Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette:

Hva er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon?

«Pensjon er vel pensjon?» Mange er ikke sikker på forskjellen mellom privat og offentlig pensjon. Foto: iStock

De aller fleste har fått med seg at det er store endringer på gang i pensjonsverdenen, og at de aller fleste er nødt til å jobbe lenger enn sin eldre kolleger. Men, det mange ikke vet eller forstår, er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon. Her har du en forklaring.

Pensjonstrekanten

En klassisk start på et slikt blogginnlegg er å begynne med det norske pensjonssystemet, eller «pensjonstrekanten» som vi i SPK liker å kalle den.

Den består av tre deler, og vi starter helt nederst:

Oversikt over de tre lagene i det norske pensjonssystemet

Folketrygden

Nederst finner du folketrygden. Den får du ganske enkelt fordi du bor i Norge. Mye av folketrygdens pensjonsbeholdning tjener du opp ved å jobbe og betale skatt. Pensjonsopptjeningen avhenger av når du er født. Pengene får du når du tar ut alderspensjon, som du kan gjøre fra du er 62 år.

Tjenestepensjon

Den midterste delen består av tjenestepensjonen som arbeidsgiveren din setter av til. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Her er det ulike løsninger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men i hovedsak kan vi si at det finnes to kategorier: offentlig og privat. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Egen sparing

På toppen kommer egen sparing, altså det du sparer i tillegg til det du tjener opp i folketrygden og via det arbeidsgiveren din har avtalt. Her er det mange muligheter, og folk velger forskjellig ut fra evne og hva de ser for seg hva de trenger til pensjonisttilværelsen.

Sånn, da har vi lagt et fundament vi kan bygge på videre i dette blogginnlegget. Vi skal ta for oss den midterste delen av pensjonstrekanten.

Forskjellene på offentlig og privat tjenestepensjon

Det er to sektorer i arbeidsmarkedet: privat og offentlig. Offentlig sektor er statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og andre foretak som eies eller er kontrollert av staten eller kommunene. Privat sektor er, ganske lett, alle andre virksomheter.

Begge sektorer er pålagt å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, men løsningene er forskjellige.

Vi tar for oss privat sektor først:

Privat tjenestepensjon

I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som sier at alle som jobber i privat sektor skal tjene opp pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiverne som omfattes av loven, må velge enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon til sine ansatte.

Den mest vanlige løsningen av de tre er innskuddspensjon. I denne ordningen setter det av en viss prosentandel av lønna di til en pensjonskonto – som en slags sparegris. Pensjonskontoen er din, men det er arbeidsgiver som betaler inn, og bestemmer hvilken tilbyder de ønsker å bruke og hvor stort innskuddet er (men det er minimum 2 prosent).

Pengene på pensjonskontoen blir som oftest satt i fond, og det er ment at kontoen skal vokse ut fra avkastninger. Du tar alt ansvar for pensjonskontoen din. Det vil si at du må velge hvilken type risiko du ønsker på fondet, og må ta alle tap helt på egen hånd, men får også all gevinst.

Når du jobber, er det arbeidsgiver som betaler eventuelle administrasjonsgebyrer. Slutter du i jobben, må du selv stå for eventuelle administrasjonskostnader.

Som du skjønner så kan det være vanskelig å si hvor mye pensjon du kan få i denne løsningen. Det er mange faktorer du må ta hensyn til, og mange private tjenestepensjonsordninger gir deg kun utbetaling et visst antall år (minimum 10) etter at du er pensjonert.

Vi kan ikke gå gjennom de resterende to løsningene nå, men du kan lese mer om forskjellene på de ulike pensjonsordningene her.

Offentlig tjenestepensjon

I dagens ordning i offentlig sektor har vi en ytelsespensjon. Med ytelsespensjon får du i utgangspunktet en viss prosent av sluttlønnen din, for eksempel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon.

Hva du i realiteten får utbetalt avhenger av stillingsprosent, opptjeningstid, samordning med folketrygden, levealdersjustering, og når du går av med pensjon. Pensjonen får du så lenge du lever.

Ytelsespensjon er ingen «sparegris», som vi kan kalle innskuddspensjonen i privat sektor. Du kan tenke på det som en slags forsikringspremie. For de 2 prosentene du trekkes av lønna får du uførepensjon, etterlattepensjon, alderspensjon, yrkesskadeforsikring, og gruppelivsordning:

Får du redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade, kan du har rett til uførepensjon og betalingsfritak. Vi kan gi deg uførepensjon uavhengig av om uførheten er midlertidig eller varig. Uførepensjonen fra Statens pensjonskasse gir deg og din familie større økonomisk trygghet enn om du bare skulle fått uførepensjon fra folketrygden.

Din ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon når du dør. Pensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får. Det finnes to typer etterlattepensjon; ektefellepensjon og barnepensjon.

Du får forsikringsordninger som trygger deg og dine. Gruppelivsordningen i Statens pensjonskasse er en sikkerhet for din familie dersom du dør før pensjonsalder. Yrkesskadeforsikringen gir deg en lovfestet rett til erstatning dersom du blir utsatt for en yrkesskade eller pådrar deg en yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan også gi etterlatte rett til erstatning dersom du dør som følge av en yrkesskade. Erstatningen kommer i tillegg til gruppelivserstatningen, men erstatningene skal samordnes.

Hvorfor skriver vi «dagens ordning»?

Du har sikkert lagt merke til at vi har brukt begrepet «dagens ordning», og du lurer kanskje på hvorfor…

Jo, det har seg slik at den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om hovedprinsippene i en ny offentlig tjenestepensjon. Kort fortalt skal det bli mer lønnsomt å jobbe lenger, og det skal være enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor uten å miste rettigheter.

Men, ingenting er avgjort enda. Avtalen er nå til behandling i organisasjonene, og det er fortsatt mye som står igjen før vi kan si noe om hvordan regelverket blir.

Derfor skriver vi «dagens ordning», fordi per i dag er det dagens ordning som enda gjelder.

Del dette:

Hvordan virker levealdersjusteringen i folketrygden?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Lurer du på hvor lenge du må jobbe? Har du hørt om levaldersjustering? NAV gjesteblogger på Pensjonsbloggen for å gi deg nettopp det svaret.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ulike årskull jobber sammen. Yngre årskull må jobbe litt lenger for å samme pensjon som eldre årskull. Foto: iStock

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon. Hva betyr det i praksis for deg som pensjonist?

Vi har hatt en fantastisk positiv utvikling i levealderen i Norge de siste tiårene. Bare siden årtusenskiftet har levealderen økt med nesten 4 år, og det ventes økning også framover.

Levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke dårligere pensjoner av den grunn – samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at pensjonen ved en gitt uttaksalder må fordeles over flere år, og at årlig pensjon blir lavere hvis du ikke venter med å ta ut pensjonen.

Du har to valg når levealderen øker

Så lenge levealderen fortsetter å øke, vil yngre årskull få gradvise lavere pensjoner ved en gitt uttaksalder. I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

  • Jobbe litt lenger og utsette uttaket av pensjon for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner
  • Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenlignet med eldre generasjoner

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser en prognose for hvor lenge ulike årskull må fortsette i jobb og utsette uttaket av alderspensjon fra folketrygden for å få samme pensjon som eldre årskull fikk fra 67 år:

Hvor lenge må ditt årskull jobbe? Her ser du en prognose. Illustrasjon: NAV

Fleksibel uttaksalder fra 62 til 75 år

Alderspensjon fra folketrygden har fleksibel uttaksalder. Det betyr at du kan velge når du vil starte med å ta ut pensjonen, mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen innebærer at jo lenger du venter med å starte uttaket, jo høyere blir den årlige pensjonen. Det er fordi pensjonen da skal fordeles over færre gjenstående leveår.

La oss se på et eksempel – en person født i 1956, som har vært i jobb siden 27 år med en årlig inntekt på 550 000 kroner, og er gift.

Tabellen viser alderspensjonen fra folketrygden ved ulike uttaksaldre:

Uttaksalder6263646566676869707172737475
Årlig alderspensjon
(1 000 kroner)
185198211226242260276294314337362391423461
Prosentvis endring fra uttak ved 67 år-29-24-19-13-70613213039516377

Ved å ta ut pensjonen ved 62 år i stedet for ved 67 år, blir pensjonen nesten 30 prosent lavere. Ved å vente til 70 år, får du over 20 prosent høyere pensjon.

For deg som jobber i offentlig sektor og ønsker å ta ut pensjon før 67 år, vil det normalt lønne seg å ta ut AFP – om du har rett til det – fremfor alderspensjon fra folketrygden. Da vil du gå over på alderspensjon fra 67 år. Uttak av AFP forutsetter riktignok at du slutter helt eller delvis i arbeid, mens alderspensjon fra folketrygden fritt kan kombineres med jobb.

Som offentlig ansatt bør du også ta hensyn til hvordan tjenestepensjonen din blir påvirket av valget av uttaksalder. Les mer om dette her.

NAV fastsetter hvert år levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år.

Hvordan beregnes levealdersjusteringen?

NAV fastsetter hvert år, innen 1. juli, levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli. Det gjelder nå de som er født i 1957 og senere.

I praksis skjer levealdersjusteringen gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull.

Vil du lese mer om NAV, folketrygden og pensjon? Da finner du interessante blogginnlegg på NAVs blogg, Deterdinpensjon.no.

Skrevet av NAV

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Ole Christian Lien, seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen NAV. Har du spørsmål om folketrygden og levealdersjustering? Ta kontakt med NAV.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Nix oljesand i pensjonskassa!

Det er lett å blande sammen navn som er like, spesielt når vi snakker om det offentlige – og enda verre når vi tilsynelatende holder på med det samme. Foto: iStock

Ganske ofte opplever vi at folk blander sammen Statens pensjonskasse med andre liknende offentlige institusjoner.

Gjengangeren er at folk spør oss om hvordan det går med pengene i Oljefondet, eller tror at de om noen år skal motta pensjon fra oss – når de egentlig mener folketrygden.

En annen klassiker er når journalister kontakter oss for å høre om etiske fond, eller hvor mye av våre midler som er investert i oljesand eller liknende.

Alt er forståelig, for i Norge har vi jo begreper som Statens pensjonskasse, NAV, folketrygden, Statens pensjonsfond, Oljefondet, pensjonsfondet osv. Det er lett å gå seg vill i begrepene, spesielt siden flere gjelder det samme.

Frykt ikke! Nå skal vi gå gjennom dem en gang for alle:

Vi starter med Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse, SPK, er en tjenestepensjonsordning for ansatte i staten, skoleverket og enkelte stiftelser og organisasjoner. SPK har eksistert siden 1917.

Staten pensjonskasse sørger for pensjonsoppsparing for mange arbeidsplasser. I 2016 var det 1 430 forskjellige arbeidsplasser med over 300 000 aktive ansatte. Det er i tillegg ca. 400 000 personer som har hatt en jobb tilknyttet oss tidligere og som derfor har en rett til fremtidig pensjon fra Statens pensjonskasse.

Vi er ikke «fondert». Det vil si at pengene ikke er satt inn i ett eller flere ulike fond. I Statens pensjonskasse blir både ditt medlemsinnskudd og premien fra arbeidsgiveren din betalt inn til staten. Staten garanterer for at du får pensjonen du har rett til når den tid kommer.

Hvordan pensjonen opparbeides er bestemt i Lov om Statens pensjonskasse, og du finner mer på spk.no.

Så var det NAV

NAV er også kjent som Arbeids- og velferdsforvaltningen, og er en offentlig etat som forvalter Lov om folketrygd (folketrygdloven). NAV administrerer det som oftest bare kalles «folketrygden».

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle bosatt i Norge. Gjennom folketrygden er alle sikret en fremtidig alderspensjon og annen økonomisk støtte ved: sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet, alder, uføre, dødsfall, medisinsk behandling, rehabilitering, yrkesskadedekning m.m. Kort fortalt et forsikringssystem som skal sikre en økonomisk ytelse når vi ikke kan jobbe og tjene penger.

Du blir via skattetrekket trukket trygdeavgift, som skal bidra til å dekke den pensjonen eller andre ytelser du trenger.

I motsetning til SPK, omfatter NAV og folketrygden altså alle som bor i Norge. Det har ingen betydning hvor du jobber.

Statens pensjonsfond

Gjennom oljen har Norge tjent mange penger, og en stor del av disse pengene er spart med tanke på framtiden.

Statens pensjonsfond er navnet på de som forvalter oljepenger som Norge har spart, og her er det mye navneforvirring. Mange blander Statens pensjonsfond med Statens pensjonskasse, og det blir altså feil.

Og som om det ikke var nok, er Statens pensjonsfond delt i to: Statens pensjonsfond Utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Og dette er kilde til mer navneforvirring.

Når media omtaler Oljefondet eller Pensjonsfondet er det som regel Statens pensjonsfond Utland det er snakk om. Så Oljefondet = Pensjonsfondet = Statens pensjonsfond utland.

Det meste av «oljepengene», så mye som 7 510 milliarder kroner ifølge årsberetningen for 2016, befinner seg i Statens pensjonsfond Utland.

Fondets midler forvaltes av Norges Bank, men bruken av pengene er strengt regulert – og de går til å dekke mange ulike poster på statsbudsjettet. Det er her handlingsregelen kommer inn. Det er en regel som forteller hvor mye vi kan bruke av dette fondet, og vi hører politikerne diskutere handlingsregelen hver gang statsbudsjettet er til behandling.

Statens pensjonsfond Norge handler bare om pensjon. Det er et fond med øremerkede midler som skal brukes til å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter. Midlene forvaltes ikke av Norges Bank, men av en egen organisasjon som heter Folketrygdfondet.

For å lese mer om Statens pensjonsfond kan du se på www.folketrygdfondet.no.

Så for å rydde litt kan vi dele begrepene slik:

Pensjonene kommer fra:

  • NAV
  • Statens pensjonskasse

Midlene Norge har fra oljevirksomheten forvaltes av:

  • Statens pensjonsfond Utland/Oljefondet/Pensjonsfondet
  • Statens pensjonsfond Norge/Folketrygdfondet

Pensjonsfaget er vanskelig. Vanskeligere blir det når det er mange liknende offentlige institusjoner og organisasjoner som har nesten samme navn.

Vi håper at dette blogginnlegget forhåpentligvis har lettet på noe av forvirringen.

Del dette:

Bli kjent med G

Bildetekst. Alle foto: iStock
Den syvende bokstaven i alfabetet berører så å si alle deler av våre liv. Alle foto: iStock

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.

Del dette: