Født i de heldiges år

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Uansett om du er gris, slange eller kreps – er du født før 1954 er du en av de pensjonsheldige. Foto: iStock

Rent tilfeldig kom jeg over en artikkel om harens år. Det handlet ikke om den elleville boka til Arto Paastilinna, men om det kinesiske horoskopet. Som i likhet med det vestlige horoskopet med stjernetegnene, skal ha avgjørende betydning for hvordan livene våre utvikler seg.

Selv er jeg slange ifølge kineserne, og kreps ifølge det astrologiske systemet som jeg er oppvokst med. Eller rettere sagt: jeg var kreps, og jeg har hatt et ambivalent «bare tull/det er da pussig hvordan det stemmer»-forhold til krepsen i snart 64 år.

Men nå strides de lærde om det vestlige horoskopet med 12 tegn egentlig skal ha 13. Og om det er riktig, har jeg plutselig blitt tvilling. Dette skaper i så fall ingen dyp identitetskrise i mitt liv, men det har skapt noen tanker rundt fødselsår.

Jeg er født i 1953. Uavhengig av astrologiske trosretninger, vil jeg påstå at dette må være de heldiges år. I alle fall om vi begrenser oss til temaet pensjon.

Hvorfor?

Ganske enkelt fordi det er mulig for meg å finne ut hva jeg får i pensjon. Kanskje ikke helt på krona, men så nær at jeg kan vurdere ulike alternativer og få så realistiske svar at jeg kan ta et begrunnet valg. Jeg visste for eksempel ganske godt hva det ville innebærer for min alderspensjon da jeg valgte å gå av med 20 prosent AFP i fjor høst.

Generasjonene etter meg er ikke like heldige. Og siden jeg i 80-prosentsjobben min sitter noen meter fra kundesenteret, hører jeg hvor mange som ringer inn og lurer på hvorfor SPK ikke har en kalkulator eller noe annet hendig som kan gi svar med mening for dem.

Jeg skjønner dem godt

For når du og jeg skal planlegge ferien vår tar vi det som en selvfølge at vi kan søke opp et nettsted og legge inn noen ønsker. Og så, omtrent på sekundet, har «noen» sjekket alle tenkelige og utenkelige reiseruter og sammenlignet alle tenkelige og utenkelige hotelltilbud, for å finne fram til akkurat de kombinasjonsmulighetene som er interessante for oss. Vi får vite på øret hva herligheten koster.

Da er det ikke rart at vi sliter med å forklare hvorfor det ikke er like enkelt for medlemmene våre å gå inn på spk.no, taste inn noen opplysninger og klikke av for noen valg. For så, på sekundet, få regnet ut hva de skal leve av resten av livet.

De som er yngre må planlegge framtiden med flere x-er og y-er enn oss.

AS Norge midt i en pensjonsreform

Men slik er det altså ikke, og historien bak er viktig å forstå. Den handler ikke spesielt om Statens pensjonskasse, men om økonomien til AS Norge, og i korte trekk er den slik:

Norge er midt inne i en pensjonsreform som startet i 2011, med helt ny alderspensjon i folketrygden og noen vesentlig endringer i offentlig tjenestepensjon.

Senere fikk vi nye regler for uføre. Og nå – i løpet av de nærmeste årene – står nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon for tur.

Målet med alle reformene er å skape et bærekraftig pensjonssystem – altså et system som AS Norge har råd til.

I praksis betyr det at vi må jobbe lenger enn generasjonene før oss for å oppnå samme pensjonsnivå. Og det viktigste tiltaket er levealdersjusteringen, som ble innført i 2011. Den gjelder alle. Også meg, som er født i 1953.

Men mange av de andre reformene som har kommet – og som skal komme – gjelder først for senere årskull enn mitt. Det er her mitt hell kommer inn.

Ferdig reformert slange (eller var det kreps?)

Det går ikke an å vite 100 prosent hvordan framtiden vil bli. Livet, helsa og samfunnet rundt oss er for uforutsigelig til det. Men vi som er født i 1953 (og i alle årene før) er heldige, fordi vi er ferdig reformert. Vi vet hvilke pensjonsregler som gjelder for oss.

De som er yngre må planlegge framtiden med flere x-er og y-er enn oss.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Del dette:

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Bildetekst. Foto: iStock
Vi må snakke om pensjon… Ja, nettopp, det store spørsmålet… Foto: iStock

Hver dag får vi telefoner fra medlemmer som vil få beregnet sin framtidige alderspensjon. Ganske ofte må vi beklage og si at det ikke er mulig. Her får du vite hvorfor.

Kortversjonen

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart.

Langversjonen

Denne versjonen er virkelig lang og ganske innviklet – og vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da innså politikerne at vi hadde et pensjonssystem som var blitt for dyrt. Prognosene viste at Norge ville få flere og flere eldre som levde lengre og lengre og jobbet kortere og kortere.

Når vi får utbetalt pensjon omtrent like lenge som vi jobber, sier det seg selv at det blir dyrt for samfunnet. Og i 2011 kom første del av en pensjonsreform som blant annet innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn årskullet foran for å oppnå samme pensjon. Det kalles levealdersjustering.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese om levealdersjustering. Det også være lurt å ta en kikk på pensjonstrekanten, som forteller hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Nye og gamle regler

Reglene som kom i 2011 gjelder alderspensjon, og det omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som samordner folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull før 1954.

Vi har skrevet om samordning før på Pensjonsbloggen.

Reglene gjelder alle årskull, så lenge vi bare snakker om levealdersjustering. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon, følger det av pensjonsreformen fra 2011 at årskullene fra 1954 og yngre må få helt nye regelverk. Nye samordningsregler (mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon) og Ny offentlig tjenestepensjon. Reglene må vedtas av Stortinget og nedfelles i lovverket.

Statsråd Anniken Hauglie har nylig signalisert at regjeringen tar sikte på å behandle dette til høsten, men inntil de politiske avgjørelsene er tatt, har vi ikke muligheter for å beregne alderspensjonen for årskull fra 1954 og yngre. Ganske enkelt fordi vi verken vet hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal regnes ut, eller hvordan den skal tilpasses nye beregningsregler i folketrygden.

Det går altså et klart skille mellom 1953 (vedtatte regler) og 1954 (nye, ikke vedtatte regler). Men for at overgangen skal bli mindre brå, finnes det overgangsregler.

Vi tar dette trinnvis.

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli.

Garanti til årskullene til og med 1958

Alle medlemmene av Statens pensjonskasse som er født før 1959 har noe som kalles individuell garanti. Det innebærer at bestemmelsen i det gamle regelverket, som sier at SPK-medlemmer får 66 prosent av lønnen i samlet pensjon fra SPK og folketrygden, også gjelder årskullene 1954-58.

Her kan du lese om individuell garanti.

Konsekvensen av denne garantien er altså at du får minst 66 prosent av samlet pensjon fra folketrygden og SPK, dersom du har full opptjening og tar ut begge pensjonene samtidig tidligst fra fylte 67 år. Dersom du ikke har full opptjeningstid blir garantitillegget avkortet forholdsmessig.

Det betyr at det går an å beregne grovt hva 1954-58-kullene vil få i alderspensjon for de som har full opptjening. Her legges det (et kraftig) trykk på «grovt».

Kalkulatoren (krever innlogging) vi har på spk.no er basert kun på hovedreglene og gir ikke noe svar til årskullene med individuell garanti.

Umulig å svare årskullene fra 1959

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli. Vi vet heller ikke hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses til folketrygden, om folketrygden og tjenestepensjonen skal samordnes. Å beregne framtidig pensjon på dette grunnlaget blir et regnestykke med for mange x-er og y-er, og vi lager ingen prognoser.

Inntil politikerne bestemmer seg og regelverket blir klart, kommer du dessverre til å få dette svaret fra oss.

Men vi ser fram til den dagen vi har fått regler som gjør at vi kan svare deg!

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Del dette: