Etteroppgjør og AFP

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for alle pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse vil i løpet januar og februar sende ut brev til de av våre AFP-pensjonister som ser ut til å ha tjent for mye eller for lite i inntektsåret 2016 – ut fra inntekten de skal ha meldt inn.

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi ser forventet arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad – som igjen medfører en justering av den summen du skulle ha fått utbetalt.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger. Men det betyr ikke at du som har overskredet toleransebeløpet kan trekke de 15 000 kronene fra.

Har du tjent 16 000 kroner for mye, vil det være 16 000 kroner som legges inn i regnestykket når ny pensjonsgrad og ny pensjonsutbetaling skal beregnes.

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som foretar disse beregningene. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Men: siden dette gjelder 2016, er det alderen du hadde dette året som er avgjørende. Det vil si at ble du 65 år i 2017, er det NAV som skal beregne etteroppgjøret for 2016.

Så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn du har oppgitt som forventet inntekt, må du melde fra, slik at du kan få justert pensjonsgrad og sikret at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Alderen din i etteroppgjørsåret bestemmer altså om du skal melde fra til NAV eller oss.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Brev til våre AFP-ere

Hvert år på denne tiden av året sender vi ut brev til de som ifølge våre beregninger kan ha overskredet toleransebeløpet på 15 000 kroner.

I brevet gir vi en oversikt over hvilket beregningsgrunnlag vi sitter inne med, slik at pensjonisten selv kan kontrollere og korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes, og det er ikke sikkert at fastsettingen gir det korrekte bildet.

Det er ikke alle typer inntekt som påvirker pensjonen (f.eks. skal feriepenger opptjent før uttak av AFP holdes utenfor). Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye og sende inn nye opplysninger, dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Se ekstra nøye på summen du har satt opp som forventet inntekt, og kontakt oss (hvis du var mellom 65 og 67 år i 2016) dersom du mener at den må endres. Da kan du unngå å få en overraskelse neste år.

Får du ikke noe brev, betyr det rett og slett at du ikke har overskredet toleransebeløpet.

Hvordan melder jeg ny forventet inntekt?

Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no Hva skal stå i e-posten? Det er enkelt og greit ny årslønn og hvilken dato årslønna ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Mottar du AFP fra NAV og lurer på hvordan du melder inntekt? Les mer på nav.no.

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Nytt samordningsregelverk er sendt til høring

Høringsforslag om nytt samordningsregelverk er sendt ut av ASD. Regelverket må behandles av Stortinget før vi kan beregne alderspensjon til personer født 1954 eller senere. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Bak denne litt traurige tittelen gjemmer det seg en nyhet som er viktig for veldig mange mennesker. Det handler om tjenestepensjonen til alle som er født etter 1954 eller senere.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), som er vårt departement, sendte nettopp ut høringsforslag om nytt samordningsregelverk. Regelverket skal fortelle oss som leverer offentlig tjenestepensjon, hvordan vi skal samordne våre ytelser med folketrygden.

Siden dette er et høringsforslag er det ingenting som fastsatt enda. Det vil derfor ta litt tid før vi kan beregne pensjon for flere årskull enn hva vi kan i dag.

På regjeringen.no kan du lese hele høringsforslaget.

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er gammelt, og det kan ha skjedd endringer i pensjonsverdenen som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Bildetekst. Foto: iStock
Vi må snakke om pensjon… Ja, nettopp, det store spørsmålet… Foto: iStock

Hver dag får vi telefoner fra medlemmer som vil få beregnet sin framtidige alderspensjon. Ganske ofte må vi beklage og si at det ikke er mulig. Her får du vite hvorfor.

Kortversjonen

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart.

Langversjonen

Denne versjonen er virkelig lang og ganske innviklet – og vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da innså politikerne at vi hadde et pensjonssystem som var blitt for dyrt. Prognosene viste at Norge ville få flere og flere eldre som levde lengre og lengre og jobbet kortere og kortere.

Når vi får utbetalt pensjon omtrent like lenge som vi jobber, sier det seg selv at det blir dyrt for samfunnet. Og i 2011 kom første del av en pensjonsreform som blant annet innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn årskullet foran for å oppnå samme pensjon. Det kalles levealdersjustering.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese om levealdersjustering. Det også være lurt å ta en kikk på pensjonstrekanten, som forteller hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Nye og gamle regler

Reglene som kom i 2011 gjelder alderspensjon, og det omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som samordner folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull før 1954.

Vi har skrevet om samordning før på Pensjonsbloggen.

Reglene gjelder alle årskull, så lenge vi bare snakker om levealdersjustering. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon, følger det av pensjonsreformen fra 2011 at årskullene fra 1954 og yngre må få helt nye regelverk. Nye samordningsregler (mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon) og Ny offentlig tjenestepensjon. Reglene må vedtas av Stortinget og nedfelles i lovverket.

Statsråd Anniken Hauglie har nylig signalisert at regjeringen tar sikte på å behandle dette til høsten, men inntil de politiske avgjørelsene er tatt, har vi ikke muligheter for å beregne alderspensjonen for årskull fra 1954 og yngre. Ganske enkelt fordi vi verken vet hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal regnes ut, eller hvordan den skal tilpasses nye beregningsregler i folketrygden.

Det går altså et klart skille mellom 1953 (vedtatte regler) og 1954 (nye, ikke vedtatte regler). Men for at overgangen skal bli mindre brå, finnes det overgangsregler.

Vi tar dette trinnvis.

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli.

Garanti til årskullene til og med 1958

Alle medlemmene av Statens pensjonskasse som er født før 1959 har noe som kalles individuell garanti. Det innebærer at bestemmelsen i det gamle regelverket, som sier at SPK-medlemmer får 66 prosent av lønnen i samlet pensjon fra SPK og folketrygden, også gjelder årskullene 1954-58.

Her kan du lese om individuell garanti.

Konsekvensen av denne garantien er altså at du får minst 66 prosent av samlet pensjon fra folketrygden og SPK, dersom du har full opptjening og tar ut begge pensjonene samtidig tidligst fra fylte 67 år. Dersom du ikke har full opptjeningstid blir garantitillegget avkortet forholdsmessig.

Det betyr at det går an å beregne grovt hva 1954-58-kullene vil få i alderspensjon for de som har full opptjening. Her legges det (et kraftig) trykk på «grovt».

Kalkulatoren (krever innlogging) vi har på spk.no er basert kun på hovedreglene og gir ikke noe svar til årskullene med individuell garanti.

Umulig å svare årskullene fra 1959

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli. Vi vet heller ikke hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses til folketrygden, om folketrygden og tjenestepensjonen skal samordnes. Å beregne framtidig pensjon på dette grunnlaget blir et regnestykke med for mange x-er og y-er, og vi lager ingen prognoser.

Inntil politikerne bestemmer seg og regelverket blir klart, kommer du dessverre til å få dette svaret fra oss.

Men vi ser fram til den dagen vi har fått regler som gjør at vi kan svare deg!

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er gammelt, og det kan ha skjedd endringer i pensjonsverdenen som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Redd for baksmell i AFP-oppgjøret?

Eller venter du deg kanskje penger tilbake?

New York City
Det er mye det er mer moro å bruke penger på enn uforutsette baksmeller, enten det er på skatten eller AFP. Foto: iStock.

Det er tid for etteroppgjør for alle AFP-pensjonister i offentlig sektor. Og i Statens pensjonskasse (SPK) vil vi i disse dager sende ut varselbrev til de av våre AFP-pensjonister som ser ut til å ha tjent for mye eller for lite i inntektsåret 2015 – sett i forhold til inntekten de har meldt inn.

Har du fått brev fra oss tidligere? Lurer du på om du skal få brev? Vet du ikke hva slags brev og oppgjør jeg snakker om?

Her er en liten ABC om AFP – og om det årlige etteroppgjøret for AFP-pensjonister.

Først litt om AFP generelt
AFP står for avtalefestet pensjon. Formålet er å gi eldre arbeidstakere mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år. Det finnes privat og offentlig AFP, og de er grunnleggende forskjellige. En viktig forskjell handler om mulighetene til å kombinere AFP og arbeid.

I privat sektor kan du ta ut full lønn og AFP samtidig – du kan altså jobbe så mye du vil, uten at det betyr noe for pensjonen. Dette er ikke mulig i offentlig sektor.

For å få offentlig AFP må du slutte å jobbe helt eller delvis. AFP-pensjonen er en kompensasjon for inntekt du taper ved at du har redusert arbeidsinnsatsen din, eller har valgt å slutte helt.

Dersom du kombinerer arbeid og AFP i offentlig sektor, kan ikke den årlige arbeidsinntekten din avvike mer enn 15.000 kroner fra den inntekten du har oppgitt at du forventer å ha – og som AFP-ytelsen din er beregnet ut fra. 15.000 er altså et magisk tall for alle som mottar offentlig AFP. Det er dette etteroppgjøret handler om.

Fakta om etteroppgjøret
Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når skatteligningen er klar, gjennomgår vi pensjonen din. Vi ser forventet arbeidsinntekt (som du har meldt inn) opp mot den reelle inntekten.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15.000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad – som igjen medfører en justering av den summen du skulle ha fått utbetalt. Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15.000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger. Men det betyr ikke at du som har overskredet toleransebeløpet kan trekke de 15.000 kronene fra. Har du tjent 16.000 kroner for mye, vil det være 16.000 kroner som legges inn i regnestykket når ny pensjonsgrad og ny pensjonsutbetaling skal beregnes.

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som foretar disse beregningene. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Alderen din bestemmer altså om du skal henvende deg til NAV eller oss. Så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn du har oppgitt som forventet inntekt, må du melde fra, slik at du kan få justert pensjonsgrad og sikret at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige. (Til SPK melder du fra ved å bruke kontaktskjema på spk.no).

Brev til våre AFP-ere
Hvert år på denne tiden av året sender vi ut varsel til de AFP-pensjonistene som ifølge våre beregninger har overskredet toleransebeløpet på 15.000 kroner. I brevet gir vi en oversikt over hvilket beregningsgrunnlag vi sitter inne med, slik at pensjonisten selv kan kontrollere og korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes, og det er ikke sikkert at skatteligningen gir det korrekte bildet. Det er ikke alle typer inntekt som påvirker pensjonen (f.eks. skal feriepenger opptjent før uttak av AFP holdes utenfor). Skatteligningen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent. Derfor er det viktig at du sjekker dette selv.

For deg som har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye og sende inn nye opplysninger, dersom du mener det er noe som ikke stemmer. Se ekstra nøye på summen du har satt opp som forventet inntekt, og kontakt oss (hvis du var mellom 65 og 67 år i 2015) eller NAV (hvis du var mellom 62 og 64 år) dersom du mener at den må endres. Da kan du unngå å få en overraskelse neste år.

…. Og en ting til:

Du må ikke forveksle etteroppgjør for AFP med etteroppgjør for uførepensjonister. Dette er to ulike etteroppgjør, som skjer etter forskjellig regelverk. Har du både AFP og uførepensjon får du dermed to sett etteroppgjør.

Les mer om etteroppjør, hvilke typer inntekt som påvirker pensjonen, og hva slags dokumentasjon vi trenger for å korrigere våre foreløpige beregninger:

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.