Ny offentlig tjenestepensjon – hva har skjedd siden sist?

Lørdag 3. mars inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtalen skal nå forankres hos organisasjonenes medlemmer, før lovforslag utarbeides. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

Den 23. mai sa tre store arbeidstakerorganisasjoner ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. Hva nå? Og hva betyr det for deg?

Avtalen ga arbeidstakerorganisasjonene frist til 1. juli i år til å komme med sine svar på om de godtar avtalen. Medlemmene i LO, YS og Unio stemte nettopp ja til den nye ordningen i en uravstemning. Nå gjenstår Akademikerne, som skal behandle avtalen i organisasjonen i løpet av juni.

Først en veldig kjapp gjennomgang av hva partene ble enige om den 3. mars, da avtalen om ny offentlig tjenestepensjon først ble gjort offentlig.

Kjapp oppsummering av ny offentlig tjenestepensjon

Avtalen inneholder forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP. Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for de som er født 1963 eller senere. Det vil si at hvis du er født i 1962, er det dagens ordning som gjelder – både for alderspensjon og AFP. Den nye offentlige AFP-en er gjort mer lik den private. Les mer om forskjellen på privat og dagens offentlige AFP her.

Opptjening etter den nye løsningen for alderspensjon og AFP skal skje fra 2020. De som er født i 1963 er det første kullet som kan ta ut pensjon etter den nye ordningen i 2025.

Samordning vil foregå som normalt for all opptjening før 2020. De som har opptjening både før og etter 2020, vil få alderspensjon etter både nye og gamle regler. Da vil samordningen kun slå inn for opptjeningen du hadde før 2020.

De som er født i 1963 eller senere og som kun har opptjening i offentlig sektor etter 2020, får ikke pensjonen samordnet med folketrygden.

Har det ikke også skjedd noe nytt med samordningsregelverket?

Jo, det stemmer. På høsten i 2017 ble det sendt ut en høring om nytt samordningsregelverk for årskullene 1954 og senere. I år ble forslag til regler lagt fram og sendt til Stortinget. Forslaget gjelder samordning av dagens offentlige tjenestepensjon med både ny og gammel opptjeningsmodell i folketrygden.

Betyr det at jeg endelig kan få vite hva jeg får i pensjon?

Nei, det er alt for tidlig å kunne si noe om det. Først må avtalen gjøres om til lovverk, som igjen må gå den vanlige veien via Stortinget.

Det er mange som vil ha ett ben i begge ordningene i lang tid framover. De nye samordningsreglene, og ny offentlig tjenestepensjon må programmeres inn i våre systemer slik at vi kan utbetale rett pensjon til rett tid. Alt dette vil ta tid spesielt med tanke på at ny offentlig tjenestepensjon enda ikke er i lovform.

Hvor kan jeg få vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?

På spk.no har vi satt sammen en liste over ofte stilte spørsmål om ny offentlig tjenestepensjon. Her får du mer informasjon enn hva jeg har skrevet i dette blogginnlegget.

Hvor kan jeg få vite mer om nye samordningsregler?

Som for offentlig tjenestepensjon, har vi lagd en liste over ofte stilte spørsmål om nytt samordningsregelverk på spk.no. Det finner du her.

«Watch this space»

Jeg anbefaler folk å følge med på spk.no og her på Pensjonsbloggen. Vi kommer til å legge ut ny informasjon så raskt vi vet noe mer.

De spesielt interesserte i pensjonsfaget kan lese i vår årsrapport for 2017 om hvordan gamle og nye regler vil leve side om side i mange år fremover.

Del dette:

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette: