Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer

Det er store endringer på gang i pensjonsregelverket i offentlig sektor. Hva innebærer det for deg som er et ungt og nybakt medlem av Statens pensjonskasse? Foto: iStock.

Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning?

Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer. Men du har sannsynligvis fått med deg at politikerne jobber med en pensjonsreform som vil innebære at reglene for hvordan pensjonen regnes ut vil bli forandret.

Her kan du lese det forrige blogginnlegget vår, der vi skrev om fordelene du har som medlem i Statens pensjonskasse.

Her kan du lese om endringene som er på gang: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3

Enklere pensjonsregelverk å forholde seg til

Du har muligens hørt at offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Ytelsespensjon innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønna du har når du pensjonerer deg.

I mars i år ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en ny pensjonsløsning i offentlig sektor, og et forslag til nytt regelverk er nå ute på høring. Det vil innebære endringer i pensjonsordningen for alle i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, og skal gjelde fra 2020.

En av konsekvensene for deg som er født så lenge etter 1963 at du ikke har rukket å få noen pensjonsopptjening etter det gamle regelverket, er at du kan glemme begrepet ytelsespensjon. For deg er det påslagspensjon som gjelder, og jeg skal prøve å forklare deg forskjellen.

Mens ytelsespensjon beregnes ut fra en viss prosent av sluttlønnen din, beregnes påslagspensjon ut fra en pensjonsbeholdning du sparer opp gjennom hele yrkeslivet ditt i det offentlige. Dersom forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, blir det satt av en prosentandel av lønna di i en beholdning hos oss.

Alle årene du jobber skal telle, og du kan tjene opp til pensjonen din helt fram til du er 75 år. Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning».

Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning»

«Hvor mye får jeg?»

Det store spørsmålet alle aldersgrupper stiller seg når de snakker om pensjon. Dessverre er det ikke lett for oss å svare på spørsmålet. Siden du får hele din opptjening på ny ordning, vil det avhenge av hvor lenge du jobber og hvordan lønna di utvikler seg. Du tjener opp alderspensjonen du skal få når du går av med pensjon i tillegg til det du tjener opp i folketrygden. Et av prinsippene bak avtalen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Statistisk sentralbyrå publiserte den 22. oktober i år en analyse av hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen kan slå ut for en rekke årskull. Hvis du er spesielt interessert, kan du lese mer på SSBs nettsider.

«Men det er jo ikke 2020 før om to år!?»

Det har du helt rett i. Avtalen sier at hvis du har mindre enn tre år i den gamle ordningen før 2020, skal den gjøres om til den nye. Det vil si at du vil tjene opp pensjonsrettigheter på gammel ordning helt frem til 2020. Hvis du da til sammen har mindre enn tre års opptjening, vil opptjeningen du hadde før 2020 gjøres om til påslagsordningen.

Fikk du deg jobb i staten eller som lærer i 2018, vil du få omgjort alle årene på den gamle ordningen om til den nye. Men fikk du jobb i 2016 vil du få totalt fire år på den gamle ordningen, og resten på den nye.

Hvordan omgjøringen vil skje, vet vi ikke helt enda. Det vil vi komme tilbake til.

Lovverket er ute på høring

Det er viktig å merke seg at reglene ennå ikke er vedtatt. En del andre momenter gjenstår for partene å bli enige om. Avtalen sier ingenting om hvordan uførepensjonen skal bli, eller noe om særaldersgrenser. Det skal partene ta ved en senere anledning.

Det forventes at regelverket skal behandles i Stortinget i løpet av sommeren 2019.

Del dette:

Elise Klock Krohn er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Hun er fagansvarlig og jobber med innføring av nytt pensjonsregelverk.

På sporet av pensjonen min

Jeg måtte «lukte» meg frem i et stort landskap for å finne frem til pensjonen min. Av og til var sporene vanskelige å finne. Foto: iStock

Hva kan du gjøre for å få oversikt over hva du har tjent opp av pensjon og hvilke pensjonsordninger du er med i?

Et ønske om å få oversikt

Etter å ha fylt 50 år var det på tide å finne ut av pensjonen min. Det første jeg gjorde var å gå inn på norskpensjon.no.

Bak den nettsiden står sju store norske livselskaper i samarbeid med NAV, og er ikke-kommersiell. Dette høres solid ut og jeg sjekker mine opplysninger. Det står at jeg har 9 måneders opptjening i KLP og 3 i Statens pensjonskasse. Etter 50 år hadde jeg altså bare 1 års opptjening i pensjon! Det måtte da være mer?

Offentlig overføring – heldigvis

Jeg lette videre, og tok kontakt med et livselskap som jeg husket at forvaltet pensjonskassen til en kommune jeg hadde jobbet i lenge.  En saksbehandler fant meg på et sekund! Jeg pustet lettet ut.

Jeg var registrert med 13 år og 10 måneder i pensjonsopptjening i den kommunen. Det var mye bedre! Jeg lærte noe viktig i pensjonsverdenen: Det er overføringsavtalen i det offentlige som sikrer meg den lange offentlige tjenestepensjonen. Nå kunne jeg summere opp pensjonsopptjeningen i KLP, SPK og den kommunale pensjonskassen (14 år og 10 måneder).

Veiskillet i 2006

Jeg jobbet også tre og et halvt år i en bedrift, og har hatt vikariater og frilansoppdrag. Kanskje hadde jeg pensjonsopptjening til meg flere steder? Jeg sendte meldinger og ringte rundt til tidligere arbeidsgivere, men klarte ikke å spore opp noe.

Hvorfor fikk jeg ikke pensjonsopptjening på disse arbeidsplassene? En hovedårsak er at de fleste jobbene hadde jeg før året 2006! Før det var det frivillig for bedriftene å ha tjenestepensjon. I 2006 kom loven om obligatorisk tjenestepensjon. Den påla bedriftene å ha pensjonsoppsparing for alle sine ansatte.

Folketrygden som tungvekter

Den største pensjonsbeholdningen har mange spart opp i folketrygden, slik er det også for meg. På nav.no ser jeg hva jeg har tjent opp siden jeg var 17 år, og her var det et større beløp. Pensjonen er tredelt i tjenestepensjon, folketrygden og eventuell egen sparing.

Slik fikk jeg oversikten

Kort fortalt gjorde jeg følgende da jeg sporet opp pensjonen min:

  • Først tok jeg en titt på norskpensjon.no og så hvilke pensjonsordninger jeg hadde oppført der.
  • For det andre skjønte jeg at det var smart å kontakte de store pensjonsselskapene og spørre om jeg var med i en ordning hos dem. Dette gjorde jeg ved å gå inn på nettsiden til selskapet (ofte det mest effektive) eller sende e-post eller ringe.
  • For det tredje gikk jeg inn på nav.no, for der står pensjonsbeholdningen min (hentet fra skattemeldingene mine) og som folketrygden beregnes ut fra.

Hvis jeg ønsker det, kan jeg be de ulike aktørene sende meg bekreftede kopier.

Har du forsøkt å spore opp en oversikt over pensjonen din? Hvordan gikk det?

Del dette:

Marius er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse.