Alderspensjon etter særaldersgrense

Noen stillinger som er fysisk og psykisk belastende har lavere aldersgrense enn 70 år, og har da særaldersgrense. Blant annet politiet og ballettdansere har særaldersgrenser. Danserne har 41 år som grense. Foto: iStock.

I staten er øvre aldersgrense normalt 70 år. Når en stilling har lavere aldersgrense enn 70 år, sier vi at den har en særaldersgrense. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende, slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen.

Typiske stillinger som vi ofte hører har særaldersgrenser, er i Politiet og i Forsvaret, men flere yrker har aldersgrenser som er lavere enn 70. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 og 60 år.

Les mer om særaldersgrensene for ulike stillinger på regjeringen.no.

Aldersgrense og pensjonsalder er ikke det samme

En viktig avklaring først: aldersgrense og pensjonsalder er ikke det samme. Pensjonsalder forteller noe om når du kan gå av med pensjon. Aldersgrensen for den stillingen du har, forteller når du må slutte i stillingen. Har du aldersgrense 70 år, må du som hovedregel slutte i stillingen ved denne aldersgrensen, men du kan gå av med alderspensjon tre år før. Det betyr at pensjonsalderen din er 67 år.

Alderspensjon med særaldersgrense kalles også særalderspensjon. Når du når særaldersgrensen, må du gå av med særalderspensjon. Ønsker du å fortsette å arbeide, må du søke arbeidsgiveren din om dette. Det er arbeidsgiveren din som innvilger eller avslår søknaden.

85-årsregelen

Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen. For eksempel kan du som har aldersgrense på 65 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 62 år – dersom kravene er oppfylt.

På samme måte kan de med særaldersgrense på 60 år, gå av allerede ved 57 år hvis summen av alder og opptjening er minimum 85.

85-årsregelen gjelder kun for stillinger med særaldersgrense.

Særalderspensjon og inntekt

Du kan jobbe ved siden av at du tar ut særalderspensjon, men ikke i samme stilling som før. Da må du være oppmerksom på at inntekten kan påvirke særalderspensjonen fra oss.

Her ser du hvilke muligheter du har:

  • Inntekt fra arbeidsforhold som ikke gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger (som oftest arbeidsforhold i privat sektor), reduserer ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse.
  • Pensjonistlønn reduserer ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse. Per i dag er pensjonistlønnen på 201 kroner per time (NB: lærere har egne satser).
  • Inntekt fra offentlig sektor (stat, fylke og kommune) som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning, reduserer pensjonen fra Statens pensjonskasse.

Dette er et veldig komplisert felt, men du finner lettfattelig informasjon på spk.no om inntekt og alderspensjon.

Hva skjer når du blir 67?

Når du blir 67 år skal særalderspensjonen omregnes til ordinær alderspensjon. Pensjonen skal levealdersjusteres og den individuelle garantien gjelder de som er født til og med 1958.

Mer om alderspensjon for de ulike årskullene.

Særalder og fremtiden

Vil vi i fremtiden fortsatt ha særalder for enkelte stillinger? Den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen sier ikke noe om at særaldersgrenser skal endres nå. Det står at partene skal diskutere dette «snarest etter inngåelse av denne avtalen».

Er du født før 1963 gjelder dagens regler for særaldersgrense. Partene er enige om at utforming av særalderspensjon skal tilpasses pensjonsreformen og ny påslagsmodell, og at de som har særaldersgrenser skal sikres forutsigbarhet. Partene er derfor enige om å utrede og avtale en løsning for særaldersgrenser når ny offentlig tjenestepensjon er klar.

Les mer om ny offentlig tjenestepensjon her.

Vil du vite mer?

Interessert i å se beregningseksempler eller lese enda mer om særalder? Ja, da finner du det informasjon spk.no.

Del dette:

Dejlig å være pensjonist i Danmark?

En undersøkelse mener pensjonssystem i Danmark er så bærekraftig at det er kåret til verdens beste. Foto: iStock

Det er ikke bare nordmenn som synes det er deilig i Danmark. I 2017 ble det danske pensjonssystemet kåret til verdens beste. Hvorfor? Og hvordan er verdens beste pensjonssystem bygd opp?

Det danske pensjonssystemet skiller seg fra det norske ved at alderspensjonen fra folketrygden (folkepension på dansk) er uavhengig av tidligere inntekt. I tillegg er det et intrikat system for behovsprøving av pensjonen. Dette, sammen med høy pensjonsalder, gjør at Mercer, et analyseselskap som gjør årlige vurderinger av mange lands pensjonssystemer, mener at det danske pensjonssystemet er både bærekraftig og fattigdomsbegrensende.

Behovsprøvd alderspensjon

I motsetning til i Norge, hvor din tidligere inntekt har stor betydning for størrelsen på pensjonen, beregnes pensjonen fra dansk folketrygd uavhengig av tidligere inntekt. Det er utelukkende sivilstand og botid i Danmark som har betydning for utbetalingen.

I Danmark behovsprøves også pensjonen mot lønns- og næringsinntekt, og til dels også mot andre pensjoner og kapitalinntekter som du mottar samtidig med pensjonen. I Norge kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden og tjene så mye du vil ved siden av.

Ekstrapensjon med utgangspunkt i arbeidede timer

Vi beskriver ofte pensjonsuniverset med en trekant. Pensjonstrekanten i Danmark har fire etasjer, ikke tre som i Norge. «Ekstraytelsen» er en lovfestet ordning som kalles ATP Livslang Pension. ATP er knyttet til et ansettelsesforhold, og gjelder for alle lønnsmottakere.

Størrelsen på ATP er også uavhengig av inntekt. Innbetalingen er knyttet til antall arbeidstimer slik at for eksempel alle heltidsansatte betaler inn samme beløp. 1/3 betales av arbeidstaker og 2/3 av arbeidsgiver.

Tjenestepensjonen er vanligvis en innskuddspensjon. Den finansieres som oftest som et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, basert på tariffestede avtaler mellom partene i arbeidslivet.

To pensjonspyramider: Den danske modellen (t.h) har fire lag i motsetning til den norske. Illustrasjon: SPK

Best i verden med høy pensjonsalder

Som følge av økt levealder i befolkningen innførte danskene i 2016 en gradvis økning av pensjonsalderen. Er du født før 1953 kan du ta ut folkepensjonen når du er 65 år. Deretter øker pensjonsalderen for yngre årskull. Personer født 1963 eller senere kan tidligst ta ut pensjon når de er 68 år. Dette er Danmarks form for levealdersjustering.

Uttaket av folkepensjonen er ikke fleksibelt, men du kan utsette uttaket i inntil 10 år, gitt at du jobber minst 750 timer per år. Da mottar du et ventetillegg som gjør at fremtidig pensjon blir høyere jo lengre du venter med å ta den ut.

Det viser seg imidlertid at bare 20 prosent av danskene utsetter pensjonsuttaket ved å fortsette i jobb. Den samme trenden ser vi både i Norge og Sverige.

Vi verdsetter penger i dag høyere enn penger i fremtiden – og gjør dermed ikke alltid det som er til økonomisk fordel på lang sikt. Med tvungen høy pensjonsalder hjelper staten danskene til å stå i jobb enda lenger. I tillegg sikrer den omfattende behovsprøvingen at folketrygden går til dem som trenger den mest.

Mercer mener dette gir et så bærekraftig pensjonssystem at det er kåret til verdens beste ut fra en karakterskala fra A til E. Danmark fikk karakteren B+. Norge havner på tredjeplass (B), sammen med Finland og Sverige. Ingen land fikk A.

Del dette: