Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Du tenker sikkert ikke på pensjonen akkurat nå, men det er greit å ha en viss peiling på når du kan ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen. Foto: iStock

I forrige artikkel tok vi for oss hvordan du som er omfattet av de nye reglene vil opparbeide deg fremtidig alderspensjon i SPK. Nå skal vi se på når og hvordan du kan få utbetalt pensjonen.

Når kan du ta ut alderspensjonen?

I den nye avtalen er det foreslått at du skal kunne starte uttak av ny alderspensjon allerede fra du fyller 62 år. I tillegg trenger du ikke redusere stillingen din selv om du ønsker å starte uttaket. Pensjonen kan du altså få samtidig med at du fortsetter i jobb på samme måte som før.

Den nye opptjeningen av alderspensjonen i SPK blir bygd opp som en beholdning (sparebeløp) som skal deles ut over de antall årene du skal være pensjonist.

Det betyr at hvis du ønsker å starte uttaket når du blir 62 år skal beholdningen deles på flere år enn om du venter til du, for eksempel, blir 67 år med å starte uttaket.

Det årlige beløpet du får ut blir regnet ut ved å dele beholdningen din med et delingstall (det samme som benyttes i alderspensjonen i folketrygden). Delingstall forteller hvor mange år det forventes at du skal leve som pensjonist.

Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut. For eksempel, for deg som er født i 1963 skal du dele beholdningen din på delingstallet 20,21 hvis du vil starte uttaket når du blir 62 år, mens du skal dele beholdningen på 16,17 hvis du venter til du er 67 år. (NB: Delingstall for årskull 1963 og senere er ikke endelig beregnet. Tallene som er brukt her er prognosetall.)

Pensjonen skal du ha så lenge du lever. Lever du kortere enn delingstallet tilsier, vil dine arvinger ikke få utbetalt noen restbeholdning som ved enkelte private pensjonstyper. Lever du lenger enn delingstallet tilsier får du likevel den samme pensjonen så lenge du lever.

Det er også i den nye avtalen lagt inn forskjellige overgangsregler for de som er eldst og ikke har så mange år de kan opparbeide seg ny alderspensjon i SPK. Dette kan vi ikke gå inn på her. Vi må vente til regelverket er endelig bestemt og vedtatt.

Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Hva så med det du har opptjent før 01.01.2020?

Som vi sa i forrige artikkel vil rettighetene dine før 01.01.2020 bli regnet ut etter dagens regelverk og deretter samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Alderspensjonen etter dagens ordning skal kunne tas ut fra 62 år for de som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67 år skal det gjøres en foreløpig samordning. Fra 67 år utbetales altså denne pensjonen i tillegg til det du opptjener etter nytt regelverk.

Alderspensjon fra SPK for deg som er født i 1963 eller senere

Oppsummert blir altså fremtidig alderspensjon fra 67 år: Opptjent alderspensjon etter ny opptjeningsmodell fra 01.01.2020 + opptjening etter gammel modell for tjenestetid før 01.01.2020.

Hva med AFP?

Her er det foreslått at de som er født i 1963 og senere vil få en AFP som er nesten lik den som er i privat sektor i dag.

Det betyr en AFP som tidligst kan tas ut fra 62 år og som ikke blir redusert hvis du jobber i tillegg.

Ny AFP vil være et beløp som er vesentlig lavere enn dagens AFP fordi den er laget som et tillegg til alderspensjonen i folketrygden. Ny AFP skal også vare så lenge du lever.

De som er født før 1963 skal beholde dagens ordning og ha mulighet til en tidligpensjon mellom 62 år og 67 år. Det er ikke foreslått noen endring i hva du kan tjene ved siden av den gamle AFP ordningen.

Vi vil altså få to forskjellige AFP løsninger i offentlig sektor helt fram til 2029 når de som er født i 1962 fyller 67 år.

Den nye AFPen vil vi komme tilbake til i et kommende blogginnlegg.

Lurer du på noe annet?

På spk.no kan du finne flere spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.