-
Som lærer har du meir enn berre pensjon i SPK
Du som er lærar, får medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) gjennom jobben. Medlemskapen gir deg og familien økonomisk tryggleik ved sjukdom og dødsfall, og moglegheita til å søkje om bustadlån. Alderspensjon er berre éin del av pakka. » Les mer
Les også
-
Uansett hvor du jobber må du sette deg inn i tjenestepensjonen din
Etter reformer i det norske pensjonssystemet har det blitt mer opp til den enkelte å ta riktige valg slik at pensjonen sikrer livet en ønsker å ha som pensjonist. Tjenestepensjonen spiller en svært viktig rolle i den samlede pensjonsutbetalinga du får.
-
Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere
… men i en periode nå har vi flere regelverk å forholde oss til. Imens gjør vår pensjonskalkulator det enkelt for deg å se hvor lenge du må jobbe for å få det livet du vil ha som pensjonist.
-
Lærere jobber lenger
Forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet en rapport om pedagogisk personale over 55 år på vegne av Senter for seniorpolitikk. Den viser at lærere alt i alt trives med jobben sin, at eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere og at lærere jobber lenger enn før
-
Er det pensjonssparing fra første krone i offentlig sektor?
Fra og med i år får alle med innskuddspensjon i privat sektor, pensjonssparing fra første krone. Her får du vite hva som gjelder for deg som jobber i offentlig sektor.
-
Pensjonsmytene du som er født i 1963 eller senere kanskje tror på
Det er mange myter om pensjon. Her knuser vi de fem vanligste mytene om offentlig tjenestepensjon.
-
Frå nå av treng du ikkje slutte å jobbe når du når særaldersgrensa
Retten til å gå av er ikkje fjerna – berre plikta. Kva som skjer om du jobbar etter aldersgrensa avheng av når du er fødd.
-
Kva er betinga tenestepensjon?
Betinga tenestepensjon er ein kompensasjon til deg som er født i 1963 eller seinare, og som ikkje oppfyller krava for å ta ut AFP
-
Etteroppgjer for uførepensjonistar – dette må du hugse på
Utbetalinga av uførepensjon skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av. Hugs å fortelje oss kor mykje du forventar å tene.
-
Etteroppgjer og AFP – har du fått rett pensjon?
Det er tid for etteroppgjer for pensjonistar med avtalefesta pensjon (AFP) frå oss. Etteroppgjeret for 2020 startar i oktober. Har du fått riktig pensjon; får du baksmell eller pengar tilbake?
-
Du som er fødd mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din
Er du fødd mellom 1963 og 1970 kan du få 2011-tillegg og overgangstillegg. Les kva det er, og kva kan det bety for deg.
-
Tener du meir enn 80 av prosent av inntekta du hadde før du blei uførepensjonist, stoppar uførepensjonen din
Dersom du ikkje kan jobbe som før på grunn av skade eller sjukdom, kan du ha rett på uførepensjon. Men hugs å meld frå kor mykje du tener ved sidan av.
-
Ny pensjonskonto gjeld ikkje offentleg tenestepensjon
Frå og med 2021 har alle arbeidstakarar som har privat innskottspensjon, ein eigen pensjonskonto. Det gjer at pensjonssparinga i privat sektor blir samla på ein konto. I offentleg sektor har vi lenge hatt liknande ordning i overføringsavtalen.
-
Nye reglar for samordning av ektefellepensjon for deg fødd i 1954-1962
Dei som har ektefellepensjon frå ei offenteleg tenestepensjonsordninge skal óg samordnast med ytingar frå folketrygda. Frå og med 2021 gjeld eit heilt nytt samordningsregelverk.
-
Er du fødd i 1954, er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021
Dei første som blir omfatta av reglane er født i 1954 og fyller 67 år i 2021. Er du fødd mellom 1954 og 1962 gjeld ein kombinasjon av gamalt og nytt regelverk.
-
Sivert (24): – Vi snakker ikke om pensjon i vennegjengen
Vi har tatt en pensjonsprat med en helt fersk lærer og det viser seg at Sivert og kameratene hans sjelden snakker om pensjon. Akkurat som vi trodde.
-
Du må betale to prosent av lønna di til oss sjølv om du jobbar etter 67 år. Kva får du igjen for det?
Svaret avheng av om du har full oppteningstid på 30 år eller ikkje., men medlemskapen kostar eigentleg meir enn det du betaler
-
Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år, hvis du er født i 1962 eller før
Når det er riktig for deg å bli pensjonist? Svaret vet bare du.
-
«Jeg er født i 1965. Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon?»
I den siste tiden har det stått ofte i mediene at «offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe etter fylte 67 år». Ja, det stemmer for noen, men ikke for alle. Hva med deg som er født i 1963 eller etter?
-
Dine plikter som pensjonsmottakar i Statens pensjonskasse – kva må du hugse på?
Som mottakar av pensjon frå Statens pensjonskasse, er det fleire ting du må vere klar over. Målet med dette blogginnlegget er å dekke dei tre mest vanlege scenarioa, og at det skal kunne fungere som ein enkel rettleiar for deg med offentleg tenestepensjon.
-
Hva er kildeskatt og hva betyr det for deg?
Tenker du å flytte ut av landet når du blir pensjonist? Da har du sikkert hørt om begrepet «kildeskatt». Vi i Pensjonsbloggen har invitert Skatteetaten til å skrive et blogginnlegg om hva som skjer med skatten din om du flytter utenlands.
-
Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer
Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning? Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer.