Inntekt ved siden av uførepensjonen

Det er mulig å jobbe selv om du har uførepensjon. Mange som har uførepensjon lurer på hvem som melder fra om inntektsendringer, og hva inntekt er. Her får du vite mer om akkurat dette. Foto: iStock

Ved redusert inntektsevne på grunn av skade eller sykdom kan du ha rett på uførepensjon fra SPK. Men hva hvis du kan jobbe litt? Kanskje er du delvis ufør og ønsker å jobbe mer. Hvilke regler gjelder?

Det kan være mange spørsmål som melder seg når du ikke kan jobbe så mye du ønsker og må motta uførepensjon, det være seg delvis og midlertidig eller full og til pensjonsalder. Får du uførepensjon, men har helse og mulighet til å jobbe ved siden av, bør du kjenne til reglene som gjelder for hvordan og når inntekten din påvirker uførepensjonen.

På grensen til inntektsgrensen

Har du fått uførepensjon, så har du en inntektsgrense. Denne grensen er den årlige arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. Ble du ufør etter 1. januar 2015? Da er det verdt å merke seg at skulle din inntekt utgjøre mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, kan uførepensjonen bli stoppet. Ble du delvis ufør før 1. januar 2015 (under 50 prosent ufør)? Da blir ikke uførepensjonen stoppet hvis du skulle gå over de 80 prosentene. Da følger du et tidligere regelverk i en overgangsordning.

Inntektsgrensen blir satt individuelt og du får først vite din grense etter du har fått innvilget uførepensjon hos oss.

Hvordan beregnes inntektsgrensen?

Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Forventet inntekt er inntekten du sannsynlig kan få i løpet av et kalenderår, beregnet ut ifra hvor stor grad du er ufør. Skulle inntekten din endre seg, må du derfor melde fra til oss. Inntektsgrensen gjelder for hele kalenderåret, ikke bare de månedene du eventuelt går over. Du skal derfor melde inn hva du forventer å tjene gjennom et helt kalenderår, og justere underveis skulle det skje forandringer. Endringen melder du fra via Min side på spk.no. Hvordan dette gjøres kan du se i en video litt lengre ned i dette blogginnlegget.

Tjener du mer enn inntektsgrensen blir det beregnet et fradrag i uførepensjonen for en andel av inntekten som overstiger grensen. Med andre ord – pensjonen blir noe redusert, men du beholder inntekten. Inntektsgrensen din blir regulert fra 1. mai hvert år.

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg.

Honorar, bonus, feriepenger og mer til – hva er egentlig inntekt?

Nå har vi det klart for oss at du kan få redusert uførepensjonen hvis arbeidsinntekten går over inntektsgrensen. Det gjelder for inntekt fra både offentlig og privat sektor. Men hva blir regnet som inntekt? Med inntekt, eller arbeidsinntekt, mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Det finnes forskjellige type inntekter som kan påvirke uførepensjonen, men for å holde dette innlegget noenlunde kortfattet, nevner jeg bare noen av dem her.

I tillegg til arbeidsinntekt, vil for eksempel et honorar (mottaker er ikke fast ansatt med fast lønn) føre til reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten går over inntektsgrensen. Det samme gjelder for blant annet omsorgslønn, bonus, arbeidsinntekt fra utlandet og pleie- og omsorgspenger. Skulle du for eksempel være en veldig ivrig eksamensvakt, vil også det medføre en reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten fra dette går over din inntektsgrense.

Inntekter som ikke påvirker uførepensjonen, men som er pensjonsgivende i folketrygden, er blant annet arbeidsavklaringspenger, feriepenger som er opptjent før uttak av uførepensjon, royalties (så lenge inntekten kommer fra arbeid fra før du ble ufør) og uføretrygd.

Hvordan registrere inntekt på Min side

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg. Tidligere var det slik at arbeidsgiver innrapporterte stillingsprosenten, men dette ble endret til dagens system fra og med fra 1. januar 2015, og da må du altså selv sørge for å melde ifra.

Endringen melder du inn via Min side på spk.no. Min side er en personlig medlemsside hvor du kan holde oversikt over pensjonen din og utbetalingene dine – og melde endring av inntekt. Her kan du også se hvordan endringene påvirker pensjonsutbetalingen.

Her er en videosnutt som forklarer hvordan du selv registrerer inntekt på Min side:

Mer informasjon om inntekt og uførepensjon

For utfyllende informasjon, besøk våre nettsider for uførepensjon.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon

Ytingane offentleg AFP og uførepensjon er meinte for andre livsfasar enn alderspensjon, og då kan du ikkje jobbe på pensjonistlønn ved sidan av. Foto: iStock.

Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.

Spørsmålet er ein gjengangar på kundesenteret vårt. Kan eg jobbe på pensjonistlønn når eg tek ut AFP eller uførepensjon? Somme har også høyrt at arbeidsgivar har sagt dei kan jobbe på pensjonistlønn under AFP eller uførepensjon. Stemmer det?

Svaret er: nei, det kan du ikkje.

Berre for alderspensjonistar

Kvifor det? Pensjonistlønn er ein type lønn som berre alderspensjonistar kan nytte seg av utan å få redusert alderspensjonen sin. Per i dag er pensjonistlønna på 201 kr per time, og er sette så lågt at den ikkje skal påverke alderspensjonen din frå SPK. Pensjonistlønn for lærarar blir rekna på ein annan måte. Les meir på spk.no.

Det kan vere at omgrepet «pensjonistlønn» er forvirrande, sidan AFP – avtalefesta pensjon – og uførepensjon har ordet «pensjon» i seg.

Alt handlar om du blir innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Blir du innmeldt kan du få reduksjon i alderspensjonen. På pensjonistlønn blir du ikkje innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Det er også eit krav om at du har teke ut heil eller delvis alderspensjon, og at arbeidet skal vere kortvarig og tilfeldig arbeid.

For andre livsfasar

AFP og uførepensjon er for andre livsfasar, og har derfor andre regelverk. AFP i det offentlege er ei førtidspensjonering for dei som ønskjer å trappe ned før pensjonsalderen. Uførepensjon er for dei som ikkje kan jobbe som følgje av sjukdom eller skade.

Uførepensjon og AFP som ytingar er ei erstatning for lønna du normal ville hatt dersom du framleis stod i stillinga.

Kva om eg mottok pensjonistlønn ved ein feil?

Dersom du ved ein feil har fått pensjonistlønn, kan dette påverke din AFP eller uførepensjon. Pensjonistlønna blir rekna som «vanleg» arbeidsinntekt og kan gjere at ytingane blir reduserte.
AFP og uførepensjon har forskjellige måtar inntekta blir løyst på.

No må du ikkje tru at du ikkje kan jobbe ved sidan av offentleg AFP og uførepensjon. Det kan du sjølvsagt, men altså ikkje på pensjonistlønn. Les meir om inntekt om du:

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.

Etteroppgjøret for uførepensjon – dette må du huske på

Uførepensjonist men jobber ved siden av? Nå er det tid for etteroppgjøret. Dette må du huske på i etteroppgjøret for uførepensjonister. Foto: iStock.

I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon. Formålet var blant annet å gjøre det enklere for de fleste uførepensjonister å prøve seg i jobb – uten å miste verken uføregrad eller rett til uførepensjon.

Pensjonsutbetalingen justeres etter hvor mye du tjener – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. Etteroppgjøret foregår på høsten etter at fastsettingen (tidligere kalt skatteligningen) er klar.

Det årlige «pensjonsoppgjøret»

Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell (akkurat som i skatteoppgjøret).

Hva gjør du så for å unngå dette?

Er du ufør, kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover, det forstår vi. Men desto viktigere er det å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene – slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.

Men hva er inntekt?

Vi får ofte henvendelser fra folk som lurer på hva egentlig inntekt er. Dette er en av de begrepene alle vet hva er, men sliter med å definere. Skal uførepensjonen oppføres som inntekt? Nei, det skal den ikke. Pensjonsgivende inntekt inkluderer blant annet:

  • arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
  • styrehonorarer
  • honorarer for ulike tillitsverv
  • feriepenger

Som du ser, skal ikke uførepensjonen rapporteres som inntekt. Men du må huske alle andre. Feriepenger er listet opp, men det er ikke alle som trenger å melde inn dette som inntekt. De det gjelder har fått eget brev om at de må huske å melde inn feriepenger til oss.

Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde? Si ifra!

Finn din inntektsgrense

Når uførepensjonen fra Statens pensjonskasse ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensen er individuell, og du finner din inntektsgrense på Min side. Tommelfingerregelen er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Offentlig og privat AFP er ikke det samme

Tidligpensjon for sliterne, eller ekstrapensjon med ubegrenset inntekt ved siden av? AFP er ikke AFP. Foto: iStock

Du har sikkert fått med deg debatten om privat AFP den siste tiden. Partene på arbeidsgiversiden ønsker at ordningen «bør få en verdig avgang», mens arbeidstakersiden ønsker at ordningen «skal styrkes».

Debatten vil utvilsomt skape stort engasjement tiden fremover. Men hva er egentlig AFP? Er privat og offentlig det samme?

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Dette er omtrent det en eneste offentlig og privat AFP har felles.

Vi skal se nå litt nærmere på forskjellene.

AFP i offentlig sektor

AFP ble etablert i offentlig sektor som en tidligpensjon med tanke på sliterne. De som hadde slitt seg ut gjennom hardt arbeid skulle få muligheter til å forlate arbeidslivet før den ordinære aldersgrensen – og likevel få noe å leve av fram til de nådde pensjonsalderen og fikk rett til ordinær alderspensjon.

Dette prinsippet gjelder fortsatt for SPK-medlemmer. Det betyr at for SPK-medlemmer (statsansatte og lærere) er AFP en erstatning for lønn, ikke et tillegg til lønn.

Offentlig AFP får du altså kun fra du er 62 år til du blir 67. AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at du trapper ned stillingen, og gjelder helt til du går av med ordinær alderspensjon.

Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis du ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15 000 kroner.

Det vil si at hvis du tjener 15 000 kroner mer enn hva du oppga som inntekt da du søkte om AFP, blir ytelsen redusert deretter.

Les mer om vilkårene for offentlig AFP fra SPK.

Tidligere var privat AFP lik den offentlige.

AFP i privat sektor

I privat sektor er AFP en ekstrapensjon som kan tas ut fra du fyller 62 år. Tidligere var privat AFP lik den offentlige. Da var ytelsen ment å være midlertidig i perioden 62 til 67 år. Men, i 2011 ble det endret slik at det ble mulig å stå lenger i arbeid.

Det betyr at siden privat AFP ikke er ment som en erstatning for lønn, kan du ta ut AFP så lenge du vil og du kan tjene så mye du vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge du må jobbe i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye du må tjene før du får lov til å ta den ut.

Mer om vilkårene for AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

Det er altså ikke mange likheter mellom AFP-ytelsene i offentlig og privat sektor utover navnet. AFP er ikke AFP.

Forskjellene kan grovt oppsummeres slik:

 
Offentlig sektor
Privat sektor
Tidsperspektiv
Midlertidig
Livsvarig
Alderspensjon fra folketrygden?
Kan ikke ta ut
Må ta ut helt eller delvis
Inntekt ved siden av?
Begrenset
Ubegrenset
Uttakstidspunkt
Fra 62 til og med 66 år
Fra 62 år og senere
Kan ta ut delvis AFP?
Ja
Nei

Vil det komme endringer?

Pensjonsreformen gjorde mange endringer i den private AFPen, og nå er den under evaluering. Du kan lese mer om evaluering av privat AFP på Navs pensjonsblogg.

Til høsten har statsråd Anniken Hauglie signalisert at hun vil begynne å jobbe med en ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler. Om det også blir endringer i offentlig AFP er vanskelig å si akkurat nå.

Del dette:

Marianne Fardal er seniorrådgiver i fagseksjonen i kunde- og markedsområdet i Statens pensjonskasse. Hun gir faglig støtte til medarbeidere i kunde- og markedsområde på pensjonsspørsmål knyttet til arbeidsgivere.