Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette:

«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»

Sånn går no’ dagan. Er det mulig å trykke på angre-knappen? Foto: iStock

Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?

Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.

Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?

Ja, du kan trykke på knappen!

La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.

Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?

Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:

Jobbe i det offentlige eller det private

Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.

Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.

Videoen under forklarer hva som skjer:

Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.

Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.

Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private

I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)

I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra

Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden

Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.

Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.

Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.

Hva med ny offentlig tjenestepensjon?

De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.

Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.

Oppsummert

Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.

Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.

Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.

Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.

For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg.

Del dette: