Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?

En fra Statens pensjonskasse forteller et eldre medlem om individuell garanti
Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Foto: Statens pensjonskasse

Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.

For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.

Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.

Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.

Hensyn til overgangskullene

Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.

Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.

Individuell garanti for årskullene til og med 1958

Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.

Dette skjer ved at de får et garantitillegg.

2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:

Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.

Garantitillegget trappes ned slik:

  • 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
  • 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
  • 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
  • 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962

Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.

PS:

Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.

Del dette:

Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette:

Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre.

Del dette:

Derfor må du jobbe lenger enn din eldre kollega

Bilde på levealdersjustering. Forskjellige aldersgrupper løper samme løp, men andre kommer i mål tidligere nn andre
Levealderen i Norge har økt. Mens enkelte passerer mållinjen nå, må mange av oss fortsette en liten stund til. Foto: iStockphoto/asiseeit

Vi som jobber med kommunikasjon i Statens pensjons­kasse er ikke egentlig pensjons­eksperter. På mange måter er det en fordel, siden en viktig del av jobben vår er å forklare pensjon til andre som heller ikke er det.

Når vi må streve for å forstå hva et nytt ord eller en ny regel betyr, håper vi det gjør det enklere for oss å sette oss inn i hva som er utfordrende for medlemmene våre å forstå.

Levealders­justering

Da pensjonsreformen kom i 2011 fikk vi en hel rekke nye regler og begreper å bryne oss på. Et av de viktigste var levealdersjustering. I begynnelsen syntes vi nesten ordet hørtes litt skummelt ut – jeg mener, å justere noens levealder er jo ikke noe man bør drive med.

Forklaringen på ordet er, heldigvis, ikke like skummel. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din skal fordeles på det antall år som ditt årskull er forventet å ta ut pensjon. Både alderspensjon fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres.

Hvorfor dette rare, nye ordet? Jo: Før pensjonsreformen og leveraldersjusteringen så man på pensjonsopptjeningen din den dagen du ble pensjonist, og så fikk du det samme utbetalt hver måned. Noen av pengene hadde du betalt inn selv via skatteseddelen, noe hadde arbeidsgiveren din innbetalt gjennom arbeidsgiveravgiften, og resten spanderte staten.

Levde du i ti år etter pensjonering fikk du samme beløp i ti år, levde du i førti år fikk du samme beløp i førti år. Attpåtil ble beløpene oppregulert hvert år. Jo lengre du levde, jo dyrere ble du dermed for staten. Lenge var de fleste enige om at dette fungerte helt fint.

Men så skjedde tre ting samtidig. Ikke plutselig, men likevel samtidig.

  • Levealderen i Norge har økt. I snitt lever vi nå veldig mye lengre enn foreldrene og besteforeldrene våre. Og når vi lever lengre skal vi også ha pensjon lengre.
  • Like etter krigen ble det født ekstra mange barn i Norge, og nå begynte disse barna å bli pensjonister. Da ble det flere som skulle ha pensjon på en gang enn tidligere.
  • Dagens unge føder ikke ekstra mange barn – tvert imot. Og færre barn blir etter hvert færre arbeidstakere som kan tjene penger og betale skatt til staten, slik at staten kan bidra med pensjon til pensjonistene.

Jobber du lenge, fortsetter penge­sekken å bli tjukkere, og det tar lengre tid før du tar penger ut.

Bærekraftig pensjons­modell

Alt dette bekymret politikerne. Hvordan unngå at all skatten fra våre barn og barnebarn og oldebarn går til å betale ut pensjoner når inntektene blir lavere og pensjonsutgiftene høyere? De fleste politiske partiene var enige om at man trengte en mer bærekraftig pensjonsmodell. Løsningen ble – tamtaratam – pensjonsreformen. Inkludert altså det litt snodige nyordet levealdersjustering.

Levealdersjusteringen av folketrygden fungerer omtrent slik: Se for deg at alt du tjener opp av pensjon samles i en pengesekk. Så lenge du er yrkesaktiv puttes det jevnt og trutt penger opp i sekken din. Både du, arbeidsgiveren din og staten er med på å fylle sekken. Når du blir pensjonist tømmes sekken: Hver måned tar du penger ut av sekken. Sekken er din, men det er staten som bestemmer hvor mye du kan få ta ut av sekken hver måned.

For at staten ikke skal måtte bruke alle pengene sine på pensjon, forsøker staten å redusere sin del av pensjonsutbetalingene. En måte å gjøre det på er å lokke deg til å pensjonere deg så seint som mulig. Jobber du lenge, fortsetter pengesekken å bli tjukkere, og det tar lengre tid før du tar penger ut. Og da sparer staten penger.

Og hvordan gjør staten det? Får deg til å jobbe lengre, altså? Jo: Først forsøker staten å forutsi hvor lenge du kommer til å leve. Det er selvsagt helt umulig, selv for staten, å vite om du får en takstein i hodet og dør dagen etter at du blir pensjonist, eller om du kommer til å få brev fra Kongen på hundreårsdagen din. Men staten kan i nokså stor grad forutsi hvor lenge de som er født i samme år som deg kommer til å leve, i snitt.

Og så – endelig kommer cluet med levealdersjusteringen: Jo lengre du er forventet å leve etter at du begynner å ta ut pensjon, jo mindre får du ut av sekken hver måned. Summen i sekken er den samme uansett, men månedlig utbetalt pensjon justeres ned hvis staten tror du kommer til å leve lenge, og opp hvis de tror du lever litt kortere. Derfor må du jobbe lengre enn din eldre kollega for å få samme månedlige pensjon, selv om dere har samme lønn og opptjening.

Omtrent det samme skjer med den offentlige tjenestepensjonen – levealdersjusteringen gjør at den månedlige utbetalingen blir lavere jo tidligere du tar den ut.

Lyst til å vite mer om levealders­justering?

Hvordan levealdersjusteringen foregår rent praktisk kan du lese mer på SPK.no.

Del dette: