«Kva er eigentleg oppteningstid?»

«Kva er eigentleg oppteningstid?»
Det er eit omgrep dei flest har høyrt om, men kva betyr det for deg? Foto: iStock.

Vi fekk eit spørsmål her for litt sidan om kva oppteningstid er og kva den betyr for alderspensjonen. Det er eit omgrep som blir brukt mykje og treng å bli utdjupa.

Spørsmålet kom inn som eit svar på Pensjonsbloggen sitt nyheitsbrev. I blogginnlegget som vi sende ut til alle abonnentane våre, snakka vi om forskjellen mellom dagens ordning og den nye offentlege tenestepensjonen. I eit avsnitt skreiv vi om kva som vil skje med oppteningstid.

Vi tek ein kjapp gjennomgang av kva oppteningstid er og kva det blir brukt til:

Oppteningstida fortel kor lenge du har vore medlem

Den tida du har vore medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning er det som blir kalla oppteningstid. Er du tilsett i staten eller jobbar som lærer, vil arbeidsgivaren din melde deg inn hos oss og sende inn rapportar som vi treng for å kunne utrekne alderspensjonen når du skal gå av. Full oppteningstid er 30 år.

Kor lenge kan du vere medlem? Det som kan påverke medlemskapet er aldersgrensene i staten. Full oppteningstid er ikkje ei øvre grense for medlemskapet.

Du kan få oppteningstid sjølv om du er i permisjon

I visse tilfelle kan du få oppteningstid sjølv om du er nøydd til å gå ut i permisjon. Det kan vere at du må pleie sjuke familiemedlemmer, som foreldre eller barn. Så lenge permisjonen går under permisjonsavtalen vil du få opptening som om du var i arbeid.

Du får oppteningstid sjølv om du har uførepensjon

Har du uførepensjon frå oss får du medrekna oppteningstida du kunne fått dersom du hadde vore frisk og kunne stått i stillinga di fram til du når aldersgrensa som gjeld for deg. Kunne du for eksempel oppnått 30 år ved å fortsette i stillinga til du blei 67, vil du få full oppteningstid.

Oppteningstida følger deg om du skiftar jobb i offentleg sektor

I det offentlege er du omfatta av overføringsavtalen. Det gjer at dersom du har jobba i fem år i ein kommune og så skiftar du jobb til fylkeskommune der du jobbar i tre år, før du får deg jobb i staten, følger oppteningstida deg.

Dei åtte åra du hadde før du skifta jobb ligg der frå før og du vil fortsette å bygge den opp så lenge du er medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning. Sluttar du helt i det offentlege og begynner i privat sektor, vil oppteningstida ligge der helt til du skal gå av med pensjon.

Kva har oppteningstida å seie for pensjonen?

Oppteningstida blir brukt som ein del av pensjonsberekninga den dagen du blir alderspensjonist. Oppteningstida er ein av tre faktorar vi bruker, og som er 1) oppteningstid, 2) stillingsstorleik og 3) pensjonsgrunnlaget (lønna du hadde da du slutta).

Oppteningstida blir sett opp mot det som i dagens ordning er full oppteningstid. Pensjonen blir redusert om du har lågare oppteningstid enn 30 år. Det vil seie at har du jobba i 20 år i ei stilling med medlemskap i Statens pensjonskasse, vil oppteningstida vere 20/30-delar.

For somme vil omgrep oppteningstid «forsvinne»

Som du sikkert har fått med deg er det store endringar på gong innan offentleg tenestepensjon. Det fører til at for somme årskull så vil omgrepet «oppteningstid» slutte å gjelde. I alle fall fram til du ein dag skal pensjonere deg.

Alle som er født i 1963 og seinare skal frå 2020 over på ei ny løysing der oppteningstid ikkje lenger blir ein så viktig del av utrekninga av pensjon. Da er det ikkje lenger ytingspensjon som gjeld, men påslagspensjon.

Oppteningstida vil delvis gjelde for deg som har vore medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning før 2020. Da vil få utrekna ein samla pensjon etter dei gamle og dei nye reglane. For dei gamle reglane vil oppteningstida påverke kor stor pensjonen din blir.

NB: Det er viktig å hugse at reglane for ny offentlege tenestepensjon ikkje er vedtekne.

Del dette:

Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Del dette:

«Har dere rett info på meg?»

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Men hva gjør du hvis du ser at noe mangler? Foto: iStock

For de aller fleste er medlemskapet i Statens pensjonskasse noe de ikke tenker over til daglig. Alt går jo automatisk. Men hva skjer om det viser seg at vi mangler informasjon om dine arbeidsforhold? Kan det fikses, eller er informasjonen tapt for alltid?

Her forleden tok en kvinne kontakt med oss. Hun var i gang med å planlegge når hun skulle pensjonere seg. Hun tok kontakt for å høre om hun hadde pensjonsopptjening hos oss.

Fra rundt midten av 1990-tallet til starten av 2000-tallet jobbet hun deltid i flere departementer. Hun trodde dette innebar at hun hadde opptjening i Statens pensjonskasse. Men det viste seg at vi ikke hadde noe registrert på henne.

– Er det mulig å korrigere feilen, lurte hun på.

Svaret er Ja.

Arbeidsgivers ansvar å rapportere

Rett skal være rett. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Det er ikke noe du som arbeidstaker skal gjøre selv. Vi skal motta all informasjon vi trenger om deg og ditt arbeidsforhold, som blant annet stillingsprosent, lønn, tidsperiode og så videre.

Dette går de fleste tilfeller automatisk. Men ingen er ufeilbarlige. Noen ganger kan det være at vi ikke mottar informasjonen vi trenger, eller at vi mottar uriktig informasjon.

Da har vi ikke alle dataene vi trenger for å se om du var medlem av oss, og hvilke pensjonsrettigheter du har.

Hvordan oppdager du det, da?

Oversikt over dine arbeidsforhold

Du kan se hvilke arbeidsforhold vi har registrert på deg. Det gjør du enkelt ved å logge inn på Min side på spk.no.

På Min side ser du hvilke stillingsforhold som er rapportert inn av arbeidsgiver. Blant annet kan du se siste registrerte stilling, stillingsstørrelse, når du startet og sluttet, total opptjeningstid og så videre.

Gå over for å se om vi har riktig informasjon.

I de fleste tilfeller ordner saken seg, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Hva skal jeg gjøre hvis noe mangler?

Først bør du sjekke om arbeidsplassen din var tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobbet du i kommunen, eller i et helseforetak hadde du i de fleste tilfeller andre pensjonsordninger. Men var du lærer, var du hos oss. Sjekk alltid dette først!

Ved manglende eller feilaktige innrapporteringer bør du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren du hadde, og be om at korrekte data blir innrapportert til oss. I de fleste tilfeller ordner saken seg her, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Dersom arbeidsgiver ikke kan sende oss informasjonen på vanlig måte, kan du selv sende kopi av dokumentasjon på stillingsforholdet til Statens pensjonskasse.

Dokumentasjon kan eksempelvis være lønnsslipper, arbeidskontrakter eller attester fra arbeidsforholdet. Den må inneholde informasjon om hvilket tidsrom det gjelder, stillingsstørrelse og lønn.

I lys av denne dokumentasjonen vil vi vurdere om arbeidshistorikken må korrigeres.

Ting ordner seg som regel

Vi hadde som sagt ingenting registrert på henne i den perioden, og arbeidsgiver hadde ikke noe de kunne sende oss. Heldigvis var hun av det slaget som alltid har orden på papirene. Det viste seg at hun hadde attester og lønnsslipper fra alle arbeidsforhold.

Del dette:

Overførings­avtalen kan redde deg

Skallet, glad mann holder opp en medalje

Har du offentlig tjenestepensjon? Er du en av dem som har hoppet mellom mange ulike jobber i løpet av et langt yrkesliv? I så fall betyr det at du har litt pensjonsopptjening her og litt pensjonsopptjening der. Og dersom du lurer på om det egentlig betyr at du bare får litt herfra og litt derfra i pensjon, kan du ta det med ro.

Takket være overføringsavtalen blir de ulike periodene slått sammen. Det er viktig når pensjonen din skal regnes ut.

Hva overføringsavtalen er?

Den norske overføringsavtalen er en avtale som er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger.

Har du vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger vil overføringsavtalen sikre at de ulike periodene blir slått sammen. Den samlede opptjeningstiden din blir overført til den siste ordningen du har vært medlem av, og utbetalingen skjer etter reglene i denne siste ordningen.

Disse pensjonsordningene er med i overføringsavtalen.

Hvorfor opptjeningstiden din er viktig?

Det er fordi offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Det betyr at du får en avtalt prosent av sluttlønnen din i pensjon, forutsatt at du har full opptjening (det vil si 30 år, om du jobber i det offentlige når du pensjonerer deg – og 40 år, om du ikke jobber i det offentlige når du tar ut pensjon, men har en pensjonsrett som du har opparbeidet deg fordi du tidligere har vært med i en offentlig tjenestepensjonsordning).

Har du ikke full opptjening, blir pensjonen din redusert. Og har du mindre enn tre års samlet opptjening faller pensjonsrettighetene dine bort.

Når opptjeningstiden fra flere ulike arbeidsforhold slås sammen, kan det for eksempel bety at du har full opptjening, selv om du bare har jobbet 15 år i din nåværende jobb – fordi du også har hatt andre arbeidsforhold som til sammen gir deg de 15 årene du «mangler». Og om du går over i en jobb med rett til medlemskap i en offentlig pensjonskasse, etter å ha jobbet i det private, kan det hende du har tjenestetid fra tidligere arbeidsforhold som gjør at opptjeningen din ikke starter på null.

Takket være overføringsavtalen blir de ulike periodene slått sammen. Det er viktig når pensjonen din skal regnes ut.

Hvordan finner du ut om alle arbeidsforhold er registrert?

Dersom du bare har jobbet i virksomheter som gir medlemskap i Statens pensjonskasse, kan du gå inn på spk.no og logge deg inn på Min side. Der skal du finne all tjenestetid fra alle arbeidsgivere du har jobbet for. Det er ditt ansvar å sjekke at alt er med. Så om du ser noe som mangler, eller er feil, må du få den aktuelle arbeidsgiveren til å innrapportere korrigeringen.

Dersom du har hatt jobber som har gitt medlemskap i andre offentlig tjenestepensjonsordninger, må du kontakte den, eller de, pensjonsordningene det gjelder, for å få oppgitt hva de har registrert på deg.

Hva skjer når du skal pensjonere deg?

Enten du er i en offentlig stilling, eller har rettigheter du har opparbeidet deg fra tidligere arbeidsforhold, må du si fra til den siste offentlige arbeidsgiveren din når du skal pensjonere deg. Når arbeidsgiveren har sendt inn en pensjonsmelding, og denne skal behandles, finnes det en fellesfunksjon mellom ordningene i overføringsavtalen som gjør at den som behandler saken din får opp alle dine tjenesteforhold i alle ordninger som inngår i avtalen.

… Forutsatt at alle tjenesteforholdene dine er registrert.

Del dette: