Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)

Varmere klima frister mange. Men det var ikke alltid tillatt for pensjonister å flytte til andre land og ta med seg pensjonen. Foto: iStock.

I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.

Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.

Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).

Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.

Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).

Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.

Del dette:

Statens pensjons­kasse er 100 år!

Hundre år i mellom. Administrerende direktør, Finn Melbø, står foran et bilde av SPKs første direktør, Oscar Karl Mauritz Schjøll. Foto: Sivert Almvik/SPK

Hvorfor er 100 årsjubileet viktig? Jo, fordi Statens pensjons­kasses historie er en del av en større og viktig historie – historien om statlig tjeneste­pensjon, som igjen er en vesentlig brikke i opp­byggingen av velferds­staten Norge.

Historien om Statens pensjons­kasse strekker seg tilbake til 1814 da prins­regent Christian Frederik etablerte Den norske enke­kassen. Dette var en fortsettelse av en dansk ordning som hadde eksistert før unions­oppløsningen, og Enkekassen ble en av den nye norske statens første institusjoner.

Etter flere tiår med politisk tau­trekking så Statens pensjons­kasse dagens lys 1. juli 1917.

Stabil ordning

Det er uhyre interessant at vårt hoved­produkt – alders­pensjon – ikke har endret seg vesentlig på de 100 årene som har gått siden Oscar Karl Mauritz Schjøll ble Statens pensjons­kasses første direktør. Schjøll var matematikk­lærer og aktuar – og svært sentral i arbeidet med å inn­føre de første norske trygdeo­rdningene.

Problemene Schjøll og hans samtidige strevde med for 100 år siden, er til forveksling lik problem­stillinger politikerne og for­valtningen strevde med for 50 år siden, for 25 år siden, osv. Og ikke minst i dag, når offentlig tjeneste­pensjon står foran store endringer.

Endringer i vente

Medlemmer skal få riktige utbetalinger, virksomhetene til­knyttet oss skal få riktige premier. Samtidig skal medlemmer, kunder og sam­funnet ellers, få god informasjon når det trengs.

Det er dette vi har for øye når vi plan­legger og gjennom­fører våre oppgaver, og slik må det være.

Vi skal sørge for at tjenester og informasjon er til­passet virksom­hetenes og medlemmenes behov. Ser vi på SPKs størrelse og fag­kunnskaper, har vi et særlig ansvar for å informere om tjeneste­pensjon, regel­endringer og skape gode betjenings­løsninger som gjør informasjonen lett tilgjengelig.

Dette blir en interessant utfordring i tiden som kommer. Vi venter nå på endringer i sam­ordnings­regelverket, og ny offentlig tjeneste­pensjon – som kan bli den største endringen siden Statens pensjons­kasse ble opp­rettet i 1917!

Vi har hatt en rolle i denne delen av Norges­historien i 100 år, og vi vil gjøre vårt i arbeidet med å trekke linjene videre.

Del dette: