Etteroppgjer og AFP – har du fått rett pensjon?

Baksmell eller pengar til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjer for pensjonistar med avtalefesta pensjon (AFP) frå oss. Har du fått riktig pensjon; får du baksmell eller pengar tilbake? Etteroppgjer for 2019 begynner 1. september.

Kva er etteroppgjer?

På same måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjeret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse eit etteroppgjer for AFP. Har du fått for liten pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått meir pensjon utbetalte enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjeret).

Etteroppgjeret kan samanliknast med eit skatteoppgjer. Kvart år når fastsettinga (det som tidlegare heitte skattelikninga) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi samanliknar arbeidsinntekta som du melde inn da du søkte AFP og kvar gong du har fått inntektsendringar, opp mot den reelle inntekta du har hatt slik det går fram av Skatteetatens fastsetting for inntektsåret ditt.

Dersom avviket mellom forventa og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, bereknar vi ein ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon frå oss, eller må tilbakebetale for mykje utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjeret.

Toleransebeløp, ikkje eit fribeløp

Legg merke til at eg skriv toleransebeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner blir tolererte i den forstanden at det ikkje medfør omrekningar.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tent 15 001 krone meir enn det du har meldt som forvend inntekt for året, skal AFP-ein din reknast om. Det kan synast strengt, men her er reglane klare.

Du får færre brev frå oss om etteroppgjeret

Frå og med i fjor fekk vi detaljerte skatteopplysingar frå Skatteetaten. Derfor vil du ikkje motta brev frå oss dersom berekninga viser at det ikkje vil bli nokon endring i pensjonen din. Det gjer alt enklare for deg – og for oss.

Dei fleste unngår derfor å måtte ettersende dokumentasjon til oss. I einskilde tilfelle vil du likevel måtte sende oss dokumentasjon. Dette kan spesielt gjelde for personar med næringsinntekt.

Slik kan du sikre at du får riktig utbetaling i 2021

Sjølv om vi nå mottek meir detaljerte opplysingar frå Skatteetaten, får vi den ikkje «live». Derfor er det viktig at du melder frå så snart du oppdagar at du tener meir eller mindre enn det du tidlegare har meldt frå til oss om di forventa inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrar at framtidige pensjonsutbetalingar blir riktige.

Sjølv om vi mottek opplysingar frå Skatteetaten, er det nokre typar inntekter vi må ha meir informasjon om. Desse inntektene får vi ikkje detaljerte opplysingar om, og er derfor avhengige av at du tenker nøye gjennom om du har fått:

  • Etterbetaling av lønn. Berre inntekt som er tent opp mens du har AFP kan påverke ditt AFP hos oss. Har du fått etterbetaling av lønn frå før du starta på AFP, må du sende oss informasjon om det.
  • Næringsinntekt. Berre inntekt som er tent opp samstundes med AFP, skal vere med i etteroppgjeret. Vi får ikkje opplysingar frå Skatteetaten som viser når næringsinntekta blei tent opp. Send oss informasjon om inntekta dersom den er tent opp før du fekk AFP.
  • Erstatningsoppgjer. Har du fått yrkesskadeerstatning, pasientskadeerstatning eller skadeerstatning, skal ikkje desse påverke etteroppgjeret ditt hos oss. Du må sende oss informasjon om kva type erstatning du har fått.
  • Endring av skatteoppgjeret ditt. I etteroppgjeret vurderer vi om du fekk korrekt AFP ut frå inntekta som framgår av skatteoppgjeret ditt. Dersom Skatteetaten gjer om inntekta di fordi du har klaga på skatteoppgjeret ditt, eller har endra skattemeldinga etter at leveringsfristen for skattemeldinga er passert, må du sende oss det nye skatteoppgjeret.

Korleis melder du inntekt?

Er du mellom 62 og 65 år skal du melde frå om inntektsendring til NAV. Meir informasjon finn du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du frå til oss i SPK Det gjer du lett ved å logge deg inn på vårt sikre og krypterte kontaktskjema, kor du kan sende oss informasjonen vi treng med fullt namn og fødselsdato, ny årslønn og frå kva dato årslønna blei endra.

Vi har laga ei hendig sjekkliste på spk.no for deg som har fått etteroppgjer.

NB: Det viktig å merke seg at det ikkje held å berre melde frå til NAV eller via Altinn. Våre system er forskjellige, og snakkar dessverre ikkje godt nok saman.

Del dette:

Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?

En fra Statens pensjonskasse forteller et eldre medlem om individuell garanti
Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Foto: Statens pensjonskasse

Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.

For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.

Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.

Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.

Hensyn til overgangskullene

Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.

Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.

Individuell garanti for årskullene til og med 1958

Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.

Dette skjer ved at de får et garantitillegg.

2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:

Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.

Garantitillegget trappes ned slik:

  • 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
  • 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
  • 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
  • 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962

Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.

PS:

Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.

Del dette:

Kvifor får eg framleis ikkje vite kva eg får i pensjon?

For litt over to år sidan snakka vi om elefanten i rommet. Den er der inne framleis … i alle fall halvveges. Foto: Pensjonsbloggen.

I mai 2017 la vi ut eit blogginnlegg som forklarte kvifor nokon av våre medlemer ikkje kunne få utrekna den framtidige alderspensjonen sin. Nå, to år etter, har vi framleis ikkje alle svar. Men vi nærmar oss …

Den enklaste historia (for deg som er født 1954-62)

I 2011 kom første del av ei pensjonsreform som vi framleis er midt inne i. Regelendringane som kom i 2011 omfatta folketrygda for alle årskull og offentleg tenestepensjon for årskulla til og med 1953 – pluss ei garantiordning for årskulla 1954-1962.

Bruk kalkulatoren vår

Er du fødd i 1962 eller tidlegare, kan du kanskje bruke pensjonskalkulatoren på spk.no for å berekne din eigen alderspensjon.

Den meir kompliserte historia (for deg som er født etter 1962)

Pensjonsreglar er ikkje som trafikkreglar. I trafikken kan ei gate vere einvegskjørd i dag, mens den blir opna for vanleg trafikk i morgon. Pensjon er noko du opparbeider deg gjennom eit langt liv, og derfor må reglane endrast gradvis.

Følgja er at dei garantiordningane som gjeld årskulla 1954-1962 ikkje er dei einaste overgangsordningane som vil komme. Når Stortinget fattar det endelege vedtaket sitt om framtidas offentlege tenestepensjon, snakkar vi i realiteten om fleire ulike regelverk som vil leve side om side i mange år.

For oss, og for alle andre pensjonsleverandørar, er det krevjande bygge alle desse reglane inn i datasystema våre, og det vil framleis ta tid før kalkulatoren på spk.no kan brukast av alle årskull.

Men vi jobbar kontinuerleg med å tilby så god informasjon som mogeleg. Og vi prøver så godt vi kan å forklare kva dei nye reglane etter all sannsyn kjem til å bety.

Er du fødd i 1963, eller seinare, er det framleis x-ar og y-ar i berekningsmodellane som ikkje er avklarte, men vi har lagt ut informasjon på spk.no som kan hjelpe deg eit stykke på veg.

Finn ut kva dei nye reglane inneber

Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3 gir deg hovudpunkta i det nye regelverket.

På spk.no kan du også sjå sånn omtrent kva dei nye reglane kjem til å bety for Henrik (1963), Anna (1973), Kaja (1983) og Mikkel (1993).

Faksimilie fra spk.no fra artikkelen "Omtrent slik blir alderspensjonen din"
På spk.no kan du se eksempler på hvordan alderspensjonen kan bli for årskullene født i 1963 og etter. Foto: spk.no

Del dette: