Kvinne­dagen: kjønns­balanse blant vår medlems­masse

Skannet utgave av brev skrevet av Christian Fredrik i 1814, om opprettelse av den Norske almindelige Enkekasse
Directionen for den Norske almindelige Enkekasse, skrevet av Christian Fredrik i 1814, var forløperen til Statens pensjonskasse. Foto: Statens pensjonskasse

I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Vi har tatt på oss 8.mars-brillene og lett i statistikkene. Her ser du noen interessante kjønnsforskjeller i vår medlemsmasse.

Men først et historisk tilbake­blikk:

Den norske enke­kasse og «gull­enker»

Statens pensjons­kasse har en fortid som en pensjons­kasse bare for kvinner. Den ble opp­rettet i 1814 og het «Den alminnelige Norske Enke­kasse». Alle embets­menn var på­lagt å være medlem, og det ble trukket en viss andel av lønnen i premie.

Hoved­tanken bak kassen var å sørge for «under­holdning» til enkene hvis ekte­mannen døde. På den tiden jobbet ikke kvinner i borger­skapet, og kunne dermed ikke for­sørge seg. Enke­kassen ble av­viklet og om­gjort til Statens pensjons­kasse i 1917 av Stor­tinget.

I Lov om Statens pensjons­kasse ble det inn­ført egen pensjon for medlemmers ekte­feller. Ordningen ble ut­viklet i en tid der et få­tall av kvinner var i jobb – spesielt i det offentlige. Frem til 1976 var det kun kvinner som hadde rett til etter­latte­pensjon.

Lov om Statens Pensjons­kasse inne­holdt ulike regler når det gjaldt ut­betaling av etter­latte­pensjon til enker og enke­menn. Fram til 2009 var det forskjeller i hvordan enke­pensjonene ble beregnet, som gjorde at kvinner fikk store økonomiske fordeler. Derav navnet «gull­enker».

I 2009 ble skjevheten rydda opp i. Da ved­tok Stor­tinget at menn og kvinner skal behandles likt hvis ekte­felle dør.

Nå som begge kjønn blir behandlet likt i Lov om Statens pensjons­kasse, hvordan står det til med for­delingen av kjønn blant vår medlems­masse?

Mannlige aktive medlemmer var lenge i flertall

Graf som viser aktive medlemmer i Statens pensjonskasse fra 1950 til 2016

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Totalt har Statens pensjons­kasse litt over 1 million medlemmer. Dette er både pensjonister, yrkes­aktive og personer som har pensjons­rettig­heter hos oss – fordi de tidligere har jobbet i en virk­somhet som har gitt SPK-medlemskap.

Antall yrkes­aktive medlemmer i fjor var 359 453. Dette inkluderer alle som har vært innom en jobb i staten i løpet av året, som for eksempel del­tids­stillinger og vikarer. Hvordan er for­delingen av menn og kvinner?

Analyse­avdelingen i SPK sitter på tall helt tilbake fra 1950. På den tiden var det en stor over­vekt av menn ansatt i det offentlige. Kvinner ut­gjorde en særdeles liten andel av medlems­antallet. Det store mannlige fler­tallet holder seg i flere tiår.

Grafen til høyre gir et røft bilde på for­skjellen i antall yrkes­aktive medlemmer fra 1950 frem til i dag.

Ingen «kvinneboom» i likestillingsperioden

Like­stillings­kampen skjøt fart i Norge på 70-tallet. Men dette ga ikke de store utslagene i våre statistikker. Fra 1970 til 1979 var det i snitt ca. 32 000 flere menn enn kvinner som var aktive medlemmer.

Som grafen over viser, var det like jevnt til­sig av begge kjønn i hele perioden. Grafene følger hverandre nesten helt likt.

Den mannlige dominansen jevner seg ut

Jeg skrev tidligere at den mannlige dominansen holdt seg i flere tiår. Men, mot slutten av 90-tallet begynte ting å skje. Da begynte antall mannlige medlemmer å stabilisere seg for å så gå svakt nedover. Kvinne­andelen økte jevnt og trutt.

Så skjedde det. I 1997 var det nesten like mange kvinnelige som mannlige medlemmer. Våre tall viser at det var knappe 70 flere kvinner enn menn, før det i 1998 ble et betydelig større tall: ca. 5 600 stykker flere.

Alle år etter 1998 har sett en betydelig økning i antall kvinne­lige medlemmer i Statens pensjons­kasse. Antallet mannlige medlemmer har, som nevnt tidligere, stabilisert seg og hatt en svak nedgang. Av alle 359 453 aktive medlemmer i fjor var det 203 184 kvinner og 156 269 menn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det er slik. En faktor kan være at flere kvinner har høyere utdanning. Tall fra SSB viser at 60 % av alle med høyere utdanning er kvinner.

Kvinner lever lengst – også i Statens pensjons­kasse

Antall personer som mottar ytelser fra Statens pensjonskasse mellom 1985 til 2016.

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Leve­alder mellom menn og kvinner er forskjellige. Menns forventet leve­alder er lavere enn kvinners. Leveralders­forventninger for menn har gått opp, men kvinner leder fortsatt stort på det området.

Tall fra 1985 til dagens dato viser at det er flest kvinner som var pensjonister i Statens pensjons­kasse. Da var det ca. 50 000 kvinner og 30 000 menn som var pensjonister. I 1997 var det ca. 100 000 kvinner og 75 000 menn. Grafen til høyre viser hvordan det er en svak forskjells­økning fra rundt midten av 90-tallet. I 2016 var det ca. 185 000 kvinner og 120 000 menn.

At flere kvinner mottar ytelser fra Statens pensjons­kasse kan ha noe med at kvinner lever lenger enn menn, og at de mottar mer uføre­pensjon. To av tre uføre er kvinner. Dessuten er det flere kvinner som tar ut AFP.

Men det er også andre årsaker til at det er flere kvinner med pensjons­ytelse enn menn. Både uttaks­tilbøyelighet for en del produkter spiller en rolle i tillegg til at det er flere aktive kvinner enn menn i bestanden.

NB: Tall­grunnlaget er tatt ut i februar 2017. Enkelte ved­tak i Statens pensjons­kasse har tilbake­virkende kraft. Derfor kan grunn­laget vike fra tidligere og frem­tidige tall.
Del dette:

Derfor må du jobbe lenger enn din eldre kollega

Bilde på levealdersjustering. Forskjellige aldersgrupper løper samme løp, men andre kommer i mål tidligere nn andre
Levealderen i Norge har økt. Mens enkelte passerer mållinjen nå, må mange av oss fortsette en liten stund til. Foto: iStockphoto/asiseeit

Vi som jobber med kommunikasjon i Statens pensjons­kasse er ikke egentlig pensjons­eksperter. På mange måter er det en fordel, siden en viktig del av jobben vår er å forklare pensjon til andre som heller ikke er det.

Når vi må streve for å forstå hva et nytt ord eller en ny regel betyr, håper vi det gjør det enklere for oss å sette oss inn i hva som er utfordrende for medlemmene våre å forstå.

Levealders­justering

Da pensjonsreformen kom i 2011 fikk vi en hel rekke nye regler og begreper å bryne oss på. Et av de viktigste var levealdersjustering. I begynnelsen syntes vi nesten ordet hørtes litt skummelt ut – jeg mener, å justere noens levealder er jo ikke noe man bør drive med.

Forklaringen på ordet er, heldigvis, ikke like skummel. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din skal fordeles på det antall år som ditt årskull er forventet å ta ut pensjon. Både alderspensjon fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres.

Hvorfor dette rare, nye ordet? Jo: Før pensjonsreformen og leveraldersjusteringen så man på pensjonsopptjeningen din den dagen du ble pensjonist, og så fikk du det samme utbetalt hver måned. Noen av pengene hadde du betalt inn selv via skatteseddelen, noe hadde arbeidsgiveren din innbetalt gjennom arbeidsgiveravgiften, og resten spanderte staten.

Levde du i ti år etter pensjonering fikk du samme beløp i ti år, levde du i førti år fikk du samme beløp i førti år. Attpåtil ble beløpene oppregulert hvert år. Jo lengre du levde, jo dyrere ble du dermed for staten. Lenge var de fleste enige om at dette fungerte helt fint.

Men så skjedde tre ting samtidig. Ikke plutselig, men likevel samtidig.

  • Levealderen i Norge har økt. I snitt lever vi nå veldig mye lengre enn foreldrene og besteforeldrene våre. Og når vi lever lengre skal vi også ha pensjon lengre.
  • Like etter krigen ble det født ekstra mange barn i Norge, og nå begynte disse barna å bli pensjonister. Da ble det flere som skulle ha pensjon på en gang enn tidligere.
  • Dagens unge føder ikke ekstra mange barn – tvert imot. Og færre barn blir etter hvert færre arbeidstakere som kan tjene penger og betale skatt til staten, slik at staten kan bidra med pensjon til pensjonistene.

Jobber du lenge, fortsetter penge­sekken å bli tjukkere, og det tar lengre tid før du tar penger ut.

Bærekraftig pensjons­modell

Alt dette bekymret politikerne. Hvordan unngå at all skatten fra våre barn og barnebarn og oldebarn går til å betale ut pensjoner når inntektene blir lavere og pensjonsutgiftene høyere? De fleste politiske partiene var enige om at man trengte en mer bærekraftig pensjonsmodell. Løsningen ble – tamtaratam – pensjonsreformen. Inkludert altså det litt snodige nyordet levealdersjustering.

Levealdersjusteringen av folketrygden fungerer omtrent slik: Se for deg at alt du tjener opp av pensjon samles i en pengesekk. Så lenge du er yrkesaktiv puttes det jevnt og trutt penger opp i sekken din. Både du, arbeidsgiveren din og staten er med på å fylle sekken. Når du blir pensjonist tømmes sekken: Hver måned tar du penger ut av sekken. Sekken er din, men det er staten som bestemmer hvor mye du kan få ta ut av sekken hver måned.

For at staten ikke skal måtte bruke alle pengene sine på pensjon, forsøker staten å redusere sin del av pensjonsutbetalingene. En måte å gjøre det på er å lokke deg til å pensjonere deg så seint som mulig. Jobber du lenge, fortsetter pengesekken å bli tjukkere, og det tar lengre tid før du tar penger ut. Og da sparer staten penger.

Og hvordan gjør staten det? Får deg til å jobbe lengre, altså? Jo: Først forsøker staten å forutsi hvor lenge du kommer til å leve. Det er selvsagt helt umulig, selv for staten, å vite om du får en takstein i hodet og dør dagen etter at du blir pensjonist, eller om du kommer til å få brev fra Kongen på hundreårsdagen din. Men staten kan i nokså stor grad forutsi hvor lenge de som er født i samme år som deg kommer til å leve, i snitt.

Og så – endelig kommer cluet med levealdersjusteringen: Jo lengre du er forventet å leve etter at du begynner å ta ut pensjon, jo mindre får du ut av sekken hver måned. Summen i sekken er den samme uansett, men månedlig utbetalt pensjon justeres ned hvis staten tror du kommer til å leve lenge, og opp hvis de tror du lever litt kortere. Derfor må du jobbe lengre enn din eldre kollega for å få samme månedlige pensjon, selv om dere har samme lønn og opptjening.

Omtrent det samme skjer med den offentlige tjenestepensjonen – levealdersjusteringen gjør at den månedlige utbetalingen blir lavere jo tidligere du tar den ut.

Lyst til å vite mer om levealders­justering?

Hvordan levealdersjusteringen foregår rent praktisk kan du lese mer på SPK.no.

Del dette: