For deg som er i starten av arbeids­livet er ikke SPK «bare en pensjons­ordning»

Alderspensjon er ikke det du tenker på når du er ung. Du er et annet sted i livet som trenger andre tanker. Foto: iStock

Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.

Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.

Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:

Ikke bare alderspensjon

I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.

Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.

Uførepensjon fra SPK

Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.

Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.

Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.

Etterlattepensjon fra SPK

Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?

Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.

Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.

Alle livets faser

Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr

Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss.

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.

Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Joda, eksen kan få ekte­felle­pensjon etter deg!

«… er det sant!?» Mange er ikke klar over at tidligere ektefeller kan ha rett til ektefellepensjon etter deg. Foto: iStock

Mange skiller seg og blir samboere med noen andre eller gifter seg på nytt. I enkelte tilfeller kan det gjøre at eksen har rett til ektefellepensjon hvis du dør.

Ektefellepensjon er en livsvarig pensjon for gjenlevende etter medlemmer av SPK. De gjenlevende må ikke selv være medlem av SPK. For å ha rett på ektefellepensjon må man være gift eller registrert partner.

Samboere har ikke rett på etterlattepensjon, men fraskilte kan ha rett.

Fra­skilte har rett på ekte­felle­pensjon dersom følgende vilkår er opp­fylt:

  • Ekteskapet må ha vart i minst 10 år
  • Den fraskilte må ha vært minst 45 år ved skilsmissen
  • Avdøde må ha vært medlem i SPK før skilsmissen fant sted
  • Den fraskilte kan ikke ha giftet seg på nytt
  • Retten til ektefellepensjon kan ikke være fraskrevet ved skilsmisse

Hva skjer om retten til ekte­felle­pensjon er fra­skrevet?

Dersom man ved skilsmissen fraskriver seg retten til ektefellepensjon, vil man altså ikke få noen utbetaling dersom den avdøde parten hadde giftet seg på nytt.

Dersom den avdøde ikke fant seg noen ny å dele livet med, vil ektefellepensjonen likevel utbetales til den som fraskrev seg denne retten ved skilsmissen. SPK skal nemlig i alle tilfeller utbetale ektefellepensjon dersom det finnes gjenlevende med rett.

Dersom den avdøde har hatt flere ektefeller med rett til pensjon og en av ektefellene har fraskrevet seg retten, vil ektefellepensjonen fordeles på de som ikke har fraskrevet seg retten.

Gift flere ganger?

Dersom et avdød medlem har vært gift flere ganger, vil ektefellepensjonen fordeles på den som fremdeles er gift og de som tidligere har vært gift med avdøde.

Da regnes det først ut hvor lenge avdøde totalt sett har vært gift og så vil hver etterlatte få ektefellepensjon i henhold til hvor mange år man var gift med avdøde.

Eksempel:

Avdøde var til sammen gift i 27 år

Ekte­felle 1: 22 år

Ekte­felle 2: 5 år

22/27

5/27

Dersom ektefelle 1 i eksemplet gifter seg på nytt, vil ektefelle 2 få rett på hele pensjonen. Ektefelle 1 kan imidlertid søke om å få pensjonen tilbake hvis det nye ekteskapet tar slutt på grunn av død eller skilsmisse dersom man ikke har nok inntekt/pensjon til å forsørge seg selv.

Den siste gjenlevende av de etterlatte vil ha rett på hele pensjonen.

Det er ikke krav til 10 års ekteskap, dersom man fremdeles er gift når medlemmet dør. Retten til ektefellepensjon inntrer straks man gifter seg. Riktignok sier reglene at dersom man har en sykdom man vet om eller burde vite om som er livstruende, må man holde seg i live i minst ett år etter at ekteskapet er inngått.

Med andre ord, er det ikke mulig å få rett på ektefellepensjon ved å gifte seg på dødsleie.

Kan jeg få etter­latte­pensjon etter flere ekte­feller?

Dersom man har rett til ektefellepensjon etter flere ektefeller som har vært medlem i SPK, kan ikke summen av pensjonene overstige ektefellepensjon etter 30 års tjenestetid etter den av ektefellene som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget.

Ektefellepensjoner etter de ulike ektefellene kan også være beregnet etter ulike regelverk (brutto behovsprøvd, brutto ikke behovsprøvd eller netto).

«Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eks­mannen og se til å få ham gift!»

Hva vil de etter­latte få?

Ektefellepensjon i SPK er et omfattende regelverk. Vi har to regelsett for hva som skal utbetales:

  • Bruttoregler (behovsprøvd/ikke behovsprøvd)
  • Nettoregler

Hvis du dør som pensjonist regnes opptjeningstiden som den tiden du var medlem i SPK.

Dersom du dør mens du er i stilling, regnes opptjeningstid ut ifra antall år du kunne stått i arbeid frem til aldersgrensen for stillingen, men ikke lenger enn til 67 år. Unge mennesker som dør, kan altså ha full opptjeningstid.

Bruttoreglene tilsier at etterlatte får 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag.

Et eksempel:

  • Pensjonsgrunnlag: 500 000 kroner
  • Opptjeningstid: 25 år
  • Stillingsstørrelse: 100 %
  • Årlig ektefellepensjon* = 500 000 * 39,6 % * 25/30 = 165 000 kroner

Ektefellepensjonen kan være behovsprøvd eller ikke behovsprøvd. Det kommer an på en del datoer. Behovsprøving vil si at bruttoberegnet ektefellepensjon i en del tilfeller blir redusert ut fra egen arbeidsinntekt og samordnet mot egen tjenestepensjon som gjenlevende har.

Netto ektefellepensjon utbetaler et beløp som tilsvarer 9 % av pensjonsgrunnlaget avdøde medlem hadde. Den skal ikke samordnes med pensjon fra folketrygden eller behovsprøves mot egen inntekt og egen tjenestepensjon som gjenlevende måtte ha.

Om du har rett på brutto eller netto etterlattepensjon kommer an på hvilket kjønn du er og datoer for:

  • Når du ble medlem
  • Når ektefelle ble født
  • Når du giftet seg

Du ble medlem

Ekte­felle født

Type ekte­felle­pensjon

Etter 01.07.2000

Når som helst

9 % netto

Før 01.07.2000

Etter 01.07.1950

9 % netto

men etter 01.10.1976

Før 01.07.1950

39,6 % (behovsprøvd)

Før (mann) 01.10.1976

Før 01.01.1950

39,6 % (ikke behovs­prøvd)

og gift før 01.02.2010

Før (kvinne) 01.10.1976

Før 01.01.1955

39,6 % (ikke behovs­prøvd) for tjeneste­tiden etter 1994

og gift før 01.02.2010

39,6 % (behovs­prøvd) for tjeneste­tiden før 1994

Er tabellen vanskelig å forstå? Under ser du en video av leder av SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, forklare tabellen.

Dersom du har spørsmål om hva du vil etterlate deg, kan du ta kontakt med SPK.

Gjen­levende­pensjon fra NAV

I visse tilfeller kan man få gjenlevendepensjon fra NAV selv om man var skilt fra avdøde. Dersom man ikke har giftet seg på nytt, får man pensjon dersom ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom man hadde barn sammen.

For å få gjenlevendepensjon fra NAV, må man søke. Dersom man har normal lønn vil gjenlevendepensjonen normalt bli redusert bort imot egen lønn. Men dersom avdøde hadde høyere lønn enn gjenlevende, vil det være en ytelse fra NAV også.

En annen god grunn til å søke i NAV er at dersom man av uforutsette grunner plutselig får lavere inntekt, kan det medføre at det utløser gjenlevendepensjon fra NAV.

Hva må den etter­latte gjøre?

Vi anbefaler alle etterlatte å søke gjenlevendepensjon i NAV. For de som kommer inn under bruttoordningen i SPK er det et krav, men for de som kommer inn under nettordningen er det ikke et krav.

Dersom avdøde fremdeles var i stilling da han eller hun døde, sender arbeidsgiver inn pensjonsmelding til SPK. Den eller de gjenlevende må ikke foreta seg noe ovenfor SPK.

Dersom avdøde var pensjonist da han eller hun døde, vil SPK fange opp dette via folkeregisteret og sette i gang utbetaling til de etterlatte. De etterlatte trenger heller ikke i dette tilfellet å kontakte SPK.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar SPK en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon. I tillegg er regelverk så komplisert at det kan gi hodepine. Derfor tar vi ofte opp dette temaet på våre kurs. Foto. iStock

Om­fattende regel­verk

Som du sikkert nå har skjønt, er regelverket rundt ektefellepensjon i SPK ganske omfattende. Derfor har vi med dette temaet i alle kurs vi holder.

Noen blir inspirert til å fri til sine samboere gjennom mange år når de blir gjort klar over regelverket, men en relativt nygift tilhører jeg hadde på et kurs for en tid tilbake fikk en annen innskytelse.

Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eksmannen og se til å få ham gift! Han skulle jo ikke få noe etterlattepensjon etter henne!

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Gift, partner eller samboer – rettigheter ved dødsfall

Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboere eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.
Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboer eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.

Det hender bekymrede medlemmer ringer oss og spør om hva som vil skje med pensjonene hvis den ene i et ekteskap, registrert partnerskap eller samboerforhold dør. Vil den som sitter igjen ha økonomi til å beholde huset og klare alle utgiftene? Er det forskjell i pensjonen om du er gift, registrert partner eller samboer?

Ønsket om å sikre den som lever lengst er stor, men hva bør du være oppmerksom på? Når det gjelder arv og skifte er det til dels store forskjeller om du er gift, registrert partner eller samboer.

Her er det viktig å opprette samboeravtale og testament for å sikre hverandre. Men så spørs det. Har du som etterlatt noen rettigheter til pensjon hvis samboeren din dør før deg?

Her er det forskjell på hvilke rettigheter du har i folketrygden og hos oss.

Forskjellige begreper som betyr det samme

I folketrygden brukes begrepet gjenlevendepensjon, mens hos oss heter det etterlattepensjon om rettighetene både til ektefelle og avdødes barn, og ektefellepensjon om pensjon til gjenlevende ektefelle.

Det er greit å vite at begrepene gjenlevendepensjon og etterlattepensjon betyr det samme.

Rettigheter i folketrygden

Hvis du er gift eller i partnerskap og har vært det i mer enn 5 år før dødsfallet har du rett til gjenlevendepensjon i folketrygden. Hvis dere har felles barn har du rett selv om ekteskapet har vart mindre enn 5 år.

Hvis du er samboer har du kun rett til gjenlevendepensjon hvis dere har felles barn. I tillegg må det være registrert at dere bodde sammen ved dødsfallet.

Nav.no kan du lese mer om hvilke rettigheter du har.

Inntekt påvirker pensjonen

En gjenlevendepensjon i folketrygden blir redusert hvis du selv har inntekt eller pensjon. Det kan i mange tilfelle ende med at det ikke blir noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden.

For at det skal bli noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden, må din ektefelle ha vesentlig høyere inntekt eller pensjon enn det du har.

Det gis pensjon til avdødes barn. Hovedregelen er til 18 år, men kan i noen tilfeller ytes til fylte 20 år. Det er ingen forskjell om avdøde var gift eller samboer eller alene. Hvis avdøde hadde et barn er barnepensjonen 40 prosent av et grunnbeløp, det vil si 37 000 kroner i året.

Det har nettopp kommet en rapport om hva som kan skje med rettigheter til gjenlevende i folketrygden nå etter pensjonsreformen og hvordan de skal sees i sammenheng med egen pensjon. (Rapporten omtaler ikke etterlatteytelser i offentlig tjenestepensjon).

Er du samboer har du ikke rett til ektefellepensjon.

Rettigheter i Statens pensjonskasse

Hvis du er gift eller i registert partnerskap har du rett på ektefellepensjon hvis din ektefelle eller partner dør før deg. Det forutsetter at din ektefelle eller partner er medlem i Statens pensjonskasse. Du trenger ikke være medlem.

Størrelsen på en ektefellepensjon oss er avhengig av flere faktorer. Både når avdøde ble medlem, når dere ble gift eller inngikk partnerskap og når etterlatte er født. Ønsker du å lese mer om ektefellepensjon kan du se på spk.no, eller ta kontakt med vårt kundesenter.

Vær oppmerksom på samboerfella

I motsetning til folketrygden har du bare rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse hvis du er gift eller partner med avdøde. Hvis du er samboer har du ikke noen rettighet til ektefellepensjon etter din avdøde samboer.

Hvis dere bestemmer dere for å gifte dere eller inngå partnerskap er du sikret ektefellepensjon med en gang hvis din ektefelle er frisk. Hvis din ektefelle dør før dere har vært gift i et år og dødsfallet skyldes en sykdom en av ektefellene eller begge visste om før ekteskapet ble inngått, vil det heller ikke bli noen ektefellepensjon. Når særlige grunner taler for det, kan det likevel innvilges pensjon i disse tilfellene.

Barn av samboere har rett på etterlattepensjon

Hvis dere som samboere har barn sammen, vil de ha rett på etterlattepensjon. Barn under 20 år har samme rettigheter enten foreldrene er gift eller samboere. Her er det vesentligste at avdøde forsørget barna.

Barn under 20 år har rett på 15% av avdødes pensjonsgrunnlag i årlig pensjon hver. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.