Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Har du tidligere jobbet i det private? Da har du mest sannsynlig ett eller flere pensjonskapitalbevis. Finansportalen.no gjesteblogger om viktigheten av å følge med på bevisene dine.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Lavere gebyrer på dine pensjonskapitalbevis fra privat sektor kan gi deg mer i pensjon, skriver Finansportalen på Pensjonsbloggen. Foto: iStock

Du må passe godt på din pensjon fra tidligere arbeidsforhold i det private. Hvis ikke, risikerer du å betale unødvendig høye gebyrer, som i mange tilfeller kan spise opp hele din årlige avkastning.

Hver gang du slutter i en jobb i det private, får du med deg din opptjente pensjon i et såkalt pensjonskapitalbevis. Så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som betaler gebyrer knyttet til pensjonssparingen. Når du slutter i jobben, endrer dette seg.

Fra den dagen du slutter, og får med deg den oppsparte pensjonen, er det du selv som er ansvarlig for alle gebyrer. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og det er enkelt å flytte dem til et billigere selskap.

Få oversikt over selskapenes gebyrer

Undersøkelser vi i Finansportalen har gjennomført viser at 2 av 3 nordmenn ikke aner hva de betaler i administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Gebyrene varier mye mellom selskapene. Mens noen selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt, kan du hos andre ende opp med å bli belastet med nærmere 5 % årlig. Derfor bør du våkne opp, fordi; hvis sparesaldo på pensjonskapitalbeviset ditt er 10 000,- kroner, og administrasjonsgebyret utgjør kr 468,- per år, ja da har du gitt fra deg 4,68 % av din årlige avkastning. I så fall vil du slite med å få positiv nettoavkastning over tid.

Få oversikt over administrasjonsgebyrene her.

Hvor er mine pensjonskapitalbevis? Og hva betaler jeg?

Har du flere pensjonskapitalbevis, fra ulike arbeidsforhold, bør du samle disse hos et selskap – og uansett velge et selskap med lave eller ingen administrasjonsgebyrer. Se film her:

For å få oversikt over dine egne pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, og se hva du kan spare, kan du ta Gebyrsjekken på Finansportalen.

På Gebyrsjekken finner du lenke til Norsk Pensjon, som inneholder oversikt over dine pensjonskapitalbevis. Der må logge deg inn, f.eks. med BankID, for å finne de opplysningene du trenger for å ta Gebyrsjekken, nemlig følgende:

  • Sparesaldo på pensjonskapitalbeviset
  • Selskapet, altså hvor pensjonskapitalbeviset er plassert per i dag

Gitt at du oppgir sparesaldo og selskap for ditt/dine pensjonskapitalbevis, vil du få en konkret beregning av hva du betaler i administrasjonsgebyrer per i dag, og ikke minst hva du kan spare på å flytte til andre selskaper. Det er ikke vanskelig å flytte pensjonskapitalbevisene til et annet selskap. Lykke til med å få mest mulig ut av pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold.

Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Vil fripoliser påvirke pensjonen din fra SPK?

Mange har pensjonsopptjening fra tidligere jobber. Kan det ha noe å si for pensjonen fra oss? Foto: iStock.

Med jevne mellomrom får vi spørsmål fra våre medlemmer om de kan ha inntekter ved siden av sin SPK-pensjon. Noen lurer også på om fripoliser og pensjonskapitalbevis påvirker utbetalingen av pensjon.

Grunnen til at de spør er at de fleste vanlige arbeidsinntekter ved siden av pensjon, vil redusere pensjonen.

Unntakene er dersom man er særalderspensjonist eller vanlig alderspensjonist ved 67 år og jobber i det private. Da vil denne inntekten ikke redusere pensjonen.

Når det gjelder fripoliser og pensjonskapitalbevis, lever de sitt eget liv. De vil ikke redusere noen av pensjonsutbetalingene fra SPK, hverken AFP, uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon.

Fripoliser og pensjonskapitalbevis kan du altså ta ut så snart du har anledning til det – uten at det får noen konsekvenser for utbetalingen fra SPK.

Hva er…

Fripolise

Et bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver avvikler eller endrer ordningen.

Pensjonskapitalbevis

Er pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.

Kilde: Finansnorge.no

Del dette:

Hugs at pensjon er utsett lønn

Ung dame henter baggasjen fra et bagasjebånd
Lønn og pensjon heng saman. Pensjon er trass alt utsett lønn. Kva har du i bagasjen fra før? Kva lønner seg? Foto: iStockPhoto/stock_colors

Kva skjer med pensjonen din når du skiftar jobb? Det er eit godt spørsmål. Det er mange grunnar til å skifte jobb. Lønn er ein av dei. Dersom du skal vurdere kva du har, opp mot det du kan få i den nye jobben, må du hugse at tenestepensjonen blir ein del av lønnskrava dine.

Har du trøbbel med å sortere mellom dei ulike pensjonsordningane? Her er eit kort kurs:

Offentleg eller privat?

Det viktigaste skiljet mellom dei ulike tenestepensjonsordningane går mellom offentleg og privat. Har du ein jobb som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, eller ei anna offentleg tenestepensjonsordning, har du ei ytelsesbasert pensjonsordning. Jobbar du i privat sektor, har du høgst sannsynleg ei innskotsbasert ordning. Skal du vurdere ulike tenestepensjonsordningar, er det altså viktig å forstå hovudforskjellane mellom ytelsesbaserte og innskotsbaserte ordningar.

Ytelse?

Har du ein ytelsespensjon, er du sikra ein viss prosent av sluttlønna di i samla pensjon frå folketrygda og tenestepensjonsordninga (vanlegvis 66 prosent, forutsett full oppteningstid på 30 år, i 100 prosent stilling). Du betaler inn to prosent, arbeidsgivaren betaler kanskje inn rundt 12-15 prosent av lønna din, og pensjonen blir utbetalt frå pensjonsalder og livet ut. Det er vanleg at offentlege pensjonsordningar også inneheld uførepensjon og sikring til etterlatne.

Når du sluttar i ein jobb med ei ytingsbasert pensjonsordning, får du ein oppspard rett basert på tida du har jobba. Denne retten utløyser ingen framtidig pensjon dersom du har jobba mindre enn tre år. Men det er viktig å hugse at offentlege tenestepensjonsordningar har ein avtale seg imellom som gjer at all tid du har jobba i det offentlege blir slått saman.

Skiftar du jobb innanfor offentleg sektor, blir oppteningstida di frå den førre jobben lagd til oppteningstida i den nye jobben. Det betyr mykje, fordi oppteningstid er ein viktig faktor når rettane dine (for eksempel rett til AFP), og storleiken på pensjonen din, skal reknast ut.

Innskot?

Har du ein innskotspensjon er storleiken på pensjonen avhengig av storleiken på summen arbeidsgivaren betaler inn (investerer) i pensjonspotten din, samt avkastninga på dei investerte midlane. Innbetalingane frå arbeidsgivaren varierer frå lova sitt minimum, som er to prosent, til maksimum som er sju prosent av lønn opp til 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. 1 G er per i dag 92 576 kroner.

Det er ikkje vanleg at arbeidstakaren sjølv betaler noko inn, og alderspensjonen varer normalt i 10 år etter fylte 67. Det varierer om private innskotsordningar inneheld uførepensjon og sikring til etterlatne, så det kan lønne seg å sjekke opp dette.

Når du sluttar i ein jobb med privat, innskotsbasert tenestepensjon får du eit pensjonskapitalbevis som viser den sparekapitalen du har opparbeidt deg. Denne kan di slå ihop med eventuelle andre pensjonskapitalbevis du har. Hugs også å sjekke fonda som pensjonspengane dine er plasserte i, og forsikre deg om at det er ei optimal samansetjing. Dette kan for eksempel ein bankrådgivar hjelpe deg med.

Viktig å sjekke ut: Kor mykje sparer arbeidsgivaren din til pensjonen din? Gode ordningar kan representere ein betydeleg sum du må plusse på når du vurderer lønna di. Dårlege ordningar kan gi store negative overraskingar. Inneheld pensjonsordninga di også sikring om du blir ufør eller dør?

Kva lønner seg?

Det er ikke lett å gi noko generelt svar på kva som lønner seg, ganske enkelt fordi det avheng av mange faktorar som varierer frå person til person.

Det einaste som gjeld alle, er at lønn og pensjon heng saman. Pensjon er trass alt utsett lønn. Du må finne ut kva slags pensjonsordning du har, og kva du vil få – før du kan vurdere kor godt det nye jobbtilbodet ditt er.

Del dette: