Sykdom i familien?

Er du nødt til å pleie et familiemedlem? Medlemskapet i SPK kan sikre dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb. Foto: iStock.

Noen ganger blir det vanskelig å jobbe, fordi vi får omsorgsoppgaver vi må prioritere. Da er det godt å vite at det går an å gå ut i permisjon – uten at det går ut over pensjonsopptjeningen.

Din egen pensjon er sannsynligvis ikke det første du tenker på hvis en av dine nærmeste blir syk. Men dersom omsorgsoppgavene dine blir omfattende og permisjonen varer i lang, er det naturlig at spørsmålet om tapt opptjeningstid dukker opp.

Hva vil for eksempel skje med pensjonsopptjeningen din i Statens pensjonskasse, dersom du ikke har rett på tjenestefri med lønn, men velger å søke om ulønnet permisjon fra jobben for å ivareta omsorgsarbeid i familien?

Svaret er at det ikke behøver å skje noen verdens ting, dersom du oppfyller kriteriene i permisjonsavtalen. Da kan du ha omsorgspermisjon i inntil fire år, eller permisjon for å pleie syke i familien i inntil tre år, uten at det går ut over opptjeningstiden. Den fortsetter å løpe som om du var i jobb.

Her er detaljene:

Permisjonsavtalen

Vi som jobber i staten har en permisjonsavtale som sikrer at vi i spesielle tilfeller kan ta ulønnet permisjon, men likevel ha samme pensjonsopptjening som om vi stod i jobb. Siden opptjeningstiden er en viktig faktor når pensjonen regnes ut, er dette et gode som det er verdt å merke seg.

Omsorgspermisjon

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid.

Begrensningen på fire år gjelder samlet for begge foreldre, og permisjonen må tas ut før barnet fyller 12 år. Begrensningen på fire år gjelder også totalt sett. Dersom du har flere barn med omsorgsbehov, får du ikke fire år per barn.

Samboere og partnere kan få omsorgspermisjon for samboers/partners barn, dersom de bor sammen med barnet – og dersom de har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før de overtar omsorgen.

Grensen på fire år gjelder uansett stillingsstørrelse. Det betyr for eksempel at du ikke får åtte år, dersom du er i 50 prosents stilling.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Permisjon på grunn av sykdom i familien

Dette er en annen bestemmelse i permisjonsavtalen som også gjelder omsorgstjeneste. Men i tillegg til omsorg for barn, gjelder dette også pleie av ektefelle, samboer, registrert partner, foreldre, svigerforeldre og besteforeldre.

I helt spesielle tilfeller åpner regelverket også opp for en utvidet tolkning. Det kan for eksempel være hvis du har mistet dine egne foreldre i ung alder og har vokst opp, og vært en del av, familien til en tante eller et annet familiemedlem.

Mens omsorgspermisjon gjelder for barn inntil 12 år, gjelder denne bestemmelsen også omsorg for voksne, funksjonshemmede barn inntil de fyller 18 år.

Det er en forutsetning at omsorgsarbeidet skjer i hjemmet. Og «i hjemmet» betyr både eget hjem, og hjemmet til det familiemedlemmet (for eksempel forelder ) som du har omsorg for.

Må velge én av to

Du kan ikke først få godskrevet fire års opptjeningstid for omsorgspermisjon, og deretter tre år for permisjon etter bestemmelsen om sykdom i hjemmet, dersom begge permisjonene gjelder det samme forholdet.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid. Foto: iStock.
Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 89 173
Totalt 343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 57 217
Totalt 359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år 57 217
Totalt fra 70 år 311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Takk til alle som deltok på gratis pensjonskurs!

«Rist på hendene og si yeaaaah! Dere har individuell garanti». Kursholder, Henk Sivertsen, sørger for topp stemning på gratis pensjonskurs. Alle som holder hendene i været er født i 1958 eller før. Foto: Sivert Almvik/SPK.

I dag, 28.11.2017, held vi det siste jubileumskurset i samband med vårt 100-årsjubileum. Fekk du ikkje plass, eller lurer du på noko som ikkje blei teke opp på kurset? Du treng ikkje vente i 100 år til.

Responsen på invitasjonen til gratiskursa var stor. Kring 3 000 kursplassar i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø gjekk unna på nokre få timar.

Pensjon er eit vanskeleg tema. Mange slit med å finne informasjon som er forståeleg fordi regelverket er komplisert med mange unnatak, og det er mange faguttrykk å sette seg inn i.

Det er i tillegg varsla endringar i regelverket for offentleg tenestepensjon som vil gjere at behovet for forståeleg informasjon aukar.

Jubileumskursa varte berre i to timar, og ga ei innføring i pensjonsordninga i Statens pensjonskasse. Det var altså mykje vi ikkje kunne gå inn på. Dei «vanlege» kursa våre er meir detaljerte.

Kort og generelt

Som ei jubileumsgåve til medlemane våre laga vi eit eige informasjonskurs, og sende vår mest erfarne kurshaldar på Noregsturné.

Jubileumskursa varte berre i to timar, og ga ei innføring i pensjonsordninga i Statens pensjonskasse. Det var altså mykje vi ikkje kunne gå inn på. Dei «vanlege» kursa våre er meir detaljerte, og kostar pengar – men du får då enda meir spesialretta informasjon mot livssituasjonen din.

På nettstaden vår, spk.no, kan du sjå andre kurs vi tilbyr. Ta kontakt med arbeidsgivaren eller fagforeininga di. Våre kurshaldarar kjem gjerne for å halde pensjonskurs!

Elles kan du jo følgje med på Pensjonsbloggen som kvar veke blir oppdatert med nye innlegg om pensjon. Kvifor ikkje få varsel på e-post kvar gong det kjem eit nytt innlegg?

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Joda, vi tilbyr andre pensjonskurs!

«I en ideell verden skulle vi jo hatt med alle», sa Finn Melbø, administrerende direktør i SPK, under velkomsttalen på det første jubileumskurset i Oslo. Foto: Sivert Almvik/SPK

SPKs jubileumskurs i forbindelse med 100-årsjubileet ble raskt fylt opp av informasjonshungrige SPK-medlemmer. Men mange tror at disse kursene er de eneste vi tilbyr våre medlemmer. Vi tilbyr faktisk andre kurs også!

Vi inviterte 290 000 aktive medlemmer på spesialkurs om pensjon. Dessverre hadde vi ikke plass til at alle interesserte medlemmer kunne delta. Derfor har det kommet inn en del spørsmål om dette var det eneste kurset vi tilbyr medlemmene.

Det stemmer ikke. Vi har en engasjert kursavdeling som holder kurs over hele Norge, for medlemmer i alle aldre. Kursene vi tilbyr er blant annet rettet mot seniorer, pensjonsseminarer og spesialkurs for unge ansatte i staten.

Her kan du få svar på mye av det du lurer på. Hva betyr pensjonsordningen for deg som ennå har lenge igjen til pensjonsalder? Vet du hva du kan forvente deg i pensjon fra NAV og fra Statens pensjonskasse? Hvordan er dine pensjonsrettigheter om du er født 1958 eller tidligere?

Gikk du glipp av jubileumskurset, finnes det flere andre muligheter. Sjekk våre kurssider på spk.no eller ta kontakt med din arbeidsgiver.


Misjonssalen i Oslo fylles raskt opp av infotørste SPK-medlemmer. Foto: Sivert Almvik/SPK

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.