Hvor skal jeg søke om AFP, og hvor kommer den fra – NAV eller SPK?

I offentlig sektor er det alderen din som avgjør hvem som skal behandle AFP-en din. Det kan være forvirrende, og her får du en oversikt. Foto: iStock.

«Jeg har tenkt å slutte i jobb og gå over på AFP, men jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke. Og hvor kommer AFP-en fra? Statens pensjonskasse eller NAV?»

Dette er noe SPKs kundebehandlere ofte får spørsmål om. Det kan være litt forvirrende. Noen ganger er det NAV du skal kontakte og noen ganger er det SPK. Forvirringen blir kanskje større siden utbetalingen alltid kommer fra NAV. Her får du svar på hvordan dette henger sammen og hvem som gjør hva og hvorfor.

Det er en betingelse for å kunne få AFP at du jobber i staten og er omfattet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser om AFP. Søknaden skal arbeidsgiveren din sende til SPK, men hvem som tar seg av kontakten med deg og beregningen, er forskjellig avhengig av din alder.

For alle pensjoner er det et regelverk som bestemmer hvem som har rett på pensjonen og hvordan den beregnes. Når det gjelder AFP er det to lover SPK må forholde seg til og i tillegg tariffavtaler som knytter de to lovene sammen. Nettopp fordi det er to lover som styrer både hvordan AFP beregnes og betingelser om hvem som kan gå av med AFP, blir det også to forskjellige instanser som administrerer AFP for deg.

Alderen din bestemmer

Ok, sier du kanskje, men hva gjelder for meg som ikke ønsker å lese lover og avtaler? Jeg vil vite om jeg fyller kravene til AFP, hvordan jeg søker, og at jeg får utbetalt det jeg har krav på.

Det er altså din alder som bestemmer hvem som skal behandle din pensjon:

For deg som er 62-65 år: NAV beregner og er kontaktpunkt

Det er du og din arbeidsgiver som sender søknad om AFP og den går alltid til SPK, fordi du er ansatt i staten.

Grunnlaget for beregningen er det du har opparbeidet deg i fremtidig alderspensjon i folketrygden. Det er NAV som har alle opplysningene om hva som er grunnlaget for din fremtidige alderspensjon i folketrygden og derfor er det også NAV som beregner pensjonen din. SPK sender derfor søknaden videre til NAV, som både sjekker at du fyller vilkårene og regner ut hvor stor pensjon du skal ha.

Når du har fått innvilget AFP, er det også NAV du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. NAV vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Som du ser, så er det bare selve søknaden som går til SPK. Husk at det er du selv som må varsle NAV hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 62 og 65 år.

Er du fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP

For deg som er 65-67 år: SPK beregner og er kontaktpunkt

Du som allerede har AFP trenger ikke gjøre noe. Du vil få brev fra SPK om omregning av din AFP etter nytt regelverk og opplysning om hvor stor pensjonen din blir etter at du har fylt 65 år. Du som er i jobb og ønsker AFP etter at du har fylt 65 år sender sammen med din arbeidsgiver søknad til SPK.

Lov om Statens pensjonskasse sier noe om hvordan AFP skal beregnes når du fyller 65 år. Tariffavtalen har med en bestemmelse som sier at du skal ha den høyeste pensjonen av den som er regnet etter regelverket for alderspensjon i SPK eller regelverket for fremtidig alderspensjon fra folketrygden.

Når du har fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP, uansett hvilket regelverk den er regnet etter.

SPK sjekker at du fyller vilkårene for AFP og beregner pensjonen din og sender deg brev om hvor stor den blir.

Når du har fått innvilget AFP er det også SPK du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. SPK vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Husk at det er du selv som må varsle hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 65 og 67 år.

Det er alltid NAV som utbetaler

Som jeg skrev tidligere i teksten, blir alle pensjoner fra SPK utbetalt via NAVs utbetalingssystem, så du må logge deg inn på Ditt NAV på nav.no for å se utbetalingen uansett hvor gammel du er. Hvem du skal kontakte om AFP-en din, derimot, avhenger som sagt av hvor gammel du er.

Del dette:

Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer

Det er store endringer på gang i pensjonsregelverket i offentlig sektor. Hva innebærer det for deg som er et ungt og nybakt medlem av Statens pensjonskasse? Foto: iStock.

Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning?

Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer. Men du har sannsynligvis fått med deg at politikerne jobber med en pensjonsreform som vil innebære at reglene for hvordan pensjonen regnes ut vil bli forandret.

Her kan du lese det forrige blogginnlegget vår, der vi skrev om fordelene du har som medlem i Statens pensjonskasse.

Her kan du lese om endringene som er på gang: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3

Enklere pensjonsregelverk å forholde seg til

Du har muligens hørt at offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Ytelsespensjon innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønna du har når du pensjonerer deg.

I mars i år ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en ny pensjonsløsning i offentlig sektor, og et forslag til nytt regelverk er nå ute på høring. Det vil innebære endringer i pensjonsordningen for alle i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, og skal gjelde fra 2020.

En av konsekvensene for deg som er født så lenge etter 1963 at du ikke har rukket å få noen pensjonsopptjening etter det gamle regelverket, er at du kan glemme begrepet ytelsespensjon. For deg er det påslagspensjon som gjelder, og jeg skal prøve å forklare deg forskjellen.

Mens ytelsespensjon beregnes ut fra en viss prosent av sluttlønnen din, beregnes påslagspensjon ut fra en pensjonsbeholdning du sparer opp gjennom hele yrkeslivet ditt i det offentlige. Dersom forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, blir det satt av en prosentandel av lønna di i en beholdning hos oss.

Alle årene du jobber skal telle, og du kan tjene opp til pensjonen din helt fram til du er 75 år. Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning».

Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning»

«Hvor mye får jeg?»

Det store spørsmålet alle aldersgrupper stiller seg når de snakker om pensjon. Dessverre er det ikke lett for oss å svare på spørsmålet. Siden du får hele din opptjening på ny ordning, vil det avhenge av hvor lenge du jobber og hvordan lønna di utvikler seg. Du tjener opp alderspensjonen du skal få når du går av med pensjon i tillegg til det du tjener opp i folketrygden. Et av prinsippene bak avtalen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Statistisk sentralbyrå publiserte den 22. oktober i år en analyse av hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen kan slå ut for en rekke årskull. Hvis du er spesielt interessert, kan du lese mer på SSBs nettsider.

«Men det er jo ikke 2020 før om to år!?»

Det har du helt rett i. Avtalen sier at hvis du har mindre enn tre år i den gamle ordningen før 2020, skal den gjøres om til den nye. Det vil si at du vil tjene opp pensjonsrettigheter på gammel ordning helt frem til 2020. Hvis du da til sammen har mindre enn tre års opptjening, vil opptjeningen du hadde før 2020 gjøres om til påslagsordningen.

Fikk du deg jobb i staten eller som lærer i 2018, vil du få omgjort alle årene på den gamle ordningen om til den nye. Men fikk du jobb i 2016 vil du få totalt fire år på den gamle ordningen, og resten på den nye.

Hvordan omgjøringen vil skje, vet vi ikke helt enda. Det vil vi komme tilbake til.

Lovverket er ute på høring

Det er viktig å merke seg at reglene ennå ikke er vedtatt. En del andre momenter gjenstår for partene å bli enige om. Avtalen sier ingenting om hvordan uførepensjonen skal bli, eller noe om særaldersgrenser. Det skal partene ta ved en senere anledning.

Det forventes at regelverket skal behandles i Stortinget i løpet av sommeren 2019.

Del dette:

Når kan jeg gå av med pensjon?

Selv om det er andre ting som opptar din hverdag, kan det være greit å ta en fot i bakken og tenke over at valgene du tar i dag har konsekvenser for når du kan gå av med pensjon. Foto: iStock

Det er blant de spørsmålene medlemmene våre ofte lurer på når de begynner å vurdere en ny hverdag som pensjonist. Selv er jeg ikke helt der ennå, med barn i barnehage og førtiårskrisa friskt i minne.

Det å jobbe i Statens pensjonskasse har lært meg at det er lurt å skaffe seg oversikt over mulighetene sine på et tidlig tidspunkt. Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min.

Flere valg og muligheter

I Norge har pensjonsalderen som hovedregel vært 67 år. De fleste jobbet til de var 67 år, og ble deretter pensjonist på fulltid. Etter pensjonsreformen i 2011 fikk vi imidlertid større fleksibilitet med mulighet til å kunne ta ut alderspensjonen fra folketrygden allerede fra 62 år.

Det er imidlertid ulike regler for når du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden, og når du kan ta ut offentlig tjenestepensjon. Regelverket for offentlig tjenestepensjon er imidlertid i endring. Når du er født påvirker valgmulighetene dine.

Men la oss ta ting litt stegvis. Først: Alderspensjon fra folketrygden.

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra folketrygden?

I 2011 ble fleksibel alderspensjon fra folketrygden innført. Det betyr at jeg – og du – ikke nødvendigvis må vente til vi er 67 år for å ta ut pensjon, og vi har også mulighet til å jobbe ved siden av pensjon.

For å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 67 år er det et krav om tilstrekkelig høy pensjonsopptjening i folketrygden, det vil si opptjent rett til garantipensjon ved fylte 67. Hva du har hatt i lønn, og hvorvidt du har jobbet heltid eller deltid påvirker opptjening til pensjon i folketrygden

Heldigvis trengte jeg ikke regne meg fram til om jeg hadde høy nok opptjening selv, men kunne gå inn på Navs tjeneste Din pensjon for å sjekke når jeg tidligst kan ta ut pensjon.

NAV har estimert at nærmere 60 prosent av nordmenn i aldersgruppen 62-66 år har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Ved 67 år har alle som har bodd i Norge i minst tre år rett til alderspensjon fra folketrygden.

Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse?

Regelverket for offentlig tjenestepensjon er i endring. Det betyr at det framover vil være ulike regler for ulike årskull. På spk.no kan du lese mer om hva som vil gjelde for ulike årskull.

Er du født i 1962 og tidligere gjelder følgende:

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse utbetales først når du blir 67 år, men du kan utsette uttak av pensjon til du er 70 år.

For å få pensjon fra Statens pensjonskasse må du også samtidig motta alderspensjon fra folketrygden, og du bør være oppmerksom på følgende:

  • Dersom du tar ut pensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, kan det føre til at du får mindre i pensjon fra Statens pensjonskasse. Les hvorfor.
  • Dersom du ønsker å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, får du mest i samlet pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Les hvorfor.

Nytt regelverk for deg som er født i 1963 og senere

Våren 2018 ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en avtale om ny offentlig tjenestepensjonsordning som vil gjelde for deg som er født i 1963 og senere.

For meg som er født på 70-tallet vil disse reglene gjelde. Jeg vil kunne ta ut pensjon fra SPK helt eller delvis mellom 62 og 75 år, og kunne jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen er dermed mer fleksibel, og mer lik alderspensjon i folketrygden.

Tidlig eller sent – hva er riktig for meg?

Selv om jeg vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år må jeg etter hvert ta stilling til om det vil være riktig for meg. Dette er sikkert spørsmål du også har stilt deg selv – hvis ikke kommer du til å gjøre det en dag. Svaret vil avhenge fra person til person, og kan ikke  gis i et blogginnlegg. Det jeg vet er at jo lenger jeg venter med å ta ut pensjon, og jo mer jeg jobber, desto mer vil jeg få i pensjon.

Faktorer som økonomi, helse, trivsel på jobben, familiesituasjon og planer for pensjonstilværelsen vil telle når jeg skal finne ut hva som er lurt for meg.

Del dette:

«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»

Sånn går no’ dagan. Er det mulig å trykke på angre-knappen? Foto: iStock

Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?

Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.

Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?

Ja, du kan trykke på knappen!

La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.

Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?

Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:

Jobbe i det offentlige eller det private

Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.

Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.

Videoen under forklarer hva som skjer:

Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.

Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.

Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private

I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)

I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra

Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden

Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.

Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.

Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.

Hva med ny offentlig tjenestepensjon?

De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.

Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.

Oppsummert

Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.

Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.

Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.

Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.

For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg.

Del dette:

Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

Uførepensjonen fra oss er ikke livsvarig. Når du blir 67, gjøres den om til alderspensjon. Foto: iStock.

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.

En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.

Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?

Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.

Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.

Husk å søke alderspensjon fra folketrygden

Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.

Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb

Du mister ikke opptjeningstid

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.

Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.

Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.

Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert.

Del dette: