Det lønner seg å jobbe så lenge som mulig

Bildetekst. Foto: iStock
Økonomisk vil det alltid lønne seg å jobbe. Trives du på jobben trenger du ikke slutte på grunn av økonomi. Foto: iStock

«Offentlig ansatte kan tape millioner i pensjon» skrev Dagbladet fredag 13. januar. I artikkelen kan man, alt etter hvem av ekspertene som uttaler seg, lese at det ikke lønner seg for offentlig ansatte å jobbe etter 62 eller 67 år. Ikke vet jeg om det er datoen som har fått Dagbladets eksperter til å ta på dommedagsbrillene. Uansett mener jeg hovedpåstanden i artikkelen er en sannhet med modifikasjoner.

Ikke la deg skremme

Når man snakker om hva som vil lønne seg når det gjelder pensjon, tror jeg de fleste er mest opptatt av hvor mange kroner de kommer til å ha i lommeboka som pensjonister. Hvis du også tenker slik, vil jeg fraråde deg å slutte å jobbe av økonomiske årsaker, enten du er offentlig eller privat ansatt. (Det kan selvsagt finnes mange andre grunner til å gå av med pensjon. Men hvis økonomi er det viktigste for deg, bør du jobbe lengst mulig.)

Spørsmålet er egentlig ganske enkelt. Hva gir deg mest å leve for: 100 prosent lønn eller 66 prosent pensjon? Selv om du skulle være blant dem som isolert sett taper noen kroner i tjenestepensjon på å jobbe lenger (for det er riktig at disse finnes), vil det utvilsomt lønne seg å jobbe, totalt sett.

Det er riktig at det ikke er samsvar mellom uttellingen man får for å stå lenge i arbeid i folketrygden og i den offentlig tjenestepensjonsordningen. Det kommer etter hvert en pensjonsreform i offentlig sektor som sannsynligvis vil harmonere dette i større grad. Slik den offentlige tjenestepensjonen er i dag, kan reglene, for noen, slå slik ut at andelen av den samlede pensjonen som kommer fra SPK vil kunne gå ned, mens andelen fra folketrygden går tilsvarende opp.

Selv om det er slik, ønsker vi i Statens pensjonskasse (SPK) likevel å nyansere utspillene som kommer i artikkelen, fordi vi er redd den kan «skremme» offentlig ansatte til å gå av tidligere enn de egentlig ønsker, i frykt for å tape pensjon.

Dagbladet 13. januar 2017
Faksimile fra Dagbladet, 13. januar 2017

Født før 1959: Ulik fordeling, men samme utbetaling

Hvis du er født før 1959 fungerer dagens offentlige tjenestepensjonsmodell slik: Vi garanterer deg 66 prosent i samlet pensjon dersom du har 30 års opptjening. I praksis betyr det at vi garanterer at du kommer opp i 66 prosent av lønnen din totalt – ikke at du skal få 66 prosent fra oss i tillegg til folketrygd. Det er dette som kalles samordning.

Hvis du ser på stolpediagrammet under, ser du hvordan det faktisk fungerer, litt forenklet. Hvis du hadde hatt en «vanlig» statlig lønn, men uten medlemskap i SPK eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, ville du fått ca. 50 prosent av lønnen din i pensjon. Fordi du i tillegg har offentlig tjenestepensjon, er du i stedet sikret 66 prosent i pensjon – inkludert utbetalingen du får fra folketrygden.

Du vil altså uansett få 66 prosent, som vist i siste stolpe i diagrammet. Nå hadde det jo på mange måter vært hyggelig å kunne tilby medlemmene våre 66 prosent fra oss i tillegg til 50 prosent fra folketrygden. Da hadde noen veldig få levd herrens glade dager en stund. Men bakrusen for AS Norge og kommende pensjonister ville nok innhentet oss ganske fort.

Ved å jobbe lenge får du ikke mindre pensjon i lommeboka totalt sett.

Hvem får mindre fra oss?

Hvordan har det seg så at noen, isolert sett, vil få mindre tjenestepensjon ved å jobbe lenger?

Dersom du har full opptjening i SPK (30 år), men ikke i folketrygden (40 år), så vil SPK dekke inn for det du mangler i folketrygden, og du får likevel 66 prosent. Da vil altså andelen folketrygden betaler reduseres i siste stolpe i diagrammet, mens andelen fra SPK vil øke.

Alderspensjonen fra folketrygden fortsetter å øke så lenge du er i jobb og ikke har begynt å ta ut pensjon derfra. Hvis du fortsetter å jobbe lenge (forbi 68 år) vil dermed andelen folketrygden utbetaler i siste stolpe i diagrammet, øke og øke, og fortrenge andelen fra SPK, fordi totalgarantien til SPK er å garantere for 66 prosent pensjon for medlemmer med full opptjening (30 år). Du vil som tidligere nevnt fortsatt få en pensjon på 66 prosent når du slutter, og dermed ikke tape pensjon, men mesteparten av pensjonen vil komme fra folketrygden, og mindre vil komme fra SPK.

Med andre ord: Ved å jobbe lenge får du ikke mindre pensjon i lommeboka totalt sett.

I tillegg hører det med til historien at for de to prosentene av lønnen din (og de 15-20 prosentene arbeidsgiveren din betaler) til pensjonsordningen får du også en god uføreforsikring og sikkerhet for at barn og ektefelle vil få etterlattepensjon om du skulle falle fra.

illustrasjon_blogg1
Figuren viser hvordan tjenestepensjonen legger seg på toppen av folketrygden, slik at samlet pensjon blir 66 prosent av sluttlønn.

Lønn og pensjon er mer enn bare pensjon

Når du skal vurdere om du vil pensjonere deg er det viktig å ikke glemme en vesentlig ting: Hvis du jobber lenge, vil du motta 100 prosent lønn i perioden du jobber «ekstra», i stedet for 66 prosent pensjon. Det er med andre ord økonomisk lønnsomt å jobbe lenge. I tillegg kommer selvsagt de sosiale og utviklingsmessige fordelene ved å jobbe.

Født etter 1958: Forsvinner samordningen?
Hvis du er født etter 1958, finnes det ingen garanti for hvor stor samlet pensjon du vil få. Det er kjent at det vil komme nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle som er født i 1959 eller senere. Foreløpig er politikerne og partene i arbeidslivet i tenkeboksen, slik at ingen for øyeblikket vet hvordan regelverket vil bli for deg.

Vi vet likevel at det i en rapport lagt fram i 2015 ble foreslått at dagens pensjonsordning, der tjenestepensjon og folketrygd samordnes, byttes ut med det som kalles en påslagsmodell. Det vil i så fall bety at hele utfordringen med at tjenestepensjonen kan bli samordnet bort, forsvinner – ved at tjenestepensjonen kommer på toppen av folketrygden. Vi i Statens pensjonskasse har tidligere sagt at vi synes en slik endring i så fall vil være et skritt i riktig retning. Uansett er det fortsatt noen år igjen før du kan vurdere å ta ut AFP, og innen det er aktuelt alternativ for deg, vil nye regler være på plass.

Hvis du synes du «må» pensjonere deg fordi du frykter å tape pensjon kan det kanskje være verd å tenke over pensjoneringstidspunktet én gang til.

Hva med AFP?

Det står også i Dagbladets artikkel at man taper AFP på å jobbe videre etter fylte 62 år. Det kan også diskuteres.

AFP for deg som er i offentlig sektor skiller seg fra ordningen i privat sektor på et viktig område: Du kan ikke ta ut full AFP og så jobbe ved siden av. Det vil de fleste mene er en klar ulempe med den offentlige AFP-ordningen slik den er i dag. Derfor er det foreslått å endre dette i det nye regelverket for offentlig tjenestepensjon, som altså foreløpig ikke er klart. I rapporten regjeringen la fram i 2015 ble det foreslått å gjøre AFP i offentlig sektor mer lik den som er i privat sektor.

Uansett er AFP slik den er i dag en tidligpensjonsordning som er et tilbud til de som er mellom 62 og 67 og er trøtte og slitne av å jobbe, eller bare ønsker mer fritid. Tar du muligheten, så får du den, hvis ikke er du i jobb og trives med det.

Tar du ut AFP mellom 62-65 år, vil pensjonen være på rundt 55 prosent av lønnen din, hvis du har hatt en «normal» lønn. De som velger å ta ut AFP i disse årene vil altså oppleve en vesentlig inntektsnedgang. Ofte kalles disse tre årene «de tre magre år». Når du fyller 65, vil AFP øke til 66 prosent for de som har full opptjening i offentlig tjenestepensjon. Det er åpenbart også mindre økonomisk gunstig enn 100 prosent lønn, selv om det litt mindre «magert» enn de tre foregående årene.

Med andre ord taper du ikke på å ikke velge AFP. Tvert imot: Tar du AFP velger du å ha en lavere inntekt i bytte mot å slippe å jobbe.

Hvorvidt det er riktig for deg å ta ut AFP eller å jobbe lengst mulig er det bare du selv som kan avgjøre.

Jeg holder ofte kurs for kommende pensjonister. Blant spørsmålene jeg har inntrykk av at de kommende pensjonistene oftest stiller seg er disse: Hvor godt trives jeg med å jobbe? Er mer tid med barn og barnebarn viktigere for meg enn full lønn? Hvor sliten er jeg? Kommer jeg til å savne kollegaer og faglige utfordringer hvis jeg slutter nå? Hvor viktig er mer tid på hytta eller til å oppleve verden for meg? Og selvsagt: Hvor mye får jeg å leve for hvis jeg pensjonerer meg nå, i motsetning til å jobbe lengre?

Hvis summen av disse svarene gjør at tidlig pensjonering føles riktig for deg er det antakelig det. Men hvis du synes du «må» pensjonere deg fordi du frykter å tape pensjon kan det kanskje være verd å tenke over pensjoneringstidspunktet én gang til.

Del dette:

13 thoughts on “Det lønner seg å jobbe så lenge som mulig

  1. Dette er ikke uten videre riktig. Dersom man tar ut folketrygden fra 62 år, får man redusert folketrygd. Det er selvfølgelig forventet og skulle bare mangle. Jeg forutsetter full opptjening. Men dersom man jobber ut over 67, får man mindre og mindre fra SPK, til tross for at man selvfølgelig ikke får mer fra folketrygden. Det ser ut som om SPK beregner seg hva man ville ha fått fra folketrygden ved å fortsette å jobbe, dersom man altså ikke hadde tatt den ut. Selv ville jeg ha gått ned rundt 35 000 i samlet pensjon i året dersom jeg fortsatte til jeg var 70. Det kunne jeg jo gjerne ha tenkt meg å gjøre, men nå blir det ikke aktuelt. Det er ganske frekt egentlig, man betaler jo til SPK hele tiden til tross for at pensjonen stadig går ned. Dersom jeg lever til jeg er 90 (det kan hende), kan det være greit å ha de 35 000 i året og ikke la SPK beholde dem.
    Nå har jeg sagt opp, 68 år gammel. Antagelig ville jeg ha fått en bedre pensjon dersom jeg gikk av da jeg var 62 med AFP, og i alle fall dersom jeg gikk av da jeg var 65. Jeg har bestemt meg for ikke å sjekke det, og strever med ikke å bli bitter over dette. Men ikke snakk til meg om at systemet skal sikre at vi står lengst mulig i arbeid. (Selvfølgelig har jeg fått lønn disse årene, tusen takk! men jeg takker ikke SPK for det.)

    1. Takk for innlegget ditt.

      Vi skal forsøke å svare på hvorfor du opplever det slik du gjør: SPK er en garantist for at du skal få 66 prosent pensjon dersom du har full opptjening, og du tar ut folketrygd og tjenestepensjon fra SPK samtidig ved 67 år.

      Har du, som du beskriver, forskuttert pensjon fra folketrygden ved å ta ut fra «pengesekken» i NAV fra 62 år, vil du få en lavere sum årlig, som du beskriver. Det du skal huske på er at du fortsetter denne forskutteringen helt til du faktisk blir pensjonist, og slutter å jobbe. Da har du 100 prosent lønn pluss summen fra folketrygden utbetalt hvert år. Denne summen du har tatt ut, har du forhåpentligvis tilgjengelig som en god buffer på konto, brukt til nedbetaling av lån eller annet fornuftig slik at den styrker din økonomiske posisjon i pensjonstiden.

      I og med at SPK er en garantist for 66 prosent pensjon (dette bestemmer politikerne), vil andelen vi skal betale ut måtte bli mindre ettersom folketrygdens andel øker dess lengre du står i arbeid. 66 prosent (eller litt mer) får du uansett, men folketrygden betaler absolutt mest.

      Folketrygden er etter reformen i 2011 bygd slik at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i jobb, men for yngre årskull vil også levealdersjusteringen gjøre at vi er pent nødt til å stå lengre i arbeid. I SPK har vi altså denne garantien, og den gjør at når vi når forholdstall 1, flater muligheten til å øke pensjonen ut. Det skjer rundt 68 år for aktuelle årskull som pensjoneres i dag. Men det er viktig å påpeke at du ikke taper penger på å jobbe lenger, men andelen som SPK utbetaler blir stadig mindre om man jobber forbi 68 år.

      Det vil komme nye regler for offentlig tjenestepensjon for de som er født etter 1954. At man skal få mer pensjon fra offentlig tjenestepensjon også om man står lenger i arbeid, og bedre harmonisering med folketrygden, er sentrale spørsmål i forarbeidet.

      Hilsen Sissel 🙂

      1. Godag mann, økseskaft.
        Ser ut som bloggeren i SPK ønsker å forsvare systemt framfor å forstå hva medlemmet formidler, ikke så rart kanskje, alle er vi jo loyale i vårt arbeid og over for vår arbeidsigver.
        Til bloggeren fra SKP – lykke til videre i arbeidet med å skape forståelse for regelverket…

      2. At vi får lønn når vi arbeider, skulle ikke forbause noen. Bemerkningen om hvordan vi bør bruke vår lønn («til nedbetaling av lån eller annet fornuftig») tror jeg kommunikasjonsrådgiveren kan spare seg, i alle fall overfor den aldersgruppen det her gjelder.
        Faktum er at pensjonsutbetalingene går ned dersom man jobber til 70, og det er det mange som nå blir klar over. Det er altså ikke sånn at det uten videre lønner seg pensjonsmessig å stå lenger i jobb. Jeg oppfordrer alle til å rådføre seg med en pensjonsrådgiver (profesjonell, ikke fra SPK) før man bestemmer seg for å arbeide lenger enn til 67 – 68 år.

      3. Sissel skriver: «Men det er viktig å påpeke at du ikke taper penger på å jobbe lenger, men andelen som SPK utbetaler blir stadig mindre om man jobber forbi 68 år.».

        Dette er direkte feil, som påpekt av Sigrid over. Dersom jeg – som har tatt ut pensjon fra Folketrygden samtidig som jeg jobber fulltid (og jeg er fullstendig klar over at kakebitene fra Folketrygden dermed blir mindre) – skulle ønske å fortsette å jobbe etter 67 år, vil tape pensjon på å stå i jobb utover 9 måneder etter fylte 67 år. For hvert år jeg fortsetter å jobbe, vil den samlede pensjonen bli lavere og lavere. Å påstå noe annet er i beste fall upresist, i verste fall lureri. Jeg baserer med på utregning fra SPK, som ble presentert for meg på pensjonskurs i desember 2016. Jeg stoler mer på den enn på bloggeren fra SPK.

        1. Bloggeren av innlegget regner ut mange hundre prognoser i året av typen du har mottatt og forstår godt at det er mulig å misforstå, slik du skriver i kommentaren. Intuitivt ser det ut som man får mindre og mindre pensjon dess lengre man jobber. Det prognosen ikke viser er nemlig den summen fra folketrygden du allerede har tatt ut. Disse pengene er ikke med i regnestykket over utbetalingen lengre fordi de står på din private konto. Disse kan du disponere som du vil. Pengene du allerede har tatt ut fra folketrygden, kompenseres imidlertid ikke av pensjonen fra SPK. SPK regner pensjonen ut fra at du tar ut folketrygd og tjenestepensjon fra SPK samtidig. Fleksibiliteten i uttaket fra folketrygden gir oss mulighet til å ta ut folketrygd tidligere enn vi faktisk blir pensjonister, men det har også en konsekvens å ta ut pengene. Pengene er ment til pensjon og dersom man sper på med de pengene man har tatt ut over hele pensjonstiden, vil man se at man ikke taper penger på å ta ut pengene tidlig. (Vel og merke dersom man lever så lenge kullet ditt er forventet å leve. Lever du lengre, vil du ha tapt på å ta ut tidlig, men da er du midt i åttiårene eller eldre og de fleste bruker ikke mest penger da) Noen ønsker å bruke mer tidlig og mindre senere, andre sper på med en lik sum hele pensjonstiden. Det er fleksibiliteten vi har. Dette fordrer selvsagt at man ikke bruker opp de pengene man tar ut til vanlig forbruk, mens man fremdeles er i jobb. Da vil det føles økonomisk tøffere å bli pensjonist.

      4. Sissel! Har du strøket innlegget mitt til bloggen og de illustrative kommentarene? «Godag mann økseskaft» skrev Per Tore!!😊For oss født før 59: Det lønner seg IKKE for offentlig ansatte å jobbe etter fylte 67 år! Vi har «null garanti» for å få «tilnærmet» 66% av p.grunnlaget! Taper ca. 30.000 pr år for hvert år vi jobber etter 67! Jobbet til jeg var 71. Taper nå minst 70.000 pr år resten av livet! Samme regler gjelder for KLP og SPK!

    1. De som har en såkalt særaldersgrense på stillingen sin , har i utgangspunktet ikke anledning til å stå lengre enn det aldersgrensen tilsier. To eksempler er sykepleier med 65 års aldersgrense og politibetjenter med 60 års aldersgrense. Disse gruppene har også anledning til å gå av tre år tidligere hvis 85 års regelen er oppfylt (alder + tjenestetid blir minst 85). De har mulighet til å jobbe i det private næringsliv og likevel heve full pensjon ved siden av. En politibetjent kan for eksempel gå av på 57 år og ha 66 prosent pensjon for resten av livet og ha en jobb i det private ved siden av. Da vil man kunne fortsette opptjening i folketrygden pluss i tjenestepensjonsordning i privat sektor.

  2. Bloggeren fra SPK må slutte med å hevde at summen av utbetalinger (folketrygd + tjenestepensjon) blir 66%.. Det bli den slett ikke! Jeg jobbet for helsevesenet til jeg ble 71 år. etter den «nye ordningen i AML» siden jeg var 68 år har jeg i praksis mistet ca 30.000 i p. pr. år for resten av mitt liv.! Pensjonsreformen skulle stimulere til å stå lengre i jobb.. og «det skulle lønne seg». Slik det er blitt, subsidierer jeg dem som av «ulike grunner» ikke vil jobbe til de er 67! Det er en utrolig frekkhet å hevde at vi «er garantert» 66% når det faktiske forhold er kun 54% før skatt, vel å merke!

    1. Hei, eg har lest dette for å prøve å forstå, men slit litt.
      Slik eg les dette er det dei som har tatt ut pensjon frå folketrygda frå dei fyller 62 år som har 30000,- pr år mindre enn dei ville hatt ved å ta vente med dette til dei fyller 67 år, stemmer det?

  3. Hei Erling. Jeg vet ikke hva som skjer for dem som tar ut pensjon fra fylte 62. Ofte kombineres dette med 40 eller 60% fortsatt jobb. Men står du til fylte 67 og ikke går av da, (vil du fort tape 30.000,- pr. år!) .. fordi indeks for videre KLP vil falle fra over «1» til under «1». Folketrygden kan du ta ut i tillegg til lønn fra du er 67.Tilleggspensjonen (KLP) regner nemlig at du tar ut folketrygd og SPK fra samme tidspunkt.. (og skal ikke justeres senere i livet), ..men det gjør du jo ikke(!) hvis du står lengre i jobb. Hvis du går av for eksempel når du er 71 (som jeg gjorde). Da er indeksen blitt 0,748 og sammen med «levetidsreduksjonen», er det nesten ingenting igjen av tilleggspensjonen fra KLP! (2.200,- pr.mnd.) Det er ingen «garanti» i at du får beholde 66% av tidligere lønn, selv hvor mye SPK enn hevder dette! (.. all «logisk tankegang» konsekvenser ved å lure oss til «å stå lenger i jobb», fører oss jo nærmere til livets siste dag. Derved skulle KLP gitt litt mer som resultat/år de få årene man normalt har igjen, ikke mindre!! – om ikke annet: som «takk» for at man har stått 4 år lengre og betalt pensjon 4 år ekstra .. ) Dette kan selvfølgelig bli et helt annet regnestykke for dem som er født etter 1964.. Det er «alle finurlighetene» bak utregningene som gjør at pensjonsrådgiverne ikke klarer å formidle «hva du får» når man søker råd..
    I mitt «neste liv» vil jeg satse på å bli politiker, mellomleder i off.bedrift, eller fotball-spiller.. Da kan man kreve/bevilge seg 1,2 mill. i årslønn og selv sette krav om innbetaling av høyere pensjonstrekk enn 2%.!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.