«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»

Sånn går no’ dagan. Er det mulig å trykke på angre-knappen? Foto: iStock

Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?

Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.

Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?

Ja, du kan trykke på knappen!

La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.

Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?

Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:

Jobbe i det offentlige eller det private

Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.

Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.

Videoen under forklarer hva som skjer:

Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.

Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.

Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private

I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)

I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra

Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden

Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.

Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.

Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.

Hva med ny offentlig tjenestepensjon?

De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.

Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.

Oppsummert

Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.

Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.

Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.

Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.

For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Trygghet for to prosent

Hovedproduktet vårt er alderspensjon. Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser. Foto: iStock

Når du er medlem av Statens pensjonskasse blir en sum trukket fra månedslønnen din og overført til oss. Det er dette som kalles pensjonsinnskudd, og den utgjør to prosent av lønnen din. Men hva får du tilbake for de prosentene?

Du er kanskje skeptisk til å måtte betale to prosent av lønnen din, men det kan være verdt å se litt bak de to prosentene, og vite hva du får, og kan få tilbake. Vi snakker i virkeligheten om et økonomisk vern både mens du jobber og gjennom hele alderdommen.

Hva får jeg for to prosent?

SPK tilbyr alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg har du muligheter til å få gruppelivsordning, yrkesskadeforsikring og gunstig boliglån. Hva du får eller kan ha rett til er avhengig av visse kriterier. Følg lenkene for å lese mer om hver enkelt.

Alderspensjonen er hovedproduktet vårt, men medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser: Trygghet for at du har noe å leve av, i tillegg til folketrygden, hvis du skulle bli minimum 20 prosent ufør (midlertidig eller varig). Trygghet for at din ektefelle/samboer og eventuelle barn under 20 år, får noe å leve av når du dør. Det gir trygghet for familien din. Dette er viktige grunner til at du betaler to prosent av lønnen din.

Det du gjennom et år betaler inn til oss, kan du trekke av på skattemeldingen (det som tidligere het selvangivelsen). Dette skal allerede være satt opp automatisk i din skattemelding, men sjekk at det faktisk er registrert og sjekk at beløpet stemmer opp mot det du har betalt. Dette finner du i årsoppgaven fra din arbeidsgiver.

Alt som har med pensjonsordningen vår å gjøre, dekker du gjennom pensjonsinnskuddet på to prosent. Gruppelivsordningen og yrkesskadedekningen dekkes 100 prosent av din arbeidsgiver.

Ikke en spareordning

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde det du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid. Derfor betaler også din arbeidsgiver en sum i året som utgjør ganske mye mer enn to prosent.

Du og arbeidsgiver betaler sammen

Medlemskapet ditt i Statens pensjonskasse er et samarbeid mellom deg selv og arbeidsgiveren din. Du betaler to prosent i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveren din betaler en andel opp mot 15 prosent til din pensjonssparing. Du betaler da to prosent for et produkt som egentlig koster rundt 17 prosent.

Skulle du bytte jobb innen offentlig sektor vil overføringsavtalen sikre deg dine allerede opptjente pensjonsrettigheter over i ny pensjonsordning.

Skulle det verste skje

Med medlemskapet i SPK kan du sikre din familie dersom du dør. Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon. Barnepensjon gis til barn frem til fylte 20 år. Les mer om barnepensjon i et tidligere blogginnlegg.

Det betyr at du har en god pensjonsordning, som dekker både deg og din familie, gjennom din ansettelse hos en virksomhet med medlemskap hos oss.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Til deg som er forvirret

Det er ikke alltid lett å vite hvilket spor du skal ta eller er i – spesielt når det kommer til pensjon der sporet bestemmes av regelverket. Foto: iStock.

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

  1. Folketrygd (som gjelder alle)
  2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
  3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

  • Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
  • Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
  • Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
  • Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Sykdom i familien?

Er du nødt til å pleie et familiemedlem? Medlemskapet i SPK kan sikre dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb. Foto: iStock.

Noen ganger blir det vanskelig å jobbe, fordi vi får omsorgsoppgaver vi må prioritere. Da er det godt å vite at det går an å gå ut i permisjon – uten at det går ut over pensjonsopptjeningen.

Din egen pensjon er sannsynligvis ikke det første du tenker på hvis en av dine nærmeste blir syk. Men dersom omsorgsoppgavene dine blir omfattende og permisjonen varer i lang, er det naturlig at spørsmålet om tapt opptjeningstid dukker opp.

Hva vil for eksempel skje med pensjonsopptjeningen din i Statens pensjonskasse, dersom du ikke har rett på tjenestefri med lønn, men velger å søke om ulønnet permisjon fra jobben for å ivareta omsorgsarbeid i familien?

Svaret er at det ikke behøver å skje noen verdens ting, dersom du oppfyller kriteriene i permisjonsavtalen. Da kan du ha omsorgspermisjon i inntil fire år, eller permisjon for å pleie syke i familien i inntil tre år, uten at det går ut over opptjeningstiden. Den fortsetter å løpe som om du var i jobb.

Her er detaljene:

Permisjonsavtalen

Vi som jobber i staten har en permisjonsavtale som sikrer at vi i spesielle tilfeller kan ta ulønnet permisjon, men likevel ha samme pensjonsopptjening som om vi stod i jobb. Siden opptjeningstiden er en viktig faktor når pensjonen regnes ut, er dette et gode som det er verdt å merke seg.

Omsorgspermisjon

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid.

Begrensningen på fire år gjelder samlet for begge foreldre, og permisjonen må tas ut før barnet fyller 12 år. Begrensningen på fire år gjelder også totalt sett. Dersom du har flere barn med omsorgsbehov, får du ikke fire år per barn.

Samboere og partnere kan få omsorgspermisjon for samboers/partners barn, dersom de bor sammen med barnet – og dersom de har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før de overtar omsorgen.

Grensen på fire år gjelder uansett stillingsstørrelse. Det betyr for eksempel at du ikke får åtte år, dersom du er i 50 prosents stilling.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Permisjon på grunn av sykdom i familien

Dette er en annen bestemmelse i permisjonsavtalen som også gjelder omsorgstjeneste. Men i tillegg til omsorg for barn, gjelder dette også pleie av ektefelle, samboer, registrert partner, foreldre, svigerforeldre og besteforeldre.

I helt spesielle tilfeller åpner regelverket også opp for en utvidet tolkning. Det kan for eksempel være hvis du har mistet dine egne foreldre i ung alder og har vokst opp, og vært en del av, familien til en tante eller et annet familiemedlem.

Mens omsorgspermisjon gjelder for barn inntil 12 år, gjelder denne bestemmelsen også omsorg for voksne, funksjonshemmede barn inntil de fyller 18 år.

Det er en forutsetning at omsorgsarbeidet skjer i hjemmet. Og «i hjemmet» betyr både eget hjem, og hjemmet til det familiemedlemmet (for eksempel forelder ) som du har omsorg for.

Må velge én av to

Du kan ikke først få godskrevet fire års opptjeningstid for omsorgspermisjon, og deretter tre år for permisjon etter bestemmelsen om sykdom i hjemmet, dersom begge permisjonene gjelder det samme forholdet.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid. Foto: iStock.
Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.