Stikkord: full opptjening
Full eller halvfull opptjening?
«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.
Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.
– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.
«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.
Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.
Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.
Ulike regler for opptjening
Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.
I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.
Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.
Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.
Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:
Når startet du i offentlig sektor?
Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.
Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.
Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).
Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.
Eksempel:
- Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
- Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
En dag fra eller til kan bli viktig
Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:
Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.
Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.
Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.
Jobbe etter 67?
Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjenestepensjonen din bli redusert.
Et viktig budskap i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjenestepensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inntreffer avhenger av når du når forholdstall 1 i folketrygden.)
Selv om tjenestepensjonen din fra SPK reduseres, vil alderspensjonen din fra folketrygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.
Mange lurer imidlertid på hvorfor tjenestepensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.
Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om
Se på totalen ved samtidig uttak i folketrygden og i tjenestepensjon
Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folketrygden som avgjør hvor stor den offentlige tjenestepensjonen din blir. Jo høyere alderspensjonen din fra folketrygden er, desto lavere blir tjenestepensjonen fra SPK.
Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjenestepensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opptjening og ikke har tatt ut alderspensjon fra folketrygd på et tidligere tidspunkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folketrygden.
Når alderspensjonen til folketrygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjenestepensjonen fra SPK altså reduseres nesten tilsvarende, men ikke helt.
Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alderspensjon fra folketrygd og tjenestepensjon fra SPK samtidig.
Et eksempel – samtidig uttak
La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opptjening i tjenestepensjonsordningen og 40 års opptjening i folketrygden. Årslønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønnsvekst.
Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:
| Pers alderspensjon fra folketrygden | 254 027 |
| Pers tjenestepensjon fra SPK | 89 173 |
| Totalt | 343 200 |
Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folketrygden og SPK, blir pensjonen slik:
| Pers alderspensjon fra folketrygden | 301 800 |
| Pers tjenestepensjon fra SPK | 57 217 |
| Totalt | 359 017 |
Det lønner seg å jobbe
Sammenligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alderspensjonen fra folketrygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjenestepensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.
Selv om tjenestepensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alderspensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjonssystemet for offentlig tjenestepensjon i Norge bygd opp.
Per har full opptjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folketrygden eller SPK, ville pensjonsopptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.
Du får den høyeste pensjonsutbetalingen dersom alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen fra SPK tas ut samtidig
Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt
Det er også mulig å ta ut pensjon fra folketrygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønnsinntekt. Da er det greit å vite at tidspunktet for når du tar ut alderspensjon fra folketrygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjonsutbetalingen dersom alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen fra Statens pensjonskasse tas ut samtidig.
La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alderspensjonen fra folketrygden og SPK på ulikt tidspunkt.
Per tar ut alderspensjon fra folketrygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:
| Pers alderspensjon fra folketrygden fra 67 år | 254 027 |
| Pers tjenestepensjon fra SPK fra 70 år | 57 217 |
| Totalt fra 70 år | 311 244 |
Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?
SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folketrygden forutsatt at du har full opptjening i SPK.
Dess lenger du venter, dess mer fra folketrygden
SPK regner ut tjenestepensjonen som om du tar ut alderspensjon fra folketrygd og tjenestepensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folketrygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folketrygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.
Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folketrygden.
SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folketrygden i en periode. I så fall ville ikke pensjonsreformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opptjening og som beskrevet i de to første eksemplene.
Pensjon før 67?
Pensjonsreformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opptjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.
Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjengjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjenestepensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.
Selv om tjenestepensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alderspensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.
For mange har det større betydning å ha lønnsinntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjenestepensjonen isolert sett reduseres
Så hvor lenge skal du jobbe?
Det er naturligvis en helhetsvurdering sett ut fra livssituasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønnsinntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjenestepensjonen isolert sett reduseres.
Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon tilgjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødselsåret ditt, lønnen din og pensjonsopptjeningen i både folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjenestepensjon fra SPK, kan eventuell inntekt i fremtiden gi redusert pensjon.
SPK og folketrygden har forskjellige regler når det kommer til inntekt ved siden av alderspensjonen. Folketrygdens alderspensjon avkortes aldri på grunn av inntekt.
SPKs tjenestepensjon avkortes ikke om inntekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeidsforhold som ikke har tilknytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonistvilkår og mottar pensjonistavlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeidsforhold, eller hos en arbeidsgiver med tilknytting til en offentlig tjenestepensjonsleverandør.
Hva med fremtiden?
Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosialdepartementet melder at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon er i gang.
Trenger du mer informasjon?
Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.
Hjelp, eg skal skifte jobb!
Kvar dag får kundesenteret våre mange spørsmål via e-post, chat og telefon. Nokre spørsmål går igjen. Som vi tidlegare har skrive her på Pensjonsbloggen, er det få av oss som får gullklokke etter lang og tru teneste. Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb?
Dette lurte «Geir» på då han sende ein e-post til oss:
(…) Jobbar for tida for ein arbeidsgivar som er knytt til Statens pensjonskasse, men vurderer ei stilling hos ein arbeidsgivar som har ein annan type pensjonsordning. Kva vil skje med den oppsparde pensjonen min frå dykk?
Når Geir spør slik, betyr det at han har fått med seg noko veldig viktig. Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.
Med offentleg tenestepensjonsordning
Dersom Geir sluttar i jobben og begynner å jobbe hos ein arbeidsgivar knytt til ei anna offentleg pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, er han sikra at han får med seg pensjonsoppteninga frå SPK over til den nye pensjonsordninga si.
Overføringsavtalen fungerer slik at siste pensjonsordning bereknar og utbetaler pensjonen din, og medreknar medlemstida di frå SPK og eventuelle andre offentlege tenestepensjonsordningar du har vore medlem av. Du må til saman ha minst tre år med opptening for å ha rett til tenestepensjon.
Utan offentleg tenestepensjonsordning
Dersom Geir sluttar i jobb (og begynner i stilling utan offentleg tenestepensjonsordning), kan han ha rett til alderspensjon etter reglane for tidlegare medlemer.
Den blir utbetalt normalt frå fylte 67 år og føreset at du samtidig søkjer om alderspensjon frå folketrygda. Igjen må du ha opptening i minst tre år for å ha rett til pensjon. Denne kjem i tillegg til pensjonsordninga frå din(e) nye arbeidsplass(er).
Dersom Geir har vore medlem av anna offentleg tenestepensjonsordning etter at han var medlem i SPK, så er det siste ordning som skal utbetale samla pensjon.
Viktig å vite
Går du til ein jobb som ikkje er knytt til Statens pensjonskasse, må du normalt ha jobba i 100 prosent stilling i 40 år i di tidlegare stilling for å ha full pensjonsopptening. Som aktiv medlem i SPK treng du berre 30 år for oppnå full opptening.
Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.