Privat sektor får sin variant av overføringsavtalen

En mann med mye baggasje. Symboliserer mange pensjonskapitalbevis fra privat sektor
Mange har flere pensjonskapitalbevis fra privat sektor Nå får du samlet alt i en og samme sekk – akkurat som i offentlig sektor! Foto: iStock.

Stortinget har vedtatt at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon skal få en egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonssparingen i privat sektor blir samlet på én konto. I offentlig sektor har vi lenge hatt lignende ordning, som kalles overføringsavtalen.

Korte arbeidsforhold gir ikke pensjonsopptjening

Hva betyr ordene?

  • Pensjonskapitalbevis: pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
  • Fripolise: bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver i privat sektor avvikler eller endrer ordningen.

Kilde: Finansnorge.no

I privat sektor må du i dag jobbe i 12 måneder hos en arbeidsgiver før du får med deg pensjonssparingen. Jobber du kortere enn 12 måneder, får du som regel ikke med deg det arbeidsgiveren sparte for deg til pensjon.

I tillegg er det slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, avsluttes avtalen om pensjonsopptjening og du får med deg din oppsparte pensjon i form av et pensjonskapitalbevis.

Når du begynner hos en ny arbeidsgiver med innskuddspensjon, begynner du på en helt en ny pensjonsopptjening – uavhengig av dine tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Det kan føre til at du får flere pensjonskapitalbevis hos ulike leverandører avhengig av hvilke selskaper dine arbeidsgivere har valgt. Spesielt om du er en hyppig jobbskifter.

Pensjonskonto samler innskuddspensjonen

Stortingets vedtak om pensjonskonto betyr at du nå kan samle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor, og fra individuell pensjonssparing, på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en leverandør du selv velger.

Når du blir pensjonist, blir pensjonen utbetalt samlet fra denne pensjonskontoen.

Dermed får du bedre oversikt over pensjonen din, samtidig som du sparer gebyrer og administrasjonskostnader ved at pensjonssparingen er samlet på ett sted. Slik blir det også mest mulig pensjon av sparingen.

Samtidig med vedtaket om pensjonskonto, besluttet Stortinget å oppheve 12-månedersreglen. Der du tidligere mistet pensjonsopptjening for arbeidsforhold på under 12 måneder, skal du nå få med deg pensjonssparingen videre uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Din pensjonskonto vil bli opprettet automatisk hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din har valgt. Det tidligere arbeidsgivere har spart til deg i innskuddspensjon vil også bli flyttet til egen pensjonskonto.

Du kan reservere deg mot dette. Egen pensjonskonto blir trolig innført i 2021.

Offentlig sektor har overføringsavtalen

Hvis du bytter jobb innenfor offentlig sektor, gjør overføringsavtalen at du får med deg pensjonsrettighetene dine over i ny pensjonsordning. Når du blir pensjonist, er det siste pensjonsordning du var medlem av som utbetaler pensjonen basert på den samlede opptjeningen i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du slipper med andre ord å holde styr på ymse antall pensjonskapitalbevis fra ulike leverandører fra ulike arbeidsforhold, slik det frem til nå har vært for innskuddspensjon i privat sektor.

Overføringsavtalen sikrer at du ikke går glipp av opptjening for korte arbeidsforhold i det offentlige. Minimumskravet for de som er født i 1963 eller etter er ett år. De som er født i 1962 eller før har et minimumskrav på tre år for å være sikret en pensjonsutbetaling dersom medlemskapet opphører.

Overføringsavtalen sikrer at selv korte arbeidsforhold blir tatt vare på, og teller hvis du begynner å jobbe i offentlig sektor igjen. Det betyr at hvis du hadde 6 måneder i en kommune, og så begynner du å jobbe i en fylkeskommune eller staten, starter du ikke på null igjen.

Fra og med 1.1.2020 ble minimumskravet endret fra tre til ett år for alle som er født i 1963 eller etter.

Det er for å sikre bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor uten at du skal miste opptjente pensjonsrettigheter.

Bytter du arbeidsgiver, men starter senere i en annen stilling som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, fortsetter opptjeningen uansett hvor lenge arbeidsforholdet varte.

Det skal bli enklere for deg å følge med på pensjonssparingen din

Kort oppsummert: Pensjonskonto i privat sektor og overføringsavtalen i offentlig sektor sikrer at det blir enkelt for deg å ha oversikt over pensjonen ved jobbskifte innad i sektoren.

Som sagt blir pensjonskontoen i privat sektor trolig innført i 2021. I mens kan du jo se på hva Finansportalen har skrevet på Pensjonsbloggen om hva som er smart å gjøre om du har flere pensjonskapitalbevis.

Lurer du på noe mer?

Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis eller pensjonskonto? Da må du ta kontakt med din arbeidsgiver eller forsikringsselskapet der du har din innskuddspensjon.

Har du spørsmål om offentlig tjenestepensjon? Da kan du enten lese flere innlegg her på Pensjonsbloggen, på spk.no, eller du kan ta kontakt med vårt kundesenter på e-post, chat eller telefon.

Del dette:

På­slags­pensjon og inn­skudds­pensjon – hva er egentlig forskjellen?

Bilde av en person som putter på penger på en sparegris.
To typer tjenestepensjon. To ulike systemer. Foto: iStock.

Begge er en form for sparing i prosent av lønn, og begge pensjonstypene kan tas ut fra fylte 62 år. Men der stopper likheten. Vi skal se nærmere på hva som egentlig er forskjellen på de to pensjonsmodellene.

Fra 2020 er ytelsespensjonen, altså alderspensjonen, fra offentlige tjenestepensjonsordninger det som kalles en «påslagspensjon». Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?

Påslagspensjon i offentlig sektor

I påslagsmodellen er opptjeningen i prosent av lønn, og du får opptjening fra første krone. Ny alderspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønn i inntektsintervallet 0-12 ganger grunnbeløpet (G), og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G. Satsen er lik for alle i offentlig sektor.

I påslagsmodellen opparbeider du deg, som i folketrygden, en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen blir årlig regulert i takt med grunnbeløpet, og pensjonsutbetalingen er livsvarig. Alderspensjonen blir beregnet ved at pensjonsbeholdningen din blir delt på antall gjenstående leveår for ditt årskull (det som kalles levealdersjustering).

Dør du, tilfaller den oppsparte pensjonsbeholdningen fellesskapet. Dine etterlatte får, som i dag, eventuell pensjon basert på regelverket for ektefelle- og barnepensjon.

I motsetning til dagens regelverk for alderspensjon, beregnes alderspensjon fra påslagsordningen uavhengig av folketrygdens ytelser. Det vil si at ytelsen fra oss og folketrygden ikke skal samordnes.

Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd.

Innskuddspensjon i privat sektor

I en innskuddspensjon betaler arbeidsgiveren din et årlig innskudd i prosent av lønn. Pensjonspengene investeres i fond.

Innskuddssatsen kan utgjøre mellom 2 og 7 prosent av lønn inntil 12 G. For lønn mellom 7,1 og 12 G kan arbeidsgiver betale et tillegg på inntil 18,1 prosent av lønn.

Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd. Innskuddet settes inn på en pensjonskonto til hver enkelt ansatt.

Pensjonskontoen blir hvert år regulert i henhold til avkastningen på investeringen. Størrelsen på avkastningen avhenger av hvilken spareprofil du har valgt. Når du dør, blir det som er oppspart overført til dine etterlatte.

En innskuddspensjon må minst utbetales i 10 år (fra 67 år), men ønsket utbetalingstid bestemmes av den ansatte innenfor gitte rammer. Rammene er bestemt av regelverket for obligatorisk tjenestepensjon og de ulike leverandørenes betingelser.

Du bestemmer selv antall år pensjonen skal utbetales, men den må minst utbetales til du fyller 77 år. Pensjon fra en innskuddsordning gir altså ikke livsvarig utbetaling.

Kjapt oppsummert

Under har vi satt opp en skjematisk sammenligning mellom påslagspensjon og innskuddspensjon:

Påslagsmodell i offentlig sektorInnskuddspensjon i privat sektor
Opptjening fra første kroneOpptjening kan begynne fra første krone, men mange begynner opptjening når inntekten overstiger 1 G.
Pensjonen blir sum av innbetaling til pensjonsbeholdning og G-regulering.Pensjonen blir sum av sparebeløp på pensjonskonto og avkastning; ingen avkastningsgaranti.
Felles forvaltning av pensjonsmidler.Du må velge om du vil ha standard investeringsprofil eller om du vil gjøre egne investeringsvalg.
Ved dødsfall går pengene tilbake til fellesskapet – det vi kaller dødelighetsarv.Ved dødsfall går pengene til dine etterlatte.
Offentlig tjenestepensjon er en pensjonspakke som inkluderer etterlattepensjon, uførepensjon og AFP.Pensjonsavtalene i det private er ulike. Det er mulig å kjøpe tilleggsdekninger som uførepensjon og etterlattepensjon. Inkluderer ikke alltid AFP.
Prinsippene i pensjonsordningen fastsettes av partene i arbeidslivet (eller er lovfestet som i staten).Prinsippene i pensjonsordningen er bedriftsspesifikk.
Utbetalingen er livsvarig.Du kan selv bestemme selv bestemme utbetalingslengde ut fra gitte rammer.
Hvis du har minst et års samlet tjenestetid, har du rett til alderspensjon fra påslagsordningen.Dersom du har jobbet i en virksomhet i minst 12 måneder, får en med deg pensjonsrettighet i form av et pensjonskapitalbevis.

Pensjon er et viktig ansattgode. Dersom du skal skifte jobb er det viktig at du er bevisst på at pensjon også er en del av lønnspakken. Pensjon er tross alt lønnen du skal leve av når du trer inn i pensjonistenes rekker.

Gira på mer info om ny offentlig tjenestepensjon? Se videoen under:

Del dette:

Hva er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon?

«Pensjon er vel pensjon?» Mange er ikke sikker på forskjellen mellom privat og offentlig pensjon. Foto: iStock

De aller fleste har fått med seg at det er store endringer på gang i pensjonsverdenen, og at de aller fleste er nødt til å jobbe lenger enn sin eldre kolleger. Men, det mange ikke vet eller forstår, er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon. Her har du en forklaring.

Pensjonstrekanten

En klassisk start på et slikt blogginnlegg er å begynne med det norske pensjonssystemet, eller «pensjonstrekanten» som vi i SPK liker å kalle den.

Den består av tre deler, og vi starter helt nederst:

Oversikt over de tre lagene i det norske pensjonssystemet

Folketrygden

Nederst finner du folketrygden. Den får du ganske enkelt fordi du bor i Norge. Mye av folketrygdens pensjonsbeholdning tjener du opp ved å jobbe og betale skatt. Pensjonsopptjeningen avhenger av når du er født. Pengene får du når du tar ut alderspensjon, som du kan gjøre fra du er 62 år.

Tjenestepensjon

Den midterste delen består av tjenestepensjonen som arbeidsgiveren din setter av til. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Her er det ulike løsninger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men i hovedsak kan vi si at det finnes to kategorier: offentlig og privat. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Egen sparing

På toppen kommer egen sparing, altså det du sparer i tillegg til det du tjener opp i folketrygden og via det arbeidsgiveren din har avtalt. Her er det mange muligheter, og folk velger forskjellig ut fra evne og hva de ser for seg hva de trenger til pensjonisttilværelsen.

Sånn, da har vi lagt et fundament vi kan bygge på videre i dette blogginnlegget. Vi skal ta for oss den midterste delen av pensjonstrekanten.

Forskjellene på offentlig og privat tjenestepensjon

Det er to sektorer i arbeidsmarkedet: privat og offentlig. Offentlig sektor er statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og andre foretak som eies eller er kontrollert av staten eller kommunene. Privat sektor er, ganske lett, alle andre virksomheter.

Begge sektorer er pålagt å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, men løsningene er forskjellige.

Vi tar for oss privat sektor først:

Privat tjenestepensjon

I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som sier at alle som jobber i privat sektor skal tjene opp pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiverne som omfattes av loven, må velge enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon til sine ansatte.

Den mest vanlige løsningen av de tre er innskuddspensjon. I denne ordningen setter det av en viss prosentandel av lønna di til en pensjonskonto – som en slags sparegris. Pensjonskontoen er din, men det er arbeidsgiver som betaler inn, og bestemmer hvilken tilbyder de ønsker å bruke og hvor stort innskuddet er (men det er minimum 2 prosent).

Pengene på pensjonskontoen blir som oftest satt i fond, og det er ment at kontoen skal vokse ut fra avkastninger. Du tar alt ansvar for pensjonskontoen din. Det vil si at du må velge hvilken type risiko du ønsker på fondet, og må ta alle tap helt på egen hånd, men får også all gevinst.

Når du jobber, er det arbeidsgiver som betaler eventuelle administrasjonsgebyrer. Slutter du i jobben, må du selv stå for eventuelle administrasjonskostnader.

Som du skjønner så kan det være vanskelig å si hvor mye pensjon du kan få i denne løsningen. Det er mange faktorer du må ta hensyn til, og mange private tjenestepensjonsordninger gir deg kun utbetaling et visst antall år (minimum 10) etter at du er pensjonert.

Vi kan ikke gå gjennom de resterende to løsningene nå, men du kan lese mer om forskjellene på de ulike pensjonsordningene her.

Offentlig tjenestepensjon

I dagens ordning i offentlig sektor har vi en ytelsespensjon. Med ytelsespensjon får du i utgangspunktet en viss prosent av sluttlønnen din, for eksempel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon.

Hva du i realiteten får utbetalt avhenger av stillingsprosent, opptjeningstid, samordning med folketrygden, levealdersjustering, og når du går av med pensjon. Pensjonen får du så lenge du lever.

Ytelsespensjon er ingen «sparegris», som vi kan kalle innskuddspensjonen i privat sektor. Du kan tenke på det som en slags forsikringspremie. For de 2 prosentene du trekkes av lønna får du uførepensjon, etterlattepensjon, alderspensjon, yrkesskadeforsikring, og gruppelivsordning:

Får du redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade, kan du har rett til uførepensjon og betalingsfritak. Vi kan gi deg uførepensjon uavhengig av om uførheten er midlertidig eller varig. Uførepensjonen fra Statens pensjonskasse gir deg og din familie større økonomisk trygghet enn om du bare skulle fått uførepensjon fra folketrygden.

Din ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon når du dør. Pensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får. Det finnes to typer etterlattepensjon; ektefellepensjon og barnepensjon.

Du får forsikringsordninger som trygger deg og dine. Gruppelivsordningen i Statens pensjonskasse er en sikkerhet for din familie dersom du dør før pensjonsalder. Yrkesskadeforsikringen gir deg en lovfestet rett til erstatning dersom du blir utsatt for en yrkesskade eller pådrar deg en yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan også gi etterlatte rett til erstatning dersom du dør som følge av en yrkesskade. Erstatningen kommer i tillegg til gruppelivserstatningen, men erstatningene skal samordnes.

Hvorfor skriver vi «dagens ordning»?

Du har sikkert lagt merke til at vi har brukt begrepet «dagens ordning», og du lurer kanskje på hvorfor…

Jo, det har seg slik at den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om hovedprinsippene i en ny offentlig tjenestepensjon. Kort fortalt skal det bli mer lønnsomt å jobbe lenger, og det skal være enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor uten å miste rettigheter.

Men, ingenting er avgjort enda. Avtalen er nå til behandling i organisasjonene, og det er fortsatt mye som står igjen før vi kan si noe om hvordan regelverket blir.

Derfor skriver vi «dagens ordning», fordi per i dag er det dagens ordning som enda gjelder.

Del dette:

Den viktige pyramiden

Pensjonspyramiden

«Aldri har så mange skjønt så lite om noe som er så viktig for så mange!»

Utsagnet over kommer fra administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, og beskriver følelsen mange sitter med når temaet pensjon tas opp. Mange har også kjent seg igjen i Storebrands reklamesnutter om mannen som bare skal smøre hengslene på kjøkkenskapet, sortere platesamlingen og lære seg et nytt språk, før han skal finne ut av pensjonsordningen sin.

Her skal vi se litt på pensjonssystemet på et overordnet nivå, i håp om å hjelpe deg litt på vei i jakten på pensjonsforståelsen.

Bunnen

For å illustrere og forklare pensjonssystemet i Norge brukes ofte en pyramide som er delt opp i tre lag. I bunnen har vi folketrygden, som er grunnsteinen både i pyramiden og i den norske velferdsstaten. Alle som bor i Norge har rett til ytelser fra folketrygden. Det gjelder om du skulle bli syk, om du skulle miste jobben, når du får barn og når du skal ta ut pensjon. Pensjon fra folketrygden får du også uansett om du jobber statlig, kommunalt, i privat sektor – eller ikke har jobbet i det hele tatt. Du får riktignok ikke så mye om du ikke har jobbet i det hele tatt, men grunnsikringen ligger der.

Midten

I tillegg til folketrygden har alle som er i arbeid også en tjenestepensjonsordning. Det er lag nummer to i pyramiden. Tjenestepensjon er penger du selv og/eller arbeidsgiverne dine sammen sparer for deg. Du kan tenke på tjenestepensjonen som en utsatt lønn som du får utbetalt den dagen du ikke skal jobbe mer. Det finnes mange ulike tjenestepensjonsordninger, som gir forskjellig uttelling den dagen du blir pensjonist. Derfor er det svært viktig at du ser til at du har en god ordning der du jobber, eller en god lønn som du selv kan spare av, dersom tjenestepensjonen ikke er så god.

Tjenestepensjon kan være ganske forvirrende å forstå, fordi det både er forskjellige varianter mellom privat og offentlig sektor, og forskjeller innad i privat sektor. Kanskje har du hørt om både ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon?

  • I offentlig sektor har vi ytelsespensjon. Har du ytelsespensjon får du en viss prosent av lønna, som regel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon. Denne pensjonen får du så lenge du lever. Men de 66 prosentene inkluderer også den delen vi får fra folketrygden. (NB! Fordi vi venter på nye pensjonsregler vet ikke alle som er født fra og med 1959 hvordan pensjonen vil se ut. Svaret på det kommer i løpet av et par år.)

I privat sektor har man både ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon.

Ytelsespensjonen følger samme prinsipp som i offentlig sektor.

  • Innskuddspensjon vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosent av lønna di hver måned i en fondsportefølje. Hva du får i pensjon ut i fra dette kommer an på hvor god avkastning det er i fondene. Her har faktisk den enkelte selv ansvar for å se til at pengene blir satt i gode fond, men det er mange bankrådgivere som kan hjelpe til med dette. Utbetalingen varer gjerne i 10 år fra fylte 67 år.
  • Hybridpensjon er rett og slett en hybrid mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon. Den ligner mest på en innskuddspensjon i opptjeningstiden. Innskuddene er en viss prosent av lønn, men for å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner. I utbetalingstiden er likhetene størst med ytelsespensjon, blant annet ved at pensjonen kan gjøres livsvarig.

Det er kun innskuddspensjon som arves av familien dersom man dør før pengene er helt utbetalt. I begge de andre ordningene går pengene tilbake til felleskapet.

Toppen

På toppen av pyramiden finner du egen sparing. Egen sparing kan være både nedbetaling av gjeld, sparing på konto, i fond eller mer avanserte varianter. Mange kan også tenke på en fremtidig arv som sparing. Hvor mye du trenger å legge til side, er selvsagt svært individuelt. Det kommer an på hvor god tjenestepensjon du har, hvordan du vil leve som pensjonist og privatøkonomien din generelt. Det som imidlertid er ganske sikkert er at dess yngre du er, dess viktigere blir trekanten på toppen av pyramiden.

Yngre årganger vil måtte jobbe ganske mye lengre enn dagens pensjonister for å kunne oppnå like god pensjon, rett og slett fordi vi forventes å leve såpass mye lengre enn våre foreldre og besteforeldre. I tillegg bør du kanskje tenke på om du ønsker å jobbe til du er godt over 70 år, eller om du tror du vil ønske å pensjonere deg tidlig. Jo tidligere du slutter å jobbe jo lavere blir pensjonen. Kanskje kan det være lurt å forberede deg ved å spare noe, slik at du kan velge å gå av tidligere om du skulle ha mest lyst til det. De fleste vil mene at det er mindre merkbart i hverdagen å legge av noen hundrelapper i måneden som ung enn mange tusenlapper når man er blitt godt voksen.


Del dette: