Privat sektor får sin variant av overføringsavtalen

En mann med mye baggasje. Symboliserer mange pensjonskapitalbevis fra privat sektor
Mange har flere pensjonskapitalbevis fra privat sektor Nå får du samlet alt i en og samme sekk – akkurat som i offentlig sektor! Foto: iStock.

Stortinget har vedtatt at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon skal få en egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonssparingen i privat sektor blir samlet på én konto. I offentlig sektor har vi lenge hatt lignende ordning, som kalles overføringsavtalen.

Korte arbeidsforhold gir ikke pensjonsopptjening

Hva betyr ordene?

  • Pensjonskapitalbevis: pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
  • Fripolise: bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver i privat sektor avvikler eller endrer ordningen.

Kilde: Finansnorge.no

I privat sektor må du i dag jobbe i 12 måneder hos en arbeidsgiver før du får med deg pensjonssparingen. Jobber du kortere enn 12 måneder, får du som regel ikke med deg det arbeidsgiveren sparte for deg til pensjon.

I tillegg er det slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, avsluttes avtalen om pensjonsopptjening og du får med deg din oppsparte pensjon i form av et pensjonskapitalbevis.

Når du begynner hos en ny arbeidsgiver med innskuddspensjon, begynner du på en helt en ny pensjonsopptjening – uavhengig av dine tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Det kan føre til at du får flere pensjonskapitalbevis hos ulike leverandører avhengig av hvilke selskaper dine arbeidsgivere har valgt. Spesielt om du er en hyppig jobbskifter.

Pensjonskonto samler innskuddspensjonen

Stortingets vedtak om pensjonskonto betyr at du nå kan samle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor, og fra individuell pensjonssparing, på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en leverandør du selv velger.

Når du blir pensjonist, blir pensjonen utbetalt samlet fra denne pensjonskontoen.

Dermed får du bedre oversikt over pensjonen din, samtidig som du sparer gebyrer og administrasjonskostnader ved at pensjonssparingen er samlet på ett sted. Slik blir det også mest mulig pensjon av sparingen.

Samtidig med vedtaket om pensjonskonto, besluttet Stortinget å oppheve 12-månedersreglen. Der du tidligere mistet pensjonsopptjening for arbeidsforhold på under 12 måneder, skal du nå få med deg pensjonssparingen videre uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Din pensjonskonto vil bli opprettet automatisk hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din har valgt. Det tidligere arbeidsgivere har spart til deg i innskuddspensjon vil også bli flyttet til egen pensjonskonto.

Du kan reservere deg mot dette. Egen pensjonskonto blir trolig innført i 2021.

Offentlig sektor har overføringsavtalen

Hvis du bytter jobb innenfor offentlig sektor, gjør overføringsavtalen at du får med deg pensjonsrettighetene dine over i ny pensjonsordning. Når du blir pensjonist, er det siste pensjonsordning du var medlem av som utbetaler pensjonen basert på den samlede opptjeningen i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du slipper med andre ord å holde styr på ymse antall pensjonskapitalbevis fra ulike leverandører fra ulike arbeidsforhold, slik det frem til nå har vært for innskuddspensjon i privat sektor.

Overføringsavtalen sikrer at du ikke går glipp av opptjening for korte arbeidsforhold i det offentlige. Minimumskravet for de som er født i 1963 eller etter er ett år. De som er født i 1962 eller før har et minimumskrav på tre år for å være sikret en pensjonsutbetaling dersom medlemskapet opphører.

Overføringsavtalen sikrer at selv korte arbeidsforhold blir tatt vare på, og teller hvis du begynner å jobbe i offentlig sektor igjen. Det betyr at hvis du hadde 6 måneder i en kommune, og så begynner du å jobbe i en fylkeskommune eller staten, starter du ikke på null igjen.

Fra og med 1.1.2020 ble minimumskravet endret fra tre til ett år for alle som er født i 1963 eller etter.

Det er for å sikre bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor uten at du skal miste opptjente pensjonsrettigheter.

Bytter du arbeidsgiver, men starter senere i en annen stilling som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, fortsetter opptjeningen uansett hvor lenge arbeidsforholdet varte.

Det skal bli enklere for deg å følge med på pensjonssparingen din

Kort oppsummert: Pensjonskonto i privat sektor og overføringsavtalen i offentlig sektor sikrer at det blir enkelt for deg å ha oversikt over pensjonen ved jobbskifte innad i sektoren.

Som sagt blir pensjonskontoen i privat sektor trolig innført i 2021. I mens kan du jo se på hva Finansportalen har skrevet på Pensjonsbloggen om hva som er smart å gjøre om du har flere pensjonskapitalbevis.

Lurer du på noe mer?

Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis eller pensjonskonto? Da må du ta kontakt med din arbeidsgiver eller forsikringsselskapet der du har din innskuddspensjon.

Har du spørsmål om offentlig tjenestepensjon? Da kan du enten lese flere innlegg her på Pensjonsbloggen, på spk.no, eller du kan ta kontakt med vårt kundesenter på e-post, chat eller telefon.

Del dette:

På sporet av pensjonen min

Jeg måtte «lukte» meg frem i et stort landskap for å finne frem til pensjonen min. Av og til var sporene vanskelige å finne. Foto: iStock

Hva kan du gjøre for å få oversikt over hva du har tjent opp av pensjon og hvilke pensjonsordninger du er med i?

Et ønske om å få oversikt

Etter å ha fylt 50 år var det på tide å finne ut av pensjonen min. Det første jeg gjorde var å gå inn på norskpensjon.no.

Bak den nettsiden står sju store norske livselskaper i samarbeid med NAV, og er ikke-kommersiell. Dette høres solid ut og jeg sjekker mine opplysninger. Det står at jeg har 9 måneders opptjening i KLP og 3 i Statens pensjonskasse. Etter 50 år hadde jeg altså bare 1 års opptjening i pensjon! Det måtte da være mer?

Offentlig overføring – heldigvis

Jeg lette videre, og tok kontakt med et livselskap som jeg husket at forvaltet pensjonskassen til en kommune jeg hadde jobbet i lenge.  En saksbehandler fant meg på et sekund! Jeg pustet lettet ut.

Jeg var registrert med 13 år og 10 måneder i pensjonsopptjening i den kommunen. Det var mye bedre! Jeg lærte noe viktig i pensjonsverdenen: Det er overføringsavtalen i det offentlige som sikrer meg den lange offentlige tjenestepensjonen. Nå kunne jeg summere opp pensjonsopptjeningen i KLP, SPK og den kommunale pensjonskassen (14 år og 10 måneder).

Veiskillet i 2006

Jeg jobbet også tre og et halvt år i en bedrift, og har hatt vikariater og frilansoppdrag. Kanskje hadde jeg pensjonsopptjening til meg flere steder? Jeg sendte meldinger og ringte rundt til tidligere arbeidsgivere, men klarte ikke å spore opp noe.

Hvorfor fikk jeg ikke pensjonsopptjening på disse arbeidsplassene? En hovedårsak er at de fleste jobbene hadde jeg før året 2006! Før det var det frivillig for bedriftene å ha tjenestepensjon. I 2006 kom loven om obligatorisk tjenestepensjon. Den påla bedriftene å ha pensjonsoppsparing for alle sine ansatte.

Folketrygden som tungvekter

Den største pensjonsbeholdningen har mange spart opp i folketrygden, slik er det også for meg. På nav.no ser jeg hva jeg har tjent opp siden jeg var 17 år, og her var det et større beløp. Pensjonen er tredelt i tjenestepensjon, folketrygden og eventuell egen sparing.

Slik fikk jeg oversikten

Kort fortalt gjorde jeg følgende da jeg sporet opp pensjonen min:

  • Først tok jeg en titt på norskpensjon.no og så hvilke pensjonsordninger jeg hadde oppført der.
  • For det andre skjønte jeg at det var smart å kontakte de store pensjonsselskapene og spørre om jeg var med i en ordning hos dem. Dette gjorde jeg ved å gå inn på nettsiden til selskapet (ofte det mest effektive) eller sende e-post eller ringe.
  • For det tredje gikk jeg inn på nav.no, for der står pensjonsbeholdningen min (hentet fra skattemeldingene mine) og som folketrygden beregnes ut fra.

Hvis jeg ønsker det, kan jeg be de ulike aktørene sende meg bekreftede kopier.

Har du forsøkt å spore opp en oversikt over pensjonen din? Hvordan gikk det?

Del dette:

Tilbake til hjembygda og ny jobb

Ny jobb, nye utfordringer. Men hva vil det si for lønna du skal leve av når du ikke jobber mer? Foto: iStock

«Jeg og familien skal flytte tilbake til hjembygda mi. Jobber som lærer i dag, men jeg har fått en ny stilling i hjembygdas kommune. Er jeg fortsatt medlem hos dere selv om jeg skifter jobb? Mister jeg pensjonsopptjeningen?»

Spørsmålet kom fra «Grethe» som har fått seg ny jobb med nye utfordringer på et helt nytt sted. Mange lurer på akkurat dette, og da er det greit at vi tar Grethes spørsmål her på Pensjonsbloggen.

Lærerne er i SPK

Som lærer i Norge er du medlem av Statens pensjonskasse selv om du er ansatt av kommunen eller fylkeskommunen som eier skolen. Der skiller du deg fra andre kommunalt ansatte som ofte er medlem av KLP eller en annen kommunal pensjonskasse.

Du har en ytelsesordning på lik linje med andre av våre medlemmer innen statsforvaltningen og forskningssektoren, der du betaler inn 2 prosent av lønna i premie hver måned, og har gode sikringsordninger som uførepensjon og ektefellepensjon i tilfelle noe skulle skje med deg.

Mister du pensjonsopptjeningen?

Det korte svaret er «nei». Selv om medlemskapet i SPK opphører, fortsetter pensjonsopptjeningen så lenge kommunen du skal jobbe i har en pensjonsordning som omfattes av overføringsavtalen.

Hva er overføringsavtalen, sier du? Den skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av én og samme pensjonsordning.

Det vil si at du slipper å forholde deg til fripoliser hvis du bytter jobb innen offentlig sektor, som du må gjøre i privat sektor og med pensjonskapitalbevis. Målet er å gjøre det enklere å skifte jobb i offentlig sektor.

Skifter du jobb til privat sektor, gjelder andre regler.

Målet er å gjøre det enklere å skifte jobb i offentlig sektor.

«Men hva når jeg skal pensjonere meg?»

Det var ikke et spørsmål Grethe stilte, men vi tar det likevel med en gang. Overføringsavtalen gjør det lett: alle ordningene i overføringsavtalen har stort sett de samme pensjonsrettighetene, og det er den siste ordningen du er medlem av når du skal pensjonere deg, som skal beregne pensjonen din.

Er du medlem av Statens pensjonskasse når du pensjonerer deg, slår vi sammen opptjeningen fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger og beregner pensjonen din ut fra våre regler. Var din siste tjenestepensjonsordning en kommunal pensjonskasse, er det den som skal beregne din pensjon ut fra sine regler.

Sjekk opptjeningstiden!

Som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktig å følge med på at opptjeningstiden din stemmer. Din arbeidsgiver skal melde fra til tjenestepensjonsordningen om at du er medlem, hvor mye du har i lønn og hvor stor stillingsstørrelse du har.

Vil du sjekke opptjeningstiden i SPK, bruker du spk.no og logger inn på Min side.

Har du opptjeningstid hos andre offentlige tjenestepensjonsordninger, må du sjekke hos dem. Du kan også bruke norskpensjon.no for å se alle pensjonsrettigheter som er registrert på deg – uansett om de er fra privat eller offentlig sektor.

Del dette:

Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Hjelp, eg skal skifte jobb!

Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb? Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Kvar dag får kundesenteret våre mange spørsmål via e-post, chat og telefon. Nokre spørsmål går igjen. Som vi tidlegare har skrive her på Pensjonsbloggen, er det få av oss som får gullklokke etter lang og tru teneste. Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb?

Dette lurte «Geir» på då han sende ein e-post til oss:

(…) Jobbar for tida for ein arbeidsgivar som er knytt til Statens pensjonskasse, men vurderer ei stilling hos ein arbeidsgivar som har ein annan type pensjonsordning. Kva vil skje med den oppsparde pensjonen min frå dykk?

Når Geir spør slik, betyr det at han har fått med seg noko veldig viktig. Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Med offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobben og begynner å jobbe hos ein arbeidsgivar knytt til ei anna offentleg pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, er han sikra at han får med seg pensjonsoppteninga frå SPK over til den nye pensjonsordninga si.

Overføringsavtalen fungerer slik at siste pensjonsordning bereknar og utbetaler pensjonen din, og medreknar medlemstida di frå SPK og eventuelle andre offentlege tenestepensjonsordningar du har vore medlem av. Du må til saman ha minst tre år med opptening for å ha rett til tenestepensjon.

Utan offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobb (og begynner i stilling utan offentleg tenestepensjonsordning), kan han ha rett til alderspensjon etter reglane for tidlegare medlemer.

Den blir utbetalt normalt frå fylte 67 år og føreset at du samtidig søkjer om alderspensjon frå folketrygda. Igjen må du ha opptening i minst tre år for å ha rett til pensjon. Denne kjem i tillegg til pensjonsordninga frå din(e) nye arbeidsplass(er).

Dersom Geir har vore medlem av anna offentleg tenestepensjonsordning etter at han var medlem i SPK, så er det siste ordning som skal utbetale samla pensjon.

Viktig å vite

Går du til ein jobb som ikkje er knytt til Statens pensjonskasse, må du normalt ha jobba i 100 prosent stilling i 40 år i di tidlegare stilling for å ha full pensjonsopptening. Som aktiv medlem i SPK treng du berre 30 år for oppnå full opptening.

 

Del dette: