Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger

Pensjon er utsatt lønn og følger deg hele arbeidslivet. Fra 2020 vil mange få ekstra bagasje å ha med seg. Foto: iStock

Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller senere og jobber i det offentlige, begynne å tjene opp pensjon etter et helt nytt system. Hva vil det si for deg som allerede har opptjening i den gamle ordningen?

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi skal ikke gå så mye inn på forskjellene mellom den nye offentlige tjenestepensjonen og den gamle, og hvordan du tjener opp til pensjon i pensjonsbeholdningen. Det kan du lese om i en enkel og oversiktlig artikkel på spk.no.

Viktig: medlemskapet i SPK endres ikke!

For oss er det viktig at du er klar over at pensjonsregelverket er nettopp kun det – et regelverk. Medlemskapet ditt i SPK endres ikke selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020. Medlemskapet vil gå som normalt. Du vil fortsatt være medlem og betale 2 % av lønna for å få gode sikringer som blant annet uføre- og etterlattepensjon så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør.

«Hva skjer med opptjeninga jeg har før 2020?»

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Det er noen ting du må være klar over som følge av at du går over på ny ordning for alderspensjon. All pensjon fra oss blir i dag beregnet ut fra opptjeningstiden din i en brøk. Hvis du var medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning frem til du pensjonerte deg, ville full opptjeningstid være 30 år. I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Siden du skal over på ny ordning fra og med 2020 vil den gamle alderspensjonen ikke bli beregnet etter 30 år, men et sted mellom 30 til 40 avhengig av når du ble medlem. Hvorfor? Jo, fordi som vi allerede har nevnt, blir det gamle regelverket beregnet etter reglene for «oppsatt alderspensjon». Hvis du har 11 års opptjeningstid før du går over på ny ordning i 2020 vil ikke brøken bli 11/30-dels pensjon, men 11/40. Les mer om hvordan pensjonen kan beregnes på spk.no.

Siden den gamle tjenestepensjonsordningen er sluttlønnsbasert vil alderspensjonen fra denne ordningen beregnes ut fra lønna du hadde per 31.12.2019. All lønn før eller etter vil normalt ikke påvirke.

«Hvordan beregnes pensjonen min samlet?»

Du vil få pensjon fra begge ordningene. Alderspensjonen fra den gamle ordningen beregnes ut fra de gamle reglene om opptjeningstid og den skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det du har opptjent etter 2020 blir betalt ut i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til du er 75 år skal gi pensjonsopptjening, og arbeidsgiver skal sette av en prosentandel av lønna for deg i en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen som er opptjent i den nye pensjonsløsningen, skal ikke samordnes med folketrygden.

Den samlede utbetalingen fra begge ordningene vil selvsagt variere fra person til person, og det er vanskelig å si på øret hva du til få.

NB: Blogginnlegget er basert på høringsnotatet. Det er viktig å huske at reglene ikke er vedtatt.

Del dette:

Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Del dette: