Hva er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon?

«Pensjon er vel pensjon?» Mange er ikke sikker på forskjellen mellom privat og offentlig pensjon. Foto: iStock

De aller fleste har fått med seg at det er store endringer på gang i pensjonsverdenen, og at de aller fleste er nødt til å jobbe lenger enn sin eldre kolleger. Men, det mange ikke vet eller forstår, er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon. Her har du en forklaring.

Pensjonstrekanten

En klassisk start på et slikt blogginnlegg er å begynne med det norske pensjonssystemet, eller «pensjonstrekanten» som vi i SPK liker å kalle den.

Den består av tre deler, og vi starter helt nederst:

Oversikt over de tre lagene i det norske pensjonssystemet

Folketrygden

Nederst finner du folketrygden. Den får du ganske enkelt fordi du bor i Norge. Mye av folketrygdens pensjonsbeholdning tjener du opp ved å jobbe og betale skatt. Pensjonsopptjeningen avhenger av når du er født. Pengene får du når du tar ut alderspensjon, som du kan gjøre fra du er 62 år.

Tjenestepensjon

Den midterste delen består av tjenestepensjonen som arbeidsgiveren din setter av til. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Her er det ulike løsninger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men i hovedsak kan vi si at det finnes to kategorier: offentlig og privat. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Egen sparing

På toppen kommer egen sparing, altså det du sparer i tillegg til det du tjener opp i folketrygden og via det arbeidsgiveren din har avtalt. Her er det mange muligheter, og folk velger forskjellig ut fra evne og hva de ser for seg hva de trenger til pensjonisttilværelsen.

Sånn, da har vi lagt et fundament vi kan bygge på videre i dette blogginnlegget. Vi skal ta for oss den midterste delen av pensjonstrekanten.

Forskjellene på offentlig og privat tjenestepensjon

Det er to sektorer i arbeidsmarkedet: privat og offentlig. Offentlig sektor er statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og andre foretak som eies eller er kontrollert av staten eller kommunene. Privat sektor er, ganske lett, alle andre virksomheter.

Begge sektorer er pålagt å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, men løsningene er forskjellige.

Vi tar for oss privat sektor først:

Privat tjenestepensjon

I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som sier at alle som jobber i privat sektor skal tjene opp pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiverne som omfattes av loven, må velge enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon til sine ansatte.

Den mest vanlige løsningen av de tre er innskuddspensjon. I denne ordningen setter det av en viss prosentandel av lønna di til en pensjonskonto – som en slags sparegris. Pensjonskontoen er din, men det er arbeidsgiver som betaler inn, og bestemmer hvilken tilbyder de ønsker å bruke og hvor stort innskuddet er (men det er minimum 2 prosent).

Pengene på pensjonskontoen blir som oftest satt i fond, og det er ment at kontoen skal vokse ut fra avkastninger. Du tar alt ansvar for pensjonskontoen din. Det vil si at du må velge hvilken type risiko du ønsker på fondet, og må ta alle tap helt på egen hånd, men får også all gevinst.

Når du jobber, er det arbeidsgiver som betaler eventuelle administrasjonsgebyrer. Slutter du i jobben, må du selv stå for eventuelle administrasjonskostnader.

Som du skjønner så kan det være vanskelig å si hvor mye pensjon du kan få i denne løsningen. Det er mange faktorer du må ta hensyn til, og mange private tjenestepensjonsordninger gir deg kun utbetaling et visst antall år (minimum 10) etter at du er pensjonert.

Vi kan ikke gå gjennom de resterende to løsningene nå, men du kan lese mer om forskjellene på de ulike pensjonsordningene her.

Offentlig tjenestepensjon

I dagens ordning i offentlig sektor har vi en ytelsespensjon. Med ytelsespensjon får du i utgangspunktet en viss prosent av sluttlønnen din, for eksempel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon.

Hva du i realiteten får utbetalt avhenger av stillingsprosent, opptjeningstid, samordning med folketrygden, levealdersjustering, og når du går av med pensjon. Pensjonen får du så lenge du lever.

Ytelsespensjon er ingen «sparegris», som vi kan kalle innskuddspensjonen i privat sektor. Du kan tenke på det som en slags forsikringspremie. For de 2 prosentene du trekkes av lønna får du uførepensjon, etterlattepensjon, alderspensjon, yrkesskadeforsikring, og gruppelivsordning:

Får du redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade, kan du har rett til uførepensjon og betalingsfritak. Vi kan gi deg uførepensjon uavhengig av om uførheten er midlertidig eller varig. Uførepensjonen fra Statens pensjonskasse gir deg og din familie større økonomisk trygghet enn om du bare skulle fått uførepensjon fra folketrygden.

Din ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon når du dør. Pensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får. Det finnes to typer etterlattepensjon; ektefellepensjon og barnepensjon.

Du får forsikringsordninger som trygger deg og dine. Gruppelivsordningen i Statens pensjonskasse er en sikkerhet for din familie dersom du dør før pensjonsalder. Yrkesskadeforsikringen gir deg en lovfestet rett til erstatning dersom du blir utsatt for en yrkesskade eller pådrar deg en yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan også gi etterlatte rett til erstatning dersom du dør som følge av en yrkesskade. Erstatningen kommer i tillegg til gruppelivserstatningen, men erstatningene skal samordnes.

Hvorfor skriver vi «dagens ordning»?

Du har sikkert lagt merke til at vi har brukt begrepet «dagens ordning», og du lurer kanskje på hvorfor…

Jo, det har seg slik at den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om hovedprinsippene i en ny offentlig tjenestepensjon. Kort fortalt skal det bli mer lønnsomt å jobbe lenger, og det skal være enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor uten å miste rettigheter.

Men, ingenting er avgjort enda. Avtalen er nå til behandling i organisasjonene, og det er fortsatt mye som står igjen før vi kan si noe om hvordan regelverket blir.

Derfor skriver vi «dagens ordning», fordi per i dag er det dagens ordning som enda gjelder.

Del dette:

Inntekt ved siden av uførepensjonen

Det er mulig å jobbe selv om du har uførepensjon. Mange som har uførepensjon lurer på hvem som melder fra om inntektsendringer, og hva inntekt er. Her får du vite mer om akkurat dette. Foto: iStock

Ved redusert inntektsevne på grunn av skade eller sykdom kan du ha rett på uførepensjon fra SPK. Men hva hvis du kan jobbe litt? Kanskje er du delvis ufør og ønsker å jobbe mer. Hvilke regler gjelder?

Det kan være mange spørsmål som melder seg når du ikke kan jobbe så mye du ønsker og må motta uførepensjon, det være seg delvis og midlertidig eller full og til pensjonsalder. Får du uførepensjon, men har helse og mulighet til å jobbe ved siden av, bør du kjenne til reglene som gjelder for hvordan og når inntekten din påvirker uførepensjonen.

På grensen til inntektsgrensen

Har du fått uførepensjon, så har du en inntektsgrense. Denne grensen er den årlige arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. Ble du ufør etter 1. januar 2015? Da er det verdt å merke seg at skulle din inntekt utgjøre mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, kan uførepensjonen bli stoppet. Ble du delvis ufør før 1. januar 2015 (under 50 prosent ufør)? Da blir ikke uførepensjonen stoppet hvis du skulle gå over de 80 prosentene. Da følger du et tidligere regelverk i en overgangsordning.

Inntektsgrensen blir satt individuelt og du får først vite din grense etter du har fått innvilget uførepensjon hos oss.

Hvordan beregnes inntektsgrensen?

Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Forventet inntekt er inntekten du sannsynlig kan få i løpet av et kalenderår, beregnet ut ifra hvor stor grad du er ufør. Skulle inntekten din endre seg, må du derfor melde fra til oss. Inntektsgrensen gjelder for hele kalenderåret, ikke bare de månedene du eventuelt går over. Du skal derfor melde inn hva du forventer å tjene gjennom et helt kalenderår, og justere underveis skulle det skje forandringer. Endringen melder du fra via Min side på spk.no. Hvordan dette gjøres kan du se i en video litt lengre ned i dette blogginnlegget.

Tjener du mer enn inntektsgrensen blir det beregnet et fradrag i uførepensjonen for en andel av inntekten som overstiger grensen. Med andre ord – pensjonen blir noe redusert, men du beholder inntekten. Inntektsgrensen din blir regulert fra 1. mai hvert år.

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg.

Honorar, bonus, feriepenger og mer til – hva er egentlig inntekt?

Nå har vi det klart for oss at du kan få redusert uførepensjonen hvis arbeidsinntekten går over inntektsgrensen. Det gjelder for inntekt fra både offentlig og privat sektor. Men hva blir regnet som inntekt? Med inntekt, eller arbeidsinntekt, mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Det finnes forskjellige type inntekter som kan påvirke uførepensjonen, men for å holde dette innlegget noenlunde kortfattet, nevner jeg bare noen av dem her.

I tillegg til arbeidsinntekt, vil for eksempel et honorar (mottaker er ikke fast ansatt med fast lønn) føre til reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten går over inntektsgrensen. Det samme gjelder for blant annet omsorgslønn, bonus, arbeidsinntekt fra utlandet og pleie- og omsorgspenger. Skulle du for eksempel være en veldig ivrig eksamensvakt, vil også det medføre en reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten fra dette går over din inntektsgrense.

Inntekter som ikke påvirker uførepensjonen, men som er pensjonsgivende i folketrygden, er blant annet arbeidsavklaringspenger, feriepenger som er opptjent før uttak av uførepensjon, royalties (så lenge inntekten kommer fra arbeid fra før du ble ufør) og uføretrygd.

Hvordan registrere inntekt på Min side

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg. Tidligere var det slik at arbeidsgiver innrapporterte stillingsprosenten, men dette ble endret til dagens system fra og med fra 1. januar 2015, og da må du altså selv sørge for å melde ifra.

Endringen melder du inn via Min side på spk.no. Min side er en personlig medlemsside hvor du kan holde oversikt over pensjonen din og utbetalingene dine – og melde endring av inntekt. Her kan du også se hvordan endringene påvirker pensjonsutbetalingen.

Her er en videosnutt som forklarer hvordan du selv registrerer inntekt på Min side:

Mer informasjon om inntekt og uførepensjon

For utfyllende informasjon, besøk våre nettsider for uførepensjon.

Del dette:

«Har dere rett info på meg?»

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Men hva gjør du hvis du ser at noe mangler? Foto: iStock

For de aller fleste er medlemskapet i Statens pensjonskasse noe de ikke tenker over til daglig. Alt går jo automatisk. Men hva skjer om det viser seg at vi mangler informasjon om dine arbeidsforhold? Kan det fikses, eller er informasjonen tapt for alltid?

Her forleden tok en kvinne kontakt med oss. Hun var i gang med å planlegge når hun skulle pensjonere seg. Hun tok kontakt for å høre om hun hadde pensjonsopptjening hos oss.

Fra rundt midten av 1990-tallet til starten av 2000-tallet jobbet hun deltid i flere departementer. Hun trodde dette innebar at hun hadde opptjening i Statens pensjonskasse. Men det viste seg at vi ikke hadde noe registrert på henne.

– Er det mulig å korrigere feilen, lurte hun på.

Svaret er Ja.

Arbeidsgivers ansvar å rapportere

Rett skal være rett. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Det er ikke noe du som arbeidstaker skal gjøre selv. Vi skal motta all informasjon vi trenger om deg og ditt arbeidsforhold, som blant annet stillingsprosent, lønn, tidsperiode og så videre.

Dette går de fleste tilfeller automatisk. Men ingen er ufeilbarlige. Noen ganger kan det være at vi ikke mottar informasjonen vi trenger, eller at vi mottar uriktig informasjon.

Da har vi ikke alle dataene vi trenger for å se om du var medlem av oss, og hvilke pensjonsrettigheter du har.

Hvordan oppdager du det, da?

Oversikt over dine arbeidsforhold

Du kan se hvilke arbeidsforhold vi har registrert på deg. Det gjør du enkelt ved å logge inn på Min side på spk.no.

På Min side ser du hvilke stillingsforhold som er rapportert inn av arbeidsgiver. Blant annet kan du se siste registrerte stilling, stillingsstørrelse, når du startet og sluttet, total opptjeningstid og så videre.

Gå over for å se om vi har riktig informasjon.

I de fleste tilfeller ordner saken seg, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Hva skal jeg gjøre hvis noe mangler?

Først bør du sjekke om arbeidsplassen din var tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobbet du i kommunen, eller i et helseforetak hadde du i de fleste tilfeller andre pensjonsordninger. Men var du lærer, var du hos oss. Sjekk alltid dette først!

Ved manglende eller feilaktige innrapporteringer bør du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren du hadde, og be om at korrekte data blir innrapportert til oss. I de fleste tilfeller ordner saken seg her, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Dersom arbeidsgiver ikke kan sende oss informasjonen på vanlig måte, kan du selv sende kopi av dokumentasjon på stillingsforholdet til Statens pensjonskasse.

Dokumentasjon kan eksempelvis være lønnsslipper, arbeidskontrakter eller attester fra arbeidsforholdet. Den må inneholde informasjon om hvilket tidsrom det gjelder, stillingsstørrelse og lønn.

I lys av denne dokumentasjonen vil vi vurdere om arbeidshistorikken må korrigeres.

Ting ordner seg som regel

Vi hadde som sagt ingenting registrert på henne i den perioden, og arbeidsgiver hadde ikke noe de kunne sende oss. Heldigvis var hun av det slaget som alltid har orden på papirene. Det viste seg at hun hadde attester og lønnsslipper fra alle arbeidsforhold.

Del dette:

Har du krav på barne­tillegg?

Noen har fra barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonist­tilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små. Du kan ha krav på barnetillegg fra SPK. Foto: iStock

En dag kom det inn en henvendelse fra «Harald» som mottar uføretrygd fra NAV og uførepensjon oss. Fra NAV hadde han fått beskjed om at han kunne ha krav på barne­tillegg siden han har to barn på 10 og 14 år.

NAV fortalte ham at deres barne­tillegg behovsprøves. Siden han er medlem av SPK lurte han på om vi gjorde det samme, hvem som kan få det og hvordan tillegget beregnes.

Det skal vi se nærmere på nå:

Hva er barne­tillegg?

Barne­tillegg er ment for medlemmer av SPK som har barn under 18 år, og mottar en pensjons­ytelse fra oss. Noen får barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonist­tilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små.

Det skal ikke skyves under stol at barn står for en stor del av en families utgifter. Klær, mat og fritids­aktiviteter skal dekkes, og da kan barne­tillegget være til hjelp.

I motsetning til i folke­trygden så er barne­tillegget automatisk en del av pensjons­ytelsen du får fra oss – det betyr at du ikke trenger å søke om det.

Hvem kan få det?

Flest menn mottar barne­tillegg fra SPK

  • Innen ytelsene alders­pensjon, sær­alders­pensjon og AFP er det flest menn som mottar barne­tillegg
  • Det er en sterk overvekt av kvinner som får barne­tillegg i ytelsen uføre­pensjon
  • Totalt sett er det aller flest menn som mottar barne­tillegg fra SPK

Kilde: SPKs Analyse­avdeling

Alle medlemmer av SPK kan få tillegget, også tidligere medlemmer. Tillegget gjelder kun medlemmets biologiske eller adopterte barn som medlemmet forsørger. Er du samboer eller gift med noen som har barn fra før? Barne­tillegg utbetales ikke til stebarn, eller samboers barn.

Barne­tillegget utbetales fra og med måneden barnet blir født til og med måneden barnet fyller 18 år.

Hvordan beregnes tillegget? Regel­verket er veldig komplisert. Grovt sett kan vi si at barne­tillegget blir beregnet ut fra inntekt, de ulike pensjons­ytelsene og en del andre faktorer.

Når kan du få det?

Hvis du blir ufør

Blir du helt eller delvis ufør, får du barne­tillegg. Har uføregraden noe å si? Ja, barne­tillegg justeres ut fra inntekten du har ved siden av pensjonen.

Når du blir alders­pensjonist

Du får normalt barne­tillegg fra oss hvis du går av med alders­pensjon ved fylte 67 år.

De som har en annen pensjons­alder enn 67 år (såkalt sær­alder), får barne­tillegget som en del av sin pensjon fra den dagen de går av.

Hvis du tar ut AFP

Er du over 65 år og tar ut AFP? Har du barn under 18 år, har du krav på barne­tillegg etter samme vilkår som uføre- og alders­pensjonister.

Hvordan får du barne­tillegget?

I de fleste tilfeller blir barne­tillegget beregnet automatisk. Vi tar ut­gangs­punkt i barn som er registrert på deg i folke­registeret.

Ved andre til­feller må du ta kontakt med oss for å høre om han kan ha rett til barne­tillegg. Slike til­feller kan være at du har ansvar for foster­barn, eller at barnet er født i utlandet.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene Harald betaler inn i premie av lønna, får han en ekstra sikker­het om ting skulle endre seg i livet. Barne­tillegget er en liten bit av det store bildet.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjons­kasse gir trygghet i alle livets faser.

Del dette:

Hver måned teller – eller?

Bilde av tavle med piler og myntstabler. Viser hvor viktig det med korrekt innrapportering til SPK
Ved beregning av pensjon er det viktig at arbeidsgiver har innrapportert korrekt grunnlag. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Foto: iStock

I dag fikk jeg en e-post fra et medlem som lurte på hvor viktig det er å unngå «hull» i arbeidshistorikken. Hun skulle pensjonere seg, og plutselig hadde hun oppdaget at en tidligere arbeidsgiver hadde vært unøyaktig med innrapporteringer. Noen måneder manglet.

«Er det verdt å ta seg bryet med å kontakte den tidligere arbeidsgiveren for å prøve å få orden på dette, eller vil det ikke bety noe når pensjonen forhåpentlig skal utbetales», spurte hun.

Ikke like viktig for alle

Det generelle svaret er at det er lurt å få med seg alt – både tiden du har vært i de ulike jobbene, og ikke minst hvor stor stillingsprosent du har hatt. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Ja, det kan til og med være snakk om dager.

Hvis du for eksempel har en dokumentert opptjeningstid på 29 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden opp til 30 år, som er vanlig grense for full opptjening i Statens pensjonskasse. Har du i stedet en dokumentert opptjening på 29 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 29 år.

Den praktiske forskjellen blir at du enten får full pensjon (30/30) eller redusert pensjon (29/30), og det kan bety en del i kroner og øre. Mens noen måneder fra eller til har null å si for deg som for eksempel har jobbet 100 prosent i 33 år.

Det der med heltid og deltid er også viktig!

I SPK beregner vi alltid alderspensjon og AFP ut fra den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i dine 30 beste år, hvis du pensjoneres fra stilling med medlemskap i SPK – og dine 40 beste år, hvis du ikke lenger jobber i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon i det øyeblikket du pensjonerer deg.

Har du vekslet mellom heltid og deltid, eller kanskje jobbet i flere ulike deltidsstillinger, er det viktig å sjekke at innrapporteringen er riktig. Vi i SPK må til enhver tid forholde oss til det arbeidsgiveren, eller arbeidsgiverne, har rapportert inn.

Hva gjør du hvis noe mangler eller er feil?

Du kan logge deg inn på Min side på spk.no for å finne ut hvilke stillingsforhold du er oppført med hos oss.

Dersom du mener det er feil eller mangler i oversikten over stillingsforholdene må vi ha dokumentasjon som inneholder tjenestetid, stillingsstørrelse og lønn. Du må eventuelt selv ta kontakt med arbeidsgiveren(e) slik at SPK får tilsendt korrekt informasjon om medlemskapet ditt.

Og så…

Hva innebar nå alt dette for hun som hadde sendt oss e-posten denne lille historien startet med? Hun trengte ikke å gjøre noe som helst. Hun hadde jobbet i full stilling i godt over 30 år, og noen måneder til eller fra ville ikke få noen betydning for pensjonen hennes.

Hva med deg? Sjekk på MinSide (krever innlogging).

Del dette: