Ny IPS: Hva er det? Og hvor fantastisk er det?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Det er lett å bli fjetret av selskapenes reklame for ny IPS-ordning. Finansportalen gjesteblogger om IPS og hva fordelene og ulempene er. Foto: iStock

Mange har jublet over den nye formen for individuell pensjons­sparing (IPS) som ble ved­tatt i for­bindelse med revidert nasjonal­budsjett, og som er til­gjengelig fra 1. november. Men hva er egentlig IPS? Og hvor fantastisk er egentlig den nye ordningen for deg som vil spare til pensjon?

Hva er IPS? Og hva er nytt?

Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skatte­favorisert individuell sparing til pensjon». I det ligger det at myndig­hetene lokker med økonomiske insentiver for at du skal ta et større ansvar for sparing til egen pensjon.

Pensjon som skal komme i tillegg til pensjon fra folke­trygden og tjeneste­pensjon. Du får økonomiske fordeler i dag, mot at du binder egne spare­penger til pensjons­alderen. Du kan selv velge fond og spare­profiler for pensjons­sparingen.

Den vesentlige nyheten i den nye IPS-ordningen er at beløps­grensen for årlig sparing økes fra 15 000,- til 40 000,- og at uttak fra ordningen skal beskattes mildere, nemlig som alminnelig inn­tekt (24 % i 2017).

I den gamle IPS-ordningen fra 2008 blir uttak regnet som pensjons­inntekt, noe som betyr at skatten ofte blir opp mot 40 % når pengene tas ut.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er ikke til odel og eie. Den er i virkeligheten utsatt skatt

Fordelen er utsatt skatt

Det er spesielt den såkalte skatte­symmetrien i den nye ordningen som har skapt begeistring, blant annet i finans­bransjen. Med symmetri i skatte­satsene ved sparing og uttak, skal verdien av fra­draget du får i dag, det vil si 24 % av innskuddet i 2017, til­svare den skatten som skal betales ved uttak av det samme inn­skuddet, som pensjon senere.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er altså ikke til odel og eie, noe man fort kan få inntrykk av gjennom selskapenes reklame for produktet. Den reduserte skatten er i virkelig­heten ut­satt skatt.

Utsatt skatt er riktignok en fordel for deg som forbruker, og kan ses på som et rentefritt lån. Isolert sett er det flott med et rentefritt lån, men også rentefrie lån må betales tilbake.

Til­bake­betalingen gjøres over skatte­seddelen når pengene tas ut av ordningen igjen, fra tidligst 62 år. Da skal det nemlig betales skatt av både det opp­rinnelige inn­skuddet, og av den avkastningen som har kommet til under­veis.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil derfor av­henge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten; altså det rente­frie lånet, om du vil.

Hvordan fungerer dette og hvem passer det for?

Et rente­fritt lån er i ut­gangs­punktet et gode som kan passe for de fleste, men det for­utsetter at du ellers har anledning til å sette til side penger i dag (inn­til kr 40 000,- per år), og ikke minst at du er kom­fort­abel med at disse spare­pengene låses fast i ordningen.

Du kan først begynne å bruke av spare­pengene i IPS-ordningen fra du er 62 år. Betaler du formue­skatt, vil sparing i IPS gi deg en ytter­ligere skatte­fordel fordi spare­saldo i IPS er unn­tatt fra formue­skatt.

Dine muligheter til å velge ulike typer fond vil være til­nærmet like innen­for og uten­for IPS-ordningen, så fonds­utvalget burde ikke på­virke din beslutning om hvor­vidt du skal spare i IPS.

For å opp­nå den beste risikojusterte avkastningen på lang­siktig sparing, vil som regel et globalt indeks­fond være å fore­trekke. Dette gjelder både innenfor og utenfor IPS-ordningen.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil avhenge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten

Konklusjon

IPS-ordningen vil passe godt for deg som har inntekt som IPS-inn­skuddet kan komme til fra­drag i, og bare for de spare­pengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år (ut­betaling kan begynne). Og den passer ekstra godt for deg som betaler formue­skatt.

Har du kreditt­kort­gjeld, eller annen type usikret forbruks­gjeld eller bolig­lån med høy rente, bør disse ned­betales før du investerer i aksje­fond eller andre fond som sparing til pensjon. Dette gjelder helt uavhengig av om du vil be­nytte deg av IPS-ordningen.

Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeks­fond har gjennom­gående lavere gebyrer enn aktivt for­valtede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeks­fond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.

Finans­portalen.no finner du over­sikt over sel­skaper som tilbyr IPS og hvilke gebyrer sel­skapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Nix oljesand i pensjonskassa!

Det er lett å blande sammen navn som er like, spesielt når vi snakker om det offentlige – og enda verre når vi tilsynelatende holder på med det samme. Foto: iStock

Ganske ofte opplever vi at folk blander sammen Statens pensjonskasse med andre liknende offentlige institusjoner.

Gjengangeren er at folk spør oss om hvordan det går med pengene i Oljefondet, eller tror at de om noen år skal motta pensjon fra oss – når de egentlig mener folketrygden.

En annen klassiker er når journalister kontakter oss for å høre om etiske fond, eller hvor mye av våre midler som er investert i oljesand eller liknende.

Alt er forståelig, for i Norge har vi jo begreper som Statens pensjonskasse, NAV, folketrygden, Statens pensjonsfond, Oljefondet, pensjonsfondet osv. Det er lett å gå seg vill i begrepene, spesielt siden flere gjelder det samme.

Frykt ikke! Nå skal vi gå gjennom dem en gang for alle:

Vi starter med Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse, SPK, er en tjenestepensjonsordning for ansatte i staten, skoleverket og enkelte stiftelser og organisasjoner. SPK har eksistert siden 1917.

Staten pensjonskasse sørger for pensjonsoppsparing for mange arbeidsplasser. I 2016 var det 1 430 forskjellige arbeidsplasser med over 300 000 aktive ansatte. Det er i tillegg ca. 400 000 personer som har hatt en jobb tilknyttet oss tidligere og som derfor har en rett til fremtidig pensjon fra Statens pensjonskasse.

Vi er ikke «fondert». Det vil si at pengene ikke er satt inn i ett eller flere ulike fond. I Statens pensjonskasse blir både ditt medlemsinnskudd og premien fra arbeidsgiveren din betalt inn til staten. Staten garanterer for at du får pensjonen du har rett til når den tid kommer.

Hvordan pensjonen opparbeides er bestemt i Lov om Statens pensjonskasse, og du finner mer på spk.no.

Så var det NAV

NAV er også kjent som Arbeids- og velferdsforvaltningen, og er en offentlig etat som forvalter Lov om folketrygd (folketrygdloven). NAV administrerer det som oftest bare kalles «folketrygden».

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle bosatt i Norge. Gjennom folketrygden er alle sikret en fremtidig alderspensjon og annen økonomisk støtte ved: sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet, alder, uføre, dødsfall, medisinsk behandling, rehabilitering, yrkesskadedekning m.m. Kort fortalt et forsikringssystem som skal sikre en økonomisk ytelse når vi ikke kan jobbe og tjene penger.

Du blir via skattetrekket trukket trygdeavgift, som skal bidra til å dekke den pensjonen eller andre ytelser du trenger.

I motsetning til SPK, omfatter NAV og folketrygden altså alle som bor i Norge. Det har ingen betydning hvor du jobber.

Statens pensjonsfond

Gjennom oljen har Norge tjent mange penger, og en stor del av disse pengene er spart med tanke på framtiden.

Statens pensjonsfond er navnet på de som forvalter oljepenger som Norge har spart, og her er det mye navneforvirring. Mange blander Statens pensjonsfond med Statens pensjonskasse, og det blir altså feil.

Og som om det ikke var nok, er Statens pensjonsfond delt i to: Statens pensjonsfond Utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Og dette er kilde til mer navneforvirring.

Når media omtaler Oljefondet eller Pensjonsfondet er det som regel Statens pensjonsfond Utland det er snakk om. Så Oljefondet = Pensjonsfondet = Statens pensjonsfond utland.

Det meste av «oljepengene», så mye som 7 510 milliarder kroner ifølge årsberetningen for 2016, befinner seg i Statens pensjonsfond Utland.

Fondets midler forvaltes av Norges Bank, men bruken av pengene er strengt regulert – og de går til å dekke mange ulike poster på statsbudsjettet. Det er her handlingsregelen kommer inn. Det er en regel som forteller hvor mye vi kan bruke av dette fondet, og vi hører politikerne diskutere handlingsregelen hver gang statsbudsjettet er til behandling.

Statens pensjonsfond Norge handler bare om pensjon. Det er et fond med øremerkede midler som skal brukes til å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter. Midlene forvaltes ikke av Norges Bank, men av en egen organisasjon som heter Folketrygdfondet.

For å lese mer om Statens pensjonsfond kan du se på www.folketrygdfondet.no.

Så for å rydde litt kan vi dele begrepene slik:

Pensjonene kommer fra:

  • NAV
  • Statens pensjonskasse

Midlene Norge har fra oljevirksomheten forvaltes av:

  • Statens pensjonsfond Utland/Oljefondet/Pensjonsfondet
  • Statens pensjonsfond Norge/Folketrygdfondet

Pensjonsfaget er vanskelig. Vanskeligere blir det når det er mange liknende offentlige institusjoner og organisasjoner som har nesten samme navn.

Vi håper at dette blogginnlegget forhåpentligvis har lettet på noe av forvirringen.

Del dette: