forskjellig. I 2025 vil SPK ha medlemmer i fire forskjellige kategorier. Illustrasjon: SPK

Det er lett å forstå at dette virker overveldende og forvirrende. Og vi i SPK, og alle andre pensjonsleverandører, har et ansvar for å forklare konsekvensen av regelendringene så godt vi kan.

Del dette:

Til deg som er forvirret

Det er ikke alltid lett å vite hvilket spor du skal ta eller er i – spesielt når det kommer til pensjon der sporet bestemmes av regelverket. Foto: iStock.

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

  1. Folketrygd (som gjelder alle)
  2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
  3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

  • Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
  • Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
  • Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
  • Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?


Del dette:

Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Født i de heldiges år

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Uansett om du er gris, slange eller kreps – er du født før 1954 er du en av de pensjonsheldige. Foto: iStock

Rent tilfeldig kom jeg over en artikkel om harens år. Det handlet ikke om den elleville boka til Arto Paastilinna, men om det kinesiske horoskopet. Som i likhet med det vestlige horoskopet med stjernetegnene, skal ha avgjørende betydning for hvordan livene våre utvikler seg.

Selv er jeg slange ifølge kineserne, og kreps ifølge det astrologiske systemet som jeg er oppvokst med. Eller rettere sagt: jeg var kreps, og jeg har hatt et ambivalent «bare tull/det er da pussig hvordan det stemmer»-forhold til krepsen i snart 64 år.

Men nå strides de lærde om det vestlige horoskopet med 12 tegn egentlig skal ha 13. Og om det er riktig, har jeg plutselig blitt tvilling. Dette skaper i så fall ingen dyp identitetskrise i mitt liv, men det har skapt noen tanker rundt fødselsår.

Jeg er født i 1953. Uavhengig av astrologiske trosretninger, vil jeg påstå at dette må være de heldiges år. I alle fall om vi begrenser oss til temaet pensjon.

Hvorfor?

Ganske enkelt fordi det er mulig for meg å finne ut hva jeg får i pensjon. Kanskje ikke helt på krona, men så nær at jeg kan vurdere ulike alternativer og få så realistiske svar at jeg kan ta et begrunnet valg. Jeg visste for eksempel ganske godt hva det ville innebærer for min alderspensjon da jeg valgte å gå av med 20 prosent AFP i fjor høst.

Generasjonene etter meg er ikke like heldige. Og siden jeg i 80-prosentsjobben min sitter noen meter fra kundesenteret, hører jeg hvor mange som ringer inn og lurer på hvorfor SPK ikke har en kalkulator eller noe annet hendig som kan gi svar med mening for dem.

Jeg skjønner dem godt

For når du og jeg skal planlegge ferien vår tar vi det som en selvfølge at vi kan søke opp et nettsted og legge inn noen ønsker. Og så, omtrent på sekundet, har «noen» sjekket alle tenkelige og utenkelige reiseruter og sammenlignet alle tenkelige og utenkelige hotelltilbud, for å finne fram til akkurat de kombinasjonsmulighetene som er interessante for oss. Vi får vite på øret hva herligheten koster.

Da er det ikke rart at vi sliter med å forklare hvorfor det ikke er like enkelt for medlemmene våre å gå inn på spk.no, taste inn noen opplysninger og klikke av for noen valg. For så, på sekundet, få regnet ut hva de skal leve av resten av livet.

De som er yngre må planlegge framtiden med flere x-er og y-er enn oss.

AS Norge midt i en pensjonsreform

Men slik er det altså ikke, og historien bak er viktig å forstå. Den handler ikke spesielt om Statens pensjonskasse, men om økonomien til AS Norge, og i korte trekk er den slik:

Norge er midt inne i en pensjonsreform som startet i 2011, med helt ny alderspensjon i folketrygden og noen vesentlig endringer i offentlig tjenestepensjon.

Senere fikk vi nye regler for uføre. Og nå – i løpet av de nærmeste årene – står nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon for tur.

Målet med alle reformene er å skape et bærekraftig pensjonssystem – altså et system som AS Norge har råd til.

I praksis betyr det at vi må jobbe lenger enn generasjonene før oss for å oppnå samme pensjonsnivå. Og det viktigste tiltaket er levealdersjusteringen, som ble innført i 2011. Den gjelder alle. Også meg, som er født i 1953.

Men mange av de andre reformene som har kommet – og som skal komme – gjelder først for senere årskull enn mitt. Det er her mitt hell kommer inn.

Ferdig reformert slange (eller var det kreps?)

Det går ikke an å vite 100 prosent hvordan framtiden vil bli. Livet, helsa og samfunnet rundt oss er for uforutsigelig til det. Men vi som er født i 1953 (og i alle årene før) er heldige, fordi vi er ferdig reformert. Vi vet hvilke pensjonsregler som gjelder for oss.

De som er yngre må planlegge framtiden med flere x-er og y-er enn oss.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Del dette: