Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger

Pensjon er utsatt lønn og følger deg hele arbeidslivet. Fra 2020 vil mange få ekstra bagasje å ha med seg. Foto: iStock

Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller senere og jobber i det offentlige, begynne å tjene opp pensjon etter et helt nytt system. Hva vil det si for deg som allerede har opptjening i den gamle ordningen?

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi skal ikke gå så mye inn på forskjellene mellom den nye offentlige tjenestepensjonen og den gamle, og hvordan du tjener opp til pensjon i pensjonsbeholdningen. Det kan du lese om i en enkel og oversiktlig artikkel på spk.no.

Viktig: medlemskapet i SPK endres ikke!

For oss er det viktig at du er klar over at pensjonsregelverket er nettopp kun det – et regelverk. Medlemskapet ditt i SPK endres ikke selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020. Medlemskapet vil gå som normalt. Du vil fortsatt være medlem og betale 2 % av lønna for å få gode sikringer som blant annet uføre- og etterlattepensjon så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør.

«Hva skjer med opptjeninga jeg har før 2020?»

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Det er noen ting du må være klar over som følge av at du går over på ny ordning for alderspensjon. All pensjon fra oss blir i dag beregnet ut fra opptjeningstiden din i en brøk. Hvis du var medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning frem til du pensjonerte deg, ville full opptjeningstid være 30 år. I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Siden du skal over på ny ordning fra og med 2020 vil den gamle alderspensjonen ikke bli beregnet etter 30 år, men et sted mellom 30 til 40 avhengig av når du ble medlem. Hvorfor? Jo, fordi som vi allerede har nevnt, blir det gamle regelverket beregnet etter reglene for «oppsatt alderspensjon». Hvis du har 11 års opptjeningstid før du går over på ny ordning i 2020 vil ikke brøken bli 11/30-dels pensjon, men 11/40. Les mer om hvordan pensjonen kan beregnes på spk.no.

Siden den gamle tjenestepensjonsordningen er sluttlønnsbasert vil alderspensjonen fra denne ordningen beregnes ut fra lønna du hadde per 31.12.2019. All lønn før eller etter vil normalt ikke påvirke.

«Hvordan beregnes pensjonen min samlet?»

Du vil få pensjon fra begge ordningene. Alderspensjonen fra den gamle ordningen beregnes ut fra de gamle reglene om opptjeningstid og den skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det du har opptjent etter 2020 blir betalt ut i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til du er 75 år skal gi pensjonsopptjening, og arbeidsgiver skal sette av en prosentandel av lønna for deg i en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen som er opptjent i den nye pensjonsløsningen, skal ikke samordnes med folketrygden.

Den samlede utbetalingen fra begge ordningene vil selvsagt variere fra person til person, og det er vanskelig å si på øret hva du til få.

NB: Blogginnlegget er basert på høringsnotatet. Det er viktig å huske at reglene ikke er vedtatt.

Del dette:

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Du tenker sikkert ikke på pensjonen akkurat nå, men det er greit å ha en viss peiling på når du kan ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen. Foto: iStock

I forrige artikkel tok vi for oss hvordan du som er omfattet av de nye reglene vil opparbeide deg fremtidig alderspensjon i SPK. Nå skal vi se på når og hvordan du kan få utbetalt pensjonen.

Når kan du ta ut alderspensjonen?

I den nye avtalen er det foreslått at du skal kunne starte uttak av ny alderspensjon allerede fra du fyller 62 år. I tillegg trenger du ikke redusere stillingen din selv om du ønsker å starte uttaket. Pensjonen kan du altså få samtidig med at du fortsetter i jobb på samme måte som før.

Den nye opptjeningen av alderspensjonen i SPK blir bygd opp som en beholdning (sparebeløp) som skal deles ut over de antall årene du skal være pensjonist.

Det betyr at hvis du ønsker å starte uttaket når du blir 62 år skal beholdningen deles på flere år enn om du venter til du, for eksempel, blir 67 år med å starte uttaket.

Det årlige beløpet du får ut blir regnet ut ved å dele beholdningen din med et delingstall (det samme som benyttes i alderspensjonen i folketrygden). Delingstall forteller hvor mange år det forventes at du skal leve som pensjonist.

Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut. For eksempel, for deg som er født i 1963 skal du dele beholdningen din på delingstallet 20,21 hvis du vil starte uttaket når du blir 62 år, mens du skal dele beholdningen på 16,17 hvis du venter til du er 67 år. (NB: Delingstall for årskull 1963 og senere er ikke endelig beregnet. Tallene som er brukt her er prognosetall.)

Pensjonen skal du ha så lenge du lever. Lever du kortere enn delingstallet tilsier, vil dine arvinger ikke få utbetalt noen restbeholdning som ved enkelte private pensjonstyper. Lever du lenger enn delingstallet tilsier får du likevel den samme pensjonen så lenge du lever.

Det er også i den nye avtalen lagt inn forskjellige overgangsregler for de som er eldst og ikke har så mange år de kan opparbeide seg ny alderspensjon i SPK. Dette kan vi ikke gå inn på her. Vi må vente til regelverket er endelig bestemt og vedtatt.

Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Hva så med det du har opptjent før 01.01.2020?

Som vi sa i forrige artikkel vil rettighetene dine før 01.01.2020 bli regnet ut etter dagens regelverk og deretter samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Alderspensjonen etter dagens ordning skal kunne tas ut fra 62 år for de som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67 år skal det gjøres en foreløpig samordning. Fra 67 år utbetales altså denne pensjonen i tillegg til det du opptjener etter nytt regelverk.

Alderspensjon fra SPK for deg som er født i 1963 eller senere

Oppsummert blir altså fremtidig alderspensjon fra 67 år: Opptjent alderspensjon etter ny opptjeningsmodell fra 01.01.2020 + opptjening etter gammel modell for tjenestetid før 01.01.2020.

Hva med AFP?

Her er det foreslått at de som er født i 1963 og senere vil få en AFP som er nesten lik den som er i privat sektor i dag.

Det betyr en AFP som tidligst kan tas ut fra 62 år og som ikke blir redusert hvis du jobber i tillegg.

Ny AFP vil være et beløp som er vesentlig lavere enn dagens AFP fordi den er laget som et tillegg til alderspensjonen i folketrygden. Ny AFP skal også vare så lenge du lever.

De som er født før 1963 skal beholde dagens ordning og ha mulighet til en tidligpensjon mellom 62 år og 67 år. Det er ikke foreslått noen endring i hva du kan tjene ved siden av den gamle AFP ordningen.

Vi vil altså få to forskjellige AFP løsninger i offentlig sektor helt fram til 2029 når de som er født i 1962 fyller 67 år.

Den nye AFPen vil vi komme tilbake til i et kommende blogginnlegg.

Lurer du på noe annet?

På spk.no kan du finne flere spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon.

Del dette:

Hjelp, eg skal skifte jobb!

Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb? Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Kvar dag får kundesenteret våre mange spørsmål via e-post, chat og telefon. Nokre spørsmål går igjen. Som vi tidlegare har skrive her på Pensjonsbloggen, er det få av oss som får gullklokke etter lang og tru teneste. Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb?

Dette lurte «Geir» på då han sende ein e-post til oss:

(…) Jobbar for tida for ein arbeidsgivar som er knytt til Statens pensjonskasse, men vurderer ei stilling hos ein arbeidsgivar som har ein annan type pensjonsordning. Kva vil skje med den oppsparde pensjonen min frå dykk?

Når Geir spør slik, betyr det at han har fått med seg noko veldig viktig. Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Med offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobben og begynner å jobbe hos ein arbeidsgivar knytt til ei anna offentleg pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, er han sikra at han får med seg pensjonsoppteninga frå SPK over til den nye pensjonsordninga si.

Overføringsavtalen fungerer slik at siste pensjonsordning bereknar og utbetaler pensjonen din, og medreknar medlemstida di frå SPK og eventuelle andre offentlege tenestepensjonsordningar du har vore medlem av. Du må til saman ha minst tre år med opptening for å ha rett til tenestepensjon.

Utan offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobb (og begynner i stilling utan offentleg tenestepensjonsordning), kan han ha rett til alderspensjon etter reglane for tidlegare medlemer.

Den blir utbetalt normalt frå fylte 67 år og føreset at du samtidig søkjer om alderspensjon frå folketrygda. Igjen må du ha opptening i minst tre år for å ha rett til pensjon. Denne kjem i tillegg til pensjonsordninga frå din(e) nye arbeidsplass(er).

Dersom Geir har vore medlem av anna offentleg tenestepensjonsordning etter at han var medlem i SPK, så er det siste ordning som skal utbetale samla pensjon.

Viktig å vite

Går du til ein jobb som ikkje er knytt til Statens pensjonskasse, må du normalt ha jobba i 100 prosent stilling i 40 år i di tidlegare stilling for å ha full pensjonsopptening. Som aktiv medlem i SPK treng du berre 30 år for oppnå full opptening.

 

Del dette:

3, 30 og 40 – tre tal som sikrar gevinst

Uansett kor i livet du er – når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa. Illustrasjon: SPK

Livet består av mange milestolpar – og cirka halvegs i livet ser eg like mykje bakover som framover. Når det kjem til pensjon har eg lært at det er viktig å sjekke fortida – for å kunne ta riktige val for framtida.

Dette innlegget skal handle om tala 3, 30 og 40. Og nei, det er ikkje mine tips til vekas Viking-lotto, men derimot tre sentrale tal knytt til oppteningstid i Statens pensjonskasse (SPK). Saman med løn, om du har arbeidd heiltid eller deltid og årstalet du er fødd, påverkar oppteningstida kva du får i pensjon frå SPK.

Kort fortalt er oppteningstid den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse, og har betalt medlemsinnskot – to prosent av løna di.

Her har du tala, eitt for eitt

3 år: Du har rett til alderspensjon

Du kan sjå for deg oppteningstid som ei sparebøsse. Men i staden for kroner, fyller du på med dagar, månadar og år. Du starter å fylle på sparebøssa første arbeidsdag hos ein arbeidsgjevar med pensjonsordning i SPK.

Allereie frå første arbeidsdag kan du ha rett til uførepensjon, og etterlatne kan ha rett til etterlatnepensjon. Men for å ha rett til framtidig alderspensjon frå SPK, må du ha minst tre års oppteningstid på sparebøssa.

Er du mellombels tilsett i eit vikariat eller engasjement, så tel denne tida og – så lenge du arbeider i minst 20 prosent stilling samanhengande i ein månad. Det er nemleg minstegrensa for medlemskap per i dag.

Merk at minstegrensa for medlemskap har endra seg over tid. Før 1. april 2016 var for eksempel minstegrensa 37,5 prosent stilling.

Les meir om minstegrensa.

Sjekk kva oppteningstida di er

Er du nysgjerrig på kva oppteningstida di er, kan du logge inn på spk.no/min side og sjekke.

Det gjorde eg, og fann ut at eg har 12 år, 3 månader og 4 dagar på «sparebøssa» mi. Det er arbeidsgjevar som rapporterer inn dette til SPK.

På sparebøssa kan du òg fylle på med tid frå andre offentlege tenestepensjonsordningar. Det sørger Overføringsavtalen for. Denne avtalen mellom SPK og fleire andre leverandørar av offentleg tenestepensjon, gjer at du held fram å tene opp pensjon på same sparebøsse om du bytter arbeidsgjevar – så lenge dei har ei pensjonsordning omfatta av Overføringsavtalen.

Byter du jobb til ein arbeidsgjevar i privat sektor, «frys» sparebøssa og oppteningstida. Byter du tilbake til ein statleg eller kommunal arbeidsgjevar seinare, byggjer du vidare på oppteningstida.

Du kan logge inn på portalen norskpensjon.no og sjekke opptening hos ei rekke offentlege og private pensjonsordningar.

Når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

30 år og du er i mål… kanskje

Med mine 12 år har eg sikra meg ein framtidig tenestepensjon frå SPK, og er nesten halvegs til neste milestolpe.

I dag er 30 år full oppteningstid i Statens pensjonskasse dersom du pensjonerer deg frå ei stilling i offentleg sektor. Då er sparebøssa di full. Har du har jobba lengre enn 30 år, vert pensjonen berekna ut frå dei beste åra.

Har du oppteningstid hos fleire offentlege tenestepensjonsordningar som er omfatta av Overføringsavtalen eg har fortalte om ovanfor, vert denne oppteningstida overført til ordninga du sist var medlem av når du skal pensjonere deg. Det er denne ordninga som bereknar og utbetaler pensjonen.

40 år – full oppteningstid for nokre

No lurer du kanskje på korleis det siste talet (40) passar inn. Det er no det blir komplisert.

Dersom eg jobbar i privat sektor når eg pensjonerer meg, blir pensjonen min frå SPK berekna annleis enn om eg framleis jobba i offentleg sektor.

I dette reknestykket kan full oppteningstid vere mellom 30 og 40 år. Når eg vart medlem i SPK første gang – og talet på år til aldersgrensa for stillinga – påverkar kva som vert full oppteningstid for meg når alderspensjonen reknast ut.

Slik bereknast alderspensjon for tidligare medlemar.

Kort fortalt kan du sannsynlegvis få meir i pensjon frå SPK dersom du arbeidar i offentleg sektor på pensjonerings-tidspunktet. Men det betyr ikkje at du får meir i pensjon totalt. Har du arbeidd i privat sektor, får du også pensjon frå ei privat tenestepensjonsordning. Pensjonsreknestykket vil altså sjå ulikt ut frå person til person.

Uansett kor i livet du er: når det kjem til pensjon, er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

Del dette:

Hva skal du leve av hvis du blir ufør?

Mann på stram line med sikkerhetsutstyr
Du er forsikret fra første dag hvis du er medlem av Statens pensjonskasse. Sikkerheten kommer godt med hvis uhellet skulle være ute. Foto: iStock

«Medlemskap i Statens pensjonskasse gir deg ekstra sikkerhet hvis du blir ufør». Det høres fint ut – men hva betyr det for deg?

Tall fra NAV viser at det i 2016 var 318 200 registrerte mottakere av uføretrygd. Ingen liker å tenke på at de kan bli syke eller skadet. Dessverre er dette noe man ikke kan kontrollere. Derfor er det smart å tenke over hva som vil skje med økonomien din hvis du skulle være blant de uheldige.

I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg:

Du får pensjon selv om du bare blir litt ufør

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden. Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskap i Statens pensjonskasse vil bety ekstra mye for økonomien din hvis du blir bare litt ufør. I slike tilfeller er det vi som betaler hele uførepensjonen, og du får ingenting fra NAV.

Mellom 20-50% uføregrad; SPK betaler hele uføre­pensjonen:

Grafikk som viser hvordan uføregrad påvirker betalingen fra SPK
 

Pensjonen blir større

Blir du mer enn 50 prosent ufør «spleiser» folketrygden og Statens pensjonskasse på pensjonen din. Og du får mer til sammen enn du ville fått om du bare hadde folketrygden.

Dersom du ikke hadde vært medlem i Statens pensjonskasse, og dermed kun fikk pensjon fra folketrygden, ville pensjonen utgjort 66 prosent av et beregningsgrunnlag (som folketrygden fastsetter). Har du full opptjening i Statens pensjonskasse vil du som hovedregel få 3 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt fra oss i tillegg til pensjonen fra NAV, pluss et tillegg på 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(Pensjonsgrunnlaget tilsvarer normalt lønnen du har når du blir ufør, begrenset oppad til 12 G. 1 G er for øyeblikket 92 576 kroner.)

50 % uføre­grad eller mer; NAV og SPK deler på utbetalingen:

Grafikk som viser hvordan NAV og SPK deler på utbetaling av uførepensjon
 

Men hva vil det kunne betyr i praksis? Her får du to eksempler:

  • Tjener du 500 000 kroner i året vil forskjellen i utbetaling med og uten SPK-medlemskap være ca. 38 000 kroner i året
  • Tjener du 600 000 kroner vil forskjellen være ca. 70 000 kroner

Hva koster uføre­for­sikring privat?

Hvis du ikke var medlem hos oss, men likevel ønsket en tilsvarende uføreforsikring som den som følger med medlemskapet, ville du måttet kjøpe det hos et forsikringsselskap. Her er det forskjeller fra selskap til selskap og det avhenger blant annet av alderen din.

Hvis vi tar utgangspunkt i at du er 50 år, gift, har høyskoleutdanning og tjener 500 000 kroner i året, ville du måttet betale omtrent 8 600 i året for en uføreforsikring hos DNB og 4000 kr om du er 40 år.

De to prosentene av lønna di du betaler til Statens pensjonskasse hvert år (og som gir deg rett til både uførepensjon, afp, alderspensjon og etterlattepensjon) utgjør til sammenligning 10 000 kroner hvis du tjener 500 000.

Ikke sikkert du trenger annen uføre­for­sikring i tillegg

En privat uføreforsikring vil bli utbetalt i tillegg til både pensjonen fra Statens pensjonskasse og folketrygden. Noen velger å kjøpe en privat uføreforsikring i tillegg til pensjonene fra NAV og Statens pensjonskasse.

Hvis du er usikker på om du trenger dette kan det være smart å sammenligne pensjonen du vil få med hvor mye du må betale for å betjene gjelden din. Hvis samlet utbetaling fra NAV og oss faktisk vil gi deg nok til å leve omtrent som før du ble ufør, er det kanskje ingen grunn til å betale for en privat uføreforsikring i tillegg?

På den annen side: Dersom du ser at samlet utbetaling fra Statens pensjonskasse og NAV ikke vil være nok til å betjene gjelden din, kan det være lurt å kjøpe en ekstra forsikring.

Du kan få full opp­tjening uten å ha det

For å ha rett til full uførepensjon, må du ha 30 års opptjeningstid i Statens pensjonskasse (eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning). Dersom du blir ufør som ung sier det seg selv at du ikke kan rekke dette. Men heldigvis får du med opptjening for de årene du kunne ha jobbet fram til du fyller 67 år.

Blir du ufør så tidlig i yrkeslivet at du kunne ha rukket å få full opptjening, hvis du ikke hadde vært så uheldig og blitt syk eller skadet, får du altså full pensjon fra sykdoms- eller skadetidspunktet – selv om du kanskje ikke har jobbet lenger enn ti år.

La oss se på et eksempel:
Ola har vært medlem i Statens pensjonskasse i 10 år. Når han er 40 år blir han utsatt for en bilulykke og blir ufør. Hvis ulykken ikke hadde skjedd kunne han vært medlem i 27 år til før pensjonsalder. Han ville altså fint rukket å få full opptjeningstid på 30 år. Derfor får han uførepensjonen sin beregnet ut fra opptjeningstid 30 år, selv om han bare hadde vært medlem i 10.

Du er for­sikret fra første dag

Du må være medlem i Statens pensjonskasse og/eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i minst tre år før du får rett til alderspensjon. Men når det gjelder uførepensjon er du forsikret fra første dag. Blir du skadet første dag på jobb vil du altså ha samme rett til uførepensjon som om du hadde vært medlem i mange år.

Dersom du blir ufør innen to år etter at du ble medlem, og uførheten skyldes en sykdom eller et lyte som du hadde eller hadde symptomer på da du ble medlem, har du ikke rett til uførepensjon dersom du antas å ha kjent til sykdommen eller lytet.

Det er viktig å sjekke hvordan egen økonomi kan bli påvirket hvis du ikke får til å jobbe som før. Vi anbefaler på det sterkeste at du sjekker hvordan det vil gå hvis uhellet skulle være ute. Bedre føre var enn etter snar

Medlemskapet i Statens pensjonskasse gjør at du i hvert fall at du er bedre rustet hvis du blir ufør.

Vil du vite mer om uføre­pensjon? Les mer på spk.no.

Del dette: