Enda flere digitale brev

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Foto: iStock

Alle med digital postkasse får nå flere brev sendt til digital postkasse i stedet for vanlig post. Hva betyr det for deg?

Det offentlige skal, som alle andre, forsøke å spare utgifter og samtidig være mest mulig miljøvennlig. Digitale brev er derfor en god løsning som er effektive for oss, bedre for naturen og enkelt for deg som medlem.

Hva slags brev sender vi nå digitalt? Det er et brev vi sender de som starter pensjonsutbetaling (eller har en endring i pensjonsutbetalingen). Brevet er et vedtak om utbetaling av pensjon fra oss.

Tidligere het det «Utbetaling av pensjon», nå heter det: «Vedtak om utbetaling av pensjon» (NB: uførepensjonister får et eget vedtak i tillegg). Brevet sendes ut ved oppstart av pensjon samt ved alle endringer i utbetaling over en viss sum. Unntaket er ved faste reguleringer, eksempelvis årlige reguleringer.

Enklere brev, enklere lagring

Før opplevde noen at vedtaksbrevet var vanskelig å forstå. Derfor er vårt mål nå å gi deg en kort og grei oversikt over ytelsene du får fra oss. Nå finner du det du trenger å vite i enkle kulepunkter, og med en enda mer forklarende tekst.

Ønsker du derimot mer informasjon og se en detaljert utregning, er dette tilgjengelig på Min side på spk.no. Det handler om å gi den informasjonen du faktisk trenger, ikke all informasjonen du kanskje trenger.

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Det betyr at du slipper å ta vare på disse viktige papirene i en skuff, i en boks på skapet på gangen, i en dokumentmappe i kjelleren/på loftet, eller et eller annet sted i bokhylla.

Må ikke forveksles med «slippen»

Den månedlige utbetalingsmeldingen, som ofte kalles «slippen», er det NAV som sender ut. Det er her du ser blant annet ytelsene fra både folketrygden og SPK.

NAV sender «slippen» via din digitale postkasse – den samme som vi, og store deler av det offentlige, bruker.

Har du ikke digital postkasse?
Alle som ikke har digital postkasse, som også kalles sikker digital post, vil få brevet på papir i postkassen som vanlig. Gjelder også de som har reservert seg mot digital post.

Ønsker du digital postkasse? Les mer om dette på norge.no.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Etteroppgjør og AFP

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for alle pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse vil i løpet januar og februar sende ut brev til de av våre AFP-pensjonister som ser ut til å ha tjent for mye eller for lite i inntektsåret 2016 – ut fra inntekten de skal ha meldt inn.

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi ser forventet arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad – som igjen medfører en justering av den summen du skulle ha fått utbetalt.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger. Men det betyr ikke at du som har overskredet toleransebeløpet kan trekke de 15 000 kronene fra.

Har du tjent 16 000 kroner for mye, vil det være 16 000 kroner som legges inn i regnestykket når ny pensjonsgrad og ny pensjonsutbetaling skal beregnes.

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som foretar disse beregningene. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Men: siden dette gjelder 2016, er det alderen du hadde dette året som er avgjørende. Det vil si at ble du 65 år i 2017, er det NAV som skal beregne etteroppgjøret for 2016.

Så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn du har oppgitt som forventet inntekt, må du melde fra, slik at du kan få justert pensjonsgrad og sikret at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Alderen din i etteroppgjørsåret bestemmer altså om du skal melde fra til NAV eller oss.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Brev til våre AFP-ere

Hvert år på denne tiden av året sender vi ut brev til de som ifølge våre beregninger kan ha overskredet toleransebeløpet på 15 000 kroner.

I brevet gir vi en oversikt over hvilket beregningsgrunnlag vi sitter inne med, slik at pensjonisten selv kan kontrollere og korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes, og det er ikke sikkert at fastsettingen gir det korrekte bildet.

Det er ikke alle typer inntekt som påvirker pensjonen (f.eks. skal feriepenger opptjent før uttak av AFP holdes utenfor). Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye og sende inn nye opplysninger, dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Se ekstra nøye på summen du har satt opp som forventet inntekt, og kontakt oss (hvis du var mellom 65 og 67 år i 2016) dersom du mener at den må endres. Da kan du unngå å få en overraskelse neste år.

Får du ikke noe brev, betyr det rett og slett at du ikke har overskredet toleransebeløpet.

Hvordan melder jeg ny forventet inntekt?

Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no Hva skal stå i e-posten? Det er enkelt og greit ny årslønn og hvilken dato årslønna ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Mottar du AFP fra NAV og lurer på hvordan du melder inntekt? Les mer på nav.no.

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Nix oljesand i pensjonskassa!

Det er lett å blande sammen navn som er like, spesielt når vi snakker om det offentlige – og enda verre når vi tilsynelatende holder på med det samme. Foto: iStock

Ganske ofte opplever vi at folk blander sammen Statens pensjonskasse med andre liknende offentlige institusjoner.

Gjengangeren er at folk spør oss om hvordan det går med pengene i Oljefondet, eller tror at de om noen år skal motta pensjon fra oss – når de egentlig mener folketrygden.

En annen klassiker er når journalister kontakter oss for å høre om etiske fond, eller hvor mye av våre midler som er investert i oljesand eller liknende.

Alt er forståelig, for i Norge har vi jo begreper som Statens pensjonskasse, NAV, folketrygden, Statens pensjonsfond, Oljefondet, pensjonsfondet osv. Det er lett å gå seg vill i begrepene, spesielt siden flere gjelder det samme.

Frykt ikke! Nå skal vi gå gjennom dem en gang for alle:

Vi starter med Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse, SPK, er en tjenestepensjonsordning for ansatte i staten, skoleverket og enkelte stiftelser og organisasjoner. SPK har eksistert siden 1917.

Staten pensjonskasse sørger for pensjonsoppsparing for mange arbeidsplasser. I 2016 var det 1 430 forskjellige arbeidsplasser med over 300 000 aktive ansatte. Det er i tillegg ca. 400 000 personer som har hatt en jobb tilknyttet oss tidligere og som derfor har en rett til fremtidig pensjon fra Statens pensjonskasse.

Vi er ikke «fondert». Det vil si at pengene ikke er satt inn i ett eller flere ulike fond. I Statens pensjonskasse blir både ditt medlemsinnskudd og premien fra arbeidsgiveren din betalt inn til staten. Staten garanterer for at du får pensjonen du har rett til når den tid kommer.

Hvordan pensjonen opparbeides er bestemt i Lov om Statens pensjonskasse, og du finner mer på spk.no.

Så var det NAV

NAV er også kjent som Arbeids- og velferdsforvaltningen, og er en offentlig etat som forvalter Lov om folketrygd (folketrygdloven). NAV administrerer det som oftest bare kalles «folketrygden».

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle bosatt i Norge. Gjennom folketrygden er alle sikret en fremtidig alderspensjon og annen økonomisk støtte ved: sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet, alder, uføre, dødsfall, medisinsk behandling, rehabilitering, yrkesskadedekning m.m. Kort fortalt et forsikringssystem som skal sikre en økonomisk ytelse når vi ikke kan jobbe og tjene penger.

Du blir via skattetrekket trukket trygdeavgift, som skal bidra til å dekke den pensjonen eller andre ytelser du trenger.

I motsetning til SPK, omfatter NAV og folketrygden altså alle som bor i Norge. Det har ingen betydning hvor du jobber.

Statens pensjonsfond

Gjennom oljen har Norge tjent mange penger, og en stor del av disse pengene er spart med tanke på framtiden.

Statens pensjonsfond er navnet på de som forvalter oljepenger som Norge har spart, og her er det mye navneforvirring. Mange blander Statens pensjonsfond med Statens pensjonskasse, og det blir altså feil.

Og som om det ikke var nok, er Statens pensjonsfond delt i to: Statens pensjonsfond Utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Og dette er kilde til mer navneforvirring.

Når media omtaler Oljefondet eller Pensjonsfondet er det som regel Statens pensjonsfond Utland det er snakk om. Så Oljefondet = Pensjonsfondet = Statens pensjonsfond utland.

Det meste av «oljepengene», så mye som 7 510 milliarder kroner ifølge årsberetningen for 2016, befinner seg i Statens pensjonsfond Utland.

Fondets midler forvaltes av Norges Bank, men bruken av pengene er strengt regulert – og de går til å dekke mange ulike poster på statsbudsjettet. Det er her handlingsregelen kommer inn. Det er en regel som forteller hvor mye vi kan bruke av dette fondet, og vi hører politikerne diskutere handlingsregelen hver gang statsbudsjettet er til behandling.

Statens pensjonsfond Norge handler bare om pensjon. Det er et fond med øremerkede midler som skal brukes til å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter. Midlene forvaltes ikke av Norges Bank, men av en egen organisasjon som heter Folketrygdfondet.

For å lese mer om Statens pensjonsfond kan du se på www.folketrygdfondet.no.

Så for å rydde litt kan vi dele begrepene slik:

Pensjonene kommer fra:

  • NAV
  • Statens pensjonskasse

Midlene Norge har fra oljevirksomheten forvaltes av:

  • Statens pensjonsfond Utland/Oljefondet/Pensjonsfondet
  • Statens pensjonsfond Norge/Folketrygdfondet

Pensjonsfaget er vanskelig. Vanskeligere blir det når det er mange liknende offentlige institusjoner og organisasjoner som har nesten samme navn.

Vi håper at dette blogginnlegget forhåpentligvis har lettet på noe av forvirringen.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Bli kjent med G

Bildetekst. Alle foto: iStock
Den syvende bokstaven i alfabetet berører så å si alle deler av våre liv. Alle foto: iStock

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.

«Hva skjer hvis jeg dør fra barna?»

Far og datter på trampoline
Trygghet i alle livets faser: Barnepensjon dekker barna dine hvis noe skulle skje med deg.

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør – også småbarnsforeldre.

Ser vi bort fra smerten, er det også økonomiske bekymringer knyttet til døden. «Hva skjer hvis jeg dør fra barna?». Når familien mister en viktig inntekt kan det få store konsekvenser.

Som medlem i Statens pensjonskasse har du en viktig sikring: etterlattepensjon. Den gir trygghet både til ektefelle, partner og til barna dine. Nå skal vi kun se på barnas rettigheter.

Hvem har rett til barnepensjon?

Barn under 20 år har rett til barnepensjon. Foreldere som dør må enten være et aktivt medlem i Statens pensjonskasse, SPK-pensjonist eller ha jobbet tidligere i staten i minst tre år. Opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger teller også, eksempelvis KLP.

Aktivt medlem betyr at personen jobbet i staten og betalte inn premie til Statens pensjonskasse.

Om så galt skal skje at begge foreldrene dør, har barn rett til barnepensjon fra begge. Forutsatt at begge foreldrene var medlemmer i Statens pensjonskasse.

Døde den ene før barnet ble født? Var personen medlem av Statens pensjonskasse, har det ufødte barnet rett til barnepensjon.

Hva med «mine og dine barn»? Barnepensjon til stebarn bli vurdert fra sak til sak, og en av de avgjørende faktorene er om det avdøde medlemmet forsørget barnet i stor grad. Har samboeren din barn med noen andre, vil ikke de dekkes av din barnepensjon.

Hva med adoptivbarn? Ordningen dekker adoptivbarn så lenge de adopteres før medlemmets dødsfall.

Som medlem har du en viktig sikring: etterlattepensjon.

Hva må de etterlatte gjøre?

Var avdøde aktivt medlem eller en av våre pensjonister? Da trenger du ikke gjøre noe. Vi mottar automatisk melding om dødsfallet fra arbeidsgiver eller NAV.

Hva om avdøde tidligere jobbet i staten? I dag er det vanlig å skifte jobb i ny og ne.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar Statens pensjonskasse en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Hva får barna?

Så kommer det store spørsmålet, og kanskje det som mange ser på som viktigst: hvordan beregnes barnepensjonen?

Det vil variere fra tilfelle til tilfelle ut fra avdødes opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hvert barns pensjon utgjør 15 % av avdødes pensjonsgrunnlag ved dødsfallet. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Barnepensjonen utbetales månedlig helt til utløpet av måneden barna fyller 20 år.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene du betaler inn i premie hver måned av lønna, får du en garanti om at barna dine ikke havner i økonomisk uføre hvis du dør fra dem.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Les mer om barnepensjon på spk.no.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.