Privat sektor får sin variant av overføringsavtalen

En mann med mye baggasje. Symboliserer mange pensjonskapitalbevis fra privat sektor
Mange har flere pensjonskapitalbevis fra privat sektor Nå får du samlet alt i en og samme sekk – akkurat som i offentlig sektor! Foto: iStock.

Stortinget har vedtatt at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon skal få en egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonssparingen i privat sektor blir samlet på én konto. I offentlig sektor har vi lenge hatt lignende ordning, som kalles overføringsavtalen.

Korte arbeidsforhold gir ikke pensjonsopptjening

Hva betyr ordene?

  • Pensjonskapitalbevis: pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
  • Fripolise: bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver i privat sektor avvikler eller endrer ordningen.

Kilde: Finansnorge.no

I privat sektor må du i dag jobbe i 12 måneder hos en arbeidsgiver før du får med deg pensjonssparingen. Jobber du kortere enn 12 måneder, får du som regel ikke med deg det arbeidsgiveren sparte for deg til pensjon.

I tillegg er det slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, avsluttes avtalen om pensjonsopptjening og du får med deg din oppsparte pensjon i form av et pensjonskapitalbevis.

Når du begynner hos en ny arbeidsgiver med innskuddspensjon, begynner du på en helt en ny pensjonsopptjening – uavhengig av dine tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Det kan føre til at du får flere pensjonskapitalbevis hos ulike leverandører avhengig av hvilke selskaper dine arbeidsgivere har valgt. Spesielt om du er en hyppig jobbskifter.

Pensjonskonto samler innskuddspensjonen

Stortingets vedtak om pensjonskonto betyr at du nå kan samle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor, og fra individuell pensjonssparing, på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en leverandør du selv velger.

Når du blir pensjonist, blir pensjonen utbetalt samlet fra denne pensjonskontoen.

Dermed får du bedre oversikt over pensjonen din, samtidig som du sparer gebyrer og administrasjonskostnader ved at pensjonssparingen er samlet på ett sted. Slik blir det også mest mulig pensjon av sparingen.

Samtidig med vedtaket om pensjonskonto, besluttet Stortinget å oppheve 12-månedersreglen. Der du tidligere mistet pensjonsopptjening for arbeidsforhold på under 12 måneder, skal du nå få med deg pensjonssparingen videre uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Din pensjonskonto vil bli opprettet automatisk hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din har valgt. Det tidligere arbeidsgivere har spart til deg i innskuddspensjon vil også bli flyttet til egen pensjonskonto.

Du kan reservere deg mot dette. Egen pensjonskonto blir trolig innført i 2021.

Offentlig sektor har overføringsavtalen

Hvis du bytter jobb innenfor offentlig sektor, gjør overføringsavtalen at du får med deg pensjonsrettighetene dine over i ny pensjonsordning. Når du blir pensjonist, er det siste pensjonsordning du var medlem av som utbetaler pensjonen basert på den samlede opptjeningen i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du slipper med andre ord å holde styr på ymse antall pensjonskapitalbevis fra ulike leverandører fra ulike arbeidsforhold, slik det frem til nå har vært for innskuddspensjon i privat sektor.

Overføringsavtalen sikrer at du ikke går glipp av opptjening for korte arbeidsforhold i det offentlige. Minimumskravet for de som er født i 1963 eller etter er ett år. De som er født i 1962 eller før har et minimumskrav på tre år for å være sikret en pensjonsutbetaling dersom medlemskapet opphører.

Overføringsavtalen sikrer at selv korte arbeidsforhold blir tatt vare på, og teller hvis du begynner å jobbe i offentlig sektor igjen. Det betyr at hvis du hadde 6 måneder i en kommune, og så begynner du å jobbe i en fylkeskommune eller staten, starter du ikke på null igjen.

Fra og med 1.1.2020 ble minimumskravet endret fra tre til ett år for alle som er født i 1963 eller etter.

Det er for å sikre bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor uten at du skal miste opptjente pensjonsrettigheter.

Bytter du arbeidsgiver, men starter senere i en annen stilling som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, fortsetter opptjeningen uansett hvor lenge arbeidsforholdet varte.

Det skal bli enklere for deg å følge med på pensjonssparingen din

Kort oppsummert: Pensjonskonto i privat sektor og overføringsavtalen i offentlig sektor sikrer at det blir enkelt for deg å ha oversikt over pensjonen ved jobbskifte innad i sektoren.

Som sagt blir pensjonskontoen i privat sektor trolig innført i 2021. I mens kan du jo se på hva Finansportalen har skrevet på Pensjonsbloggen om hva som er smart å gjøre om du har flere pensjonskapitalbevis.

Lurer du på noe mer?

Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis eller pensjonskonto? Da må du ta kontakt med din arbeidsgiver eller forsikringsselskapet der du har din innskuddspensjon.

Har du spørsmål om offentlig tjenestepensjon? Da kan du enten lese flere innlegg her på Pensjonsbloggen, på spk.no, eller du kan ta kontakt med vårt kundesenter på e-post, chat eller telefon.

Del dette:

Pensjon i Sverige og to måter å levealdersjustere på

Foto: iStock

Det har skjedd mange store endringer i det norske pensjonssystemet for å demme opp for «eldrebølgen» og at folk lever lenger enn tidligere. Hvordan er situasjonen i våre naboland? Her kan du lese om hvordan det svenske systemet er bygget opp.

Først en kjapp gjennomgang av det norske systemet, slik at du har det friskt i minnet mens du leser om det svenske:

Pensjonsreformen i Norge

I 2011 ble pensjonsreformen i Norge innført. I svært korte trekk sier den at alle må jobbe litt lenger enn sine eldre kolleger for å få oppnå samme pensjonsnivå, og vi fikk en ny opptjeningsmodell i folketrygden. Les mer om pensjonsreformen her.

Reformens andre del, det som kalles ny offentlig tjenestepensjon, er på trappene etter at partene i arbeidslivet våren 2018 ble enige om en avtale som sier hvordan offentlig ansattes tjenestepensjon skal være og hvem den skal gjelde for.

Samtidig vedtok Stortinget nå i juni et lovforslag om nye samordningsregler som sier hvordan tjenestepensjonen til de som er født i 1954 og senere skal samordnes med ny opptjeningsmodell i folketrygden. Det kan du lese mer om her.

Det svenske pensjonssystemet

Politikerne i Sverige besluttet for en stund siden å gjennomføre endringer i landets pensjonssystem for å sikre en bærekraftig løsning som samtidig gir den enkelte større økonomisk trygghet.
Pensjonssystemet i Sverige har en lignende grunnstruktur som det norske. I bunnen ligger den allmenne pensjonen som i likhet med den norske folketrygden, er en inntektsbasert pensjon.

Svenskene får 18,5 prosent av pensjonsgivende inntekt som pensjonsopptjening. Denne deles opp i to: 16 prosent går til inntektspensjonen, en pensjonsbeholdning der avkastningen følger økonomisk utvikling i Sverige, mens resterende 2,5 prosent går til premiepensjonen som plasseres i verdipapirfond.

Den svenske pensjonspyramiden har en liknende struktur som den norske, men den har ett element vi ikke har: premiepensjon. Illustrasjon: SPK

Sverige har, i likhet med Norge, obligatoriske, tariffbestemte tjenestepensjonsordninger som forhandles på nasjonalt nivå i ulike sektorer. Tjenestepensjonene er i hovedsak innskuddsbaserte, også i offentlig sektor. Til forskjell fra slik vi har det i Norge med ytelsesbaserte pensjoner i offentlig sektor.

Konsekvensen kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene

Svensk pensjonsreform

Det spesielle med Sverige er nettopp det de kaller premiepensjonen. Pengene plasseres i verdipapirfond som svenskene selv velger. Eller, dersom man ikke velger aktivt, i statens sparealternativ AP7 Såfa (der «såfa» ikke betyr «sofa», men er forkorting av «statens årskullsförvaltningsalternativ»). Med andre ord er både inntekten og verdiutviklingen i de selvvalgte fondene med på å bestemme hvor stor premiepensjonen blir.

Det betyr at den enkelte har et veldig stort ansvar for det som hos oss er alderspensjon fra folketrygden. Og kanskje er ansvaret for stort? Forskning viser at lave pensjonskunnskaper hos folk kan slå uheldig ut, og at bevisstheten rundt investeringsvalg er lav hvis innbyggerne ikke hele tiden blir minnet om at de må ta aktive valg. Konsekvensen av dette kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene.

Sverige forsøker årlig å bygge opp folks kunnskaper om pensjon. Det gjør de blant annet ved å arrangere den årlige «Tjänstepensionen dag», der Statens tjänstepensionsverk (SPV) – svenskenes versjon av Statens pensjonskasse – er en av initiativtakerne. Dagen er rettet mot de som er 20-40, og er aldersgruppen i Sverige som tenker (for) lite på pensjon. Pensionsmyndigheten i Sverige (som kan sammenliknes med vårt Nav) arrangerer også egne pensjonsdager for å øke kunnskapen.

Når politikerne i Sverige nå tar grep for å endre pensjonssystemet, gjør de i hovedsak to endringer:

  • Den nedre grensen for uttak av alderspensjon blir endret fra 61 til 64 år, med gradvis innfasing, for å kompensere for økt levealder.
  • Staten tar et større ansvar for den delen av pensjonen svenskene individuelt plasserer i verdipapirer – det de kaller premiepensjonen – ved å tilby et utvalg av trygge forvaltningsalternativer. Dette for å sikre at innbyggerne investerer i kvalitetssikrede og holdbare fond.

To måter å takle økt levealder på

I Norge har vi valgt å levealdersjustere alderspensjonen ved at vi får lavere årlig utbetaling dersom vi tar ut pensjonen tidlig, siden den da skal fordeles på flere år som pensjonist. I Sverige har de i utgangspunktet samme modell. Du får utbetalt det du faktisk har oppspart, fordelt på forventet antall år som pensjonsmottaker.

Nå tar Sverige det et steg videre. De skal i tillegg heve pensjonsalderen fra 61 til 64 år. Det skjer trinnvis frem til 2026. Slik skal de sikre et bærekraftig pensjonssystem samtidig som de forhindrer et økende fattigdomsproblem blant alderspensjonistene.

Del dette:

Offentlig og privat AFP er ikke det samme

Tidligpensjon for sliterne, eller ekstrapensjon med ubegrenset inntekt ved siden av? AFP er ikke AFP. Foto: iStock

Du har sikkert fått med deg debatten om privat AFP den siste tiden. Partene på arbeidsgiversiden ønsker at ordningen «bør få en verdig avgang», mens arbeidstakersiden ønsker at ordningen «skal styrkes».

Debatten vil utvilsomt skape stort engasjement tiden fremover. Men hva er egentlig AFP? Er privat og offentlig det samme?

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Dette er omtrent det en eneste offentlig og privat AFP har felles.

Vi skal se nå litt nærmere på forskjellene.

AFP i offentlig sektor

AFP ble etablert i offentlig sektor som en tidligpensjon med tanke på sliterne. De som hadde slitt seg ut gjennom hardt arbeid skulle få muligheter til å forlate arbeidslivet før den ordinære aldersgrensen – og likevel få noe å leve av fram til de nådde pensjonsalderen og fikk rett til ordinær alderspensjon.

Dette prinsippet gjelder fortsatt for SPK-medlemmer. Det betyr at for SPK-medlemmer (statsansatte og lærere) er AFP en erstatning for lønn, ikke et tillegg til lønn.

Offentlig AFP får du altså kun fra du er 62 år til du blir 67. AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at du trapper ned stillingen, og gjelder helt til du går av med ordinær alderspensjon.

Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis du ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15 000 kroner.

Det vil si at hvis du tjener 15 000 kroner mer enn hva du oppga som inntekt da du søkte om AFP, blir ytelsen redusert deretter.

Les mer om vilkårene for offentlig AFP fra SPK.

Tidligere var privat AFP lik den offentlige.

AFP i privat sektor

I privat sektor er AFP en ekstrapensjon som kan tas ut fra du fyller 62 år. Tidligere var privat AFP lik den offentlige. Da var ytelsen ment å være midlertidig i perioden 62 til 67 år. Men, i 2011 ble det endret slik at det ble mulig å stå lenger i arbeid.

Det betyr at siden privat AFP ikke er ment som en erstatning for lønn, kan du ta ut AFP så lenge du vil og du kan tjene så mye du vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge du må jobbe i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye du må tjene før du får lov til å ta den ut.

Mer om vilkårene for AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

Det er altså ikke mange likheter mellom AFP-ytelsene i offentlig og privat sektor utover navnet. AFP er ikke AFP.

Forskjellene kan grovt oppsummeres slik:

 
Offentlig sektor
Privat sektor
Tidsperspektiv
Midlertidig
Livsvarig
Alderspensjon fra folketrygden?
Kan ikke ta ut
Må ta ut helt eller delvis
Inntekt ved siden av?
Begrenset
Ubegrenset
Uttakstidspunkt
Fra 62 til og med 66 år
Fra 62 år og senere
Kan ta ut delvis AFP?
Ja
Nei

Vil det komme endringer?

Pensjonsreformen gjorde mange endringer i den private AFPen, og nå er den under evaluering. Du kan lese mer om evaluering av privat AFP på Navs pensjonsblogg.

Til høsten har statsråd Anniken Hauglie signalisert at hun vil begynne å jobbe med en ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler. Om det også blir endringer i offentlig AFP er vanskelig å si akkurat nå.

Del dette: