Etteroppgjør og AFP – har du fått rett pensjon?

Bilde av en mann som ser med skrekkblandet fryd på PC-skjermen
Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) fra oss. Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake? Og i år kan vi presentere en god nyhet som gjør det enklere for deg.

Hva er etteroppgjør?

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for AFP. Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjøret).

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi sammenligner da arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon fra oss, eller må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjøret.

Toleransebeløp, ikke et fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tjent 15 001 krone mer enn det du har meldt som forventet inntekt for året, skal din AFP regnes om. Det kan synes strengt, men her er reglene klare.

De fleste unngår i år å måtte ettersende dokumentasjon til oss

Du får færre brev fra oss om etteroppgjøret

Så til nyheten vi lokka deg med i ingressen: Tidligere år mottok alle som hadde en inntekt i tillegg til AFP, brev fra oss med opplysninger om inntekt. De får vi fra Skatteetaten. Men opplysningene vi fikk viste all inntekt du hadde hatt i løpet av året, men vi hadde ikke opplysninger om når inntekten var opptjent.

Vi var derfor avhengig av at du sendte oss dokumentasjon på når inntekten var opptjent før vi kunne beregne etteroppgjøret.

I år får vi detaljerte skatteopplysninger fra Skatteetaten, og du vil derfor ikke motta brev fra oss dersom beregningen viser at det ikke vil bli noen endring i din pensjon.

De fleste unngår derfor i år å måtte ettersende dokumentasjon til oss. I enkelte tilfeller vil du likevel måtte sende oss dokumentasjon, dette kan spesielt gjelde for personer med næringsinntekt.

Slik kan du sikre at du får riktig utbetaling i 2020

Selv om vi nå mottar mer detaljerte opplysninger fra Skatteetaten, får vi den ikke «live». Derfor er det viktig at du melder fra så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn det du tidligere har oppgitt som forventet inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrer at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Hvordan melder du inntekt?

Er du mellom 62 og 65 år skal du melde fra om inntektsendring til NAV. Mer informasjon finner du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du fra til oss i SPK. Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no, med fullt navn og fødselsdato, ny årslønn og fra hvilken dato årslønn ble endret.

Vi har lagd en hendig sjekkliste for deg som har fått etteroppgjør på spk.no

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Del dette:

Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?

En fra Statens pensjonskasse forteller et eldre medlem om individuell garanti
Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Foto: Statens pensjonskasse

Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.

For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.

Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.

Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.

Hensyn til overgangskullene

Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.

Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.

Individuell garanti for årskullene til og med 1958

Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.

Dette skjer ved at de får et garantitillegg.

2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:

Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.

Garantitillegget trappes ned slik:

  • 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
  • 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
  • 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
  • 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962

Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.

PS:

Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.

Del dette:

Kvifor får eg framleis ikkje vite kva eg får i pensjon?

For litt over to år sidan snakka vi om elefanten i rommet. Den er der inne framleis … i alle fall halvveges. Foto: Pensjonsbloggen.

I mai 2017 la vi ut eit blogginnlegg som forklarte kvifor nokon av våre medlemer ikkje kunne få utrekna den framtidige alderspensjonen sin. Nå, to år etter, har vi framleis ikkje alle svar. Men vi nærmar oss …

Den enklaste historia (for deg som er født 1954-62)

I 2011 kom første del av ei pensjonsreform som vi framleis er midt inne i. Regelendringane som kom i 2011 omfatta folketrygda for alle årskull og offentleg tenestepensjon for årskulla til og med 1953 – pluss ei garantiordning for årskulla 1954-1962.

Bruk kalkulatoren vår

Er du fødd i 1962 eller tidlegare, kan du kanskje bruke pensjonskalkulatoren på spk.no for å berekne din eigen alderspensjon.

Den meir kompliserte historia (for deg som er født etter 1962)

Pensjonsreglar er ikkje som trafikkreglar. I trafikken kan ei gate vere einvegskjørd i dag, mens den blir opna for vanleg trafikk i morgon. Pensjon er noko du opparbeider deg gjennom eit langt liv, og derfor må reglane endrast gradvis.

Følgja er at dei garantiordningane som gjeld årskulla 1954-1962 ikkje er dei einaste overgangsordningane som vil komme. Når Stortinget fattar det endelege vedtaket sitt om framtidas offentlege tenestepensjon, snakkar vi i realiteten om fleire ulike regelverk som vil leve side om side i mange år.

For oss, og for alle andre pensjonsleverandørar, er det krevjande bygge alle desse reglane inn i datasystema våre, og det vil framleis ta tid før kalkulatoren på spk.no kan brukast av alle årskull.

Men vi jobbar kontinuerleg med å tilby så god informasjon som mogeleg. Og vi prøver så godt vi kan å forklare kva dei nye reglane etter all sannsyn kjem til å bety.

Er du fødd i 1963, eller seinare, er det framleis x-ar og y-ar i berekningsmodellane som ikkje er avklarte, men vi har lagt ut informasjon på spk.no som kan hjelpe deg eit stykke på veg.

Finn ut kva dei nye reglane inneber

Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3 gir deg hovudpunkta i det nye regelverket.

På spk.no kan du også sjå sånn omtrent kva dei nye reglane kjem til å bety for Henrik (1963), Anna (1973), Kaja (1983) og Mikkel (1993).

Faksimilie fra spk.no fra artikkelen "Omtrent slik blir alderspensjonen din"
På spk.no kan du se eksempler på hvordan alderspensjonen kan bli for årskullene født i 1963 og etter. Foto: spk.no
Del dette:

Ny offentlig tjenestepensjon – hva har skjedd siden sist?

Lørdag 3. mars inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtalen skal nå forankres hos organisasjonenes medlemmer, før lovforslag utarbeides. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

Den 23. mai sa tre store arbeidstakerorganisasjoner ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. Hva nå? Og hva betyr det for deg?

Avtalen ga arbeidstakerorganisasjonene frist til 1. juli i år til å komme med sine svar på om de godtar avtalen. Medlemmene i LO, YS og Unio stemte nettopp ja til den nye ordningen i en uravstemning. Nå gjenstår Akademikerne, som skal behandle avtalen i organisasjonen i løpet av juni.

Først en veldig kjapp gjennomgang av hva partene ble enige om den 3. mars, da avtalen om ny offentlig tjenestepensjon først ble gjort offentlig.

Kjapp oppsummering av ny offentlig tjenestepensjon

Avtalen inneholder forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP. Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for de som er født 1963 eller senere. Det vil si at hvis du er født i 1962, er det dagens ordning som gjelder – både for alderspensjon og AFP. Den nye offentlige AFP-en er gjort mer lik den private. Les mer om forskjellen på privat og dagens offentlige AFP her.

Opptjening etter den nye løsningen for alderspensjon og AFP skal skje fra 2020. De som er født i 1963 er det første kullet som kan ta ut pensjon etter den nye ordningen i 2025.

Samordning vil foregå som normalt for all opptjening før 2020. De som har opptjening både før og etter 2020, vil få alderspensjon etter både nye og gamle regler. Da vil samordningen kun slå inn for opptjeningen du hadde før 2020.

De som er født i 1963 eller senere og som kun har opptjening i offentlig sektor etter 2020, får ikke pensjonen samordnet med folketrygden.

Har det ikke også skjedd noe nytt med samordningsregelverket?

Jo, det stemmer. På høsten i 2017 ble det sendt ut en høring om nytt samordningsregelverk for årskullene 1954 og senere. I år ble forslag til regler lagt fram og sendt til Stortinget. Forslaget gjelder samordning av dagens offentlige tjenestepensjon med både ny og gammel opptjeningsmodell i folketrygden.

Betyr det at jeg endelig kan få vite hva jeg får i pensjon?

Nei, det er alt for tidlig å kunne si noe om det. Først må avtalen gjøres om til lovverk, som igjen må gå den vanlige veien via Stortinget.

Det er mange som vil ha ett ben i begge ordningene i lang tid framover. De nye samordningsreglene, og ny offentlig tjenestepensjon må programmeres inn i våre systemer slik at vi kan utbetale rett pensjon til rett tid. Alt dette vil ta tid spesielt med tanke på at ny offentlig tjenestepensjon enda ikke er i lovform.

Hvor kan jeg få vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?

På spk.no har vi satt sammen en liste over ofte stilte spørsmål om ny offentlig tjenestepensjon. Her får du mer informasjon enn hva jeg har skrevet i dette blogginnlegget.

Hvor kan jeg få vite mer om nye samordningsregler?

Som for offentlig tjenestepensjon, har vi lagd en liste over ofte stilte spørsmål om nytt samordningsregelverk på spk.no. Det finner du her.

«Watch this space»

Jeg anbefaler folk å følge med på spk.no og her på Pensjonsbloggen. Vi kommer til å legge ut ny informasjon så raskt vi vet noe mer.

De spesielt interesserte i pensjonsfaget kan lese i vår årsrapport for 2017 om hvordan gamle og nye regler vil leve side om side i mange år fremover.

Del dette:

Nytt samordningsregelverk er sendt til høring

Høringsforslag om nytt samordningsregelverk er sendt ut av ASD. Regelverket må behandles av Stortinget før vi kan beregne alderspensjon til personer født 1954 eller senere. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Bak denne litt traurige tittelen gjemmer det seg en nyhet som er viktig for veldig mange mennesker. Det handler om tjenestepensjonen til alle som er født etter 1954 eller senere.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), som er vårt departement, sendte nettopp ut høringsforslag om nytt samordningsregelverk. Regelverket skal fortelle oss som leverer offentlig tjenestepensjon, hvordan vi skal samordne våre ytelser med folketrygden.

Siden dette er et høringsforslag er det ingenting som fastsatt enda. Det vil derfor ta litt tid før vi kan beregne pensjon for flere årskull enn hva vi kan i dag.

På regjeringen.no kan du lese hele høringsforslaget.

Del dette: